Gå til innhold

Jeg droppet henne


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Trenger litt andre perspektiv...

Jeg og typen har vært sammen i ganske lang tid nå. Han har mange venner, og noen han samarbeider på skolen med. De henger han gjerne litt på fritida med. Dette er veldig hyggelige folk, og jeg kommer godt overrens med alle - Utenom èn. Det er ei jente som forsåvidt er veldig hyggelig og grei, men hun er veldig dominerende... Hun tar veldig stor plass, oppfører seg litt for høytidelig, "sjefer" litt i sosiale situasjoner og oppfører seg generelt litt merkelig ovenfor kjæresten min (småslår, poker, legger seg på skuldra hans, trenger hans "hjelp" etc...). Jeg blir generelt rett og slett veldig usikker og litt utrygg når hun er med. F.eks: Ut ifra å ha sett meg spise ett pizzastykke en kveld vi hadde spillkveld, og sett meg spise salat på skolen dagen etter sa hun til typen at "Hun spiser sikkert så lite fordi hun ikke trener!". Jeg har hatt anoreksi siden jeg gikk i 7. klasse, og har nylig klart å legge på meg, spise litt mer og trene litt mindre. Jeg blir så usikker med hun.

Jeg og typen har snakket om dette da jeg en periode syns hun ble litt for innpåsliten på typen, og han var enig i at hun kunne oppføre seg litt rart iblant. Men vi er begge enige i at hun ikke er flørtete på noen måte, at hun ikke har skjulte hensikter, men at hun bare er sånn. Jeg nekter heller ikke han å være med henne, herregud. Som sagt, det er ei hyggelig jente, men jeg blir utrygg og usikker på grunn av væremåten hennes.

Nå er ikke de "bestevenner" av noe slag, vi er mest med guttekompisene hans. Jeg kommer mye bedre overrens med gutter da jeg slapper mye mer av, og slik har jeg alltid vært.

Så til saken: Her en dag så reiste jeg, typen, kompis 1, kompis 2, og kompis 3 på en liten dagstur. Både jeg og typen ønsket ikke å ha henne med da vi ikke syns det er gøy når hun er med. Vi avtalte derfor med de andre kompisene at vi ikke skulle nevne noe til henne (hun er av typen som begynner å mase veldig om hun ikke får være med) da vi ikke ser hvorfor hun må være med på alt dersom det ikke er alle som ønsker det. Ingen av de andre kompisene blir sure om de blir utelatt fra en aktivitet i ny og ne. Vi reiste og hadde en super dag. Men nå er hun begynt å invitere kun typen med på ting, og ikke meg. Hun helt bevisst utelater meg fra aktiviteter. Jeg må bare si... Dette er den eneste gangen jeg har sagt til typen at jeg ikke ønsker å ha henne med. Jeg utelater henne ikke fra spillkvelder, filmkvelder, når alle skal ut å spise, etc. Det var kun denne gangen, og nå er jeg blitt den sure kjæresten som ikke vil ha med venninna... Hva gjør jeg? Hva sier jeg? Bør jeg si unnskyld for at vi ikke tok henne med på dagsturen?

Hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ville bedt kjæresten din si til henne at dere gjerne vil være med på det hun foreslår, når hun inviterer ham.

Protesterer hun da kan de snakke sammen om hvorfor ting har blitt som de er.

Hvis ingen forteller henne hva hun gjør galt kan hun ikke endre seg.

Og det er lettest å høre det ifra en man stoler på, som hun gjør med kjæresten din. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bedt kjæresten din si til henne at dere gjerne vil være med på det hun foreslår, når hun inviterer ham.

Protesterer hun da kan de snakke sammen om hvorfor ting har blitt som de er.

Hvis ingen forteller henne hva hun gjør galt kan hun ikke endre seg.

Og det er lettest å høre det ifra en man stoler på, som hun gjør med kjæresten din. :)

Jeg blir bare litt irritert fordi jeg syns det er litt barnslig. Ja, jeg og typen var sikkert barnslige som utelot henne fra dagsturen, men er det virkelig noe å bli sur for? Hun er med på alt annet, det var kun denne gangen. Og det skal hun dømme MEG for? Vi var fire andre på turen, og alle var enige i å utelate henne denne ene gangen. Men det er JEG som er uhyggelig?

Hun har ett kroppsspråk som ikke tar hensyn til personlige grenser, men hun er slik med alle. Hun er slik med meg også, ikke bare typen liksom. Jeg ser ikke på henne som en trussel eller noe slikt.

