Gå til innhold

Fru Filifjonka sin dagbok


Fru Filifjonka
 Del

Anbefalte innlegg

Kjære dagbok ... :rødme:

Sånn i midten av september bestemte vi oss for at det var på tide å begynne prøve på å lage baby. Egentlig hadde vi tenkt å vente til jeg er ferdig utdannet (nå til sommeren), men vi fant ut at det var litt lenge til. Så vi droppet kondomet og jeg gikk for å kjøpe folat dagen etterpå. Etter hvert var min mann på nettet og bestillte en hel pakke billigtester, sånn at vi skulle slippe å bruke så mye penger på sånt.

Syklusene mine har vært litt uregelmessige, men ut i fra et gjennomsnitt på 32 dager fant jeg ut at ikm skulle bli onsdag 06.09.10. Men på lørdag begynte min mann å mase på at jeg måtte ta en test fordi han hadde en magefølelse. Jeg nektet lattermildt. Men da han dro ut av huset i noen timer fant jeg ut at jeg måtte ta en likevel. Til min store forskrekkelse kunne jeg skimte en svak strek ved siden av kontrollstreken. Jeg fant ut at det måtte være noe galt med testen og tok en til. Den viste akkurat det samme.

Da min mann kom hjem var jeg mildt sagt litt forfjamset, og vi dro rett på apoteket for å kjøpe en CB. Den viste et svakt kryss. Flere billigtester samme dag og noen på søndag viste fortsatt to streker.

Mandag etter skolen dro jeg rett på apotektet for å kjøpe flere tester: en dobbelpakke med CB og en CB digital. Damen i skranken så på meg og lurt på om jeg virkelig skulle ha begge, og spurte om jeg "kjente til dette med folat".

Da jeg tok den ene CB testen på mandag var krysset synlig allerede før streken i kontrollvinduet! (Vanligvis er det visst motsatt.) CB digital brukte heller ikke lang tid før den konkluderete med Gravid.

Så nå sitter jeg her da, med en liten spire i magen. Jeg føler meg ganske oppblåst og kjenner at det liksom "stikker" og "drar" litt nede i magen. Men det skal visst være normalt? I dag har jeg dessuten vært så trøtt som jeg aldri har vært før, og jeg har dessuten brutt ut i gråt opp til flere ganger allerede. Sist fordi de viste en baby på TV.

Vordende besteforeldre er informert over telefon. Det var tårer og gratulasjoner og de gleder seg stort. Men vi vil prøve å ikke si det til så mange ennå.

Så i juni til neste år sitter vi kanskje der med en liten. :babysmokk:

Vi skal ha barn! :bolledeig:

Sent nå. Må sove litt tror jeg.

:natti:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære dagbok ... :søvn:

I går kveld var det ganske vanskelig å få sove. Magen min føles litt merkelig, akkurat som det "skjedde ting" der inne. Men jeg er jo såpass tidlig i forløpet at det kan jo bare være noe jeg forestiller meg? Til slutt ble jeg rett og slett så sulten at jeg bare måtte stå opp og finne meg noe mat. (Litt restepizza fra middagen og noe sjokolade.)

I dag våknet jeg ganske tidlig. Det vil si, jeg trodde at jeg hadde våknet ganske sent. Jeg lå nemlig og så på mannen min lenge og lurte på hvorfor han ikke hadde stått opp enda. Nå kom han sikkert til å komme for sent på jobb, tenkte jeg.

Da jeg endelig så på klokken var den 05:00.(For en ukristelig tid å våkne på!) Men jeg var lys våken!

Nå derimot er jeg ganske trøtt, så jeg lurer på om jeg skal ta meg en liten lur, eller om det kommer til å ødelegge nattesøvnen ennå mer.

I dag ringte jeg forresten til legen. Har time 22. november. Men det er jo en halv evighet til!

Nå skal jeg ut på kjøkkenet og lage meg en deilig kopp med kaffe! :kaffekopp:

(Selv om det koffeinfrie skvipet jeg drikker på nå smaker pyton og neppe tåler en sammenligning. :kjefte: )

...

Sånn går nu dagan, mens vi venter på at uke 12 skal komme snikende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære dagbok ... :natti:

I dag har vært en trøtt dag. Har sovet nesten hele dagen, og ellers gått rundt som i tåke. :veslejenta:

Fant denne artikkelen tidligere i dag. Gravid og i tåka? Kjente meg litt for godt igjen. Felte til og med et par tårer mens jeg leste! :sjenert:

Men nå har jeg visst kviknet til litt. Så kanskje jeg får jobbet litt med oppgaven min, som skal være ferdig om en uke. :regler:

Mens jeg skriver dette kjenner jeg at øyelokkene mine blir tyngre og tyngre, og jeg blir redd for at jeg har brukt opp mitt vindu av "tilstedeværelse" for dagen. :overrasket:

:sove:

(Vet ikke om noen leser dette, men kjenner at det er utrolig godt å få ut noen tanker. Må gi min mann litt pause av og til også, selv om han skryter masse av meg og påstår at jeg er flink! :rødme: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære dagbok ... :babysmokk:

I dag er jeg visst hele 5 uker ut i svangerskapet! :gravid:

Så det betyr jo at spiren er 3 uker allerede (eller blir det i løpet av noen dager)! I midten av denne uken skal det lille hjertet begynne å slå! :rødme:

I følge tickeren min skal nurket nå vokse seg stor, en hel halvcentimeter, denne uken!

:bolledeig:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære dagbok... :natti:

6 uker på vei allerede! Nå er nurket ca 4 uker gammel. Håper inderlig at h*n klamrer seg fast i 6 uker til! :rødme:

Jeg klarte å levere oppgaven på fredag, men regner egentlig med at jeg får den i retur og må gjøre den litt om. Sukk. Vi har en del å gjøre på skolen framover nå. :sukk:

Jeg har begynt å få en rutine må middagslurene mine. Sover ca en time midt på dagen. :sove: Men det hender at jeg dropper det, med det resultatet at jeg blir dobbelt så trøtt neste dag.

Jeg har enda ikke begynt å få noen merkelige lyster. Men jeg savner å drikke kaffe! Senest i dag var jeg på en kafé og klarte å sette himmel og jord i bevegelse fordi jeg bestilte koffeinfri kaffe. Til slutt fikk jeg spørsmål om jeg ikke heller ville ha noe annet, så jeg endte opp med en ganske god fruktte. :fnise:

Nå for tiden er jeg nesten konstant sulten! Jeg spiser mye mer enn jeg gjorde før, til og med min mann har begynt å legge merke til det. Men det vises nå ikke på vekten enda. Leste et sted at jeg i snitt bare trenger ca et eple ekstra for dagen de tre første mnd, men det er jo alt for lite! Holder egentlig på å sovne her jeg sitter, men er alt for sulten til å sove. Eller for trøtt til å spise? :spise:

Visdomstennene mine er på vei opp (noe de har holdt på med i noen år nå), og jeg kjenner at det begynner å gå ut over tannkjøttet. Vet at jeg sikkert burde ta meg en tur til tannlegen, men jeg gruer meg. :tannverk:

Spise eller sove? Spise eller sove? :søvn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Filifjonka! Da jeg så navnet ditt mått jeg stikke innom dagboka, syntes alltid at filifjonka var så artig :fnise:

Gratulerer så mye med graviditet, og nesten nygift! :bolledeig: Så heldige dere er, som det klaffet for med en gang! Håper vi har like flaks når tiden kommer :sjenert:

Du skriver fint forresten! :happy: *abonnere*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her vil jeg følge med! Testet positivt for to dager siden, og nysgjerrig på de kommende dagene, ukene, månedene. Gratulerer Fru Filifjonka, og hell og lykke på veien :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Kjære dagbok ... :skravle:

Nå har jeg ikke skrevet noe her inne på en stund. Men det var veldig hyggelig å oppdage at Envy og ranunkel har vært inne og lagt igjen kommentarer. Tusen takk for gratulasjoner. :)

Gratulerer så mye til ranunkel! Og lykke til Envy, når den tiden kommer.

Noen dager etter at jeg skrev sitst begynte jeg å "spotte" litt, og fikk selvsagt totalt panikk! Men etter å ha snakket med familiens lege og lest litt rundt på nettet fant jeg ut at det var relativt normalt. Det var dessuten veldig lite, og varte kun i noen dager. Så nå håper jeg at alt fortsatt er som det skal, og at vi slapp med skrekken.

Da jeg var 7 uker på vei kom kvalmen og tok meg. Så den siste uken har det vært noen lange morninger (og tidspunkt ellers på døgnet) der jeg bare har ligget flatt ut og "godsnakket" med magesekken min. Det toppet seg her på onsdag da jeg måtte kaste opp to ganger. Først etter å ha drukket litt saft tidlig på dagen, men da kom jeg meg heldigvis ganske fort etterpå. Senere på kvelden var jeg utrolig sulten og hadde endelig kvinnet meg opp til å lage meg noe mat. Jeg klarte å spise ca halvparten før alt kom opp igjen. Da var det veldig godt å ha en forståelsesfull mann som skjønte hvor frustrert jeg var. Både sulten og kvalm og alt for lavt blodsukker er en meget frustrerende kombinasjon! Men jeg har heldigvis kun hatt én dag med oppkast, så det kan jo være at jeg slipper "billig" unna likevel.

Nå er jeg 8 uker på vei allerede!

Det er nesten litt for spennende dette her! Bare tre uker til jeg skal til legen nå, fire uker til de magiske 12 ukene er passert. Jeg gleder meg utrolig til magen begynner å vokse, og enda mer til jeg begynner å kjenne bevegelse. For når jeg begynner å kjenne bevegelsene til den lille, så går det kanskje an å begynne å få et forhold til denne babyen. Jeg er så spent på alt sammen!

Min mann har så vidt begynt å prate til magen min allerede. Da jeg spottet hendte det flere ganger at nurket fikk streng beskjed om å oppføre seg, og ikke finne på noe tull! :nei:

Men han har også lest seg fram til at så lenge symptomene er der, så er det stor sjanse for at det skal gå bra. Så mine vanvittige ømme pupper har flere ganger fått seg et solid dunk, etterfulgt av ordet "check" når jeg skriker til av smerte. Men når han har en så god begrunnelse så kan jeg jo nesten ikke bli skikkelig sint heller. Selv om jeg mistenker at han gjør det litt fordi det er gøy. Merkelige mannfolk.

Jeg er fortsatt trøtt, men har i tillegg begynt å bli kvalm og får lettere vondt i ryggen. Men nå må jeg ha meg noe mat, for jeg er så skrekkelig sulten. :spise:

Hvis bare alt går bra med "bollen" så betyr det jo egentlig ingen ting om jeg må ha litt småplager nå i begynnelsen. Men her en dag var jeg så sliten at jeg rett og slett bare bestemte meg. Dette her må bare gå bra, for jeg gidder ikke alt dette styret til ingen nytte! Satser på at det går bra. :babysmokk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære dagbok ... :søvn:

Akkurat nå, ved midnatt, er jeg selvfølgelig lys våken! Tok middagsluren min litt sent i dag, og vips så får jeg nok ikke sove før det blir alt for sent. Dessuten må jeg TIDLIG opp i morgen tidlig.

På toppen av det hele nektet mannen å dra på butikken tidligere i kveld for å kjøpe berlinerboller til meg, han ville ikke engang steke pannekaker fra pose! (Ja, det kan være jeg som er urimelig.)

Varer disse humørsvingningene helt til etter barnet er født, eller roer det seg litt når man kommer over de 12 første ukene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Fru Filifjonka! :goodbye:

Gratulerer så mye med nurket!

Jeg ligger ca 2 uker bak deg, og synes det var morsomt og interessant å lese i boken din! :jepp:

Jeg er også sulten og trøtt hele tiden! :sjenert: Håper det kommer seg for oss! ;)

Stikker nok innom igjen snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Kjære dagbok ... :hjerter:

Tiden flyr visst likevel. Jeg er 11+3 i dag, og på full fart inn i andre trimester. Jeg var til første svangerskapskontroll i går, sammen med mannen. Alt vel så langt. Det ble tappet litt blod og legen sjekket sånt som de sjekker på sånne kontroller. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke lenger trenger å ta ekstra folat, og at jeg nå er over den værste fasen. Legen var også veldig kritisk til forum og sånt på internett, siden det kunne gi intrykk av at å være gravid var noe fryktelig farlig og skummelt noe. Men vanligvis så går det bra! Og så fant hun frem dopleren ... dunk-dunk-dunk-dunk-dunk-dunk. Rett på hjertelyden til barnet! Vi hørte litt på min puls også, bare for å være sikker på at det virkelig var babyen vi hørte. Men den var ganske puslete og kjedelig i forhold. Min mann sa etterpå at med en så sterk og fin hjertelyd så var det helt klart hans gener, for babyen holdt jo på å sprenge høytalerne! :bolledeig:

Så nå har jeg hørt på verdens vakreste lyd! :rødme: Tenk at det faktisk bor noen inni der, som akkurat nå holder på å vokse og utvikle seg for å bli klar for den store verden! :grine:

:hjerte: dunk-dunk-dunk-dunk-dunk-dunk-dunk-dunk :hjerte:

Så får jeg heller være litt trøtt og kvalm og hormonell, det gjør absolutt ingen ting! Glad i magen min jeg! :gravid:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig lesning :rødme:

Jeg er et godt stykke bak deg, men syns det er kjempehyggelig å følge med på hva som skjer :) Håper formen fremdeles er fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Kjære dagbok ... :nisse:

Hyggelig med folk som stikker innom her, selv om jeg ikke skriver så veldig ofte. :)

13+5 uker på vei og magen begynner absolutt å synes! (I hvert fall på kveldstid hvis jeg studerer meg selv nøye i speilet og kjenner etter.) Nå er det snart jul, men før det er det eksamen. Heldigvis har kvalmen gitt seg, så det er overkommelig å lese. Begge oppgavene jeg har levert i denne perioden har blitt godkjent også, så det kunne nesten ikke blitt bedre. :Nikke:

Nå er det bare et par uker siden vi flyttet inn i ny leilighet. Problemet er bare at ingen av oss vet hvor julepynten er. Jeg har til og med vært på butikken og kjøpt inn fire lilla lys, men adventstaken er som sunket i jorden. Håper bare den dukker opp før neste jul, for nå er det uansett bare en uke til vi reiser bort.

Her en natt skremte jeg visst mannen min skikkelig. Jeg fikk leggkrampe og lå visst og hylskrek lenge før han fikk ut av meg hva det var. Han trodde at det var noe alvorlig galt, og ble så lettet at han nesten ble sint. Når det hele var over skal jeg visst ha sagt noe sånt som at jeg ville ha bedøvelse under fødselen. :sjenert:

Nå har jeg forhørt meg litt med min mor ang. fødsel. I følge henne kan visst leggkramper sammenlignes med rier, bare at "krampene" er i bekkenet. Men nå er det heldigvis et halvt år til termin, så jeg tror rett og slett ikke at jeg gidder å forholde meg til den biten helt ennå. :filer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Kjære dagbok ... :yvonne:

Nå er jeg 17 uker på vei og fortsatt kvalm. Men jeg har heldigvis ikke kastet opp siden i fjor. (2. januar i dag.) Men jeg må innrømme at det er litt frustrerende å lese om 2. trimester og bli gratulert med at "nå har kvalmen gitt seg". :dry:

De siste ukene har jeg klødd noe helt sinnsykt i korsryggen, og smurt meg inn med fuktighetskrem flere ganger daglig. I går så jeg i speilet at jeg har fått noe som ligner på strekkmerker akkurat der jeg har klødd. Så er det kanskje det som er forklaringen. I så fall hjelper ikke fuktighetskrem mot strekkmerker.

De siste dagene har jeg begynt å få ganske vondt i ryggen. Spesielt hvis jeg bøyer meg, går og står mye eller sitter på i bil på humpete veier. Er litt redd for at det kan være bekkenløsning, men orker ikke å ta sorgene på forskudd. Får bare lytte til signalene og ta det rolig.

Snart er det tid for ultralyd. Jeg gleder meg og gruer meg på en gang. Gleder meg til å se nurket for første gang. Gruer meg i tilfelle de finner noe som er galt, det er jo tross alt en medisinsk undersøkelse. Mannen min har veldig lyst til å få vite kjønnet, men jeg vet ikke om jeg vil vite det før fødselen. (Kanskje fordi det er "juks"?) Dessuten er det visst ganske vanskelig å finne kjønnsnøytrale klær og ting til babyer for tiden. Men jeg ønsker meg mest kjønnsnøytrale ting. Mye mer praktisk hvis vi får flere. Dessuten ser jeg ikke poenget i å plassere små barn i ferdig utfylte kjønnsroller. Enkelte ting skal de få lov til å finne ut av selv. (I Italia er visst rosa fotballdrakter svært maskulint.) :babysmokk:

Dette ble kanskje et litt sytete innlegg, men når man er både kvalm og sulten samtidig så er det litt vanskelig å holde humøret oppe. Samtidig synes jeg at det er veldig lenge til juni, og jeg gleder meg utrolig mye til å hilse på det lille nurket vårt. Selv om vi samtidig må si farvel til alt som heter søvn i overskuelig framtid. Men enn så lenge skal h*n få ligge inne i magen og kose seg og bli stor. :gravid:

PS: Jeg tror kanskje at jeg har begynt å kjenne noe! Uken før jul var jeg nesten sikker, selv om det var litt tidlig. Nå for et par dager siden var jeg nesten overbevist. Men hver gang jeg skal kjenne etter for å finne ut om det virkelig stemmer så er det borte. Så da er det vel bare å vente til h*n blir stor nok til å sparke skikkelig. :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:vinke: Innom og sniker litt hos deg, jeg. :nigo: Ser at vi nesten er like langt på vei, og synes det er så gøy å lese om andre som ligger likt an i løypa som oss.

