forholdet går til helvete......

[Gjest me]

Vi har hatt et stormfylt forhold helt fra starten, inderlig kjærlighet og heftige krangler. Vi hadde ikke vært sammen lenge da jeg ble gravid, nå har vi en to måneder gammel baby og krangler mer og heftigere enn noen gang før. Han fridde da jeg hadde født og det var meningen at vi skulle gifte oss innenfor kort tid. Kirke og lokaler er booket og invitasjonene er klare til å sendes ut. Nå tviler jeg på at det blir noe av.. Jeg tror vi elsker hverandre, men sitter her og lurer på om forholdet er verdt å kjempe for når vi sårer hverandre så mye. Vil vi noensinne klare å få et lykkeligt samliv når vi åpenbart er så forskjellige og kommuniserer såpass dårlig? Er bare helt tom innvendig og trengte å lufte tankene litt..

[I Grosny]

Vi har hatt et stormfylt forhold helt fra starten, inderlig kjærlighet og heftige krangler. Vi hadde ikke vært sammen lenge da jeg ble gravid, nå har vi en to måneder gammel baby og krangler mer og heftigere enn noen gang før. Han fridde da jeg hadde født og det var meningen at vi skulle gifte oss innenfor kort tid. Kirke og lokaler er booket og invitasjonene er klare til å sendes ut. Nå tviler jeg på at det blir noe av.. Jeg tror vi elsker hverandre, men sitter her og lurer på om forholdet er verdt å kjempe for når vi sårer hverandre så mye. Vil vi noensinne klare å få et lykkeligt samliv når vi åpenbart er så forskjellige og kommuniserer såpass dårlig? Er bare helt tom innvendig og trengte å lufte tankene litt..

Jeg synes dere skal ta samlivskurs.

[Havbris]

Hva krangler dere om? Noen par har krangling som en del av et "utluftings - rituale" men her høres det kanskje ut som det å ha fått barn så raskt har gjort at dere ikke helt har rukket å finne en samhandlingsplattform som dere står støtt på begge to.

[Gjest me]

Hva krangler dere om? Noen par har krangling som en del av et "utluftings - rituale" men her høres det kanskje ut som det å ha fått barn så raskt har gjort at dere ikke helt har rukket å finne en samhandlingsplattform som dere står støtt på begge to.

vi krangler stort sett om hans jobb som innebærer masse overtid og mange reisedager. Jeg syns han bruker altfor mye tid på jobben fremfor familien. Han har liten forståelse for det, han mener det var en del av pakken og at jeg visste det ville bli sånn da vi ble et par. Det er godt mulig at jeg ble advart, men jeg visste heller ikke hvor tungt det er å sitte så mye alene med et lite barn langt vekke fra familien min

[Gjest Gjest]

Ta deg sammen kvinne, Velkommen til det voksenes liv.

[AnonymBruker]

vi krangler stort sett om hans jobb som innebærer masse overtid og mange reisedager. Jeg syns han bruker altfor mye tid på jobben fremfor familien. Han har liten forståelse for det, han mener det var en del av pakken og at jeg visste det ville bli sånn da vi ble et par. Det er godt mulig at jeg ble advart, men jeg visste heller ikke hvor tungt det er å sitte så mye alene med et lite barn langt vekke fra familien min

Vil bare si at jeg føler med deg, fikk også barn tidlig og vi krangler mye om hans jobb og at han er mye borte på kveldene. Denne uken blir det f.eks fire av syv dager han er borte (frem til sent på kveld). Jeg føler at jeg har aleneansvaret for barnet vårt, og at det han tar seg av med barnet bare er kosen. Var som å lese om oss dette, jeg flyttet også langt unna familien for hans skyld.

[I Grosny]

vi krangler stort sett om hans jobb som innebærer masse overtid og mange reisedager. Jeg syns han bruker altfor mye tid på jobben fremfor familien. Han har liten forståelse for det, han mener det var en del av pakken og at jeg visste det ville bli sånn da vi ble et par. Det er godt mulig at jeg ble advart, men jeg visste heller ikke hvor tungt det er å sitte så mye alene med et lite barn langt vekke fra familien min

Sånt må du ikke krangle om. Det er ikke noe stridstema. Det er ett problem. Problemer kan diskuteres og klarlegges, og man kan legge planer for å løse det eller avlaste det.

Du kan kanskje forsøke å si at dette er for tungt, og at du trenger en bedring.

At du burde visst hva du gikk til er en sak. Noe helt annet er at det viste seg å bli for tungt. Det bør han ta på alvor. Selv om du dummet deg ut når du satset på han(undervurdte problemene), så er han jo mannen din, og det å være mannen din innebærer å stille opp.

Men jobben krever jo sitt. Han kan ikke tillate seg å tape der. Hvor lenge har han jobbet der? Er han fersk, så er han kanskje overivrig, og det vil roe seg.

Det ser ut som om du mangler ett nettverk rundt deg. 2 løsninger. Flytt, eller bygg nettverk.

Samlivskurs er en idè jeg fortsatt har.

Denne situasjonen er såpass tung at dere må kjempe med hverandre , og ikke mot hverandre. Sett dere ned og snakk (med behagelig stemme), og bli enige om å kjempe sammmen , for hverandre og for familien. Så kan dere gå videre fra det utgangspunktet.

Du må også huske på at mannen din er presset på jobb. Når han i tillegg blir presset hjemme, så kan det bli for mye. Enkelte menn som blir presset hjemme velger bevisst å jobbe overtid, for å slippe unna hjemmestress.

Hjemmet må være stedet der man kan slappe av, ellers må avslapning gjøres andre steder.