Gå til innhold

Å føle seg vakker..


Gjest Ts

Anbefalte innlegg

Føler på en tristhet. Klarer ikke komme på en bedre overskrift, men skal forklare hva jeg tenker.

Jeg er en kvinne i slutten av 20 - årene. Jeg er i et langvarig forhold og bor sammen med en mann. Han er den første og eneste kjæresten jeg har hatt.

Hele livet har jeg følt meg stygg og uatraktiv. Kjæresten min sa en gang i tiden (en gang) at han syntes jeg var søt. Det er det eneste positive jeg har hørt om utseendet mitt hele livet.

Når vi ble sammen hadde jeg andre områder som jeg prioriterte. Jeg hadde en vanskelig oppvekst, og for meg var det viktigeste å finne en vei som ga trygghet, slippe å bekymre meg for om hjemmet ville bli solgt med tvang, slippe å grue for hva vi skulle spise i morgen mm..... I min familie har det vært vist lite kjærlighet, og jeg forsto ikke at det kunne være noe stort og fint. Jeg trodde vel at det bare var tull.....

Så gikk årene sin gang. De første årene var han interessert, sa at han elsket meg og viste interesse for meg rent kroppslig. Jeg var lykkelig, hadde alt jeg trengte. Men alt renner ut i sanden... Han vendte seg bort, og jeg vendte meg mot speilet. Med hatefullt blikk kunne jeg se hvorfor han ikke ville ha meg.

Ble derfor svært overrasket når en mannlig kollega viste meg oppmerksomhet - sjokkert egentlig (og nei, ikke døm meg. Jeg har en sterk moral - og lever etter den!)At noen så meg ble en tankevekker. Jeg gikk hjem og letet etter tegn på at min samboer så noe som helst ved meg. Resultatet ble svært magert.

Jeg bor sammen med en mann som er min beste venn, og det virker som om han mener det samme. Men som jeg savner å føle meg vakker, ønsket, elsket, attraktiv... Samtidig skammer jeg meg, det er virkelig et luksusproblem!

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget...kanskje få et spark bak som forteller meg at jeg bør være fornøyd med det jeg har. Kanskje et innblikk i andre menneskers liv. Forteller din kjære deg at han synes du er vakker (kjekk el for menn)? Er det et latterlig ønske som ikke hører virkeligheten til?

Var uansett godt å få luftet tankene litt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis dere ikke har barn å tenke på så vil jeg regelrett anbefale deg å gjøre slutt og gå ut i livet etter noe annet. Kanskje bedre for deg.

Har dere barn blir det hele mer komplisert, og da er vel hjelp fra en terapeut til å bedre kommunikasjonen en start.

Forøvrig kjenner jeg meg igjen i det du sier, jeg er gift med en nokså tragisk kjedelig sidræva type som kaller meg "mor" ovenfor kompiser... :sjenert: Men han er fryktelig snill og elsker meg over alt på jorda. Og om ovasjonene og smigeren uteblir, så er han i alle fall trofast og en god elsker.

Jeg tror ikke noen kunne gjøre jobben som min ektemann bedre enn ham, selv om det sikkert hadde vært spennende i begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og min samboer gir hverandre komplimenter hver eneste dag, både om utseende og ros om jeg eller han har gjort noe bra.

Dette gjør vi ennå, selv etter 2 år som samboere :)

Jeg vil tro at det kan finnes noe bedre for deg der ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at dere tar tid til å svare.

Satt her og lurte på om jeg ønsket noe som ikke er vanlig, rett og slett om jeg blir for kravstor...

Jeg har vokst som person, og jeg savner å være noe mer enn bare en god venn. Og ja, jeg savner å bli sett som en kvinne. Mener ikke at stakkaren skal smøre tykt på, men hvis han ikke ser noe i meg - er det da mulig å være kjærester? *grubler litt på den*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte helt å svare på det med barn. Det har vi ikke. Litt fleipete bruker jeg å si at vi deler plass under taket og middagsbordet sammen. Stort mer er det heller ikke... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ikke har barn å tenke på så vil jeg regelrett anbefale deg å gjøre slutt og gå ut i livet etter noe annet. Kanskje bedre for deg.

Har dere barn blir det hele mer komplisert, og da er vel hjelp fra en terapeut til å bedre kommunikasjonen en start.

