Endt forhold etter hasjbruk

[Gjest Anonym]

Hei.

I dag er en tung dag da jeg skal gå fra min samboer pga hans hasjbruk. Vi har vært sammen i et og et halvt år og bodd sammen like lenge. Vi har hatt et veldig bra forhold og jeg elsker ham veldig. Men faktum er at jeg ikke kan leve med en som røyker hasj.

Jeg er nesten 100% sikker på at han røyker hasj daglig og selv om han har respektert at jeg ikke liker det og har gjort det i det skjulte så er selve tanken på det uutholdelig.

I tillegg lukter det jo av han og jeg vet for eks at han alltid røyker før vi skal se film. Jeg tror rett og slett jeg blir litt sjalu på hasjen om man kan si det slik, da han vil ruse seg mens han er med meg istedenfor å bare være med meg!

Og jeg merker jo på han at han er innrøykt, han sover svært lenge om morgenen, er lite engasjert i omverden og vil aldri finne på noe med meg bortsett fra av og til...

Da jeg konfronterte han sa han at han aldri kom til å slutte å røyke.

Problemet mitt er at jeg har sånn kjærlighetssorg nå og er redd jeg ikke klarer å gjennomføre dette. Jeg føler hele livet mitt faller sammen dersom jeg flytter herfra. Ingen sted å bo, ingen han...

Lurer på om noen her inne har noen erfaring med denne problemstillingen eller har opplevd noe lignende.. Begynner å lure på om jeg gir slipp på det beste jeg har hatt bare pga en "filleting".

Takker for alle svar

[Gjest Gjest]

Han kommer aldri til å slutte sir han. Ønsker du barn? Ønsker du at barnet skal ha en far som alltid er høy? Han har løyet til deg lenge. Ønsker du å fortsette et samliv med en som syntes det er helt ok å lyve til deg i lang tid? Syntes du det er ok å leve et langt liv med en som alltid heller ønsker å være ruset enn å nyte deg i edru tilstand? Syntes du det er ok å leve et liv med en mann som ikke kan nyte noe i livet uten å være ruset først?

[AnonymBruker]

Sliter med det samme som deg... Ønsker meg veldig barn, men han nekter jo å jobbe!

sover halve dagen bort, vil nesten aldri noe jeg vill, får aldri se film eller tv.... fordi han skal alltid høre på musikk, jeg får ikke høre musikk uten headsett på min pc, MEN HAN KAN HØRE MUSIKK PÅ MIN PC FORDI?!

Er veldig oppgitt selv...

[AnonymBruker]

Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne vært sammen med noen som røkte hasj daglig. Da jeg ble sammen med mannen min røykte han en joint i ny og ne hvis han fikk tilbud. Men til og med det var jeg ubekvem med og sa i fra. Han godtok det. Jeg tok det som at han respekterte meg. Han skjønte at dette var noe jeg virkelig ikke vil ha i livet mitt eller i livet til de jeg er glad i og valgte meg over hasjen.

Jeg forstår hva du mener med å være sjalu på hasjen, men du er ikke det. Jeg har opptil flere ganger ditcha venninner som ruser på hasj seg før vi møtes fordi jeg rett og slett tolker det som at jeg er så døll og kjip at å være sammen med meg fikser de ikke uten tjall.

Så jeg synes du skal komme deg ut, bli ferdig med kjærlighetssorgen og finne deg en streit type med et stort hjerte! :rødme:

[Gjest lovingliave]

Hm. Jeg er også sammen med en hasjrøyker og han røyker daglig. Vi har vært sammen i to år og bodd sammen det siste året.

Jeg syntes det er kjipt..

- At hukommelsen hans er så til de grader svekket.

- At livet stort sett dreier seg om film, xbox spill og hasjen.

- At han blir i dårlig humør om han ikke får røyke når han hadde tenkt til det. (når vi blir forsinket hjem f.eks).

- At han er kjekkere å være sammen med når han har røyka (bedre humør).

- At han ikke har lyst til å dra ut, men trives best på sofaen.

- At livet vårt blir kjedelig og ensidig.

- Med drittlukt inne. (jada.. han røyker inne, hans hus).

- At han er en latsabb som aldri får noe gjort!

- At hasj blir prioritert fremfor alt annet.

- At stua blir en hangout plass for alle andre "dophuer".

- At ikke vi heller kan ta en tur ut på byen å ta noen drinker.

- At han blir helt mongo når han røyker hasj etter opphold på noen dager (når han kommer hjem fra ferie f.eks).

Så om din reagerer på hasjen på samme måte som min kjæreste, så vil jeg ikke si at du gjør det slutt på grunn av en liten filleting. Det er noe som påvirker hele levestilen hans.. og din! At du ikke ønsker å leve sånn forstår jeg veldig godt. Begynner å bli lei selv! Men nå er kjæresten min endelig etter et langt opphold på vei ut i arbeidslivet igjen og jeg har et lite håp om at han kommer til å redusere røykingen sin betraktelig. Han har også sagt at han kommer til å slutte når han får barn. For han kan ikke røyke bare en gang imellom, det syntes han ikke er noe digg. Og en røyker ikke med barn i hus, for selvom de sover så har en ett ansvar. Og det syntes jeg er godt at han forstår. Jeg har vært såpass grei og sagt til han at det jo er greit for meg om han skulle tatt seg noen trekk på en fest eller lignende. Men det er nå ikke interessant. Og det er jeg i grunn glad for. Så i motsetning til deg da så ser jeg håp og lys i tunnelen. Vi planlegger også barn om et par år så.. det er lov å leve i troa i hverfall. Men det må bli slutt på røykingen før jeg blir gravid!!

Du får ha masse lykke til. Jeg håper det ordner seg for deg. Og husk at det finnes flere kjekke karer der ute som er rusfri!

[Gjest hunj]

vel, jeg har vokst opp med to rusmisbrukere og kan jo bare si at det ikke er noen god opplevelse for barn.

jeg kan heller ikke forstå at det skal være noen god opplevelse for en voksen, og jeg har selv nulltoleranse på bruk av narkotika - og overdrevne mengder alkohol.

det som er cluet med å være avhengig - uansett hva det er(shopping/rusmidler/spill/slanking/overspising etc) er at avhengigheten ALLTID vinner.

den vinner over absolutt alt, man kan aldri komme først.

sånn er det bare, og det er bare å akseptere. jeg vet det fordi jeg tros alt har vokst opp med noen - og kjenne til uendelig mange andre også nå som de går i anonym-fellesskapene, og de har alle det samme til felles.

avhengigheten vinner!

min nåværende samboer har røyk hasj noen få ganger, og fortalte dette når vi ble sammen. han forsøkte også en gang etter vi var blitt sammen, for han skjønte ikke hvor alvorlig jeg så på dette.

etter en samtale hvor jeg gjorde klart mitt standpunkt - at ikke engang en sjelden gang var ok, så har han selvsagt aldri forsøkt igjen. for hvorfor skulle han velge det over meg?

kun avhengige velger noe over andre mennesker.

og avhengige er skadede mennesker som ikke evner å ha dype relasjoner til andre - det er alltid noe annet som står fremst på dagsorden.

om noen er sammen med en som truer og slår, eller en som ruser seg er samme greia for meg; selvdestruktivt og uten reell fremtid.