Men ja, du har rett i at om ingen sier ifra om at hun gjør noe som kanskje vekker usikkerhet så kan hun ikke endre seg. Om det blir verre så funderer jeg på å si ifra selv. Ikke på noen harm måte selvsagt, men på en konstruktiv og rolig måte. Vil ikke gjøre noen stor sak ut av det, men om vi skal fortsette å henge sammen i flere år fremover så må vi nesten kunne komme overrens. Tror hun syns jeg er sær og rar som blir så stille og inneslutta når hun er på besøk. Så det er kanskje en sirkel som går rundt og rundt... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir bare litt irritert fordi jeg syns det er litt barnslig. Ja, jeg og typen var sikkert barnslige som utelot henne fra dagsturen, men er det virkelig noe å bli sur for? Hun er med på alt annet, det var kun denne gangen. Og det skal hun dømme MEG for? Vi var fire andre på turen, og alle var enige i å utelate henne denne ene gangen. Men det er JEG som er uhyggelig?

Så det er ok at du blir irritert for at hun dropper deg men det er ikke like ok at hun blir sur for hun ble droppet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ok at du blir irritert for at hun dropper deg men det er ikke like ok at hun blir sur for hun ble droppet?

Når du sier det på den måten så høres det helt feil ut, ja. Men det er forskjell på å droppe henne èn gang, og å droppe meg samtlige ganger etterpå.

Dessuten er hun 1 av en gjeng på 10. Vi er ikke alle 10 HVER gang vi gjør noe. Det andre 4 ble ikke sure fordi de ikke ble invitert. De andre 4 ble ikke sur på MEG fordi de ikke ble invitert. Sånn er det bare. Man har ikke med ALLE vennene sine HVER gang man gjør noe.

Kall meg idiot, men jeg syns det er en forskjell her. Hadde vi droppet KUN henne, men invitert alle de andre, ja da hadde hun hatt grunn til å bli sur. Men ikke når dette var en tur vi 5 planla fordi vi hadde lyst. Ingen av de andre hadde noe med turen å gjøre, og vi var alle 5 enige i at kun vi skulle dra. Så nå skal hun være sur på bare meg i all evigheter fordi hun ikke ble invitert på èn tur?

Igjen, kall meg idiot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elfrida

Hvis hun er slik du beskriver henne tror jeg at jeg hadde vært glad for å bli droppa, og dermed sluppet å se henne noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når du sier det på den måten så høres det helt feil ut, ja. Men det er forskjell på å droppe henne èn gang, og å droppe meg samtlige ganger etterpå.

Dessuten er hun 1 av en gjeng på 10. Vi er ikke alle 10 HVER gang vi gjør noe. Det andre 4 ble ikke sure fordi de ikke ble invitert. De andre 4 ble ikke sur på MEG fordi de ikke ble invitert. Sånn er det bare. Man har ikke med ALLE vennene sine HVER gang man gjør noe.

Kall meg idiot, men jeg syns det er en forskjell her. Hadde vi droppet KUN henne, men invitert alle de andre, ja da hadde hun hatt grunn til å bli sur. Men ikke når dette var en tur vi 5 planla fordi vi hadde lyst. Ingen av de andre hadde noe med turen å gjøre, og vi var alle 5 enige i at kun vi skulle dra. Så nå skal hun være sur på bare meg i all evigheter fordi hun ikke ble invitert på èn tur?

Igjen, kall meg idiot...

I startinnlegget står det at dere ble enige om ikke å nevne turen for henne... Dvs. en bevisst planlagt handling for å unngå å få henne med på turen.

Nei, jeg kaller ingen idiot, prøver bare å forstå hvorfor det ene er greit og ikke det andre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er slik du beskriver henne tror jeg at jeg hadde vært glad for å bli droppa, og dermed sluppet å se henne noe mer.

Som sagt, hun er ellers ei grei jente som ikke er frekk i kjeften eller kliner på typen min eller noe sånt. Vi kan fint være i samme rom, men vi har bare ingenting å prate om, og hun dominerer veldig mye (til og med typen min blir litt usikker, og han er også av den ganske dominerende typen). Jeg syns det er gøy å være med spesielt to av typen sine kompiser, og jeg ville bare at vi skulle kunne gjøre èn ting uten å ha henne med ettersom hun skaper litt dårlig stemning for meg og typen. Men nå er jeg visst fryktelig ondskapsfull og slem som ikke inviterte henne med. Vurderer å bare si unnskyld, og bli ferdig med det. Det er ikke verdt å irritere seg over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I startinnlegget står det at dere ble enige om ikke å nevne turen for henne... Dvs. en bevisst planlagt handling for å unngå å få henne med på turen.

