Synsk?

[AnonymBruker]

Dette blir kanskje et langt innlegg, men håper noen vil ta seg tid å lese og gi svar

Helt fra jeg var liten har jeg "sett" ting. F.eks skygger.

Jeg husker godt min første opplevelse med dette. Det var hjemme i stua, jeg så en kvinneskikkelse gå forbi. Selv om jeg var 6 år turte jeg ikke si noe. Jeg ble ikke redd, men var redd for hva foreldrene mine kom til å si. I de neste årene så jeg ofte denne kvinneskikkelsen, men jeg følte meg ikke redd henne.

Jeg gikk etter noen år og sa til mine foreldre: "om noen har dødd i dette huset, vil jeg ikke bo her"

De kikket rart for hverandre og sa at det hadde det ikke gjort.

Nå, 17 år senere kom det fram, jeg sa hva jeg alltid hadde sett i huset, og mine foreldre ble litt paffe. De hadde sett det samme selv.

Det har seg også slik at jeg ofte kan "se" hva folk tenker og føler, jeg kjenner det på meg. Jeg har ofte sagt til folk: "jeg vet du tenker "..." nå, osv" De blir paffe.

Dette er noe jeg ikke har sagt til noen. Er redd for å bli sett rart på, så holder det for meg selv.

Men så, for noen mnd siden døde en nær slektning av meg. H*n hadde vært syk ei stund.

Jeg sov, klokken 02:15 våknet jeg brått og følte h*n var i rommet og tok farvel. Jeg begynte å gråte, og så h*n forsvinne til noe bedre.. Da fikk jeg en ro over meg.

Følgende morgen fikk jeg telefon fra mine foreldre at h*n døde den natta klokka 02:15, sovnet stille inn sa de...

Etter dette har jeg virkelig begynt å lure på hva det er med meg..

[AnonymBruker]

jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal svare her, men jeg tror ikke det er noe galt med deg. du har noe som ikke alle andre har.. som sikkert er både positivt og negativt til tider! må si at jeg blir veldig fasinert av ting som dette.. får meg til å tenke på alt vi ikke vet om, men som finnes.. om du skjønner hva jeg mener?

jeg har selv hatt sånn så jeg hører ting før det skjer, moren min har sett skygger, og flere i familien min har også sett ting. jeg føler også litt rare følelser om jeg kan kalle det det, og tror jeg kan ha anlegg til å se og føle ting som ikke andre gjør.. jeg ser også tall som er like, særlig klokken ser jeg alltid på når det er like tall som kl:12.12 osv.. helt tilfeldig hver gang, selvom det ikke må være noe spesielt over det, så syns jeg det er litt rart..

drømmer også en del om folk jeg kjenner som er døde. for 2 netter siden kom en avdød person til meg i drømmen min, det var en utrolig god opplevelse. og før har en avdød lærer jeg hadde for mange år siden kommet til meg..

mye av det her kan være tilfeldig det vet jeg. Men jeg tror at det er veldig mye som vi ikke vet at finnes, som gjør det.

[Gjest VinglePetter]

Hei.

Som skeptiker vil jeg gjerne få si at jeg tror på det du sier. Jeg tror altså ikke du ljuger. Disse opplevelsene er 100% virkelige for deg.

Jeg synes du skal tenke på at det er mye med vår fantasi og våre sanseinntrykk vi ikke har direkte kontroll over. Og når sansene våre spiller oss ett puss, er det noen ganger veldig vanskelig å skille fantasi fra virkelighet.

Så selv om opplevelsene virker 100% virkelige for deg, kan det også tenkes at det du opplever ikke kommer utenfra, men innenfra. Skjønner?

Lesestoff:

http://skepticwiki.org/index.php/Fantasy-Prone_Personality

[AnonymBruker]

Hei.

Som skeptiker vil jeg gjerne få si at jeg tror på det du sier. Jeg tror altså ikke du ljuger. Disse opplevelsene er 100% virkelige for deg.

