Rare evner

[AnonymBruker]

Jeg vet alltid hva klokken er når jeg våkner, selv om jeg våkner på dagen eller nattestid. På minuttet. Det er noe som ikke skremmer meg, men hva kan jeg bruke det til, det er ikke mye...

Har du noen særegenheter utenom det vanlige?

[Gjest redstar]

Kult!

Jeg vet ikke om jeg har noen, men jeg har noen gang drømt noe, som dagen etter har vist seg å være sant.

Feks så drømte jeg at min bror droppa ut av skolen... og så skrev jeg mld til han: haha gjett hva jeg drømte, at du hadde slutta på skolen osv... Og fikk fort svar tilbake: Hvordan viste du det? Og han slutta den dagen..

Det har også vært andre tilfeller hvor jeg har drømt noe også noen dager etterpå så skjer det(husker ikke akkuratt nå hva dette var men det er helt sant) men jeg kobla det ikke før litt etterpå.

Samboeren min synes dette er helt sykt:p

[AnonymBruker]

Ja det har jeg. Jeg har vært sanndrømt en gang og hatt ett klarsynt øyeblikk. Begge disse hendelsene var både skremmende, fasinerende og en stor betryggelse

[AnonymBruker]

Jeg kan jo fortelle noe som jeg opplevde som ganske ekkelt/uvanlig. Det snakkes jo så mye om at mor og datter har et spesielt bånd, og at man kan føle når det har skjedd noe med den ene eller andre.

Da jeg var rundt 12-13 år fikk jeg en ekkel fornemmelse av at det hadde skjedd noe med mamma (hadde ingen grunnt til å mistenke det). Jeg hadde rom i kjelleren, og to etasjer over meg var badet vårt. Av en eller annen rar grunn følte jeg at jeg måtte opp dit, bare for å ta en titt. Da jeg kom opp var badet låst, altså opptatt. Den ekle følelsen ble sterkere og sterkere, og jeg bestemte meg for at jeg skulle ta en liten pyntegjenstand fra "settekassa" vår (en ramme man henger på veggen med små rom hvor man kan sette pynteting) og låse opp døra til badet.

Synet som møtte meg kommer jeg aldri til å glemme. Og hadde jeg ikke kommet inn på det tidspunktet, så er det ikke sikkert mamma hadde vært i live i dag. Etter det ble jeg overbevist om at dette båndet mellom mor og datter (også tvillinger) ikke bare er oppspinn.

Kanskje ingen evne, men jeg er glad jeg fikk den fornemmelsen!

[Gjest redstar]

Oi... sprøtt!

[Gjest Opus]

3 ganger under en busstur har jeg fått en følelse av at nå MÅTTE jeg av bussen. Jeg fikk en stor trang til å trykke på knappen og gå av. Så jeg gjorde det. Den ene gangen krasjet bussen, noen ble alvolig skadet. Andre gangen ble bussen ranet på busstoppet etter og tredje gangen sklei bussen på veien (vinteren) og veltet.

Får jeg en trang til å trykke på buss-stopp-knappen, så gjør jeg det.

[Gjest redstar]

Woooow det var enda sprøere!

[AnonymBruker]

Jeg kan jo fortelle noe som jeg opplevde som ganske ekkelt/uvanlig. Det snakkes jo så mye om at mor og datter har et spesielt bånd, og at man kan føle når det har skjedd noe med den ene eller andre.

Da jeg var rundt 12-13 år fikk jeg en ekkel fornemmelse av at det hadde skjedd noe med mamma (hadde ingen grunnt til å mistenke det). Jeg hadde rom i kjelleren, og to etasjer over meg var badet vårt. Av en eller annen rar grunn følte jeg at jeg måtte opp dit, bare for å ta en titt. Da jeg kom opp var badet låst, altså opptatt. Den ekle følelsen ble sterkere og sterkere, og jeg bestemte meg for at jeg skulle ta en liten pyntegjenstand fra "settekassa" vår (en ramme man henger på veggen med små rom hvor man kan sette pynteting) og låse opp døra til badet.

Synet som møtte meg kommer jeg aldri til å glemme. Og hadde jeg ikke kommet inn på det tidspunktet, så er det ikke sikkert mamma hadde vært i live i dag. Etter det ble jeg overbevist om at dette båndet mellom mor og datter (også tvillinger) ikke bare er oppspinn.

