Fru Filifjonka sin dagbok

[Fru Filifjonka]

Ååh, så koselig det var her inne da! Du skriver herlig! Gratulerer såå mye med en liten gutt i magen!

Takk takk.

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

Nå er jeg snart 24 uker på vei. Jeg føler at jeg står midt ute på vei til å krysse en skummel elv, et slags skille mellom liv og død. For hver dag er jeg et skritt nærmere overlevelse dersom hvisom atte noe skulle skje. Vissheten om at legene nå vil gjøre det de kan, vissheten om at det faktisk er en mulighet. Samtidig har jeg en avtale med nurket om at han bare skal bli boende der han er, det er tross alt der han hører hjemme nå! Helst ser jeg at han blir der til termin, for da rekker jeg å fullføre bacheloren min. (Selv om akkurat det er en filleting i den store, runde sammenhengen.)

Magen min har virkelig begynt å ese ut nå, og jeg har vært nødt til å gå til innkjøp av ny BH. Det var en merkelig følelse å ikke lenger hvite hvilken størrelse jeg skulle se etter, måtte bare røske med meg en hel haug inn i prøverommet og begynne i en ende. Men jeg fant da ut av det. Klær er det verre med. Prøvde å finne noen mammaklær i dag, men det var liksom helt håpløst. De mammaklærene jeg fant var absolutt ikke i min stil, og de klærene som før var i min stil passer absolutt ikke min fasong. Til slutt endte jeg opp med et par vanlige topper som egentlig var ganske fine, men da var jeg ganske sliten. Så i dag har jeg oppfylt klisjeen om den gråtende gravide damen som ikke finner noen klær som passer. Men jeg klarte heldigvis å holde det inne til min mann hadde hentet meg og jeg satt i bilen. Mannen stakkar skjønte absolutt ingenting. Men han er nå forståelsesfull, så nå har jeg fått streng beskjed om å handle klær på nett heretter.

[Mokka]

Så koselig å lese i dagboken din. Er selv 5 uker på vei og synes det er spennende å lese om andres graviditet :-)

[Fru Filifjonka]

Så koselig å lese i dagboken din. Er selv 5 uker på vei og synes det er spennende å lese om andres graviditet :-)

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

I dag er jeg 25 uker på vei. Leste akkurat gjennom dagboken min, og var litt morsomt å se at jeg syntes en halv cm var stort for bare noen måneder siden. Nå romsterer han og styrer på der inne, noen ganger kan jeg se sparkene på utsiden av magen. Hvis jeg synger So ro lillemann for ham så pleier han å reagere med bevegelse, men ikke når jeg synger andre sanger. (Det er mer reaksjon hvis jeg synger litt mørkt enn når jeg synger lyst.) Det kan jo fortsatt være tilfeldig, men det er ganske konsekvent. Så enten liker han sangen og vil danse, eller så liker han ikke sangen og vil protestere. Ikke godt å vite.

For et par dager siden fikk kom den første tøybleien i posten. Det er en bumgenius all-in-one, one-size. Utrolig søt! Hvis denne fungerer godt i bruk så tror jeg det blir flere slike. Men den kan kanskje bli litt stor og klumpete på nyfødt, så planen er å kjøpe inn noen brettebleier eller lagsydde til den første tiden. (Mannen er med på prosjektet, men han overlater researchen og handlingen til meg.) Jeg kommer nok til å kjøpe inn litt andre merker også, og prøve noen lommebleier. (Men jeg synes lommebleiene virker litt styrete i forhold.) Men siden tøybleier fort blir noen tusenlapper i investering så er det greit å prøve dem ut i praksis før vi satser alt på et merke.

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

27 uker på vei, mindre enn 100 dager igjen og over 90 % sjanse for at nurket overlever om han skulle bli født nå!

Her en natt holdt han meg våken med en times intensiv kickboksing. Akkurat der og da var det litt slitsomt. Men nå har han vært rolig noen netter, så nå gleder jeg meg litt til neste gang han holder meg våken.

Nå har mannen ordnet med plass på et sånt fødselsforberedene kurs i mai. Selvfølgelig var eneste mulighet midt i eksamensperioden, men det blir en prioriteringssak. (Jeg har sikkert godt av en liten pause på noen timer, dessuten er fødselen viktigere enn eksamen.)

