Når man inviterer venner av barnet.

[AnonymBruker]

Når jeg var barn tidlig på 70-tallet hadde mamma ofte med seg mine venner på ting vi gjorde, og de betalte alltid selv. Når min bror vokste opp tiåret etter gjorde betalte hans venner selv.

Nå som jeg selv har barn ser jeg at det er store forskjeller på foreldre.

Jeg har ikke dårlig råd, men heller ikke god råd. Jeg har råd til å gjøre noe med ungene mine innimellom. Tar jeg med ungene mine på lekeland går det fort 500 kroner med inngang og mat&drikke. Tar de med seg venner hadde dette budsjettet doblet seg minst. Ergo hadde det kanskje vært det vi kunne gjort den måneden.

Heldigvis tenker de fleste her i området likt, så vi slipper det problemet.

Jeg forventer at foreldre betaler for sine egne barn, som jeg betaler for mine.

[Gjest Xelle]

Jeg trudde det var en selvfoelge at foreldre betalte for egne barn.

Var hvertfall slik naar jeg var liten.

[Ciara]

Jeg tror noen misforstår innlegget mitt litt. Det er helt greit å forvente at barna har med seg penger, men da inviterer man ikke *petimeter*.

Altså, hvis en forelder hadde ringt meg og sagt: "Jeg vil gjerne få invitere med din sønn til Tusenfryd 5. juli", så ville jeg tolket det som at vedkommende skulle betale for min sønn.

Hvis forelderen derimot sier: "Hei! Mitt barn XXX har så lyst til å dra til Tusenfryd, og jeg tenkte jeg skulle ta henne med 5. juli. Er det noe du kunne tenke deg at din sønn var med på? I så fall kan han gjerne få være med". Da ville jeg tenkt at her skulle jeg betale.

(Men nå ville jeg i begge tilfeller ha sagt at jeg kunne betale for ham, da, så jeg ville jo fått klarhet i det).

[AnonymBruker]

Jeg tror noen misforstår innlegget mitt litt. Det er helt greit å forvente at barna har med seg penger, men da inviterer man ikke *petimeter*.

Altså, hvis en forelder hadde ringt meg og sagt: "Jeg vil gjerne få invitere med din sønn til Tusenfryd 5. juli", så ville jeg tolket det som at vedkommende skulle betale for min sønn.

Hvis forelderen derimot sier: "Hei! Mitt barn XXX har så lyst til å dra til Tusenfryd, og jeg tenkte jeg skulle ta henne med 5. juli. Er det noe du kunne tenke deg at din sønn var med på? I så fall kan han gjerne få være med". Da ville jeg tenkt at her skulle jeg betale.

(Men nå ville jeg i begge tilfeller ha sagt at jeg kunne betale for ham, da, så jeg ville jo fått klarhet i det).

Spiller det virkelig noen rolle om man bruker ordet invitasjon eller ikke? Hvis man ikke er villig til å betale for egne eller andrese barn bør man avklare dette på forhånd, ellers bør man anta at det er en selv som skal betale. Det mest naturlig er at foreldre betaler billetter og inngangspenger eller lignende. Det å tilbye seg å betale dette er ekstra generøst og absolutt ikke noe man bør forvente som en selvfølgte. Bursdagselskap er unntaket da bør man kunne anta at man ikke skal betale noe med mindre det er spesifisert i invitasjonen.

[Antlers]

Jeg trudde det var en selvfoelge at foreldre betalte for egne barn.

Var hvertfall slik naar jeg var liten.

Det trodde jeg også. Det sier seg jo selv at man ikke inviterer med andres barn for sin egen del. Man inviterer jo for barnets skyld, og da synes jeg det er foreldrenes ansvar å betale, om de ønsker at barnet skal få være med på aktiviteten. Ikke bare får barnet mulighet til å gjøre noe morsomt, men barnets foreldre får jo også gratis barnevakt for denne perioden.