Når skal dere på UL?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære dagbok ... :babygutt:

I dag har vi vært på ultralyd. Jordmor smilte og småsnakket hele tiden, og det var tydelig at alt stemte. Alt står bra til! Tassen sprellet til tider ivrig, kjempemorsomt å se!

Da vi var ferdig spurte mannen meg om jeg ville vite kjønnet, men det hadde jeg egentlig ikke noe behov for. (Jordmor sa bare at hun visste det.) Da vi hadde gått ut var mannen kjempeskuffet fordi jeg hadde sagt nei til å få vite kjønnet. Han hadde jo ikke tenkt på at han bare kunne spørre jordmor om en lapp eller sende meg ut først. Så det ble til at jeg gikk tilbake og spurte om jeg kunne få det på en lapp. Men når først han visste det, så måtte jo selvfølgelig jeg vite det også! :ler:

Termin ble flyttet to dager bakover i tid, så nå er jeg to dager lengre på vei en jeg trodde.

Har sittet og sett på bildene lenge i dag. Han var riktignok ikke helt samarbeidsvillig mot kamera, men det gjør absolutt ingen ting. Er helt satt ut av at at en så fantastisk liten tass bor inne i meg akkurat nå. Gleder meg til å ha ham der inne videre, og gleder meg like mye til vi får hilst ordentlig! :rødme:

PS. Kjøpte den første bodyen i dag. En liten hvit i str. 50 med et ekorn på.

(Rakk ikke å svare deg før ultralyd ^^Belle^^ , men regner med du fikk svar nå.)

Endret av Fru Filifjonka
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med en liten gutt i magen. :rødme: Og at alt så bra ut selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Kjære dagbok ... :gravid:

I dag er jeg 22 uker på vei, i følge den nye tidsregningen.

For ca to uker siden kjente jeg det første definitive sparket, og innså at jeg har kjent bevegelse helt siden romjulen. Jeg har jo hatt mistanke da, men har ikke helt turd å tro på det. Siden da har det bare blitt mer og mer, og nå kjenner jeg bevegelse hver dag. En kveld jeg hadde gått og lagt meg kitlet det sånn i magen at jeg lo høyt og vekket mannen. Jeg er faktisk kilen på innsiden av magen! Mannen har kjent bevegelse et par ganger, men det er visst fortsatt ganske svakt på utsiden. Små spark og romstering er verdens mest fantastiske følelse! Tegn på at det virkelig er liv der, og at alt dette virkelig er sant!

Barnet fikk navn et par dager etter ultralyden, men vi har bestemt oss for å holde det hemmelig frem til fødselen. Vi må jo se om det virkelig er en sånn en som kommer ut. Dessuten er det litt spesielt (ikke topp 10) og vi har ikke noe behov for å forhøre oss om hva andre synes om navnet på forhånd. (Lettere å kommentere et navn som noen kanskje skal ha, enn et navn som noen allerede har fått.) Det rare var at jeg allerede hadde tenkt på det navnet uten å si noe til mannen, men det var han som foreslo det høyt først. Vi hadde aldri trodd at vi kom til å bli enige så fort! Etternavn er også avgjort. Dvs. for et par år siden kom jeg i skade for å love at dersom vår førstefødte ble en gutt, så skulle han få mannens etternavn uten at jeg skulle krangle på det. (Akkurat dét har jeg angret litt på nå som jeg er gravid, men et løfte er et løfte.)

Nå må jeg gå og steke bollene mine. Jeg fikk nemlig en slik utrolig trang til nybakte boller med gult i her i kveld, at jeg måtte en tur på butikken. Små søte tomater smaker også helt himmelsk godt. Men jeg har ikke blitt avhengig av noe ennå. :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, så koselig det var her inne da! :rodmer: Du skriver herlig! Gratulerer såå mye med en liten gutt i magen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...