Vi har begynt å se på vogn og seng og stellebord og slikt, men ikke kjøpt noe ennå. Jeg merker at det stresser meg litt, selv om vi har noen måneder på oss ennå. Plutselig er han her.

Men akkurat nå skal han holde seg akkurat der han er! De sier at når man har gått gravid i ni måneder så begynner man å bli lei, og jeg kan ikke fatte og begripe hva de snakker om. Men det er kanskje like greit. Jeg har glemt hvordan det var å ikke være gravid, kulen på magen har blitt like naturlig for meg som det faktum at jeg har to armer. Samtidig rommer den verdens største under!

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

30 uker i morgen, tiden flyr! Nå har jeg endelig skaffet meg litt flere mammaklær sånn at jeg har noe å gå med i tiden framover. Dessuten har jeg fått meg et slikt gravidsmykke med lyd (mexicansk bola), så nå blir det spennende å se om småen kjenner igjen lyden når han kommer ut! Han er forresten blitt så sterk nå at jeg er helt satt ut! Han vokser og sparker og vokser og sparker som bare det.

Nå er vognen endelig på plass. Knall turkis og atpåtil på tilbud pga. fargen, kan det bli bedre? Dessuten har jeg handlet inn 24 stk. lagsydde bleier fra bambino mio. Det virket som en grei løsning, så det blir spennende å se om vi enten har kjøpt billige bleier eller dyre kluter.

Søknad om engangsstønad er sendt nav, så forhåpentligvis tar det ikke så lang tid før vi får resten av utstyret i hus heller. I følge ønskelisten min kan dette bli ganske dyrt etter hvert, men da gjelder det vel bare å prioritere.

Mannen har forresten begynt å snakke om at det er på tide å pakke baggen snart. Det begynner liksom å nærme seg nå. (Jordnøttoljen er på plass, men jeg har ikke begynt å bruke den ennå.) Dessuten var han visst veldig lettet når vi endelig hadde kjøpt vogn, så jeg tror han tenker mer over innkjøpene og forberedelsene enn han nødvendigvis sier.

Vi har etter hvert prøvd å finne alternativer til navnevalget vårt, men vi finner virkelig ingen guttenavn som vi liker og føler passer. Så da blir det mest sannsynlig det navnet som vi allerede har bestemt oss for. (Håper virkelig at kjønnet er gutt nå altså, ellers får vi en skikkelig utfordring på navnefronten!)

PS: Jeg tok forresten lappen i dag! En litt enklere hverdag og en ting mindre på listen over ting som må gjøres. Tror mannen var mer nervøs enn meg, han har i hvert fall gått rundt og sett veldig fornøyd ut etter at jeg bestod.

Endret 30. mars 2011 av Fru Filifjonka

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

I dag lirket jeg av meg gifteringen og satt den på et kjede rundt halsen i stedet. *sukk*

Magen min er allerede sprekkferdig, og større skal den bli!

Men nå er jeg trøtt. Føles som jeg kunne sovet til juni...

Snart er han her!

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

Altså. Nå er det nesten bare sy uker igjen til termin! Det betyr at om bare en måneds tid så kan dette vesle vesenet finne på å melde sin ankomst når som helst! Og vi som mangler både madrass, dyne, sengetøy og sprinkelbeskyttelse! Dessuten har vi nesten ikke kjøpt klær ennå. (Det fulgte riktignok madrass med sengen vi fikk, men nå har jeg fått gjennom at vi SKAL ha ny likevel.) Jeg kjenner at jeg er LITT stresset nå, og at jeg gjerne skulle hatt alt på plass i går. Men hvis jeg nå bare konsentrerer meg om å puste rolig og komme meg gjennom eksamen, så skal nok dette gå bra likevel. I verste fall får mannen ta seg en handlerunde når jeg er på barsel, det er ingen ting som tyder på at butikkene kommer til å stenge med det første. Tror jeg da, er ikke helt overbevist!