Jeg synes du skal tenke på at det er mye med vår fantasi og våre sanseinntrykk vi ikke har direkte kontroll over. Og når sansene våre spiller oss ett puss, er det noen ganger veldig vanskelig å skille fantasi fra virkelighet.

Så selv om opplevelsene virker 100% virkelige for deg, kan det også tenkes at det du opplever ikke kommer utenfra, men innenfra. Skjønner?

Lesestoff:

http://skepticwiki.org/index.php/Fantasy-Prone_Personality

Hei

Ja, jeg er fullt klar over det, og derfor har jeg ikke turt å fortelle noen om dette og velger å være anonym her.

Det som var så rart at jeg våknet den natten og så på klokken og følte og så h*n i rommet. Jeg fikk beskjed på morgenen at h*n hadde gått bort på det klokkeslettet.

Det med skyggen i huset hjemme, det har dødd ei kvinne der..

Ofte sier jeg hva folk tenker.

Jeg kan se f.eks "nå mister snart han det glasset i gulvet" så skjer det.

Det kan være jo være noe som spiller meg et puss, selvfølgelig

Men er rart å ha det slik

[Gjest Trajan]

Jeg er faktisk synsk og nå skal jeg bevise det

Jeg kan se inn i framtiden at solen vil gå ned

[Gjest navnelapp]

Eg skriv litt om dette her (inspirert av Vinglepetter): http://altgodt.wordpress.com/2010/09/16/are-you-fantasy-prone/

[Pingting]

Er enig i det VinglePetter skriver, men vil gjerne få legge til litt.

Jeg tror ikke at det går an å være synsk i den forstand at man leser tanker direkte og slikt. Men: jeg har kjent et par ulike jenter som var veldig som deg (eller kanskje du er en av dem? ). Det de hadde til felles var at de hadde en helt sinnsyk evne til å lese andre mennesker, og en helt vannvittig finstemt sosialintelligens. De klarte å plukke opp ting ved andre som de fleste ikke klarer - bare gjennom enkle ting som kroppsspråk, blikk, språk, og så videre. Resultatet var at de faktisk omtrent visste hva jeg tenkte og følte - av og til før jeg egentlig var klar over det selv.

Ellers har mennesket en helt utrolig evne til å forklare alt det kommer over ut fra idéer det har. Jeg ser også skygger og alikt av og til, men siden jeg ikke eier et overtroisk gen er alltid min reaksjon at det var håret mitt, noe som så annerledes ut i øyekroken, hjernen min kjente igjen et mønster som egentlig ikke er noe (pareidolia, morsomt fenomen forøvrig) og så videre. Hvis man virkelig vil se spøkelser, så gjør man det. Og med det så mener jeg ikke at du er teit og dum som lurer deg selv, men at de aller fleste mennesker har et reaksjonsmønster de er vant med, og dermed ikke nødvendigvis reflekterer over. Sånn er det bare, liksom.

Angående slektningen din (jeg var usikker på om jeg skulle kommentere dette siden det skjedde så nylig - håper det er greit?) så tenker jeg rett og slett at det er en masse tilfaldigheter som har klumpet seg sammen. For det første visste du jo at h*n var syk. For det andre er det ikke uvanlig å ha drømmer om folk man er bekymret for og glade i, men man glemmer dem gjerne. Eller: man husker de som passer inn i sammenhenger, og glemmer andre. Menneskehjernen er som sagt en jævel til å lage mønstre ut av ting, og det som passer inn i et slikt mønster vil gjerne huskes som sterkere i etterkant også. Kanskje har du hatt drømmer om folk som tar farvel før, men siden de ikke var syke så har de ikke gjort like stort inntrykk på deg, og du har glemt dem. Eller kanskje du har drømt om denne personen før, men siden h*n fortsatte å leve, så har du forklart det på en annen måte for deg selv.

Håper det var greit å si det sånn, det var ikke meningen å fornærme deg!

Jeg tror ihvertfall ikke det er hverken noe rart eller galt med deg. Du er bare menneskelig, og reagerer på menneskelige måter.

