Hvor mye nærhet

[AnonymBruker]

Hun vil ikke ha noe nærhet.

Han ønsker mye mer enn han tillates.

Et hei/hadet kyss.

Et nyp i måneden (rutine og ingen lidenskap)

Hvorfor holder hun ut?

Hvorfor går hun ikke fra ham?

Han elsker henne, vil ha mer og savner.

Elsker hun?

Er det slik kvinner "blir"?

Eller har hun en elsker på si som dekker hennes nærhetsbehov?

Store barn, friske folk 40ish.... hjelper hverandre i hjemmet og fungerer godt som familie.

[Gjest Yep_u_can]

Det er ingenting du kan gjøre mens du har følelsen "ikke nok". Den følelsen "ikke nok" får ikke frem det beste i kvinner. Kvinner er som regel mer naturlige og følsomme ovenfor signaler som dette enn det menn er.

Hvis du indirekte sier (ikke i ord, men i utstrålingen din) "Jeg får ikke nok nærhet, vil ha mer! mer!" Da føler kvinnen automatisk at lysten minker, spenningen er borte, de føler alt blir en plikt. Plikt planet er ikke et plan kvinner ønsker å blant annet ha sex/intimitet på.

Beste tipset mitt er at du først må føle at du har alt i henne som du ønsker. Legg mer vekt på hvor glad du er i henne, enn hva hun gir tilbake. Dette vil funke, 100% sikkert. Og det er dette hun håper på du skal gjøre, og derfor hun enda er sammen med deg

[Gjest gjest]

Kjenner meg igjen. Er kvinne, gift i 10 år. Han vil ha mer nærhet, sex, oppmerksomhet og romantikk. Jeg mener det er urealistisk å ha forventinger om dette hele tiden når man har vært sammen så lenge. Jeg orker ikke være 100% kjæreste hele tiden. Jeg vil være sammen med han, ha et hyggelig familieliv, ha det fint på ferier osv. Og gjerne sex en gang i blant. Men, han ønsker mer av dette, det blir altså en issue mellom oss. Jeg føler press og så blir det en ond sirkel. Diskuterer ofte dette med venner og får vite at de fleste har det på denne måten. At den ene ønsker mer av den andre og så blir det et problem. Flere som har synspunkter på dette??

[Gjest gjest kvinne]

Hun vil ikke ha noe nærhet.

Han ønsker mye mer enn han tillates.

Et hei/hadet kyss.

Et nyp i måneden (rutine og ingen lidenskap)

Hvorfor holder hun ut?

Hvorfor går hun ikke fra ham?

Han elsker henne, vil ha mer og savner.

Elsker hun?

Er det slik kvinner "blir"?

Eller har hun en elsker på si som dekker hennes nærhetsbehov?

Store barn, friske folk 40ish.... hjelper hverandre i hjemmet og fungerer godt som familie.

Tror dette er et vanlig problem. Tror neppe hun har en elsker på si. Noen har ikke så stort behov for nærhet og sannsyneligvis merker hun at du vil ha mer nærhet av henne, som fører til at hun trekker seg unna. Sånn er det når det oppstår ubalanse i behov for nærhet, sex osv.

[Gjest anonym]

Det er ingenting du kan gjøre mens du har følelsen "ikke nok". Den følelsen "ikke nok" får ikke frem det beste i kvinner. Kvinner er som regel mer naturlige og følsomme ovenfor signaler som dette enn det menn er.

Hvis du indirekte sier (ikke i ord, men i utstrålingen din) "Jeg får ikke nok nærhet, vil ha mer! mer!" Da føler kvinnen automatisk at lysten minker, spenningen er borte, de føler alt blir en plikt. Plikt planet er ikke et plan kvinner ønsker å blant annet ha sex/intimitet på.

Beste tipset mitt er at du først må føle at du har alt i henne som du ønsker. Legg mer vekt på hvor glad du er i henne, enn hva hun gir tilbake. Dette vil funke, 100% sikkert. Og det er dette hun håper på du skal gjøre, og derfor hun enda er sammen med deg

SIGNERER DENNE!

[Gjest TS gjest]

Det er da jammen ikke lett.

Tror igrunnen dette er et forhold som er ganske "samstemt" på det meste jeg. Hun gjør ikke vesentlig mer enn han.

Han gjør ikke vesentlig mer enn henne.

Barna er store, så de berømte våkenetter finnes ikke.

Sporty, oppegående par.. liker hverandres selskap.

Hun var utro for 4 år siden.

Han har aldri vært det. Tilga henne, og snoker heller ikke rundt for å lure på om hun har "fortsatt".

Men det undres.. hvordan kan man leve uten nærhet og sex??

Dette er ikke en tråd der det trenger å komme med forslag på hva han skal gjøre for å "tekke henne.. få henne "med""

For spørsmålet er; i et normalt forhold. med normale følelser. og normale anerkjennelser. og normale verdier.

Hvordan kan damene (det er jo ofte damer) gå uke, på måned på år.. UTEN å ønske nærhet?

Dere damer som lever i slike ekteskap.. Savner dere det ikke? Aldri? Savner dere aldri å ikke den "dødsdigge følelsen" av å ha lyst på mannen?

Er det helt greit?

Å legge ser hver kveld.. kveld etter kveld.. kvelder blir til år.. UTEN å kjenne seg vilt kåt og lysten?

Kan det der virkelig forsvinne?

Man er fornøyd med å få sove - i fred - ?

[I Grosny]

Det er trist at hun har sexambisjoner med mannen på "hvil i fred"-nivå.

Det er på tide med den store samtalen. Hva vil hun egentlig. Det kan godt tenkes at hun ønsker å bo med mannen som en venn, uten sex. Fasaden er vellykket. De har felles venner. Dette er viktig for mange kvinner. Viktigere en sex. Det er fullt mulig at hun er litt monogam, og har sextiltrekningen ett annet sted(uten at hun nødvendigvis gjør noe med det).

Hva ønsker mannen? Leve i vennskap? Åpent ekteskap? Flytte? Helst vil han vel ha kona tilbake, men da må hun ville det selv, og gjøre noen tiltak.

Mannen kan ta i bruk kjente triks. Blomster. Romantiske sydenturer. Diamanter. Komplimenter. Fotmassasje. Totalmassasje.

[Gjest Gjest]

For spørsmålet er; i et normalt forhold. med normale følelser. og normale anerkjennelser. og normale verdier.

Hvordan kan damene (det er jo ofte damer) gå uke, på måned på år.. UTEN å ønske nærhet?

Dere damer som lever i slike ekteskap.. Savner dere det ikke? Aldri? Savner dere aldri å ikke den "dødsdigge følelsen" av å ha lyst på mannen?

Er det helt greit?

Å legge ser hver kveld.. kveld etter kveld.. kvelder blir til år.. UTEN å kjenne seg vilt kåt og lysten?

Kan det der virkelig forsvinne?

Man er fornøyd med å få sove - i fred - ?

Som en kvinne som i en tid har hatt nær null sexlyst, jo jeg savnet det.

Jeg savnet også å kunne kose med mannen min, gi ham en klem, holde rundt ham, kysse ham, uten at han skulle ta det som en invtitasjon til sex.

I mitt tilfelle blevar manglende sexlyst også grunnen til manglende nærhet.

Men når kroppen ikke ønsker sex... når du er knusktørr, når alt blir bare sårt og vondt, og du vet at partneren din ønsker mer enn du kan gi ham... det er fortvilet.

For min del var det en fysisk årsak til den manglende sex-lysten, og jeg har fått orden på det nå, men det ble to år med savn før den kom tilbake.

[Gjest gjest]

Det er da jammen ikke lett.

Tror igrunnen dette er et forhold som er ganske "samstemt" på det meste jeg. Hun gjør ikke vesentlig mer enn han.

Han gjør ikke vesentlig mer enn henne.

Barna er store, så de berømte våkenetter finnes ikke.

Sporty, oppegående par.. liker hverandres selskap.

Hun var utro for 4 år siden.

Han har aldri vært det. Tilga henne, og snoker heller ikke rundt for å lure på om hun har "fortsatt".

Men det undres.. hvordan kan man leve uten nærhet og sex??

Dette er ikke en tråd der det trenger å komme med forslag på hva han skal gjøre for å "tekke henne.. få henne "med""

For spørsmålet er; i et normalt forhold. med normale følelser. og normale anerkjennelser. og normale verdier.

Hvordan kan damene (det er jo ofte damer) gå uke, på måned på år.. UTEN å ønske nærhet?

Dere damer som lever i slike ekteskap.. Savner dere det ikke? Aldri? Savner dere aldri å ikke den "dødsdigge følelsen" av å ha lyst på mannen?

Er det helt greit?

Å legge ser hver kveld.. kveld etter kveld.. kvelder blir til år.. UTEN å kjenne seg vilt kåt og lysten?

Kan det der virkelig forsvinne?

Man er fornøyd med å få sove - i fred - ?

Ja det der kan virkelig forsvinne. Og hvis man når et punkt, så kan det være vanskelig å snu det, å få opp lysten igjen. Og etter mange år sammen er det jo ikke spenning lengre, og mange kvinner trenger det for å tenne. Og noen har bare lav sexlyst. Og har ingen drive på det. Jeg vet ikke hva mer man kan si, et ekteskap består av så mye mer enn sex. Men, klart for deg som savner sex, så blir det en veldig viktig ting. Og antageligvis så savner hun kanskje nærheten, men er redd for å ta inititativ til det av redsel for å du skal ta det som invitasjon til sex.

[AnonymBruker]

Hun vil ikke ha noe nærhet.

Han ønsker mye mer enn han tillates.

Et hei/hadet kyss.

Et nyp i måneden (rutine og ingen lidenskap)

Hvorfor holder hun ut?

Hvorfor går hun ikke fra ham?

Han elsker henne, vil ha mer og savner.

Elsker hun?

Er det slik kvinner "blir"?

Eller har hun en elsker på si som dekker hennes nærhetsbehov?

Store barn, friske folk 40ish.... hjelper hverandre i hjemmet og fungerer godt som familie.

Ta grep, finn løsninger, vær kreativ og positiv. Før det er for sent:)

Har du lyst så kan du lese om en kvinne som kanskje har det slik du kjenner av og til. Kanskje vil havne omtrent her om ikke det skjer endringer i heimen... Jeg unner ingen det samme som utfallet mitt, men jeg unner heller ingen å leve i et samliv fyllt av frustrasjoner. Det gikk ikke for meg...

Lykke til:)

http://vilvidere.blogg.no/

[Gjest ei kone]

Det er da jammen ikke lett.

Tror igrunnen dette er et forhold som er ganske "samstemt" på det meste jeg. Hun gjør ikke vesentlig mer enn han.

Han gjør ikke vesentlig mer enn henne.

Barna er store, så de berømte våkenetter finnes ikke.

Sporty, oppegående par.. liker hverandres selskap.

Hun var utro for 4 år siden.

Han har aldri vært det. Tilga henne, og snoker heller ikke rundt for å lure på om hun har "fortsatt".

Men det undres.. hvordan kan man leve uten nærhet og sex??

Dette er ikke en tråd der det trenger å komme med forslag på hva han skal gjøre for å "tekke henne.. få henne "med""

For spørsmålet er; i et normalt forhold. med normale følelser. og normale anerkjennelser. og normale verdier.

Hvordan kan damene (det er jo ofte damer) gå uke, på måned på år.. UTEN å ønske nærhet?

Dere damer som lever i slike ekteskap.. Savner dere det ikke? Aldri? Savner dere aldri å ikke den "dødsdigge følelsen" av å ha lyst på mannen?

Er det helt greit?

Å legge ser hver kveld.. kveld etter kveld.. kvelder blir til år.. UTEN å kjenne seg vilt kåt og lysten?

Kan det der virkelig forsvinne?

Man er fornøyd med å få sove - i fred - ?

ja, det kan skje dessverre og du må finne ut om du ønsker å leve med det.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Er kvinne, gift i 10 år. Han vil ha mer nærhet, sex, oppmerksomhet og romantikk. Jeg mener det er urealistisk å ha forventinger om dette hele tiden når man har vært sammen så lenge. Jeg orker ikke være 100% kjæreste hele tiden. Jeg vil være sammen med han, ha et hyggelig familieliv, ha det fint på ferier osv. Og gjerne sex en gang i blant. Men, han ønsker mer av dette, det blir altså en issue mellom oss. Jeg føler press og så blir det en ond sirkel. Diskuterer ofte dette med venner og får vite at de fleste har det på denne måten. At den ene ønsker mer av den andre og så blir det et problem. Flere som har synspunkter på dette??

Og jeg diskuterer det med mine venninner jevnt og trutt. Jeg kan rett og slett ikke forstå det. Jeg forlot min mann av mangel på nærhet. Jeg ønsker ikke å leve i dvale og ikke få være en kvinne - heller ikke etter 10 år. Jeg ble skilt, dessverre, fra en flott mann, men våre behov var rett og slett for ulike. Jeg har idag funnet en ny mann, vi har det fantastisk sammen. Skjær i sjøen, ja, det er naturlig, men vi har sex!!! Ofte! Og nå har vi vært sammen i 9 år!!

Før eller siden går forholdet sannsynlig over styr om behovene er for ulike. Det er jeg ganske sikker på!

La menn få FØLE seg som menn, og kvinner FØLE seg som kvinner!

[AnonymBruker]

Jeg tror det er ganske mange som kan "bli" slik du beskriver. Årsakene varierer sikkert fra person til person, noen er av natur mindre seksuelle og kosete, for andre tar hverdagslivet og rutinen drepen på spenningen, det kan være fysiske årsaker, og noen (kanskje særlig i småbarnstiden) er rett og slett for slitne. Og sikkert masse mer.

Det en likevel bør være klar over, når man gir seg over til retten til å være tilnærmet aseksuell over lengre tid, er at det er en farlig vei å gå. Man kan like det eller ikke, men å få sine behov oversett i måned etter måned og år etter år, gjør ikke akkurat forholdet supersterkt mot påkjenninger. For meg blir det litt merkelig når en person blir kjempesjokkert når mannen/kona en dag ikke vil mer, etter å ha levd i årevis uten nærhet og sex. Unntaket er når det er fysisk sykdom, selsvagt.

[Gjest Trissa]

Det er da jammen ikke lett.

Tror igrunnen dette er et forhold som er ganske "samstemt" på det meste jeg. Hun gjør ikke vesentlig mer enn han.

Han gjør ikke vesentlig mer enn henne.

Barna er store, så de berømte våkenetter finnes ikke.

Sporty, oppegående par.. liker hverandres selskap.

Hun var utro for 4 år siden.

Han har aldri vært det. Tilga henne, og snoker heller ikke rundt for å lure på om hun har "fortsatt".

Men det undres.. hvordan kan man leve uten nærhet og sex??

Dette er ikke en tråd der det trenger å komme med forslag på hva han skal gjøre for å "tekke henne.. få henne "med""

For spørsmålet er; i et normalt forhold. med normale følelser. og normale anerkjennelser. og normale verdier.

Hvordan kan damene (det er jo ofte damer) gå uke, på måned på år.. UTEN å ønske nærhet?

Dere damer som lever i slike ekteskap.. Savner dere det ikke? Aldri? Savner dere aldri å ikke den "dødsdigge følelsen" av å ha lyst på mannen?

Er det helt greit?

Å legge ser hver kveld.. kveld etter kveld.. kvelder blir til år.. UTEN å kjenne seg vilt kåt og lysten?

Kan det der virkelig forsvinne?

Man er fornøyd med å få sove - i fred - ?

jeg er kvinne og har det slik som deg. her er det omvendt. jeg vil men ikke han. tro meg!! jeg vet hva du føler!!

[AnonymBruker]

Jeg er også jente som lever i et forhold der mannen ikke har noe særlig lyst på sex og jeg vet hva det gjør med en person. Jeg vet ikke om jeg klarer å fortsette pga dette :/