Om barnet blir invitert med på ferietur, og får beskjed om at det ikke trenger å betale for noe, ville jeg kjøpt en liten ting til de som tar med barnet på tur, samt sørget for at barnet hadde lommepenger som skulle dekke alt av aktiviteter og is/brus/pølse i kiosken osv.

Ting som er gratis, som f.eks å ta med andres barn i parken, trenger man selvsagt ikke betale for.

Endret 9. oktober 2010 av Antlers

[Kanutte]

De gangene vi har hatt med venner på kino har jeg betalt. Jeg vil tro at jeg hadde gjort begge deler. Av og til tatt med barn og gjort det klart at jeg betalte, eller avtalt med foreldrene på forhånd om de skulle dekke noe.

[Wildy]

Vi har stort hus og grei økonomi, men om jeg skal betale for alt jeg har med andres unger på hadde jeg vært konkurs for lenge siden......

HEr myldrer det alltid av ungdommer, og for tiden føles det litt som om jeg bor i en fritidsklubb. I helgene er det alt fra to til ti til overnatting, i tillegg til mine egne to. Og det koster! I det siste har jeg satt foten litt ned, og sagt fra om at det må faktisk spleies på mat, vi handlet jo for tusenvis hver uke her og kjøleskapet var alltid tomt! De fleste foreldre skjønner dette vedlig godt, og sender med en pakke baguetter , litt pålegg, snop el til helgen. OG noen synes vi er gniene ( merkelig, det er også de samme som aldri har overnattinger hjemme hos seg selv....)

Når vi har med andre unger på hyttetur el står vi for maten, men som regel har de med seg litt penger selv til å handle på ferga samt litt snop. Når mine er med andre sender jeg med lommepenger og litt snop.

Drar vi på kino, badeland el betaler jeg for mine. Bare oss i Pirbadet blir kjapt 400,- kr, og har vi med tre ungdommer i tillegg begynner vi å nærme oss tusenlappen. Det har jeg faktisk ikek råd til! Vi ordner med tranpsport, henter unger her og der, flere av jentenes venner ringer oss nrå de skal noen steder ( er nemlig ikke alle foreldre som er villige til å droppe vinglasset på en lørdagskveld slik at de kan bringe/hente sine håpefulle....)Vi forsøker etter beste evne å være tilgjengelige for ungdommene, de kan alltid komme hit og skulle det være noe stilelr vi opp. Men at jeg i tillegg skal bruke mesteparten av lønna mi på andre unger, der går grensa.......

[Caramba]

Jeg ville helt klart betalt hvis jeg ba med noen andre barn og foreldrene ikke tilbød seg å betale, eller sende med penger. Dersom noen inviterte min sønn, ville jeg tilbudt å betale for ham. Tusenfryd feks er svinedyrt, er det 350,- det koster per billett nå? Da ville jeg insistert på å kjøpe hans billett. Kino og teater også, jeg ville sendt med penger.

Endret 9. oktober 2010 av Caramba

[AnonymBruker]

Vi har stort hus og grei økonomi, men om jeg skal betale for alt jeg har med andres unger på hadde jeg vært konkurs for lenge siden......

HEr myldrer det alltid av ungdommer, og for tiden føles det litt som om jeg bor i en fritidsklubb. I helgene er det alt fra to til ti til overnatting, i tillegg til mine egne to. Og det koster! I det siste har jeg satt foten litt ned, og sagt fra om at det må faktisk spleies på mat, vi handlet jo for tusenvis hver uke her og kjøleskapet var alltid tomt! De fleste foreldre skjønner dette vedlig godt, og sender med en pakke baguetter , litt pålegg, snop el til helgen. OG noen synes vi er gniene ( merkelig, det er også de samme som aldri har overnattinger hjemme hos seg selv....)

Når vi har med andre unger på hyttetur el står vi for maten, men som regel har de med seg litt penger selv til å handle på ferga samt litt snop. Når mine er med andre sender jeg med lommepenger og litt snop.

