En uke bare, men nå vil han jeg skal møte barna

[AnnaAnna]

Jeg har begynt å date en eldre mann, har vært en heftig uke for å si det slik, for det er nå bare akkurat en uke siden vi første gang var ute sammen.

Vi har deilig sex, prater mye om det meste og er enige og sta begge to.

Aldersforskjellene strekker seg godt over ti år mellom oss og han har to barn i alder snart tenåring og snart skolealder.

Selv er det bare et par år siden jeg rundet tyve.

I går var han innom jobben hele tre ganger og jeg rødmet som en fjortis hver gang og smilet ble så bredt at jeg sikkert lignet på Julia Roberts :rødme:

Siste gangen han var innom hadde han med dattera og hun viste nok hvem denne damen var for jeg var ikke den enste i godt humør og smart jente som jeg har forstått som skjønner at her er det noe på gang.

Han har nettopp ringt, han inviterer på middag hos han og han har barna denne uka.

Han bedyrer at det ikke er noe press og jeg kan komme etter de har lagt seg om jeg heller vil det, men jeg sa nå ja

Ser for meg at jeg kommer til å få spydige kommentarer som gjelder aldersforskjell, barnas beste, osv fra noen av brukerne her inne.

Men han er en åpen og herlig mann som jobber med barn, de elsker han og jeg smelter når han forteller om jobben sin.

Samme forholdet har han til barna sine og de har jo skjønt sin del når de har vært med han innom jobben og han har flørtet med meg.

At det har gått fort mellom oss, ja, jeg har tenkt og funnet ut at det som skjer det skjer og livet er herlig

og livet er nå

Men til nå har jeg også bare trengt å forholde meg til han.

Kommer til å dra dit, tenkte å ta med meg en eske med lakris som du ikke får tak i butikkene her oppe (jeg simpelten elsker lakris) og være meg selv.

Men utover dette, utover normal høflighet osv hvis det er noen som føler for å komme med hjelpende råd så vær så god

Jeg er tross alt en ung jente som skal møte to barn i forskjellige aldre til en mann jeg virkelig liker godt og som kjenner presset på at jeg vil de skal like meg.

Håper på å få svar fra foreldre som har tatt med en date hjem og gjerne fra noen i samme situasjon.

Det er selvfølgelig ikke mye annet jeg kan gjøre enn å være meg selv men litt guiding sier jeg ikke nei takk til

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke villet møtt barna etter så kort tid. Har selv 3 barn og min kjæreste traff mine barn ganske fort. Etter 2 mnd. Jeg sa til mine barn som er små at en venn av meg skulle komme å spise middag sammen med oss. Vi tok det gradvis og han kom oftere og var sammen med oss, lekte med de og til slutt ble det naturlig at han var her. Ungene har taklet det kjempe fint, men somsagt mine var små da. Største var 6 år.

Det er nok lett for å bli blindtforelsket og du må tenke over om du er klar for å ha en mann som har 2 barn fra før. Det er litt av en omveltning å gå fra å være singel til å komme inn i en ferdig familie. Jeg for min del hadde aldri gjort det da jeg var 20, men vi er alle så forskjellige.

[Gjest navnelapp]

Når ein er veldig forelska så tenker ein at dette skal aldri bli slutt. Men eg trur det er ein fordel at ein har tilbrakt litt meir tid saman før ein møter barna. At mamma eller pappa har ein kjæreste tek ein ikkje skade av å vite, men eg ville ynskt at han og eg som par var meir etablert før eg møtte barna.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok tenkt mitt om en mann som ville at jeg skulle møte ungene hans etter kun en uke bekjentskap.

Nå har du sagt ja så da er det bare å være seg selv. Ikke lek kjærester mens du er der. Tenker da i forhold til kosing.

[Stefan]

Jeg liker å få litt tid med mor før jeg møter barna. Det er mange som har veldig dårlig tid på det planet, og jeg skal innrømme at slikt skremmer meg litt. Det er ikke det å møte barna, for det går stort sett veldig greit, men heller det med forventningene, og det hastverket mor er i. Jeg ville ikke la datene mine møte ungene mine før jeg hadde vært rimelig sikker på forholdet selv, så det er kanskje det som sitter igjen i meg. Er dette en egenskap jeg er ute etter? Jeg gir beskjed om at jeg vil bruke mer tid, og møter jeg ikke forståelse for det, så er hun ikke den rette for meg.