Eksamen er litt demotiverende nå. I og med at jeg går siste året og snart er ferdig, så hadde det absolutt enkleste vært å ikke fullføre. Jeg har heldigvis søkt meg inn på noe nytt til høsten, så jeg får nok støtte. Men det er så mye styr! Mannen har ikke rett på fedrekvote siden jeg ikke har vært i jobb. Han har rett til å overta min permisjon, men kun hvis jeg er i jobb eller studerer. Hvis han skal utsette denne permisjonen må jeg også enten være i jobb eller studere. Planen er at jeg skal begynne å jobbe etter jul, og at han da er hjemme til barnehagen starter. Men om dette er praktisk mulig å få til er vi ikke helt sikre på ennå. (NAV kunne i hvert fall ikke svare.) Men dersom jeg utsetter en av mine eksamener og tar den til jul så hadde visst det løst hele kabalen. Eneste negative er at jeg gjerne vil prøve å gjøre meg ferdig nå, før babyen kommer.

Nå er det bare å og !

[Neala]

Hei Filifjonka

Du skriver ordentlig fint! Tipper du gleder deg til babyen kommer nå, og det burde du gjøre! Det er fantastisk å bli mamma Håper du har en fin påske

[Fru Filifjonka]

Hei Filifjonka

Du skriver ordentlig fint! Tipper du gleder deg til babyen kommer nå, og det burde du gjøre! Det er fantastisk å bli mamma Håper du har en fin påske

Jeg begynner virkelig å glede meg til han er "ferdig ruget" og klar til å komme nå ja! God påske til deg også.

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

Nå er jeg 36 uker på vei. Ute har det vært rene hetebølgen i det siste, inne også forsåvidt. Heldigvis sørger mannen for is i fryseren!

Sengen er fortsatt ikke helt klar, venter på lønning for å gjøre de siste forberedelsene. Men skulle babyen komme nå så er det ikke verre enn at mannen hadde tatt seg en handletur på mastercardet. (Har tenkt å kjøpe ammemadrass og ha småen i voksensengen i begynnelsen, så en ny madrass vil få tid til å lufte seg.)

Nedtellingen er i full gang. Jeg prøver å unngå å telle timene og minuttene, siden vi ikke vet nøyaktig når han kommer. Men antall uker og dager har jeg ganske god kontroll på. Men om han skulle finne på å komme bittelitt før så er det helt i orden for meg!

Fødebaggen burde absolutt pakkes nå. Men jeg har ikke nok klær til å både pakke ned og ha noe å gå med selv de siste ukene. Så akkurat det er en utfordring. (Tror ikke jeg kommer i mine før-gravide bukser sånn umiddelbart etter fødselen akkurat.) Men jeg har laget en liten liste, så da vet mannen hva jeg vil ha med hvis han blir nødt til å pakke den for meg.

Ventemodus ...

[Neala]

Det nærmer seg nå

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

Det er nå 16 dager igjen til terming. Sengen er redd opp og fødebaggen er pakket. Så nå skulle det meste være klart.

Plassforholdene i magen har blitt vesentlig dårligere. I ren protest mot at det har blitt så trangt der inne prøver nå nurket mitt å dytte bort ribbena mine for å få mer plass! (Au.) Blæren min er visst også i veien. Dessuten er hodet hans festet nå, noe min mann har påpekt at umulig kan være noe behagelig. (Teorien hans er at småtten prøver å sparke seg løs igjen, men bare kommer lengre og lengre ned.)

Hvis jeg er heldig så klarer han kanskje å sparke seg selv ut under fødselen.

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

I dag er det 14 dager igjen til termin, så nå er det bare å vente i spenning!

I går leverte jeg min siste eksamen. Følte selv at den var ganske dårlig, men lov å håpe at sensor har en god dag. Nå er jeg i hvert fall i teorien ferdig utdannet.

Den siste uken har jeg ikke sovet mer enn 2-3 timer i strekk, så det aner meg at tiden for god nattesøvn er over i uoverskuelig framtid. Men planen er å tilpasse døgnrytmen litt til babyen når han kommer, så da satser jeg på at det går bra likevel.

I går fikk jeg forresten høre at jeg så ut som om jeg bare har puttet en basketball under kjolen. Dessuten ser det visst ikke ut som om jeg har lagt på meg noen ting utenom magen. (Snille løgnerne.) Men sannheten er at jeg har lagt på meg over 20 kilo til nå, og føler meg rett og slett blytung! Gifteringen min passer så vidt på lillefingeren, og både hender og føtter er hovne og tunge. Ansiktet mitt har også blitt ganske rundt. Men legen min har bare skrevet (1) på ødem, så da kunne det sikkert vært en del verre.