[AnonymBruker]

Dette blir kanskje et langt innlegg, men håper noen vil ta seg tid å lese og gi svar

Helt fra jeg var liten har jeg "sett" ting. F.eks skygger.

Jeg husker godt min første opplevelse med dette. Det var hjemme i stua, jeg så en kvinneskikkelse gå forbi. Selv om jeg var 6 år turte jeg ikke si noe. Jeg ble ikke redd, men var redd for hva foreldrene mine kom til å si. I de neste årene så jeg ofte denne kvinneskikkelsen, men jeg følte meg ikke redd henne.

Jeg gikk etter noen år og sa til mine foreldre: "om noen har dødd i dette huset, vil jeg ikke bo her"

De kikket rart for hverandre og sa at det hadde det ikke gjort.

Nå, 17 år senere kom det fram, jeg sa hva jeg alltid hadde sett i huset, og mine foreldre ble litt paffe. De hadde sett det samme selv.

Det har seg også slik at jeg ofte kan "se" hva folk tenker og føler, jeg kjenner det på meg. Jeg har ofte sagt til folk: "jeg vet du tenker "..." nå, osv" De blir paffe.

Dette er noe jeg ikke har sagt til noen. Er redd for å bli sett rart på, så holder det for meg selv.

Men så, for noen mnd siden døde en nær slektning av meg. H*n hadde vært syk ei stund.

Jeg sov, klokken 02:15 våknet jeg brått og følte h*n var i rommet og tok farvel. Jeg begynte å gråte, og så h*n forsvinne til noe bedre.. Da fikk jeg en ro over meg.

Følgende morgen fikk jeg telefon fra mine foreldre at h*n døde den natta klokka 02:15, sovnet stille inn sa de...

Etter dette har jeg virkelig begynt å lure på hva det er med meg..

Du er ikke unik ..og det er ingenting galt eller spesielt med deg . Mange folk er sanndrømte , og dette er så naturlig og har existert siden menneskene kom til jorden .De fleste mennesker har en sjette sans , medfødt . Noen mer enn andre .Jeg tror denne sjette sansen er bare et medfødt " overlevelses instinkt " mennesker har fått , som varsler oss om farer og ting som kan skje i nærmeste framtid , for å forberede oss mentalt ...på at ting kan gå så ille som drømt , om en stund .Og det må vi takle når tiden er inne .

Jeg er sanndrømt selv og ser og føler en del ting . Får sanne beskjeder plutselig som en tanke som plutselig kommer over meg ,og da blir jeg alltid meget alvorlig . Slik får jeg beskjeder på forhånd om ting jeg egentlig ikke kan forutse helt 100 % , men nokså close og nært i hvertfall .

Å drømme om folk som dør eller skal dø er ikke hyggelig . I hvertfall ikke når drømmen kommer i god tid før det skjer . Så man går rundt å gruer seg med de verste forutanelser for hva som nå kan skje . For så å få beskjed om at denne personen er blitt alvorlig syk , eller avorlig sykdom er oppdaget .I verste fall hos et menneske du er veldig glad i og avhengig av selv i din nærmeste familie .En du er livredd for å miste .

Jeg kan bare si - at jeg blir nervøs selv av det og får problemer med å sove selv om natten . Føler meg uendelig trist og tungsindig i lang, lang tid - før noe galt i det hele tatt har skjedd .....Forde jeg har fått varsel via drøm ,og den tar jeg alvorlig . Og det er ikke hyggelig eller ønskelig å drømme slikt . Det er en extra belastning for meg psykisk , særlig når det rammer din nærmeste egen familie .Så håper denne drømmen jeg nå har hatt - ikke er sann . Noe jeg ber om til gud faktisk , at den ikke skal være sann ......

[AnonymBruker]

Klart TS er unik. Alle er unike. Stol på det som DU føler er riktig TS. Du har rett på å velge hva du mener, og hva DU ønsker å tro på.

[AnonymBruker]

Er enig i det VinglePetter skriver, men vil gjerne få legge til litt.

