Flyttet for å få en ny sjanse

[AnonymBruker]

For et par mnd siden flyttet jeg til en annen kant av landet etter min eks, for at vi to skulle få muligheten til å bli kjent på nytt. Vi bor ca 15 minutters kjøring fra hverandre. Jeg har droppet hjemstedet med familie, venner og bekjentskaper til fordel for å starte i ny jobb på et fremmed sted, uten at jeg har blitt kjent med noen enda (bortsett fra de på jobb), for denne fyren.

Nå angrer jeg. At jeg gjorde alt dette, at jeg starta i denne jobben, som er dumt å slutte etter bare kort stund, og eksen min kommer aldri til å ville bli sammen igjen. Jeg innser det nå. Han vil ikke at jeg skal møte foreldrene hans, som jeg har et nært forhold til. Han vil ikke bli sammen med meg. Han vil finne på ting, og møtes noen ganger i uke, men that's it.

Hvordan skal jeg komme ut av denne knipa?? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, og hva som er lurt/ikke lurt nå!!

[AnonymBruker]

Flytt him att

[AnonymBruker]

Flytt him att

TS her.

Hvordan vil det ta seg ut på papiret; at jeg slutta i jobben etter bare noen få måneder? Det er et ganske viktig yrke, hvor jeg jobber med barn, som allerede har begynt å knytte seg til meg, men jeg kan ikke bli der når jeg ikke makter tanken på å møte opp på jobb mer

[Mann_30]

Drit i han, han er bare en "drama-King" som skal gjøre seg vanskelig.

Finn deg en annen som setter pris på deg.

[AnonymBruker]

Drit i han, han er bare en "drama-King" som skal gjøre seg vanskelig.

Finn deg en annen som setter pris på deg.

TS her..

Mener du at jeg skal kutte all kontakt, og fortsette å bo og jobbe der jeg er?

[Mann_30]

Ja, føler du ikke at du er verdt mer?

Føler du ikke at du fortjener noen som faktisk bryr seg om hvordan DU har det?

Høres for meg ut som at du har funnet deg en kjempeegoist, alt skal være på hans premisser, du har til og med flyttet etter han, og så sier du han kun vil treffes når det passer han liksom.

Det er ikke lett dette med forhold, men man må være obs på hvilke valg man gjør for seg selv.

Hva slags sted er det du har flyttet til.. snakker vi Oslo, eller snakker vi Voss?

Det er jo stor forskjell. Er dette et sted du klarer å være lykkelig?

Det er jo mange ting du trenger å tenke over, kanskje å poste en slik tråd på nettet er et symptom på at du er i gang med tankeprosessen.

Dersom du kutter han ut, så tar du tilbake kontrollen over eget liv. Slik det er nå, har jo han all makt over deg - du danser jo etter hans pipe. Enkelte folk liker sånt. Andre folk synes at når man er kjærester skal man støtte hverandre og bygge hverandre opp, på likeverdig basis.

[Esil]

Ikke lett situasjon.. Er du helt sikker på at han ikke vil noe mer? Da får du nesten vurdere hva som blir best for deg i fremtiden.. Orker du starte på nytt, få ny omgangskrets osv, er det jo bare å kjøre på og prøve holde ut.

Har selv vært i nesten samme situasjon. Flyttet nærmere (nå min x), begynte ny jobb osv. Etter et halvt år var jeg så lei å deppa, at jeg sluttet jobb og flyttet hjem igjen. Har ikke angret på det enda. Var også bare i kort tid i den nye jobben, men satt faktisk meg selv først da. Har ellers veldig gode referanser å vise til, og hadde ikke problemer med å få meg ny jobb pga det. Så er det vel gjensidig oppsigelse i ca 6 måneder? Eller er du forbi prøveperioden? Se i kontrakten din

Men så er det jo litt kaldt av han og ikke sette pris på det du har gjort.. Er ikke lett å bare flytte fra alt hjemme.. Men vet jo ikke historien deres da.

