Det går mot slutten..

[AnonymBruker]

Hei hei.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, bare lufte noen tanker kanskje..

Jeg har vært sammen med samboeren min i 5 år nå, vi er i våre beste år, midten av 20-årene. Men alt er bare så kjedelig.. Skal jo ikke være sånn, eller..? Savner følelsen av kribling i magen når han ser på meg eller kysser meg. Vi har nesten aldri sex mer.. Virker som om jeg har mistet følelsene for han pga. at alt er blitt så kjedelig og rutine. Savner det med å ha et lidenskapelig forhold, savner romantikken, savner de små tingene som faktisk betyr som min samboer glemmer..

Har ikke sagt at jeg elsker han på en mnd nå, men har han lagt merke til det? Nei..

Noen som har vært gjennom noe av det samme som vil dele sin historie og hva som skjedde etterpå..?

[waco]

hva har du gjort for å bedre forelskelsen, sette igang romantikken og hvilkene impulser har du gjort for at det ikke skal være så rutine lengere?

[Gjest TS*]

Vel.. Jeg har tatt initiativ til en del ting, uteaktiviteter(fjellturer, løping, sykkelturer osv.), inneaktiviteter(squash, dans, middager osv.), men blir temmelig lei når det er ensidig initiativ...

[Gjest Renathe]

Hei!

Et forhold blir aldri som den tiden en var nyforelsket,hverdagen kommer...men det har du vel merket.

Kanskje er din sambo lei og egentlig ikke orker mer av dere, men venter på at du skal bryte ut, eller så synes han at dere har kommet i en grei tilstand uten for mye mas og kjas om kjærlighet ol..

Det er nok bare din sambo som kan fortelle deg hvor dere står og hvor dere går videre..

Lykke til

[AnonymBruker]

Har det på samme måte som deg og det er trist og vondt. Magefølesen min sier at vi aldri vil få det helt bra igjen. Han har vel kanskje innsett nå at han holder på å mister meg. Men har priotert seg selv helt siden sommer og de fleste av de gode kvalitetene hans er liksom borte. Han sier nå at jeg er det beste som har skjedd han og at han ikke vil leve uten meg. Jeg har sagt til han at jeg ønsker ikke leve i et forhold der jeg er siste priotert og sitte å vente på at han skal leve ut sine ting og til han er moden og klar for å finne roen. Samtdig er jeg så utrolig glad i han og det er ikke bare bare å bryte. Skulle ønske det fantes en fasit.

Jeg mener at begge må ville det 100% og det nytter ikke å si at man skal skjerpe seg, det skal være natulig å ville pleie forholdet og gjøre ting sammen iblandt mener jeg. Jeg føler at jeg ikke passer inn i hans tidskjema og det er en vond følese. Kanskje det er bedre å være aleine og kanskje en dag finner jeg en som ønsker de samme tingene for et forhold. Sex er ikke et tema for oss.

Ønsker deg lykke til og det er nok enkelt å kun se sine ting og når man er komt dit at man tviler er det ikke så enkelt å få det til å fungere igjen.

[AnonymBruker]

Kjære deg! Dere harn ingen barn, noe er galt, ta grep!

Jeg har selv vært gjennom et brudd, - med barn! Det unner jeg ingen!

Om du ønsker, ta en titt på min blogg. Du vil etter få minutter se dette ikke er en enkel vei den dagen dere har blitt fler.. Den er svært personlig, den vil kanskje hjelpe deg.

http://vilvidere.blogg.no/

Lykke til;)

[Mann_30]

Åh dette her hørtes veldig trist ut..

Noen ganger vokser man fra hverandre.

Fra man er 20 til man er 25 foregår det en stor personlig utvikling.

Også fra 25 til 30.

Muligheten er nok der for at du kanskje må innse at ting har forandret seg?

Du sier jo ingenting om det, så det blir jo bare gjetning fra min side.

Kan det hende at det du syntes var sjarmerende og kult når du var 20, synes du nå at bare er umodent og lite sjarmerende?

Det var det første jeg tenkte i alle fall..

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger, sant som du sier Mann_30, føler at mye har forandret, og ting som jeg syntes var søtt før er enten barnslig eller irriterende.. Jeg skal iallefall gi det et siste forsøk.. Er jo glad i han, men som sagt, føler ikke at ting er som det skal være.

[Gjest -L-]

Har du snakket med han om dette? Dersom du går rundt med disse følelsene og ikkje forteller han det så kan han heller ikkje gjøre noe for å forbedre situasjonen.

[AnonymBruker]

Ja jeg har det.. Det blir bedre i kanskje maks to uker etter, så må jeg si det samme igjen.. Og det er vel det jeg blir lei av.. Tenk deg å gå rundt å si det samma til samme personen de siste 2 årene.

[Gjest Oda]

Åh dette her hørtes veldig trist ut..

Noen ganger vokser man fra hverandre.

Fra man er 20 til man er 25 foregår det en stor personlig utvikling.

Også fra 25 til 30.

Så resten av livet foregår det ikke en stor personlig utvikling?

Det er jo fort for at ting blir rutine og kjedelig. For meg og samboeren ble det litt slik en periode, men vi slo av tv, data og mobiltelefon og snakket om det en hel kveld. Vi ble enige om å satse på forholdet og gjøre mer kjæresteting sammen. Minst to kvelder i uka passer vi på å gjøre ting sammen og ikke hver for oss. Ordne skikkelig god mat sammen, gå ut på restaurant, gå på kino, dra på tur (fjelltur, gåtur i nabolaget, telt, hytte), spille spill, snakke, sengekos, ut med venner, badminton, svømming... Alt mulig rart egentlig og så var vi litt slaskete i klesstilen når vi går rundt hjemme. Så vi prøver å bli litt flinkere med å se nystelte og fine ut, med undertøy som vi begge har lyst til å se på utrolig hvor mye bare noe så lite hjalp!

En annen ting som ble tatt opp er uvaner og ting som er irriterende med hverandre. Det var overraskende godt å få det ut, og det var godt å få oppleve en kjæreste som snakker til meg som en kjæreste igjen istedet for en venn eller et barn. Det er viktig å virkelig få snakket ut regelmessig, for man skifter jo hele tiden personlighet og meninger (ikke bare fra man er 20-30 ).

Vet ikke hvor seriøst dere har snakket om det, men jeg synes dere skal sette av en kveld til å kun prate og finne ut om dere begge har lyst til å satse på forholdet. Hvis dere går tilbake til det samme gamle etter et par uker, så må du jo si fra skikkelig om at du ikke orker å være i et slik forhold der dere egentlig bare er venner.