Nei, jeg kaller ingen idiot, prøver bare å forstå hvorfor det ene er greit og ikke det andre..

Ja, vi fem som dro på turen var enige. Vi nevnte ikke noe om turen til noen, men ja, vi var enige i å spesielt ikke nevne den til henne da hun maser veldig om å få bli med på ting og ingen av oss hadde da klart å si "Nei". Som jeg sa i innlegget over her så ville jeg bare ha en tur uten henne da hun skaper litt dårlig stemning. Og ja, jeg ser at det er noe dårlig gjort, og at det er en barnslig løsning. Og det er ikke noe som gjentar seg, det var kun denne gangen. Men samtidig, jeg mener at hun ikke har grunn til å være sur, og om hun vil være sur så var vi fem om det. Jeg kom med ett ønske til typen min om at jeg ikke ønsket å ha henne med, han tok det opp, og de andre var enige.

Som sagt, det var ikke bare hun som ikke ble invitert. Vi er ikke alle 10 hver gang. Jeg mener det er en forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, hun er ellers ei grei jente som ikke er frekk i kjeften eller kliner på typen min eller noe sånt. Vi kan fint være i samme rom, men vi har bare ingenting å prate om, og hun dominerer veldig mye (til og med typen min blir litt usikker, og han er også av den ganske dominerende typen). Jeg syns det er gøy å være med spesielt to av typen sine kompiser, og jeg ville bare at vi skulle kunne gjøre èn ting uten å ha henne med ettersom hun skaper litt dårlig stemning for meg og typen. Men nå er jeg visst fryktelig ondskapsfull og slem som ikke inviterte henne med. Vurderer å bare si unnskyld, og bli ferdig med det. Det er ikke verdt å irritere seg over det.

Du tolker fritt her, ingen som kaller deg verken idiot, ondskapsfull eller slem her.. Helt naturlig at man ikke har kjemi med alle og noen tar mer plass og gjør at andre føler seg små. Men når man først går til det skritt å utelukke en person uten at vedkommende har blitt seg forklart at væremåten hennes gjør at de ikke har lyst til å ha henne med på tur, da mener jeg at man må tåle å bli utelukket selv også. Og for henne så holder det ikke å utelukke deg kun en gang, men hun har vel mistet interessen for å ha kontakt med deg. Føler seg kanskje såret over at ingen sa noe til henne og i stedet gikk bak hennes rygg??

Begge kunne ha løst dette på en helt annen måte, og kanskje det har med umodenhet å gjøre??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, det var ikke bare hun som ikke ble invitert. Vi er ikke alle 10 hver gang. Jeg mener det er en forskjell.

Nei, men nå tror jeg du farer langt vekk fra poenget. Poenget var at du ikke ville ha henne med. Og da i likhet med de andre (tre?) personene. Nå er du utelatt, og lurer på om det er dumt av henne.

Jeg synes det er litt rart at du mener at hun ikke har rett til å være sur, men hun har altså bare utelatt deg?

Jeg lurer på om hun kan se signaler rundt seg. Ikke så sjeldent at det skjer. Hun har nok merket seg at hun ikke er velkommen.

Kanskje du har gitt henne signaler som du ikke har vært helt bevisst på. Så hvis du vil fortsette bekjentskapet uten disse problemene, gjelder det å finne en mer usynlig måte å vise henne at hun ikke er så likt av deg på. Da tenker jeg bare taktisk, om det er det du er ute etter.

Endret av AnneBonny
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men nå tror jeg du farer langt vekk fra poenget. Poenget var at du ikke ville ha henne med. Og da i likhet med de andre (tre?) personene. Nå er du utelatt, og lurer på om det er dumt av henne.

Jeg synes det er litt rart at du mener at hun ikke har rett til å være sur, men hun har altså bare utelatt deg?

Jeg lurer på om hun kan se signaler rundt seg. Ikke så sjeldent at det skjer. Hun har nok merket seg at hun ikke er velkommen.

Kanskje du har gitt henne signaler som du ikke har vært helt bevisst på. Så hvis du vil fortsette bekjentskapet uten disse problemene, gjelder det å finne en mer usynlig måte å vise henne at hun ikke er så likt av deg på. Da tenker jeg bare taktisk, om det er det du er ute etter.