Forøvrig kjenner jeg meg igjen i det du sier, jeg er gift med en nokså tragisk kjedelig sidræva type som kaller meg "mor" ovenfor kompiser... :sjenert: Men han er fryktelig snill og elsker meg over alt på jorda. Og om ovasjonene og smigeren uteblir, så er han i alle fall trofast og en god elsker.

Jeg tror ikke noen kunne gjøre jobben som min ektemann bedre enn ham, selv om det sikkert hadde vært spennende i begynnelsen.

Det skal så lite til for å glede dama si og få henne til å føle seg elsket og spesiell for nettopp kjæresten . Tror det er det dette egentlig handler om . . herregud , alle damer fortjener å få høre at de er flotte innimellom . Eks når de har pyntet seg osv

Koster ikke mye å si at , jøss så sexy du var i kveld , eller nå var du lekker i kveld , fine nye klær osv osv .

Trøster dere med at mannen min er like gørr kjedelig som deres .

Hele livet har jeg fått høre masse komplimenter for utseendet fra både kvinner og menn . Men merkelig nok aldri fra min egen mann ? Nesten som om han ikke vil si noe pent til meg - for å ikke gjøre meg mer høy i hatten kanskje ? Eller han vil redusere selvtillitten min , forde han selv ikke har så fryktelig høy selvtillitt .Han tåler liksom ikke at jeg har god selvtillitt . Han virker misunnelig på det .

Jeg føler jeg ikke er noe spesiell for han eller spesielt verdsatt , når han aldri sier noe pent til meg .Jeg bruker å si at han er kjekk og ser bra ut , hvorfor kan han aldri si noe positivt om meg ?

Føler av og til at han ikke fortjener meg - siden han ikke verdsetter meg . Er mange andre menn som sikler etter meg og syns jeg er både spesiell og smell vakker i deres øyne . Kanskje jeg burde byttet til en mann som virkelig vil ha meg og verdsetter meg . Har tenkt det i deppa stunder , at dette neppe kan være kjærliheten . At jeg burde vært fri og heller søkt etter den . Alltså en partner man kan føle seg elsket og verdsatt av .

Han jeg har , tar meg for en selvfølge . Nei - han fortjener ikke så bra dame som meg .Jeg vet jeg fortjener mye bedre . Dere andre damer også : )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg bor sammen med en mann som er min beste venn, og det virker som om han mener det samme. Men som jeg savner å føle meg vakker, ønsket, elsket, attraktiv... Samtidig skammer jeg meg, det er virkelig et luksusproblem!

Har du snakket med han om det? Har du fortalt at du savner at han får det til å føle deg pen og kvinnelig? Snakk med han om at du føler det som dere har blitt mer kompisser enn kjærester.

Det å holde et forhold levende er en jobb man bare må gjøre. Det går ikke av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kunne prøvd å snakke med ham om det? Si at du ønsker bekreftelser på at han liker deg ennå, bekreftelser på at han synes du er vakker ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vondt å bli tatt for gitt.

Enten bør dere forandre måten dere lever sammen på, eller leve sammen med noen andre, eller alene.

Jeg så meg aldri tilbake, og det er jeg så utrolig glad for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Har snakket med han flere ganger om at vi er mer venner enn kjærester. Har vel egentlig ikke fått noe svar på det.

Har jo hintet en del, men kan ikke akkurat presse han til å si noe pent om meg hvis han ikke mener det heller ;)

Har prøvd å være flink til å gi komplimenter til han.

Blir vel bare enda en stein til byrden i et forhold som ikke har fått riktig forpleining.

Jeg har med gode grunner vært både skuffet, sint og lei meg i dette forholdet, men har letet etter gode grunner til å fortsette. Jeg har håpet lenge, men jeg kan ikke tvinge han til å synes godt om meg eller elske meg. Jeg har tilgitt løgner og svik fordi jeg hadde troen på forholdet.

Dette er vel kanskje et symptom på at jeg ønsker noe annet. Men samtidig føltes det så dumt å legge vekt på en slik følelse. Lurte vel egentlig på om jeg er for kravstor....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njah.

Jeg tenker nå at det å føle seg vakker i et forhold ikke er så vesentlig. Mange av oss (de fleste, faktisk!) er jo ikke fryktelig vakre. Derimot er vi sånn passe, greie nok, ikke så altfor ille :ler:

Og det er jo strengt tatt den objektive sannheten, ingen grunn til å grine for det. Derimot høres det ut som du og kjæresten har opptil flere andre problemer i forhold til kommunikasjon, interesse, og ikke minst interesse for forholdet (kanskje mest han...)...

- så jeg vet ikke. :klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...