Vanskelig situasjon, hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ei jente på 22 år med fast jobb, leilighet, samboer og barn. Jeg håper noen av dere kan komme med hjelp og råd til meg, jeg vil ikke høre hvor idiot og drittsekk jeg er fordi det vet jeg godt fra før av, så spar meg for den.

Jeg og samboer har vært sammen i ett par år og har ett barn på 1 år, før så hadde vi det ganske fint sammen. Vi fant på masse kjekke ting sammen og vi var begge ganske romantiske, litt krangling ble det jo innimellom og da som oftes så dreide dette seg om sjalusi, både jeg og samboer er ganske sjalu av oss. Jeg føler samboer har forandret seg veldig det siste året nå, han har blitt mer likegyldig til ting og jeg har merket at det er ting som har plaget han og at han har slitt med ting, jeg har prøvd å snakke med han men det hjelper ikke alltid. For ikke så lenge siden så fant jeg ut at han hadde "rota" med ei annen jente på by`n, da jeg fant ut dette ble jeg helt knust, hadde aldri i mine villeste fantasier forestillt meg at han kunne gjort noe sånnt. Han virket ikke lei seg etterpå heller, virket bare helt likegyldig.Før så snakket vi begge ganske åpent om emne "utroskap" i begynnelsen av forholdet vårt og ingen av oss syns noe særlig om det. Jeg gikk ut på by`n noen dager etter noe som resulterte i at jeg tok "hevn" jeg rota med en fyr på by`n og hadde hevn i mine tanker, jeg ville føle hvordan det kjentes. Dette vet jeg var sykt teit og barnslig gjort av meg, jeg angra sinnsykt mye på dette etterpå og var ærlig med han og fortalte han alt.

Ting gikk ganske greit en stund, han la bak seg det som jeg gjorde og jeg prøvde å legge bak meg det han gjorde. En dag så krangla vi, han dytta til meg, jeg "bitch slappet" han og han slo meg med knytteneven rett i ansiktet sånn at jeg hovna opp og fikk blåveis. Jeg sa til han med en gang etterpå at nå var det slutt og at jeg orket ikke mer, vi bestemte oss for å ta en tenke pause og vente å se litt slik at jeg fikk tid til å tenke over hva jeg virkelig ville, for jeg elsker han jo... Å vi har ett barn sammen, så ikke så veldig lett å bare flytte ut heller.

Men, jeg har begynnt å få kontakt med en gutt som jeg tidligere har vært sammen med, dette er en del år siden vi var sammen altså og vi hadde ikke noe langvaring forhold siden han ikke bor i min by. Vi prater sammen på telefonen av å til og tekster til hverandre ganske ofte. Jeg får en veldig merkelig følelse hver gang jeg snakker med han, jeg føler meg så glad liksom, får ett sug i magen og blir helt varm innvendig. Jeg tenker på han nesten hele tiden og dagdrømmer og drømmer om han om natten osv. Å jeg er ganske sikker på at jeg vill møte han igjen.

Jeg lurer bare rett og slett på hva ville dere gjort i min situasjon? Dette er en ganske vanskelig situasjon. Jeg vil ikke bare gi slipp på samboeren min heller, for tenker på alle minnene vi har sammen og alle de gode stundene...

[Gjest Gjest]

Vel så tungt bør du veie ditt barns interesser. Med det mener jeg at prioriteten bør ligge der, og at du bør prøve å ordne opp med samboeren for barnets skyld. Ja han var teit, men å 'ta hevn' på byen og bitch-slappe ham er ikke god oppførsel fra din side heller. Igjen er nøkkelen kommunikasjon. Sett deg ned og prat med ham. Fortell ham hva du føler, og oppfordre ham til å komme med sine følelser. Det er viktig at du respekterer hva han føler også, og ikke bare blir sint fordi han ikke føler det du vil. Som utgangspunkt bør du ta deres felles barn og faktorere dennes interesser inn i diskusjonen. Dette bør veie tungt.

Lykke til!

Olaff.