Kanskje ingen evne, men jeg er glad jeg fikk den fornemmelsen!

Hva skjedde med moren din da?

[Gjest Blondie65]

Og dere med disse fornemmelsene, har dere notert dere såkalte "falske positive" - dvs. alle de gangene dere fikk og fulgte en innskytelse og så var innskytelsen "feil"?

Jeg har slike innskytelser hele tiden og spesielt overfor mine søsken og min mor. Men i 95 % av tilfellene er de feil, ingenting spesielt hender - osv.

I mitt tilfelle avskriver jeg derfor mine innskytelser som tilfeldigheter. Jeg understreker at jeg helt konkret snakker om MINE innskytelser i motsetning til DERES.

[Fanta Exotic]

Jeg trenger ikke vekkeklokka, for jeg kan si til meg selv "våkn kl. 07!", så våkner jeg ganske nøyaktlig kl. 7 (5 min+/-).

Mamma har sånne evner hun også. Det var en dag jeg og søstra mi skulle i slalombakken, og mamma følte at det ville skje noe med søstra mi den dagen (hun sa det ikke til oss da). Den dagen tryna jeg skikkelig i bakken (første og eneste gangen jeg har gjort det), og besvimte og greier.

En annen gang stod hun på badet, og tenkte "nå gikk Harald forbi baderomsdøra" (Harald var vår gamle nabo). Så tok hun seg selv i å tenke det, og tenkte "hvorfor i all verden tenkte jeg det?" Han har jo aldri vært inne hos oss. Senere på dagen fikk hun vite at han hadde dødd den morgenen.

[Gjest Opus]

Og dere med disse fornemmelsene, har dere notert dere såkalte "falske positive" - dvs. alle de gangene dere fikk og fulgte en innskytelse og så var innskytelsen "feil"?

Jeg har slike innskytelser hele tiden og spesielt overfor mine søsken og min mor. Men i 95 % av tilfellene er de feil, ingenting spesielt hender - osv.

I mitt tilfelle avskriver jeg derfor mine innskytelser som tilfeldigheter. Jeg understreker at jeg helt konkret snakker om MINE innskytelser i motsetning til DERES.

Jeg har bare følt den trykke-på-busstopp-knappen-følelsen 3 ganger. Og alle 3 var det korrekt. Men har aldri følt den følelsen i andre situasjoner, selv om jeg har kræsjet i bil flere ganger og hatt andre ulykker.

[AnonymBruker]

Og dere med disse fornemmelsene, har dere notert dere såkalte "falske positive" - dvs. alle de gangene dere fikk og fulgte en innskytelse og så var innskytelsen "feil"?

Jeg har slike innskytelser hele tiden og spesielt overfor mine søsken og min mor. Men i 95 % av tilfellene er de feil, ingenting spesielt hender - osv.

I mitt tilfelle avskriver jeg derfor mine innskytelser som tilfeldigheter. Jeg understreker at jeg helt konkret snakker om MINE innskytelser i motsetning til DERES.

Jeg har aldri opplevd en slik fornemmelse før, som jeg skrev om litt lenger opp. Det var første gang. Og jeg har aldri opplevd det igjen. Iallefall ikke på samme måte. Jeg kan være bekymret og sånt, men aldri en fornemmelse av "nå er det noe galt, nå må jeg gjøre noe"!

Og du som lurte på hva som skjedde med moren min, hun hadde låst seg inne på badet for å ta livet sitt. Da jeg kom inn lå hun i badekaret og hyperventilerte. Vi fikk ringt ambulanse, og det gikk heldigvis bra! Den mest skremmende og vondeste opplevelsen jeg noensinne har hatt. Men samtidig er jeg så glad for at jeg kom inn.

[AnonymBruker]

Og dere med disse fornemmelsene, har dere notert dere såkalte "falske positive" - dvs. alle de gangene dere fikk og fulgte en innskytelse og så var innskytelsen "feil"?

Jeg har slike innskytelser hele tiden og spesielt overfor mine søsken og min mor. Men i 95 % av tilfellene er de feil, ingenting spesielt hender - osv.

I mitt tilfelle avskriver jeg derfor mine innskytelser som tilfeldigheter. Jeg understreker at jeg helt konkret snakker om MINE innskytelser i motsetning til DERES.