Håper du finner ut av det!

Endret 5. oktober 2010 av Esil

[AnonymBruker]

Ja, føler du ikke at du er verdt mer?

Føler du ikke at du fortjener noen som faktisk bryr seg om hvordan DU har det?

Høres for meg ut som at du har funnet deg en kjempeegoist, alt skal være på hans premisser, du har til og med flyttet etter han, og så sier du han kun vil treffes når det passer han liksom.

Det er ikke lett dette med forhold, men man må være obs på hvilke valg man gjør for seg selv.

Hva slags sted er det du har flyttet til.. snakker vi Oslo, eller snakker vi Voss?

Det er jo stor forskjell. Er dette et sted du klarer å være lykkelig?

Det er jo mange ting du trenger å tenke over, kanskje å poste en slik tråd på nettet er et symptom på at du er i gang med tankeprosessen.

Dersom du kutter han ut, så tar du tilbake kontrollen over eget liv. Slik det er nå, har jo han all makt over deg - du danser jo etter hans pipe. Enkelte folk liker sånt. Andre folk synes at når man er kjærester skal man støtte hverandre og bygge hverandre opp, på likeverdig basis.

TS her igjen..

Jeg mener selv at jeg bør kutte helt når det er sånn som det er nå. Jeg vil selvsagt ikke ha det sånn. Jeg er enig i at man bør være obs p åhvilke valg man tar, og jeg vet at dette er nok ikke mitt smarteste trekk ever, men der og da tenkte jeg pytt pytt. I've got nothing to lose. Men nå ser jeg at det er helt meningsløst å bo der når jeg i utgangspunktet ikke hører hjemme der, og at det likevel ikke blir noe ut av meg og han.

Vi snakker vel heller Oslo enn Voss her, ja. Om jeg likevel greier å bo her? Det er det jeg tviler sånn på.

Jeg tror helt ærlig han føler seg råtten. Han sier selv han føler skam over at han ikke vet hva han vil, og det er vel derfor det blir så mye drit ut av dette. Så jeg tror ikke han gjør dette for å være "slem" eller vise ovenfor seg selv eller meg at han har makt over meg. Jeg tror rett og slett han er et surrehode og ikke vet hva han vil, og så blir alt bare halvhjerta og det er tydeligvis ikke bra for noen av oss.

Takk fo at du svarte, det er nettopp andres meninger jeg trenger nå : )

[AnonymBruker]

Ikke lett situasjon.. Er du helt sikker på at han ikke vil noe mer? Da får du nesten vurdere hva som blir best for deg i fremtiden.. Orker du starte på nytt, få ny omgangskrets osv, er det jo bare å kjøre på og prøve holde ut.

Har selv vært i nesten samme situasjon. Flyttet nærmere (nå min x), begynte ny jobb osv. Etter et halvt år var jeg så lei å deppa, at jeg sluttet jobb og flyttet hjem igjen. Har ikke angret på det enda. Var også bare i kort tid i den nye jobben, men satt faktisk meg selv først da. Har ellers veldig gode referanser å vise til, og hadde ikke problemer med å få meg ny jobb pga det. Så er det vel gjensidig oppsigelse i ca 6 måneder? Eller er du forbi prøveperioden? Se i kontrakten din

Men så er det jo litt kaldt av han og ikke sette pris på det du har gjort.. Er ikke lett å bare flytte fra alt hjemme.. Men vet jo ikke historien deres da.

Håper du finner ut av det!

TS her.

Nei, som han sier selv, så er han ikke helt sikker. Men nå er det over 1,5 år siden det ble slutt, så jeg må si at tiden renner ut og at hans utsagn av typen "kanskje en dag vil jeg det, men ikke akkurat nå" mister troverdigheten for hver dag som går.

Så fint at det gikk bra for deg! Jeg er i en prøvetid på 6 mnd, og ble ansatt 1.august. Så jeg er i en prøvetid nå, uten at jeg egentlig vet hva det innebærer....