Hvorfor er hun bare sur på meg da? Hva med de andre fire som var med på turen?

Bare så det er sagt, jeg har aldri vært frekk eller uhøffelig mot henne. Det er heller hun som lar vær å si hei til meg når hun kommer for å besøke typen. Hun har aldri snakket direkte til meg, hun henvender seg ikke til meg. Det er jeg som føler meg uvelkommen i min egen leilighet når hun er på besøk. Hun inkluderer meg ikke, og det er det som gjør at jeg ikke trives i hennes selskap. Hun legger seg opp i absolutt alt, har meninger om absolutt alt både jeg og typen foretar oss. Jeg har aldri sagt at jeg ikke ønsker å ha henne med, kun denne ene gangen. Og hun er ikke sur på noen av de andre, kun meg. Meg, som hun til vanlig ikke enser fra før av. Man går ikke på besøk til en kompis som du vet har dame, for så å sitte med ryggen til henne og virkelig ikke ense henne. Sitte å poke og flørteslå på han forann henne. Det er en grunn til at jeg ikke trives med henne.

Jeg har prøvd å gjøre mitt i forhold til henne. Invitert på kake, prøvd å starte samtaler, oppfordret til å invitere henne over, etc. Men hun virker ikke interessert i å sosialisere med meg når vi er sammen. Og slik har det vært fra starten av. Hun har alltid virket negativ mot meg ovenfor typen min. Jeg prøvde. Ja, jeg forsvarer meg her fordi jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hun har alltid vært negativ og overseende ovenfor meg, jeg har prøvd, men nå var jeg lei av å prøve og ville ha en tur sammen med venner og typen uten å måtte føle meg matt og liten på turen som jeg hadde gledet meg til lenge.

MEN! Det er "men" her. Jeg ser hva dere skriver, og jeg forstår nå at hun har grunn til å føle seg såret, og at jeg ikke kan forvente at hun skal synes det er greit når hun ikke en gang har fått sjansen til å "forklare" hvorfor hun oppfører seg som hun gjør når vi møter hverandre. Og jeg har forsåvidt fått svar på det jeg lurte på. Jeg beklager om jeg har gitt uttrykk for at jeg syns det er direkte dumt av henne å utelukke meg nå i etterkant, jeg bare forstår det ikke helt hvorfor hun skal utelukke meg, men ikke resten når vi faktisk var fem stykker om det. Hadde en av de andre vist den minste "Njo, vi vil jo gjerne ha henne med..." så hadde jeg selvfølgelig vært med å invitere henne, men det var noe alle var enige i. Men jeg skjønner at dette ikke bør gjenta seg, og det ville det i utgangspunktet ikke heller. Jeg skal heller be om unnskyldning, og prøve å forklare hvorfor det ble som det ble.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du sier at du, typen og kompisene deres ble ENIGE om å utelate henne, fordi ingen ville turt å si nei. Det virker ikke som du er den eneste som synes denne jenta er litt slitsom. I hvert fall så sier typen din og kompisene dine til deg at de synes hun er det. Men hvilken versjon har hun fått? Kanskje hun ble litt sur når hun ikke fikk være med og kompisene dine/typen din ikke hadde guts nok til å ta på seg en del av skylda, dermed skyldte på deg? Høres sånn ut i hvert fall og jeg skjønner det er en kjip situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor jeg lurte på om du muligens har klart å bevisstgjøre henne på at du ikke liker henne så godt/ikke kommer overens/ikke trives i hennes selskap. (Med tanke på at reaksjonsmønsteret hennes ser ut til å alltid bli rettet mot deg). At hun har sett det på deg, mer enn du selv har ønsket. For hun virker jo helt klart ekstra bevisst på deg, selvom hun har ryggen til.

Jeg kan ikke vite hva grunnen til det er. Men du må bare prate med henne, hvis du ønsker det, og se hva hun sier. At du kanskje sliter med å håndtere de signalene hun sender deg, med ryggen til.

Endret av AnneBonny
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor jeg lurte på om du muligens har klart å bevisstgjøre henne på at du ikke liker henne så godt/ikke kommer overens/ikke trives i hennes selskap. (Med tanke på at reaksjonsmønsteret hennes ser ut til å alltid bli rettet mot deg). At hun har sett det på deg, mer enn du selv har ønsket. For hun virker jo helt klart ekstra bevisst på deg, selvom hun har ryggen til.

Jeg kan ikke vite hva grunnen til det er. Men du må bare prate med henne, hvis du ønsker det, og se hva hun sier. At du kanskje sliter med å håndtere de signalene hun sender deg, med ryggen til.