Jeg tror ikke at det går an å være synsk i den forstand at man leser tanker direkte og slikt. Men: jeg har kjent et par ulike jenter som var veldig som deg (eller kanskje du er en av dem? ). Det de hadde til felles var at de hadde en helt sinnsyk evne til å lese andre mennesker, og en helt vannvittig finstemt sosialintelligens. De klarte å plukke opp ting ved andre som de fleste ikke klarer - bare gjennom enkle ting som kroppsspråk, blikk, språk, og så videre. Resultatet var at de faktisk omtrent visste hva jeg tenkte og følte - av og til før jeg egentlig var klar over det selv.

Ellers har mennesket en helt utrolig evne til å forklare alt det kommer over ut fra idéer det har. Jeg ser også skygger og alikt av og til, men siden jeg ikke eier et overtroisk gen er alltid min reaksjon at det var håret mitt, noe som så annerledes ut i øyekroken, hjernen min kjente igjen et mønster som egentlig ikke er noe (pareidolia, morsomt fenomen forøvrig) og så videre. Hvis man virkelig vil se spøkelser, så gjør man det. Og med det så mener jeg ikke at du er teit og dum som lurer deg selv, men at de aller fleste mennesker har et reaksjonsmønster de er vant med, og dermed ikke nødvendigvis reflekterer over. Sånn er det bare, liksom.

Angående slektningen din (jeg var usikker på om jeg skulle kommentere dette siden det skjedde så nylig - håper det er greit?) så tenker jeg rett og slett at det er en masse tilfaldigheter som har klumpet seg sammen. For det første visste du jo at h*n var syk. For det andre er det ikke uvanlig å ha drømmer om folk man er bekymret for og glade i, men man glemmer dem gjerne. Eller: man husker de som passer inn i sammenhenger, og glemmer andre. Menneskehjernen er som sagt en jævel til å lage mønstre ut av ting, og det som passer inn i et slikt mønster vil gjerne huskes som sterkere i etterkant også. Kanskje har du hatt drømmer om folk som tar farvel før, men siden de ikke var syke så har de ikke gjort like stort inntrykk på deg, og du har glemt dem. Eller kanskje du har drømt om denne personen før, men siden h*n fortsatte å leve, så har du forklart det på en annen måte for deg selv.

Håper det var greit å si det sånn, det var ikke meningen å fornærme deg!

Jeg tror ihvertfall ikke det er hverken noe rart eller galt med deg. Du er bare menneskelig, og reagerer på menneskelige måter.

Vi bruker faktisk bare 10 % av vår hjerne . Hva brukes resten til ? Hjernen jobber og er aktiv selv om vi sover ,den er utenfor vår egen kontroll også , den innhenter og bearbeider informasjon når vi ikke er bevisst , men sover i enkelte tilfeller ..

Det er veldig underlig å få sanndrømte drømmer man senere får bekreftelse på , selv for en sanndrømt person som har opplevd dette før . Meget rart at det går an og hvordan er det mulig ? Synes også jeg .

Tror vi aldri kommer til å få svaret på det . Men en ting er sikkert - veldig mange mennesker har og får oppleve det en dag .Noen ofte , noen opplever det en skjelden gang i livet , andre opplever det aldri selv - men hører om andre som gjør det .

Tvilerne - er de som enda ikke har fått oppleve dette selv . Men hva gjør det om andre tviler TS , så lenge du selv kan bruke dette til noe bra eller fornuftig ? Så gjør det Ingenting om andre tviler .

En drøm kan være en beskjed . Eks Du drømmer en person dør . Det kan bety en alvorlig endring i livet ditt / hennes eller hans liv . Det trenger kanskje ikke bety død forhåpentligvis , men være et varsel til deg og den du drømte om .

OBS TS ! Da bør du kanskje si til vedkommend du drømte om - spørre om det er lenge siden han / hun har vært hos legen ? At hun / han bør ta en sjekk hos lege nå ... Da denne varselen kan bety at personen er " nært døden " , slik kan det tolkes .At legen kan finne " noe " som personen må bli behandlet for raskt . Eks kreft osv . Så går det bra likevell . Livet endres til personen du drømte skulle dø , men denne personen vil overleve ..forde sykdommen ble oppdaget tidlig og tidsnok . Forde du forstod at drømmen ga et varsel til deg . Du skulle gi vedkommende en meget viktig beskjed .

Tenk slik . Bruk dette til noe fornuftig . Om du mener du har evner seriøst - så ta dine varsler på alvor da . Kunn da kan du bruke dem til noe bra og fornuftig .Uansett om andre tviler .La dem tvile .Man får håpe at man når fram likevel med sin beskjed . At den blir tatt litt seriøst likevel .Eller setter i gang tanker hos vedkommende som får beskjeden , så de kan handle rett .Syns det kan være lurt å tenke slik , om du får en slik drøm igjen TS .

[Gjest VinglePetter]

Vi bruker faktisk bare 10 % av vår hjerne . Hva brukes resten til ?

Sorry, men du snakker bare tull. Sjekk den informasjonen en gang til. Den myten er knust for leeeeenge siden.

Og du har definitivt Fantasy prone personality disorder.

[AnonymBruker]

Sorry, men du snakker bare tull. Sjekk den informasjonen en gang til. Den myten er knust for leeeeenge siden.

Og du har definitivt Fantasy prone personality disorder.

Dersom du ble skremt - beklager ! Men livet er meget skjørt og det skjer av og til alvorlige ting med mennesker man er glad i .Derfor kaller jeg dette et overlevingsinstinkt, menneskers 6 sans , sterkere utviklet hos enkelte enn andre . Og det er ingenting unaturlig i det .Mange har berget livet sitt eller andres liv , takket være evner som slike . Som var strengt tatt litt mer nødvendig .Den gang det ikke fantes hverken telefon eller internett .Før teknologiske kommunikasjonshjelpemidler var oppfunnet . Da måtte folk bruke sine sanser mer .

[AnonymBruker]

Dette blir kanskje et langt innlegg, men håper noen vil ta seg tid å lese og gi svar

Helt fra jeg var liten har jeg "sett" ting. F.eks skygger.

Jeg husker godt min første opplevelse med dette. Det var hjemme i stua, jeg så en kvinneskikkelse gå forbi. Selv om jeg var 6 år turte jeg ikke si noe. Jeg ble ikke redd, men var redd for hva foreldrene mine kom til å si. I de neste årene så jeg ofte denne kvinneskikkelsen, men jeg følte meg ikke redd henne.

Jeg gikk etter noen år og sa til mine foreldre: "om noen har dødd i dette huset, vil jeg ikke bo her"

De kikket rart for hverandre og sa at det hadde det ikke gjort.

Nå, 17 år senere kom det fram, jeg sa hva jeg alltid hadde sett i huset, og mine foreldre ble litt paffe. De hadde sett det samme selv.

Det har seg også slik at jeg ofte kan "se" hva folk tenker og føler, jeg kjenner det på meg. Jeg har ofte sagt til folk: "jeg vet du tenker "..." nå, osv" De blir paffe.

Dette er noe jeg ikke har sagt til noen. Er redd for å bli sett rart på, så holder det for meg selv.

Men så, for noen mnd siden døde en nær slektning av meg. H*n hadde vært syk ei stund.

Jeg sov, klokken 02:15 våknet jeg brått og følte h*n var i rommet og tok farvel. Jeg begynte å gråte, og så h*n forsvinne til noe bedre.. Da fikk jeg en ro over meg.

Følgende morgen fikk jeg telefon fra mine foreldre at h*n døde den natta klokka 02:15, sovnet stille inn sa de...

Etter dette har jeg virkelig begynt å lure på hva det er med meg..

Vell - et gjenferd er det jo mange som forteller de har sett i hjemsøkte hus , også folk som ikke har synske evner i det hele tatt eller aldri har opplevd et såkalt klarsyn før , forteller jo at de har sett og hørt ting i hjemsøkte hus osv . Mulig det rett og slett var hjemsøkt det huset du bodde i , og at du klarte å se det , trenger ikke bety at du er synsk . Da gjenferd har vist seg for helt vanlige folk også og forskrekket dem .

Men drømmen din vil jeg kalle for et " klarsyn " . Et klarsyn kan komme som i en drøm faktisk .Som den du hadde .

Tror mange kan oppleve et klarsyn en skjelden gang - men man vil likevell ikke kalle seg for synsk eller klarsynt av den grunn , de aller fleste vil ikke sette noe navn som det på seg . For det høres litt extremt ut ja . Men det er bedre å si i ditt tilfelle TS , at du har opplevd et klarsyn .

[Mann 42]

Vi bruker faktisk bare 10 % av vår hjerne . Hva brukes resten til ? Hjernen jobber og er aktiv selv om vi sover ,den er utenfor vår egen kontroll også , den innhenter og bearbeider informasjon når vi ikke er bevisst , men sover i enkelte tilfeller ..

Håper du ikke blir nedtrykt nå, men den faktiske forskningen viser at vi bruker HELE hjernen, mer eller mindre hele tiden. Og enda kunne vi sikkert godt ha hatt tilgang på MER. Det er ingen som helst tvil om at vi trenger det. Og er det ikke temmelig rasjonelt, hvis du tenker over det, at hjernen brukes fullt ut? Det er et ekstremt KOSTBART organ. Består for en stor del av fett, og mye av det essensielle fettsyrer, så den stiller krav til godt kosthold under graviditet. Den gjør hodet så stort at fødsel blir en temmelig risikabel affære. Den krever LANG tids læring for å bli funksjonell, og gjør at menneskebarn er temmelig hjelpeløse i mange år mens de utvikler seg. Og endelig krever den enormt mye energi, og kan bare leve av sukker.

Og dette, i en hver biologisk sammenheng, dritdyre organet skulle vi bare bruke av og til? 10%? Give me a break! Hvis vi kunne klare oss med 1/10 av den hjernen vi har, ville det ikke blitt mye rom til overs for de storhjernede, de ville blitt totalt akterutseilt av lavpannede mennesker med små hoder, som kunne fødes uten risk, og som kunne være fiks ferdige nevrologisk (som kalver, kanskje) fra fødelsen, og klare for et relativt selvstendig liv, fra dag èn.

[Gentle]

Link 10%-myten

[AnonymBruker]

Håper du ikke blir nedtrykt nå, men den faktiske forskningen viser at vi bruker HELE hjernen, mer eller mindre hele tiden. Og enda kunne vi sikkert godt ha hatt tilgang på MER. Det er ingen som helst tvil om at vi trenger det. Og er det ikke temmelig rasjonelt, hvis du tenker over det, at hjernen brukes fullt ut? Det er et ekstremt KOSTBART organ. Består for en stor del av fett, og mye av det essensielle fettsyrer, så den stiller krav til godt kosthold under graviditet. Den gjør hodet så stort at fødsel blir en temmelig risikabel affære. Den krever LANG tids læring for å bli funksjonell, og gjør at menneskebarn er temmelig hjelpeløse i mange år mens de utvikler seg. Og endelig krever den enormt mye energi, og kan bare leve av sukker.

Og dette, i en hver biologisk sammenheng, dritdyre organet skulle vi bare bruke av og til? 10%? Give me a break! Hvis vi kunne klare oss med 1/10 av den hjernen vi har, ville det ikke blitt mye rom til overs for de storhjernede, de ville blitt totalt akterutseilt av lavpannede mennesker med små hoder, som kunne fødes uten risk, og som kunne være fiks ferdige nevrologisk (som kalver, kanskje) fra fødelsen, og klare for et relativt selvstendig liv, fra dag èn.

Jeg er sanndrømt - ikke hjerneforsker . Ok , kanske brukes hele hjernen ubevisst og bevisst , dersom forskere sier det NÅ plutselig så .

[Pingting]

Jeg er sanndrømt - ikke hjerneforsker . Ok , kanske brukes hele hjernen ubevisst og bevisst , dersom forskere sier det NÅ plutselig så .

...jeg prøver å holde meg unna drittslenging og usakligheter på nett, men herregud så vanskelig enkelte personer gjør det.

Faktum er at ingen har noensinne klart å demonstrere at de virkelig ER synske - er ikke det litt merkelig hvis det er krefter som er så vanlige?

Endret 28. september 2010 av Pingting

[mysan]

Vi bruker faktisk bare 10 % av vår hjerne.

Dette trodde de muligens tidligere, eller det var en myte.

Sorry, men du snakker bare tull. Sjekk den informasjonen en gang til. Den myten er knust for leeeeenge siden.

Og du har definitivt Fantasy prone personality disorder.

Du er ikke snau som stiller diagnoser over nett pga ett innlegg.

Jeg er sanndrømt - ikke hjerneforsker . Ok , kanske brukes hele hjernen ubevisst og bevisst , dersom forskere sier det NÅ plutselig så .

Forskere sier iblant plutselig ting NÅ som de ikke sa tidligere. Det kalles fremskritt. Ellers er ikke dette HELT nytt.

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg, TS. Bare med den litt kreepy forskjellen at jeg klarer og forutse nære personers død lenge FØR det intreffer. Ofte skjer det i begravelser, da "ser" jeg neste gang vi samles sånn. Det har stemt hver bidige gang hittil. Det jeg drømmer tør jeg ikke engang dele med dere her på forumet.(av ymse årsaker)

Er fullstendig klar over at hjernen er svært imaginær i og med mønstrene som den danner, og også omtales av en annen bruker på tråden. Men det får da være måte på treffsikkehet? Byrden er faktisk tung og bære, og det er grusomt og gå rundt og vite sånt. Ikke har jeg bedt om denne kunnskapen heller, det bare dukker opp fra ingensteds.

Da jeg var tenåring pleide jeg og gå kveldsturer. Det ble etterhvert pinlig. jeg gikk omkring på øde strekninger opplyst av små gatelykter. Noen kvelder sluknet hver eneste gatelykt, når jeg passerte under. Det var ikke få, jeg telte over seksti stykker.

En nærmest endeløs rekke av slike hendelser og "syner" har ført til at jeg trekker meg unna og lever og bor for meg selv. Selvsagt i den tro at dette er det bare jeg som opplever. Heldigvis finnes det noen som tør ta det opp, og det er jeg glad for. Nå er jeg ikke lenger så alene med det, og mange på forumet har mye klokt og si, - også skeptikerne. Regner meg selv som en av dem, nemlig. Kanskje til og med superskeptiker.

Håper flere kan dele litt omkring sine opplevelser med det.

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg, TS. Bare med den litt kreepy forskjellen at jeg klarer og forutse nære personers død lenge FØR det intreffer. Ofte skjer det i begravelser, da "ser" jeg neste gang vi samles sånn. Det har stemt hver bidige gang hittil. Det jeg drømmer tør jeg ikke engang dele med dere her på forumet.(av ymse årsaker)

Er fullstendig klar over at hjernen er svært imaginær i og med mønstrene som den danner, og også omtales av en annen bruker på tråden. Men det får da være måte på treffsikkehet? Byrden er faktisk tung og bære, og det er grusomt og gå rundt og vite sånt. Ikke har jeg bedt om denne kunnskapen heller, det bare dukker opp fra ingensteds.

Da jeg var tenåring pleide jeg og gå kveldsturer. Det ble etterhvert pinlig. jeg gikk omkring på øde strekninger opplyst av små gatelykter. Noen kvelder sluknet hver eneste gatelykt, når jeg passerte under. Det var ikke få, jeg telte over seksti stykker.