[Gjest Gorgonzola]

Enig med de rågiverne som allerede har postet. Når man er høy oppe blant rosa skyer er det lett å bruke all energi på den man er forelsket i og dermed putte egoet i en skuff, inntil videre. Tror du skal finne fram egoet ditt og reflektere på hva du synes er ok eller ikke. Dere har neppe særlig mye å vinne på å skynde dere her. En første test på om dette er et forhold du vil satse på er at dere to tar en seriøs prat om forventninger i forhold til at han har barn, du har ikke, mulig integrering i hans familie, hva eks'en tenker om dette (det må dere faktisk forholde dere til, spesielt siden han en mann og det betyr vel at eks'en har ungene minst like mye?)og så videre. Fordelen med en sånn prat nå er at dere ikke ser annet enn plusser ved hverandre og det gjør det kanskje lettere å være både konstruktiv og imøtekommende. Om dere ikke er dønn enige i alt så er det greit, det viktigste er at dere begge er åpne og ærlige rundt disse tingene nå, å skulle rydde opp i misforståelser eller uenigheter i etterkant er mye tyngre og vil gjøre mye vondere.

Nei, skynd deg/dere langsomt er mitt råd :-)

[AnonymBruker]

Ikke bli mammaen deres med en gang. (Du er nok uansett for ung og barna for gamle til at du kan bli noen morsfigur for dem.)

[Rosalie]

Jeg hadde tatt beina på nakken og løpt alt tøy og remmer kunne holde.

Uansett hvor fantasktisk en fyr er ellers, så viser ønsket om å introdusere barna etter kun en uke fullstendig mangel på dømmekraft.

[I Grosny]

Enig med de rågiverne som allerede har postet. Når man er høy oppe blant rosa skyer er det lett å bruke all energi på den man er forelsket i og dermed putte egoet i en skuff, inntil videre. Tror du skal finne fram egoet ditt og reflektere på hva du synes er ok eller ikke. Dere har neppe særlig mye å vinne på å skynde dere her. En første test på om dette er et forhold du vil satse på er at dere to tar en seriøs prat om forventninger i forhold til at han har barn, du har ikke, mulig integrering i hans familie, hva eks'en tenker om dette (det må dere faktisk forholde dere til, spesielt siden han en mann og det betyr vel at eks'en har ungene minst like mye?)og så videre. Fordelen med en sånn prat nå er at dere ikke ser annet enn plusser ved hverandre og det gjør det kanskje lettere å være både konstruktiv og imøtekommende. Om dere ikke er dønn enige i alt så er det greit, det viktigste er at dere begge er åpne og ærlige rundt disse tingene nå, å skulle rydde opp i misforståelser eller uenigheter i etterkant er mye tyngre og vil gjøre mye vondere.

Nei, skynd deg/dere langsomt er mitt råd :-)

Du har fått en del kloke råd her, ikke minst fra Gorgonzola.

Jeg vil legge til at hvordan du blir kjent med barna er absolutt avgjørende for om forholdet deres får livets rett. Det er enorm forskjell på å trives med barna sammenlignet med å være sammen med barn som har sjalusiproblemer med deg.

Ei svensk dame synger sakta, sakta...

Svensker er faktisk smarte.

[AnonymBruker]

Jeg ser at det er mange kritiske røster her, men jeg vil prøve å se en annen side av saken.

Ungene har jo åpenbart skjønt at her foregår det noe, og ut fra det TS skriver virker det som de er glad på farens vegne. Kanskje det er ungene selv som har tatt initiativet til å møte TS? :klø:

I utgangspunktet er også jeg kritisk til å introdusere en ny partner etter så kort tid, men det er jo så mange andre ting man må ta med i betraktning.

Jeg er forøvrig fullstendig enig i det noen over meg skrev her... om du drar på besøk, så ikke lek kjærester.

[Gjest Gorgonzola]

Min intensjon var ikke å være kritisk. Det kan godt være at kidsa synes det er stas (barn er jo selvutslettende lojale) og det er greit nok. Jeg mener at TS skal tenke på seg selv og hvordan hun har det og hvordan hun vil ha det. Det som er ugreit er at barn kan oppleves som et hinder/ubehag i forhold til en partner og det fortjener ingen av partene.

Endret 28. september 2010 av Gorgonzola

[AnonymBruker]

Enig med de rågiverne som allerede har postet. Når man er høy oppe blant rosa skyer er det lett å bruke all energi på den man er forelsket i og dermed putte egoet i en skuff, inntil videre. Tror du skal finne fram egoet ditt og reflektere på hva du synes er ok eller ikke. Dere har neppe særlig mye å vinne på å skynde dere her. En første test på om dette er et forhold du vil satse på er at dere to tar en seriøs prat om forventninger i forhold til at han har barn, du har ikke, mulig integrering i hans familie, hva eks'en tenker om dette (det må dere faktisk forholde dere til, spesielt siden han en mann og det betyr vel at eks'en har ungene minst like mye?)og så videre. Fordelen med en sånn prat nå er at dere ikke ser annet enn plusser ved hverandre og det gjør det kanskje lettere å være både konstruktiv og imøtekommende. Om dere ikke er dønn enige i alt så er det greit, det viktigste er at dere begge er åpne og ærlige rundt disse tingene nå, å skulle rydde opp i misforståelser eller uenigheter i etterkant er mye tyngre og vil gjøre mye vondere.

Nei, skynd deg/dere langsomt er mitt råd :-)

Så visst eksen har noe imot at hun skal møte barna så skal hun la vær??

Dette blir bare for latterlig!

Er det opp til eksen så får hun nye damen sikkert aldri møte ungene!

Eksen har ikke en dritt hun skulle sagt om hvem ungene møter når faren har ungene!!

[AnonymBruker]

Hallo!! Våkn opp! Han har to barn! Du er 20 år og hele livet foran deg. Du vil deg ikke selv så vondt at du setter deg til med en mann med to barn. Hadde du visst hvor vanskelig et sånt forhold er så hadde du ikke tentk tanken engang.

Gjør deg selv en tjeneste og finn deg en mann uten barn.

[Gjest Gorgonzola]

Så visst eksen har noe imot at hun skal møte barna så skal hun la vær??

Dette blir bare for latterlig!

Er det opp til eksen så får hun nye damen sikkert aldri møte ungene!

Eksen har ikke en dritt hun skulle sagt om hvem ungene møter når faren har ungene!!

Hvis en eks, uavhengig av kjønn, har noe i mot at en ny partner skal møte ungene så kan det bli et helvete, for alle. Det finnes beklageligvis uttallige eksempler på eks'er som, av ulike grunner, stikker kjepper i hjulene og føkker opp i forhold til tidligere partners nye kjæreste.

Hvis man tenker litt lenger enn sin egen nesetipp, se for deg følgende scenario: Ungene piper negatvit til sin mor om pappas nye dame. Mor tar opp dette med mannen - han kommer i en skvis i forhold til egne barn vs. kjæresten sin. Den nye dama etablerer et mer seriøst forhold, flytter inn hos mannen. Dersom ungene er der mer enn annenhver helg er spørsmålet; hvilken rolle skal pappas nye dame ha i forhold til ungene? Er hun "bare" pappas nye kjæreste? Skal hun ta en omsorgsrolle? Skal hun delta i grensesetting/oppdragelse? Uansett hva man svarer både vil og kan barnas mor mene noe om dette. Det blir som når unger leker, er de to funker det meste bra, blir de tre kan det fort gå galt.

Jeg understreket for øvrig at det er et viktig poeng siden TS er dame (uten barn) og den med barn er i dette tilfellet en mann. Jeg skjønner at kvinner har trøbbel med denne all den tid for mange kvinner er ikke dette et tema. Jeg mener, dersom en kvinne med barn finner en ny partner er ikke utfordringene like store, forutsatt at hun og eks'en følger det tradisjonelle mønsteret at ungene er "på besøk" hos pappa annenhver helg. Da er det ikke de samme kravene i forhold til roller. Det er ikke til å stikke under en stol at ved samlivsbrudd som opprettholder den tradisjonelle samværsformen så faller det aller meste av oppdragelse av ungene på mor.

Endret 28. september 2010 av Gorgonzola

[hjertesukka]

Uansett hvor fantasktisk en fyr er ellers, så viser ønsket om å introdusere barna etter kun en uke fullstendig mangel på dømmekraft.

Må si meg enig i denne!

[Sophie-Ann]

Jeg hadde løpt så fort beina kunne bære meg. Eksen min er akkurat sånn som du forklarer. Hans sønn har nå flyttet 3 ganger på 2 år pga nye damer. Han møtte den nåværende en uke etter bruddet vårt. Så Rosalie har fullstendig rett her.

[AnnaAnna]

Takker selvfølgelig for alle svar

Til dere som mener han fullstendig har mistet dømmekraften sin, det er å dønmme hardt selv, til det vet dere alt for lite om denne mannen og hva han står for ellers.

Synes jeg det gikk fort? Både ja og nei.

Hadde det bare vært han minste jeg skulle treffe, så nei, da kunne jeg kommet på besøk som hvilken som helst annen kompis eller venninne, men dattera skjønner nok saker og ting så det er egentlig derfor jeg nølte litt først.

Han kom forresten innom med sønnen i dag, nydelig gutt, hilste på han og sa hade bra til begge

Hvis jeg ikke datet faren, hadde det da vært greit å komme å tilbringe noen timer av dagen min sammen med dem for litt mat og kanskje en film?

Svaret burde si seg selv..

Dere som snakker om hvilken rolle jeg skal ta osv.

Veldig tidlig!

Vi har datet en uke, vil bare se hvordan ting går men samtidig kunne introdusere meg for barna slik at vi kanskje kan gjøre ting ilag slik at vi slipper å bare sees annahver uke.

Du/dere som mener jeg er for ung til dette.

Dere har så rett

Det klarer jeg fint å se selv, men jeg makter ikke å gjøre noe med det.

Jeg bli mer og mer forelsket for hver dag som går og tanken er der at å en dag få barn med en mann som har to unger med to andre damer og som i tillegg er såpass mye eldre enn meg ikke er ideelt for alt i verden, men det stopper med tanken..(her klarer jeg også å si til meg selv at dette er da tidlig å tenke på, men hallo.. dette er jo grunnen til at en dater,.. for at en skal finne noen å kunne gjøre disse tingene med)

Tenkeboksen min er mørbanka.

Haha, klarte å lure meg selv til å tro at jeg bare kunne gjøre dette en stund og så avslutte det, men fyren er tvers igjennom hærlig!

Viste jo at dette var svarene jeg kom til å få, så burde egentlig sagt det slik som :

"Hvordan skal jeg forholde meg til barn generelt som en ikke kjenner for å gi best mulig inntrykk?"

...

Noen frivillige sjeler som kan kidnappe meg, tvangsgifte meg til en singel barnløs ca 25 åring uten rulleblad, ca 1.83 ++ høy så vær så god for nå står jeg snart fast .

[AnnaAnna]

..og forresten, middagen ble utsatt pga. jobb så puste litt lettet ut og tenke litt mer over saken neste gang han spør..

[Gjest Dainty]

Vi har datet en uke, vil bare se hvordan ting går men samtidig kunne introdusere meg for barna slik at vi kanskje kan gjøre ting ilag slik at vi slipper å bare sees annahver uke.

Slik er det jo å date når man har barn - da må man gjerne finne seg i å kun se sin utkårede annenhver uke til forholdet er litt mer "sikkert" og han vet at du er en dame han ønsker at barna skal omgås

[Sophie-Ann]

Takker selvfølgelig for alle svar

Til dere som mener han fullstendig har mistet dømmekraften sin, det er å dønmme hardt selv, til det vet dere alt for lite om denne mannen og hva han står for ellers.

Synes jeg det gikk fort? Både ja og nei.

Hadde det bare vært han minste jeg skulle treffe, så nei, da kunne jeg kommet på besøk som hvilken som helst annen kompis eller venninne, men dattera skjønner nok saker og ting så det er egentlig derfor jeg nølte litt først.

Han kom forresten innom med sønnen i dag, nydelig gutt, hilste på han og sa hade bra til begge

Hvis jeg ikke datet faren, hadde det da vært greit å komme å tilbringe noen timer av dagen min sammen med dem for litt mat og kanskje en film?

Svaret burde si seg selv..

Dere som snakker om hvilken rolle jeg skal ta osv.

Veldig tidlig!

Vi har datet en uke, vil bare se hvordan ting går men samtidig kunne introdusere meg for barna slik at vi kanskje kan gjøre ting ilag slik at vi slipper å bare sees annahver uke.

Du/dere som mener jeg er for ung til dette.

Dere har så rett

Det klarer jeg fint å se selv, men jeg makter ikke å gjøre noe med det.

Jeg bli mer og mer forelsket for hver dag som går og tanken er der at å en dag få barn med en mann som har to unger med to andre damer og som i tillegg er såpass mye eldre enn meg ikke er ideelt for alt i verden, men det stopper med tanken..(her klarer jeg også å si til meg selv at dette er da tidlig å tenke på, men hallo.. dette er jo grunnen til at en dater,.. for at en skal finne noen å kunne gjøre disse tingene med)

Tenkeboksen min er mørbanka.

Haha, klarte å lure meg selv til å tro at jeg bare kunne gjøre dette en stund og så avslutte det, men fyren er tvers igjennom hærlig!

Viste jo at dette var svarene jeg kom til å få, så burde egentlig sagt det slik som :

"Hvordan skal jeg forholde meg til barn generelt som en ikke kjenner for å gi best mulig inntrykk?"

...

Noen frivillige sjeler som kan kidnappe meg, tvangsgifte meg til en singel barnløs ca 25 åring uten rulleblad, ca 1.83 ++ høy så vær så god for nå står jeg snart fast .

Jeg er fullstendig enig at folk er forskjellige, men jeg har selv opplevd å gli introdusert til barna veldig fort, og nå er det slutt, og han introduserte barna sine på nytt igjen, bare en uke etter bruddet vårt. Så nå har sønnen hans flyttet 3 ganger på 2 år. Jeg syns bare at noen ganger så er vi voksen så utrolig ego i vår forelskelse at vi glemmer at det er barna det går ut over til syvende og sist. Lykke til!