Jeg har pratet en del med typen om det fordi dersom hun er en av hans venner så vil jeg jo selvsagt at vi skal kunne omgås, om det så må ofres litt tålmodighet fra min side. Han mener at hun rett og slett bare er sånn, og at jeg ikke skal tenke så mye over det. Vanskelig, når hun begynner å ymte frampå med kjæresten min MENS jeg er i samme rom. Men om det bare er slik hun er, og gud jeg håper det er bare slik hun er, så bør hun bli gjort oppmerksom på det. Jeg skal prøve å snakke med henne. Tenk, kanskje det er bare det at hun ikke er så obs på kroppsspråket sitt. Da er "mistrivselen" plutselig løst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Så nå finner gjengen på ting UTEN deg fordi HUN har bestemt det? Er det HUN som bestemmer hvem som skal delta eller ikke? Har ikke typen din noe å si? Eller er han også med på å stenge deg ute. Jeg forsto det slik at han var med på disse aktivitetene som du ble utestengt fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nemorosa

Altså, du og vennene dine fant på noe uten henne og bestemte dere for ikke å invitere hun. Hadde de tre kompisene av typen din(og evt også typen din) kunnet funnet på noe sammen og like spesifikt utelatt henne? Eller var det kun fordi du var med og kanskje mest ikke ville ha henne med? Hvis det er det siste, og hun som regel er vant med å få være med på ting, kan jeg på en måte forstå hvorfor hun gjør som hun gjør. Men jeg skjønner situasjonen din godt TS, hadde jeg hatt en slik person i omgangskretsen min ville jeg nok prøvd å unngått denne personen mest mulig selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, du og vennene dine fant på noe uten henne og bestemte dere for ikke å invitere hun. Hadde de tre kompisene av typen din(og evt også typen din) kunnet funnet på noe sammen og like spesifikt utelatt henne? Eller var det kun fordi du var med og kanskje mest ikke ville ha henne med? Hvis det er det siste, og hun som regel er vant med å få være med på ting, kan jeg på en måte forstå hvorfor hun gjør som hun gjør. Men jeg skjønner situasjonen din godt TS, hadde jeg hatt en slik person i omgangskretsen min ville jeg nok prøvd å unngått denne personen mest mulig selv.

For å svare på det du spør om, ja, det kunne de gjort. De kunne fint ha funnet på noe og utelatt henne. Eller meg også for den del. De går alle i samme klasse så hva de gjør i løpet av skoledagen legger jeg meg ikke oppi (spiser lunsj sammen, går på foredrag de syns er interesanne, etc). Jeg blir ikke furten om de ikke tar med meg på alle lunsjene, alle foredragene, alt de gjør i fritiden sin iløpet av skoledagen. Og de kompisene kan fint finne på ting, med og uten typen min, uten meg, uten henne.

Takk for forståelsen! Jeg prøver ikke å sverte henne, hun er ikke ett fælt menneske. Hun er den hun er, og jeg er den jeg er. Kommer vi ikke overrens så kommer vi ikke overrens. Det var bare èn gang det var snakk om, og derfor skjønte jeg ikke helt reaksjonen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ejg ville droppet dere begge to, for jeg orker rett og slett ikke sånne barnslige opptrinn. Har man problemer med noen i vennegjengen, så sier man i fra. Og er man ikke tøff nok til å si fra, får man lære å leve med at det er slik det er.

Dere inviterte ikke henne med, fordi dere ikke ville ha henne med. Det vil si at dere er ikke særlig gode venner i mine øyner, når dere utelukker noen fordi dere ikke orker å ha henne med dere. Er sikker på at de andre hadde fått være med, om de hadde spurt dere. Men henne eksluderte dere fra dette, fordi dere ikke liker hvordan hun oppfører seg. Så kanskje noen kan åpne munnen sin til henne, og fortelle henne vhordan dere oppfatter henne. Hun kan umulig forandre seg, om dere ikke sier i fra.

Og når det gjelder det hun gjør tilbake, er det like dumt rett og slett. Men det er jo ikke verre enn at kjæresten dins ier at han ikke blir med, om du ikke får være med. Han kan faktisk sette stopp for en slik oppførsel han også. Men jeg må jo si at jeg forstår henne også, for jeg vil heller ikke være sammen med mennesker som ikke trives i mittselskap. Og du trives jo ikke med henne, så hvorfor ønsker du egentlig å være med når hun er med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...