En nærmest endeløs rekke av slike hendelser og "syner" har ført til at jeg trekker meg unna og lever og bor for meg selv. Selvsagt i den tro at dette er det bare jeg som opplever. Heldigvis finnes det noen som tør ta det opp, og det er jeg glad for. Nå er jeg ikke lenger så alene med det, og mange på forumet har mye klokt og si, - også skeptikerne. Regner meg selv som en av dem, nemlig. Kanskje til og med superskeptiker.

Håper flere kan dele litt omkring sine opplevelser med det.

Heldigvis behøver ikke det å drømme død - bety at personen vil dø . Heldigvis kan det være kunn et varsel om forandring i denne personens liv ( eks sykdom ) o.a Ved å få varsel i god tid , kan man hjelpe personen så han / hun IKKE DØR eller at sykdom oppdages tidlig og kan behandles , så det går bra likevell . Eks be han / hun kjøre extra forsiktig , gå til lege dersom det er lenge siden siste rutineundersøkelse , utsette en reise med båt eller fly etc . Jeg vil si ifra - men uten å skremme personen . Det er vanskelig , når man ikke helt forstår hva varsel gjelder selv .Og jeg kan ikke si hva jeg drømte , da jeg ikke vil skremme personen .Særlig ikke når denne personen plutselig forteller etter min drøm at en sykdom plutselig er oppdaget . Dette har jeg opplevd .Og det var grusomt , og måtte skjule hva jeg tenkte og følte omkring dette .For å ikke skremme personen mer , men opptre som en støtte og vise meg sterk . Var livredd selv nemlig .Ekstra redd pga uhyggelig klarsyn .

Jeg må bære på det alene . Med viten om at noe vil skje , en alvorlig forandring . Det er skremmende . Men har lært å ta slike drømmer alvorlig nå heldigvis , siden jeg ser de stemmer , kan jeg ikke overse dem lengre . Har blit såpass gammel nå og hatt flere slike klarsyn , at jeg forstår bedre nå disse varsel .Pga erfaring med disse . Har jeg lært litt nå endelig om dem .Lære å tolke og bruke dem positivt .

Var ca 12 år første gang jeg hadde en perfekt klarsynt drøm som var helt tydelig og som jeg ikke trengte å tolke meningen av , som min veninne i sjokk og vantro bekreftet stemmer over telefon samme dag .Under beskriver jeg mitt første klarsyn i form av drøm .

- opplevd i drømme hvor jeg står utenfor 2 mennesker og overhører en hel samtale mellom dem . Som en flue på veggen var jeg i denne drømmen , hørte alt hva disse to sa og snakket om , toneleie og begeistring , smil etc osv .

Jeg ringte og fortalte min veninne hva hun og den andre veninnen hennes hadde snakket om i mitt klarsyn / drøm . Og min veninne ble veldig sjokkert over at jeg kunne vite det, for hun hadde nettopp selv fått vite dette og jeg kunne ikke vite det jeg fortalte .Rystet ble hun .Da forstod jeg at drømmer kan være klarsyn hos meg .Og at det virkelig går an og er mulig . Det jeg bare hadde hørt voksne og eldre mennesker prate om som barn .Var ikke tull , men faktisk hendte meg og jeg fikk oppleve det selv .

Når man sover kan sjelen tydeligvis forlate kroppen og reise andre steder og se og høre ting -det har jeg opplevd , fantastisk egentlig . Må jo være det som skjedde meg som 12 åring .Annen forklaring har jeg ikke .Men jeg kan ikke styre dette bevisst . Det skjer når det skjer .Er utenfor min kontroll .Men jeg tror det er mulig å lære seg dette og gjøre det bevisst . Dersom noen lærer meg hvordan jeg gjør det av egen fri vilje . Vil jeg få det til .

Eks sjamaner kan gjøre dette . De kan lære meg dette .Men jeg vet ikke om jeg vil det selv . Kanskje en annen gang , er for ung enda syns jeg . Vet ikke om det er så bra for meg rett og slett . Skumelt er det .Litt uhyggelig også .

Så fint å lese andres opplevelser også .