Du har nok rett i at det kan være mange formemmelser som ikke stemmer, men mine to var så ekstremt dataljerte at jeg ennå ikke har funnet en "naturlig" forklaring.

Ikke noe ekspert på det jeg, men disse to hendelsene sådde tvil i den skepsisen jeg hadde. Jeg var en "tror det ikke før jeg får se det-person" før, men nå...... :klø:

[AnonymBruker]

Ops!

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd en slik fornemmelse før, som jeg skrev om litt lenger opp. Det var første gang. Og jeg har aldri opplevd det igjen. Iallefall ikke på samme måte. Jeg kan være bekymret og sånt, men aldri en fornemmelse av "nå er det noe galt, nå må jeg gjøre noe"!

Og du som lurte på hva som skjedde med moren min, hun hadde låst seg inne på badet for å ta livet sitt. Da jeg kom inn lå hun i badekaret og hyperventilerte. Vi fikk ringt ambulanse, og det gikk heldigvis bra! Den mest skremmende og vondeste opplevelsen jeg noensinne har hatt. Men samtidig er jeg så glad for at jeg kom inn.

Å, stakkars deg. Bare 12-13 år! Det satte nok sine spor, men samtidig kom det noe godt ut av det Det var nok meningen du skulle gå inn der.

[AnonymBruker]

Ja, det er det jeg tenker også! Det var meningen . Har nok ikke vært klar over det som skjedde før i ettertid. Det er først nå at jeg har tenkt over "tilfeldigheten" på denne måten.

[Chiyo]

Nja jeg vet ikke om det kan kalles evne, men jeg vet som oftest hva bestevennen min tenker. Ofte tenker vi på det samme, eller jeg bare gjetter hva hun tenker på. Men jeg tror det er fordi vi er bestevenner og ikke fordi vi har et slags tankeleser bånd.

Men det hadde vært superkult å hatt en slik gave da. Å kunne bestemme når en skal våkne uten alarm klokke er det kuleste. Jeg har hørt at Stalin var flink til det. Han kunne bestemme at han skulle sove i en halvtime og så bare våkne av seg selv.

[Gjest Raindrops]

Nja jeg vet ikke om det kan kalles evne, men jeg vet som oftest hva bestevennen min tenker. Ofte tenker vi på det samme, eller jeg bare gjetter hva hun tenker på. Men jeg tror det er fordi vi er bestevenner og ikke fordi vi har et slags tankeleser bånd.

Jeg hadde det slik med besteveninnen min da jeg var yngre, vi sa alt mulig i kor, med samme tonefall, tenkte nøyaktig på samme måte, skulle ikke mer en et blikk til før jeg visste hva hun tenkte. Litt synd jeg mistet kontakten med henne egentlig.

Jeg hadde en litt merkelig opplevelse da jeg var lita. Vi skulle på telttur, hele familien, og jeg fikk en skikkelig kvalm fornemmelse da vi var på vei oppover, men valgte å overse den siden turen allerede var i gang. Da jeg gikk å sullet i skogen sammen med broren min senere på kvelden, klarte jeg å falle ned i en elv, 2-3 meter ned og slå hodet mitt. Fikk hjernerystelse, blødde som pokker og måtte sy tre sting. Neste gang kommer jeg til å høre på den kvalme fornemmelsen for å si det slik, selv om det sikkert var helt tilfeldig

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke noe om været i den forstand at jeg tar på meg støvler, fordi jeg vet at det kommer til å begynne å regne den dagen. Så jeg vil ikke kalle det evner.

Men jeg er flink til å skjønne meg på været. Jeg ser lett på fargene på hav og himmel, i den forstand om det blir uvær eller om det er kaldt ute. Om det blir storm, er jeg alltid forberedt. Om det har regnet i tre dager, klarer jeg fint å tippe hvor mange dager det kommer til å vare. Jeg kan si: På mandag blir det fint.

Eller: Våren kommer til å være bra, men sommeren kommer til å være grusom Litt rart, men det er bare gjetting. Men stemmer ofte (Ikke alltid!)

[AnonymBruker]

Jeg tenker ofte på folk, før de ringer eller sender sms. Det kan være et halvt år siden sist jeg hadde hørt noe, og plutselig tenker jeg på vedkommende, hvor jeg litt etter får en telefon :D