Drar vi på kino, badeland el betaler jeg for mine. Bare oss i Pirbadet blir kjapt 400,- kr, og har vi med tre ungdommer i tillegg begynner vi å nærme oss tusenlappen. Det har jeg faktisk ikek råd til! Vi ordner med tranpsport, henter unger her og der, flere av jentenes venner ringer oss nrå de skal noen steder ( er nemlig ikke alle foreldre som er villige til å droppe vinglasset på en lørdagskveld slik at de kan bringe/hente sine håpefulle....)Vi forsøker etter beste evne å være tilgjengelige for ungdommene, de kan alltid komme hit og skulle det være noe stilelr vi opp. Men at jeg i tillegg skal bruke mesteparten av lønna mi på andre unger, der går grensa.......

Høres ut som du gjør en kjempejobb med ungene. Skulle bare mangle at de andre foreldrene av med og spleiset. Foreldrene burde sette stor pris på at noen foreldre tar ansvar og orker å ha massevis av ungen i hust. Er ikke alle som orker det (og det skjønner jeg godt).

[AnonymBruker]

Flott med så mange svar.

Ser at noen mener at når man inviterer noen så tar man hele kostnaden. Hvor tydelig skal man være da at det bare er en forespørsel om deres barn vil være med og at dette ikke er en invitasjon?

Jeg er så vant til å ha med ekstra barn hit og dit. Det er fint for mine unger og jeg får en fin anledning til å bli kjent med vennene.

Kjenner godt til det Wildy skriver. Her er det stadig unger til overnatting og sånn har det alltid vært. Nå jevner det seg ut da for mine overnatter hos sine venner. Ser godt når tenåringen har kamerater på besøk for da forsvinner maten kjapt.

Ulla

[Gjest ViljaH]

Jeg synes man må skille på forskjellige typer invitasjoner.

En type er "vi skal i svømmehallen imorgen og har plass til en til, tror du din sønn kunne tenkt seg å vært med? Våre barn er jo så gode venner". Da synes jeg det er naturlig at foreldrene betaler utgiftene for hver sine barn. Barnet er da ikke gjest, men "er med".

En annen type er "vi vil gjerne invitere deg på hyttetur" som er mer en middagsinvitasjon, hvor man ikke krever penger fordi de som kommer er gjester.

Det er ikke så lett å nøste opp i dette, så jeg synes det er veldig positivt at du er direkte og tydelig! Det hadde jeg satt veldig pris på hvis mitt barn var venn med ditt barn. Så hadde jeg sluppet å gruble på "skulle jeg betalt eller ikke, skulle jeg tilbydd betaling eller er det frekt, hva forventer hun egentlig??". Det er heller ikke min business å tolke hvorvidt du har råd til eller ikke å spandere på mitt barn, det er du som bestemmer hva du vil bruke pengene dine på. Og jeg hadde syntes det var flott at du tilbød mitt barn å være med, og hadde med glede betalt alle utgiftene. Man har da forståelse for at forskjellige folk har forskjellige økonomiske betingelser. Så - fortsett å si fra og være tydelig!

[Fanta Exotic]

Da jeg var liten hadde jeg en bestevenn. Moren hennes var syk, og kunne ikke ta henne med på hytteturer, badeland, tusenfryd, ferier o.l så mamma tok alltid med henne når vi dro på turer o.l, og fordi mamma visste om forholdene i familien hennes var det aldri noe spørsmål om hun skulle betale selv, mamma la alltid ut.

Men hvis jeg tok med meg andre venninner så hadde de alltid meg seg penger selv fra foreldrene. Dro vi på Tusenfryd f.eks så hadde de med seg penger til inngang og mat der, men dro vi på hytta f.eks betalte mamma middag osv, men andre ekstra ting betalte ungen selv med lommepenger:)

[AnonymBruker]

Jeg synes man må skille på forskjellige typer invitasjoner.

