Hva skal jeg gjøre med henne?

[AnonymBruker]

Bestevenninna mi og jeg ble venner da vi gikk i barnehagen, og vi fortsatte å være sammen hver dag på barneskolen og ungdomskolen. På barneskolen var det bare oss to, men på ungdomskolen begynte vi å få flere i "gjengen" vår. Vi begynte ikke på sammee VGS, men vi så hverandre svært ofte alikevel. Nå har vi begge fullført tre år på vgs. (vi er 19 år)

Problemet er bare at hun er veldig vanskelig å forholde seg til. Hun klarer ikke holde på hemmeligheter.

Det var foreksempel en gang da vi snakket sammen på telefon, og jeg fortalte henne at jeg hadde hatt sex med en gutt, og at hun måtte sverge på å ikke fortelle det til noen, og hun lovte på tro og ære. En klassevenninne av henne kom bort til henne, og hun fortalte det rett ut, som det mest naturlige i verden (da hadde hun meg fortsatt på telefonen). Jeg spurte henne hvorfor i all verden hun gjorde det, når det var under ett minutt siden hun hadde lovet å ikke si det til noen, men da ble hun irritert på meg, og sa "Herregud, det er jo bare ...(klassevenninnas navn)". Denne venninna hennes har jeg møtt få ganger og kjenner knapt.

Hun klarer ikke betale mobilregningen sin (mobilen er alltid sperra), og hun mister mobilen sin regelmessig, hun har mistet bankkortet sitt sikkert 5 ganger i løpet av de siste årene, hun mister husnøkler osv..

Jeg har også lånt henne ting opp gjennom årene (klær, mobiler (siden hun mister sine), mp3-spillere osv). Alt har hun mistet (og da mener jeg alt!) og hun har aldri erstattet noe av det, bare gitt meg et løfte om at det skal komme tilbake (noe det aldri har gjort). Jeg har også lånt henne penger som aldri har kommet til rette, hun blir bare sur når jeg spør. Dere lurer sikkert på hvorfor jeg har lånt henne disse tingene, men har så lyst til å tro på henne, og at hun skal gi det tilbake.

Hun har hatt en del kjærester opp gjennom årene, men hun har vært utro mot alle sammen (ikke det at dette er min sak), men jeg syns det er veldig usmakelig av henne å gjøre det mot kjærestene sine. Dette er noe som aldri kunne falt meg inn å gjøre, så jeg syns det er vanskelig når bestevenninna mi gjør det.

En gang lånte hun legitimasjonen til en vi begge to kjenner, fordi hun skulle kjøpe alkohol (før vi ble 18). Og hun lovte at det kun skulle brukes til den ene turen i butikken. Etterpå fortalte hun meg at hun skulle på ferie litt senere, og siden hun hadde mistet bankkortet sitt, hadde hun bestilt flyreisen med denne legitimasjonen hun hadde lånt, og reiste med dette.

Det er bare noen eksempler på hva hun gjør, og jeg syns det er veldig vanskelig å forholde meg til det lenger. Jeg har prøvd (sammen med andre venninner) å snakke med henne om det, men da blir hun bare sur og går.

Jeg har ikke så veldig mange venninner, og det er vanskelig å bryte med en du har kjent nesten hele livet, men jeg føler at det kanskje er på tide? Hva er vel en bestevenn jeg ikke kan stole på? Hva mener dere?

[Glynis]

Eh, liker du henne i det hele tatt? For meg er det mye verre å låne penger uten å betale tilbake enn å plapre ut med litt hemmeligheter. Når man blir eldre er ikke akkurat hemmeligheter noe man går rundt og ruger på i hverdagen, men man er avhengig av gode venninner som man respekterer. Du har jo null respekt for venninnen din, og hun har null respekt for deg. Du liker ikke handlingene hennes, og hun bryr seg ikke om tingene dine.

Dette virker dødfødt. La vennskapet skli ut.

[The Kitten]

Hva har det saken å gjøre at hun mister tingene sine?

[AnonymBruker]

En gang lånte hun legitimasjonen til en vi begge to kjenner, fordi hun skulle kjøpe alkohol (før vi ble 18). Og hun lovte at det kun skulle brukes til den ene turen i butikken. Etterpå fortalte hun meg at hun skulle på ferie litt senere, og siden hun hadde mistet bankkortet sitt, hadde hun bestilt flyreisen med denne legitimasjonen hun hadde lånt, og reiste med dette.

Jeg synes du har litt piggtråd opp der solen aldri skinner. Du beskriver alle de tingene hun gjør, som du aldri ville gjort. Du. Men hun er jo ikke deg.

At du gjerne vil tro på henne og låner bort ting til henne, må du jo bare ta på din egen kappe. Du vet jo at hun mister ting. Tror du din tillit forandrer personligheten hennes? Materielle ting har nok ikke den samme verdien for henne, som de har for deg. Derfor bør du verne om de tingene som betyr noe for deg. Det stedet hun ser verden fra er ikke likt det stedet du ser verden fra.

Mine bestevenner har jeg hatt siden vi begynte på skolen. Etter vgs og utover i 20-årene hadde vi liten, til ingen kontakt. Vi var veldig ulike, og levde i veldig ulike verdener. Så på et tidspunkt vokste vi i samme retning igjen. Vi er fortsatt ulike på mange måter, men vi er også på mange måter like. Og ikke minst, vi har delt historien vår sammen. De var dem som var der da alle de tingene man forteller andre om, skjedde. Det har en uvurderlig verdi.

Det jeg prøver å si, er at det trenger ikke å være enten eller. Vær litt fleksibel. Følg med på svingningene i livet, og prøv å kontrollere det som skjer litt mindre. Om du har mindre å gjøre med bestevenninnen din nå, betyr ikke det at det er et endelig brudd. Bare en naturlig svingning i livet.

Og så synes jeg ikke du skal dømme henne for hvordan hun lever livet sitt. Du gjør sikkert veldig mye som hun aldri kunne tenke seg å gjøre med sitt liv. Din moral er ikke bedre enn hennes. Vi velger alle vår egen skjebne, og har lite med å mene noe om andres valg.

Prøv også å utvide kretsen din litt, eller å stole litt mer på de andre, som allerede er der. Så har du litt flere bein å stå på, om denne venninnen sklir litt unna for en stund.

[AnonymBruker]

Ok folkens, la nå Mrs. Riktig lene seg tilbake litt og tenke på situasjonen.

Denne jenta ser ut til å ha problemer med seg selv. Ikke bare klarer hun ikke holde på folk hun er glad i, men hun har tydligvis ingen grenser for hva som er riktig og alt, akkurat som hun ikke er klar over hvor de stopper og starter.

For meg høres det ut som hun har en psykisk lidelse ingen er klar over.