Ja, jeg er enig. Jeg syns ikke han setter pris på det jeg har gjort. Kanskje han faktisk ikke har innsett det ennå...

[Eliisa]

Jeg synes ikke du skal flytte hjem. Du sier jo selv du har flyttet til en litt større by, prøv å nyt det! Det finnes tonnevis av muligheter og potensielle venner.

Allikevel er det første du må gjøre å dumpe han fyren. Slutt å gi han makt over deg og vent på han. Innse at det kanskje er smartest å holde seg unna familien hans en periode og bygg deg selv opp.

Finn på ting med de du jobber sammen med. Prøv å gå på noen dates, dra på konserter, teater, kino, kafe - men ikke sitt hjemme og vent på han!

[Gjest jomfrua]

Blir litt oppgitt hvordan enkelte kan leve sitt/gjøre handlinger som kun er for å tekkes andre.

Du er voksen?

Du har valgt å flytte?

Du har fått deg en jobb?

Du har ett sted å bo?

Alt dette har du fikset selv fordi DU ønsker det. Du har alle muligheter til å lykkes med det. Du har fått venner på jobb, kjempe fint. Du kan finne deg en aktivitet for å treffe nye mennesker - du har ett hav av muligheter for deg selv og til å komme videre i ditt liv.

Og så sitter du å på en måte "klandrer" dette forholdet for at ting ikke går og du ikke vil.

Neida, se opp og frem - se muligheter for DEG SELV. Slutt og lek ett VI som ikke er. Ta hensyn til hva DU vil og ønsker i den situasjonen. Og i fremtiden så sørger du å ta valg for egen del

[AnonymBruker]

Blir litt oppgitt hvordan enkelte kan leve sitt/gjøre handlinger som kun er for å tekkes andre.

Du er voksen?

Du har valgt å flytte?

Du har fått deg en jobb?

Du har ett sted å bo?

Alt dette har du fikset selv fordi DU ønsker det. Du har alle muligheter til å lykkes med det. Du har fått venner på jobb, kjempe fint. Du kan finne deg en aktivitet for å treffe nye mennesker - du har ett hav av muligheter for deg selv og til å komme videre i ditt liv.

Og så sitter du å på en måte "klandrer" dette forholdet for at ting ikke går og du ikke vil.

Neida, se opp og frem - se muligheter for DEG SELV. Slutt og lek ett VI som ikke er. Ta hensyn til hva DU vil og ønsker i den situasjonen. Og i fremtiden så sørger du å ta valg for egen del

TS her.

Neida, det er ikke sånn at jeg "klandrer" dette "forholdet" for at ting ikke går min vei. Men nå har det seg sånn at han er faktisk eneste grunn til at jeg flytta hit. Jobb kan jeg få på hjemstedet, og der har jeg også hele min familie (foreldre, søsken og besteforeldre), og venner og omgangskrets. Og når en er 30, så er det sannelig ikke lett å få nye venner på et nytt sted. Jeg tror faktisk det var lettere før, når folk på din egen alder gjerne ble med på ting, men nå vil de prioritere familie, noe jeg skjønner veldig godt (jeg hadde sikkert gjort det samme selv).

Så sånn sett ser jeg ingen grunn til å fortsette å bo her jeg bor, når enste "grunnen" til at jeg flytta hit var pga han og at vi skulle bli bedre kjent.

Jeg kommer nok i fremtiden til å ta valg for min egen del, ja. Har nok brent meg på dette.

Problemet mitt nå, er at jeg ikke vet om jeg skal bryte jobben og flytte sit hvor jeg kommer fra, elle rom jeg skal holde ut til semesteret er over (juni 2011, noe som er veldig lenge til!)

Jeg er i veldig tenkeboks om dagene, og føler det blir dumt uansett hva jeg bestemmer meg for nå : /

[Gjest Trollmor]

Drit i han, han er bare en "drama-King" som skal gjøre seg vanskelig.