En type er "vi skal i svømmehallen imorgen og har plass til en til, tror du din sønn kunne tenkt seg å vært med? Våre barn er jo så gode venner". Da synes jeg det er naturlig at foreldrene betaler utgiftene for hver sine barn. Barnet er da ikke gjest, men "er med".

En annen type er "vi vil gjerne invitere deg på hyttetur" som er mer en middagsinvitasjon, hvor man ikke krever penger fordi de som kommer er gjester.

Det var et godt forslag på hvordan det lett kan sies.

Ulla

[Gjest strykebrett]

Da jeg var liten husker jeg at mamma og pappa sendte med meg penger hvis jeg ble med venninner sine familier på kino eller andre ting som koster penger. Syns det høres helt rettferdig ut at hver betaler for sitt barn, ikke for småting kanskje, men i alle fall for badeland og kino og sånne ting som koster en del pr person. Hvis ikke kan man jo ende opp på at ungene ikke får være så mye sammen fordi en forelder ikke har råd til å betale for alle. Og som noen sa så tar man jo ikke med andre sine unger for sin egen del, men for barna sin del.

Nå som jeg er barnløs tante tar jeg ofte med meg ungene til broren min på kino eller teknisk museum, og ut å spise etterpå, og da betaler jeg gladelig for oss alle sammen. Men det blir jo en annen sak, da er det jo jeg som ønsker å være sammen med ungene og finne på noe gøy

[Gjest Gjest]

Hvis min sønn ble invitert til å bli med eller hvordan det nå enn ble sagt, hadde jeg sendt med ham penger.

Hadde vi bedt noen bli med, hadde jeg nok tatt høyde for at jeg måtte betale for den også. Nettopp fordi det er så vanskelig å vite hva andre tenker. Og vi har råd til det så det gjør meg ingenting. jeg vet også at hos aktuelle barn så er det strammere. Så det går greit.

Direkte tale er helt flott! Flere skulle prøvd det...!

Prinsipprytteri derimot er jeg ikke for. Å lage en sak av det.. mmm... ikke.

[Gjest ainna mor]

Jeg synes man må skille på forskjellige typer invitasjoner.

En type er "vi skal i svømmehallen imorgen og har plass til en til, tror du din sønn kunne tenkt seg å vært med? Våre barn er jo så gode venner". Da synes jeg det er naturlig at foreldrene betaler utgiftene for hver sine barn. Barnet er da ikke gjest, men "er med".

En annen type er "vi vil gjerne invitere deg på hyttetur" som er mer en middagsinvitasjon, hvor man ikke krever penger fordi de som kommer er gjester.

Det er ikke så lett å nøste opp i dette, så jeg synes det er veldig positivt at du er direkte og tydelig! Det hadde jeg satt veldig pris på hvis mitt barn var venn med ditt barn. Så hadde jeg sluppet å gruble på "skulle jeg betalt eller ikke, skulle jeg tilbydd betaling eller er det frekt, hva forventer hun egentlig??". Det er heller ikke min business å tolke hvorvidt du har råd til eller ikke å spandere på mitt barn, det er du som bestemmer hva du vil bruke pengene dine på. Og jeg hadde syntes det var flott at du tilbød mitt barn å være med, og hadde med glede betalt alle utgiftene. Man har da forståelse for at forskjellige folk har forskjellige økonomiske betingelser. Så - fortsett å si fra og være tydelig!

Enig med deg, tydelighet er en fin ting og at man kommuniserer. Jeg tar det aldri som en selvfølge at naboen min skal betale for mitt barn når hun får lov til å være med på badeland.

[estrella]

Når vi var med venner på ulike ting, enten det dagsaktivitet eller en lengre tur betalte alltid vi vår "dose" av det gjorde. Var vi på hyttetur sendte foreldrene mine med meg litt penger til "kos" og så ga de foreldrene til dem jeg var med litt penger til mat. Var det kino eller lignende aktiviteter så hadde vi med oss nok penger til både billett og godteri.

Det er normalen for meg. Det har vært vanlig fra jeg var lita av og opp igjennom årene når vennegjengen reiste på utflukter alene - alle bidro. Nå som jeg er voksen og hvis vi har med oss sønnen til et vennepar så betaler vi. Men det er en liten forskjell der synes jeg, for det første tilbyr vi oss å passe på denne gutten slik at foreldrene kan ha en kveld/helg fri og for det andre så er det da kun denne ungen.

[Gjest mamma]

Hjemmet vårt er blitt et tilloldsted for jenter og gutter som snart er klare for ungdomskolen. De sover her hele helgen og sitter til langt på kveld i hverdagen.

Da skal vi stille med mat og drikke og kos i helgen til alle. Det blir dyrt i lengden.

Og når mine barn er med en av vennene hjem og jeg heneter de sultne så reagerer jeg jo. For barna deres får mat her hos oss.

Men å be om sleising på mat har jeg ikke gjort. Men jeg har fjernet frukt og brus så det ikke bare er å "gå og ta". Og jeg tenker godt gjennom så vi får billigere middager de dagene det er 6 eller 8 gutter og jenter her.

Når de planlegger fest så ber jeg barna mine sende sms rundt at alle tar med drikke til seg selv og litt kos til fellesen. Ser da at foreldre tror at barna deres kun drikker en halvliter brus i løpet av en lang kveld !! Men nå strammer jeg inn og serverer vann/saft om de ikke har mer. Før handlet jeg alltid inn ekstra så de som hadde lite med seg fikk fra oss.

Den største skuffelsen er nok at foreldre vet at barnet deres er her hele dagen, og får mat og drikke og snop, mens når barna våres en sjelden gang er innom dem så må den sitte på rommet mens de spiser.

Vi har alltid nvitert med barnas venner på aktiviteter, hvis vi har hatt plass i bilen. Noen barn får beskjed av foreldre om å betale selv, mens andre ikke, selv om de har med penger. pengene bruker barnet opp i kiosken før vi kommer til inngangen og jeg står igjen og må betale inngang. Foreldrene tror da at barnet selv har betalt når det kommer hjem igjen uten penger. Det endte med at jeg sa ifra til barnas foreldre at vi gjerne kunne ta de med men jeg syntes ikke noe om at det skulle handles i kiosken hver gang. Da var det bedere å ikke sende med penger. Så de var sjokkerte da de selv trodde poden betalte for seg selv.

Vi har ok økonomi. Innimellom trangt, så jeg virkelig snur krona, men vi klarer oss. Men aldri om jeg kunne ha betalt for andres barn på både det ene og det andre.

Når vi har invitert med på hyttetur så står vi for transport og mat/kos. Jeg sier ifra samtidig med at jeg snakker med foreldre hvor mye heiskort til slaombakken koster eller annet vi skal på. Så det er ganske klart at jeg ikke kan spandere det på barna.

det ene barnet her har vært med en venn på hytta, og da sendte jeg med han lommepenger og en pose med brus/frukt/snop og gav foreldrene en konvolutt med penger. De hadde brukt litt fra konvolutten - og det for å dekke ting de skulle. Det syntes jeg var en grei ordning.

Nå er alderen kommet for at mine barn kan invitere med seg venenr på hytta for å være der "alene". Dvs at jeg er i et anneks ved siden av hytten.

Men om jeg skal stå for mat /transport for 4 eller 6 andre så blir ikke dette noe av.

Jeg husker selv ta vi i tenårene tok tog til hytter, og betalte toget selv. Vi hadde med oss matpenger hjemmefra og handlet inn og ble kjørt til hytten.

Hva gjør man idag? Ville man blitt sett rart på om barna inviterte på hyttetur, men at det var en spleisetur? Gir man da beskjed om X antall kroner hver må ha med, eller at alle tar med en middag til 6 personer, litt pålegg, brus o snop til seg selv?

[AnonymBruker]

Hjemmet vårt er blitt et tilloldsted for jenter og gutter som snart er klare for ungdomskolen. De sover her hele helgen og sitter til langt på kveld i hverdagen.

Da skal vi stille med mat og drikke og kos i helgen til alle. Det blir dyrt i lengden.

Og når mine barn er med en av vennene hjem og jeg heneter de sultne så reagerer jeg jo. For barna deres får mat her hos oss.

Jeg husker godt jeg hadde en venninne da jeg var mindre hvor jeg aldri fikk noe som helst av hennes foreldre. Hun kunne godt overnatte hos meg og få middag og snop, overnattet jeg hos henne lærte jeg fort at middag måtte jeg spise hjemme først og ville jeg ha snop måtte jeg ha med det selv. Hvis hun ble med oss på tur var det selvsagt at foreldrene mine spanderte på henne også. Jeg husker fremdeles første gang moren hennes inviterte oss begge på café. Datteren fikk kake og brus og jeg fikk ingenting. Hun spurte ikke engang om jeg hadde med penger til å kjøpe noe (og jeg hadde ikke fått vite at jeg måtte betale selv heller), jeg var rett og slett usynlig. Den dag i dag, 25 år etter, tenker jeg fremdeles på hvordan det er mulig å være så ekskluderende at man ber med datterens venninne på café, men lar henne sitter der uten å få noe. Det kommer aldri til å skje med mine barns venner. Om man så er lutfattig (og det er man vel ikke om man går på cafe) så kan man skrape sammen litt til venner også, ellers lar man bare være å invitere synes jeg.

Og så en annen sak litt 10 og 12 år gamle og hadde med egne lommepenger. Problemet var bare at mens den yngste hadde god peiling på økonomi og sørget for å ha nok penger til alle aktivitetene vi skulle på så brukte den eldste opp nesten alt første dagen på et spill. Hva gjør vi da? Vi kunne jo ikke la ham sitte hjemme mens vi tok med søsteren ut, fordi han ikke egentlig hadde penger til det vi skulle gjøre. Så vi endte jo opp med å måtte betale for ham når det gjaldt alt. Husker fremdeles da de skulle kjøpe lørdagsgodt, og han benyttet anledningen til å fylle den digre posen stappfull, for det var jo vi som betalte. Så greit å være litt obs når man sender med barna penger, ikke alle er fornuftige nok til å forstå at pengene skal rekke over mye.

[Gjest caramiacaramella]

Nå har jo ikke jeg barn selv, men jeg kan da si litt om hvordan det var da jeg var yngre. Foreldrene mine tok gjerne med seg en eller to av mine venner når vi skulle forskjellige ting. F.eks så pleide pappa alltid å ta med meg, mine brødre og ei vennninne av meg til en stor svømmehall i en annen by på fredager. Da pleide han alltid å betale for henne, og han betalte også alltid mat for henne etterpå. Jeg har i ettertid fått vite at moren hennes(alenemor)hadde ganske dårlig råd, så kanskje det har noe med saken å gjøre, men uansett syntes jeg det var greit at han betalte.

Når vi dro på turer osv pleide mamma og pappa å dekke mat og slikt, men vennene mine pleide ofte å få med lommepenger. Likevel var det slik at hvis jeg og brødrene mine fikk is, fikk vennene mine også. Det var på samme måte da jeg ble me mine venners familie på ting også. Sånn som en skrev over om å bli invitert med på cafe og ikke få noenting, det er jo bare kjemperart. Jeg tenker nå iallfall at når jeg får barn, vil ikke jeg være så kjip! Men selvfølgelig, dersom det er større ting man skal på, vil jeg si det er normalt å sende penger med barnet med beskjed om at de skal betale for inngangsbillett selv. Feks skulle familien min på utenlandstur en sommer, og jeg ville ha med en venninne. Da vet jeg at moren hennes betalte en avtalt sum for reiseutgifter, hotell osv.