Når man inviterer venner av barnet.

[Gjest mamam]

Ingen barn skal oppleve å ikke sitte med noe hos oss. Men jeg synes det er vondt - slik du sikkert oppdaget det - at mine egne barn blir eksludert fra en annens familie, når vi selv innkluderer etter beste evne.

mange ganger har jeg sagt at - " oj , nå var dere flere enn jeg handlet inn for. Da spiser vi til det er tomt, og så er det brødskiver til de som er mer sultne etter dette" Ungdommen forstår det godt. Men å ikke få i det hele tatt føles urettferdig.

Og man tar ikke med seg noen på cafe , ikke gir beskjed om at de må ha med penger, og handler bare til barnet sitt.

Datteren min og en venninne hadde med penger til byn for de skulle shoppe. De handlet litt stasj, og så ville de veldig gjerne ha lik genser. Da hadde de begge 50 kr for lite. Jeg betalte for dem begge, altså min jente og venninnen hennes.

Da moren hørte det sa hun bare "så flott!" og "da fikk vi en billig genser!" Men pytt, pytt, jentene var glade tenkte jeg.

Gutten hadde en kamerat som skulle bli med oss å stå skøyter og så skulle vi spise ute. Jeg sa ifra til foreldrene og de skulle sende med penger. Ingen penger hadde gutten fått med seg, så jeg betalte. Sa ifra til foreldrene at jeg hadde lagt ut siden gutten ikke hadde med seg penger. Det ble det en skuldertrekking av.

Så foreldre er forskjellig.

De på 10 og 12 som ble skrevet om kl. 16:26

Når du nå vet dette så hadde jeg sagt til han på 12 at jeg visste at han ikke klarte å disponere pengene for hele uken. Og at vi skulle på forskjellige aktiviteter som han måtte betale av disse pengene.

Så hadde jeg sagt hvor mye han måtte ta vekk for aktivitetene. Resten hadde jeg delt i to (eller det antallet ganger vi skulle et sted hvor man kunne handle).

Pengene hadde da vært i min "varetekt" enten alle eller kun de som skulle til aktiviteter.

Om lørdagen kom og han hadde brukt opp alle pengen og ikke hadde til snop hadde -jeg- tatt en pose med litt snop og handlet til han og sagt "værsågod".Ellers hadde jeg sagt - åh har du ikke mer penger igjen. Da har du kost deg godt hele uken. Du får ta av fellesen du da." og latt de andre handle. En på 12 år skjønner såpass at han vet han har sløst eller ikke..

Hadde han fylt en pose til randen tror jeg jeg hadde begynt å le litt og sagt "er du gal!!" i en spøkefull tone. Satt posen fra meg, tatt en ny og lagt over noe av det.

Jeg synes det er ok å sende penger til aktiviteter med de voksne, og at barnet selv kan ha ansvar for lommepengene.

Jeg har opplevd noe som var nesten likt. Jeg ringte da hjem til foreldrene og sa ifra at barnet hadde brukt opp pengene og vi skulle på NN. Om de ønsket at barnet ble med eller var igjen på hytta med en voksen. De ønsket at vi la ut og da gjorde vi det.

Men jeg har også lært at jeg som voksen kan stoppe handlingen til et barn - selv om det er 12 år - og si at "de andre handler ikke, så det trenger jo ikke du heller" eller "vi har litt felles kos så du kan spare pengene dine til senere"

[Anglofil]

De som inviterer betaler synes jeg. I min vennekrets var det ihvertfall vanlig at de foreldrene som inviterte betalte også for de andre, f.eks ift kino osv.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Det med gotteri.

Jeg har sagt antall smågodt og ikke kroner eller full pose. Det fungerte veldig bra.

Jeg kunne aldri ha gitt en is til mine barn og latt vennene være uten. Sånt gjør man bare ikke. Har også ofte delt den middagen vi har. Kan vel telle på en hånd de gangene venner har blitt bedt om å være på rommet fordi vi skal spise middag. Da har det vært fordi det faktisk var i knappeste laget til oss og jeg visste at ungene bodde rett bort i gata.

Har heldigvis knapt opplevd det at mine barn aldri blir bedt med på ting eller spise hos venner. Nå kjenner jeg vennene og foreldrene og vi vet at dette går begge veier.