Finn deg en annen som setter pris på deg.

Støtter denne her!! Du er da verdt mer! Han leker med deg og vil ha deg tilgjengelig når det passer ham, men ikke inn i livet sitt. Bryt kontakten og skaff deg andre venner å tilbring tiden med.

[Gjest huyop]

If you love someone, set them free!

Det beste du overhode kan gjøre, er å la han få være i fred. Fortsette livet og drømmene dine.

[AnonymBruker]

TS her..

Mener du at jeg skal kutte all kontakt, og fortsette å bo og jobbe der jeg er?

Ja hvorfor ikke? Kan du ikke trives der uten å måtte være sammen med han da? Det er 2010, og normalt å være fleksibel i forhold til jobb, vennene og familien har man jo alltid,avstander er korte nå til dags... og du får deg nye bekjentskap etterhvert!

[AnonymBruker]

Ja hvorfor ikke? Kan du ikke trives der uten å måtte være sammen med han da? Det er 2010, og normalt å være fleksibel i forhold til jobb, vennene og familien har man jo alltid,avstander er korte nå til dags... og du får deg nye bekjentskap etterhvert!

TS her,

hvordan skal jeg greie å bo så nærme han, når eneste grunnen til at jeg flytta dit er han? Da må det være mye bedre for meg å bo på hjemstedet mitt, tenker jeg....

[Gjest Uglefot]

TS her,

hvordan skal jeg greie å bo så nærme han, når eneste grunnen til at jeg flytta dit er han? Da må det være mye bedre for meg å bo på hjemstedet mitt, tenker jeg....

Så når du flyttet så var du med andre ord 100% sikker på at ting skulle ordne seg?

Du visste jo hvilken jobb du gikk til og at den kom til å bli forpliktende..Hadde du ingen tanker omkring omstendighetene om det ikke skulle gå med denne fyren?

[Gjest Kevlarsjäl]

Enten så blir du og gjør det beste utav det (går aktivt inn for å få venner, leiter etter en ny partner, koser deg i jobben og gir blanke i eksen som du kan ignorere hardt)

Eller så flytter du hjem igjen og gir blaffen i hvordan det ser ut på papiret at du slutta i jobben igjen.

Jeg tror første alternativ i utgangspunktet er best for mestringsfølelsen din. Hadde det ikke vært utrolig deilig å få en helt ny start?

Men jeg støtter deg også hvis du flytter tilbake igjen. Din egen psykiske helse er viktigere enn hvordan tin ser ut på papiret!

[AnonymBruker]

Så når du flyttet så var du med andre ord 100% sikker på at ting skulle ordne seg?

Du visste jo hvilken jobb du gikk til og at den kom til å bli forpliktende..Hadde du ingen tanker omkring omstendighetene om det ikke skulle gå med denne fyren?

TS her,

jeg hadde en idé om at hvis det ikke ordna seg, skulle det ordne seg med meg uansett. At jeg skulle greie å bo der så lenge jeg trivdes i jobben.

Nå viser det seg at jeg trives ikke i jobben.. Om det er pga situasjonen jeg er i, eller selve jobben, vet jeg ikke....

[AnonymBruker]

Enten så blir du og gjør det beste utav det (går aktivt inn for å få venner, leiter etter en ny partner, koser deg i jobben og gir blanke i eksen som du kan ignorere hardt)

Eller så flytter du hjem igjen og gir blaffen i hvordan det ser ut på papiret at du slutta i jobben igjen.

Jeg tror første alternativ i utgangspunktet er best for mestringsfølelsen din. Hadde det ikke vært utrolig deilig å få en helt ny start?

Men jeg støtter deg også hvis du flytter tilbake igjen. Din egen psykiske helse er viktigere enn hvordan tin ser ut på papiret!

TS her,

takk for svar.... Ja, jeg tenker på begge utfallene. Jeg skulle snakka med noen for å få en avklaring på hva som blir skrevet 2på papiret", og hvilke følger det evt vil få...