Jeg er trøtt, sliten, føler meg fantastisk og kan nesten ikke vente på å få babyen opp i armene mine! Mannen min er verdens beste, og jeg føler meg lykkelig.

Jeg har bittelitt dødsangst når jeg tenker på fødselen, men mannen har lovet å ta seg godt av småen uansett. Så da slapper jeg av igjen. Egentlig satser jeg på at kroppen min klarer dette helt fint. Dessuten så har jo alle menneskene i hele verden kommet seg ut av magen til mammaen sin på en eller annen måte, så da kan det ikke være så helt umulig.

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

10 dager igjen til termin. Magen har sunket. De siste par dagene har jeg hatt litt mensmurringer, mest i går og i dag. Jeg er øm i korsryggen og tung i kroppen, hendene mine er ømme og tøflene mine har krympet. Var en tur på butikken i går, det føltes kjempelangt.

Jeg har fått et lite blåmerke ved siden av navlen. Antar at det er en dør eller noe som har dunket borti. (Elegant som jeg er krasjer jeg i ting hele tiden.)

Det kjennes ut som om jeg holder på å få mensen. Mannen min prøvde trikset med å stimulere brystvortene mine i går, men måtte slutte fordi det gjorde ganske vondt i ryggen.

Er dette tegn på at noe holder på å skje? Nærmer det seg, eller er det bare ønsketenkning? Jeg kommer til å bli sprø hvis jeg skal gå slik til over termin, så jeg håper at det skjer noe i løpet av de nærmeste dagene. Jeg har en følelse av at noe er "på gang", men også at dette kan ta tid.

Misforstå meg rett. Det er utrolig koselig å ha babyen min boende inne i magen min. Men jeg begynner samtidig å bli litt utålmodig. Vi har lyst til å se på og holde på og bli kjent!

Småen romsterer rundt som vanlig, så han ser i hvert fall ut til å trives.

Mannen har store planer om å male huset de nærmeste dagene, så sånn sett passer det jo bra om småen holder seg der inne en stund til. Det er fordeler og ulemper med alt.

[Mary Poppins]

Hei Jeg følger fremdeles med fra sidelinjen her. Så spennende at du snart er i mål!

Lykke til med det forestående! Håper du får en fin fødsel. Og kos deg masse i mammarollen

[Neala]

Spennende, nå nærmer det seg! Lykke til i dagene framover

[Fru Filifjonka]

Hei Jeg følger fremdeles med fra sidelinjen her. Så spennende at du snart er i mål!Lykke til med det forestående! Håper du får en fin fødsel. Og kos deg masse i mammarollen

Spennende, nå nærmer det seg! Lykke til i dagene framover

Takk for det begge to!

Men jeg må innrømme at treigere dager enn dette har jeg ikke vært med på før. :gjeiper:

[Fru Filifjonka]

Kjære dagbok ...

Babyen ser fortsatt ut til å like seg best inne i magen min. Og det må han nesten få lov til, det er jo tross alt en hel uke til termin. Det sies også at alle førstegangsfødende går over termin, så vi må nok bare smøre oss med tålmodighet. Men med en mann som spør ørten ganger om dagen hvordan det går, og om jeg ikke har begynt å få rier ennå er det en utfordring å tenke slik.

Nå ligger han og presser skikkelig, og det begynner å bli ganske strevsomt å gå. Det jeg kalte vagging for et par måneder siden er ingenting i forhold til det jeg holder på med nå. Det kjennes praktisk talt ut som om noen har satt fast hodet sitt mellom beina på meg! (Det er jo også det han har, noe jeg egentlig er veldig takknemlig for. Men det gjør det som sagt litt problematisk å gå.)

I går satt jeg meg ned og skrev et fødebrev som jeg la i baggen. Jeg trodde egentlig ikke at jeg hadde så mye å skrive om, men det ble på nesten en hel siden. Riktignok mest stikkord, så det hadde kanskje vært riktigere å kalle det et fødetankekart?

Snart er ventetiden over! :kgbaby: