Jeg har ingenting

[Gjest Gjest]

Smerte kan ikke kvantifiseres. Det kan ikke måles i mengde. Et hvert menneske her eller der, syk eller frisk, store eller små problemer har rett til å bli forstått på sine egne premisser. Du blir ikke forstått hvis du til en hver tid skal bli sammenlignet med en hiv smittet person, med en som har mistet sine barn i krig eller narkotika eller noe annen jævelskap. Hvis jeg ble voldtatt så hadde det hjulpet meg svært lite å komme over sjokket og vende tilbake til et normalt liv, dersom jeg ble fortalt at mitt problem ikke kunne sammenlignes med problemet til et foreldreløst, hiv-smittet barn.

Psykisk sykdom eller lignende kan kun kureres med forståelse og imøtekommenhet, varme og omsorg. Jeg tror det hjelper lite å se på barna i Afrika og dermed på seg selv i rike Norge.

Det kan ikke sammenlignes. Det hjelper lite å sammenligne for eksempel kjærlighetssorg med en kreftpasient for det er to villt forskjellige situasjoner. Psykisk sykdom er smertefullt og minsker livskvaliteten uansett om man har mat eller ikke. Prøv å forkort helsekøen i Norge ved å be folk om å ta en titt på Afrika. Jeg lover alle dere kynikere uten empati at folk hadde krepert innvendig og dødd hvis det skulle være kvantitative regler for hvorvidt et menneske har lov til å ha det vondt eller ikke.

Lykke til jenta:)

[tåke]

Beklager - men jeg oppfatter deg som utrolig utakknemlig og suttrete , ja t.o.m bortskjemt ...Du ser kunn deg selv og virker nokså egoistisk .Prøv å se andre menneskers tragiske skjebner og tenk over hvor heldig du tross alt er som er frisk og ung .

Jeg kjenner så mange som er syk , som kjemper mot kreft , som skal gjennom stor operasjon snart pga kreft . Som frykter masse smerter og kanskje en tidlig død . Så dermed vil jeg bare si : GOD HELSE ER DEN STØRSTE RIKDOM , Har du det - står alle muligheter åpne og tilgjengelig for deg i livet ditt , også lykke , om du slutter å synes synd i deg selv pga små bagateller , sammenlignet med andre menneskers skjebner . Sånne som deg , har godt av et besøk på eks hjem for handicappede , gamlehjem , sykehus ....og SE alle tragiske skjebner der . Da først forstår du at du har det utrolig BRA !!! Tross alt ...Hilsen WW

her er du veldig uforstålelsesfull. helse er den beste rikdom, ja, men ser du ikke at ts er syk?

ts, for meg ser det ut som du sliter med depresjoner eller lett angst. jeg synes du skal ta kontakt med en psykolog som kan hjelpe og veilede deg. lykke til

[Nyxe]

TS, ignorer de som kaller deg suttrete og egoistisk. De eier ikke empati og klarer rett og slett ikke å se for seg at du faktisk er syk og at det er ikke bare å ta seg sammen.

Ikke være redd for psykolog timene. Blir det nødvendig for dem å vite mer om din barndom enn det du selv klarer å fortelle så spør de om ikke de kan ha en sammtale med deg og din mor.

Og det kan hjelpe deg veldig å snakke med en psykolog bare for å få ett annet perspektiv på hva som foregår i livet ditt. Det er lett for å se at alt er bare mørkt og det er ingen fremtid, men de hjelper deg ofte å se det større bildet.

Og det større bildet kan være at der er veldig mye opplegg for folk som sliter. Det er hobby/aktivitets grupper (turer, kunst etc) for folk som har det vanskelig, vernet bedrifter for å hjelpe folk som slliter både fysisk og psykisk ut i arbeids livet igjen/for å se hvor mye du er i stand til å jobbe, og der er skoler som har mindre klasser og spesiell oppfølging kun for folk som sliter med psykisk helse.

Og jeg vil bare nevne en ting til med vekten din. Du blir ikke mindre av å spise alt for lite, sulter du deg selv og spiser dårlig risikerer du å legge på deg. Men spiser du riktig (sunt og normale porsjoner), det vil du merke på kroppen på en posetiv måte. For ikke å snakke om at hvis du ikke får næringen du trenger så kan jo det påvirke psyken også..

Håper alt ordner seg for deg, men prøv å tenk at det er mange muligheter der ute og ting kommer til å bli bedre

Edit: Ting ble skrevet litt feil

Endret 23. november 2010 av Nyxe

[AnonymBruker]

I tillegg til behandling tror jeg du trenger en god venn noen som oppmuntrer, forstår og gir av seg selv.

[Gjest lili]

Det er ikke uvanlig å ha det vanskelig når man er ung. Det er mange hormoner på ferde, og det er slitsomt å bo hjemme hos familie, spesielt om ens foreldre ikke er eksemplariske.

Ingen er perfekte foredlre, men mange er dårlige. TS det er mange mennesker der ute som deg.

Det som er viktig nå er at du finner troen på deg selv. So what, kroppen din er ikke som modellene i blader, men vet du hva, de er retusjert. So what, du datt ut av skolen..det er mange som faller ut. Jeg er lærer, noen faller ut hvert år!

Du har så mye godt som venter deg TS. Prøv å se hva du får til, jeg lover du klarer det! Jeg pleier å si, man taper ikke før man gir opp. Om du ikke klarer det, så har du prøvd, og du har lært. OG det er like viktig livserfaring som det man får når man vinner..Man må bare fortsette å gjøre sitt beste.

Det er DU som er den viktigste for deg i ditt liv, og du er her for å lære. Om du har mye motgang, så er det bare fordi du skal bli sterk, og lære, og det er i motgang vi lærer mest..

Når motgangen treffer meg så prøver jeg å føle meg beæret. For jeg lærer ikke noe om livet er en dans på roser.

Og husk at du er et fantastisk menneske og fortjener alt som er godt..

(PS om du vil gå ned i vekt, ovnsbak grønnsaker og lyst kjøtt. Ikke spis halvfabrikata,og sukker )

[Teriyaki]

Beklager - men jeg oppfatter deg som utrolig utakknemlig og suttrete , ja t.o.m bortskjemt ...Du ser kunn deg selv og virker nokså egoistisk .Prøv å se andre menneskers tragiske skjebner og tenk over hvor heldig du tross alt er som er frisk og ung .

Jeg kjenner så mange som er syk , som kjemper mot kreft , som skal gjennom stor operasjon snart pga kreft . Som frykter masse smerter og kanskje en tidlig død . Så dermed vil jeg bare si : GOD HELSE ER DEN STØRSTE RIKDOM , Har du det - står alle muligheter åpne og tilgjengelig for deg i livet ditt , også lykke , om du slutter å synes synd i deg selv pga små bagateller , sammenlignet med andre menneskers skjebner . Sånne som deg , har godt av et besøk på eks hjem for handicappede , gamlehjem , sykehus ....og SE alle tragiske skjebner der . Da først forstår du at du har det utrolig BRA !!! Tross alt ...Hilsen WW

Nei men ærlig talt! Er ikke du en voksen dame??

Tenk å snakke slik til en ung jente som så tydelig lider av sterk depresjon, kanskje sosial angst og diverse. Jada, alle disse sjebnene du nevner er forferdelige, men det gir ikke ts noe mindre rett til å ha det sånn som hun har det, bare fordi hun er fysisk frisk. Du vet at helse går ut på å ha det bra fysisk, psykisk og sosialt. Dette er tre ting som er viktig for at en oppriktig skal kunne si at en har god helse.

Blir rett og slett sjokkert av deg. Jeg er som regel sterkt uenig med deg, men denne tok virkleig kaka. Eier du ikke empati i det hele tatt? Har du noen sinne slitt med depresjon? Vet du hvor fortvilende det kan være? Ikke minst hvor energikrevende det er? Sett deg inn i ting før du uttaler deg.

Og forresten, det er ikke sånn at man ikke har problemer og bare skal ta seg sammen med mindre man er så syk at man må tvangsinnlegges, tvansmedisineres og isoleres på et rom. Det kalles for psykose når man er slik. Det blir som om man skal vente med å behandle kreften til den er direkte livstruende. Du ville vel ikke vært enig i det? Så hvorfor mener du at ts ikke skal få skikkelig profesjonell hjelp nå på et punkt hvor hun ikke er så langt nede at hun ikke orker livet lenger? Begge er ting som må tas med roten. Kreft kan ikke kureres ved å spise sunt, akkurat som at psykiske problemer ikke kureres ved at man tenker at det finnes folk som har det værre, så man må jammen ta også skjerpe seg.

Ts: Jeg vil sterkt anbefale deg å ikke avlyse psykologtimen selv om det virker som om det ikke er noen vits. Du virker rimelig deprimert, så jeg håper og tror du kan få god hjelp. Og ikke hør på disse som kaller deg for sutrete og diverse. De vet ikke bedre. Ellers kan jeg si at jeg har selv slitt med depresjoner, så jeg vet hvordan du har det i mer eller mindre grad. Så vil egentlig bare gi deg en god klem

Og et lite tips nå fram til du får komme til psykolog; Kjemp mot lysten til å isolere deg. Er det en ting deprimerte er flinke til, så er det å isolere seg fra verden og stenge folk ute. Selv om det føles skikkelig slitsomt ut, dra en liten tur på kafe med en venn, spør om moren din vil gå tur sammen med deg. Hvis du får til en liten ting daglig, så kan det være til hjelp. Men ikke sett for høye krav til deg selv heller. Det må være oppnåelige ting så du ikke ender opp med å bli mer nedbrutt fordi du ikke klarte alt du ville. Små skritt.

Endret 23. november 2010 av Teriyaki