Hvor går grensen?

[AnonymBruker]

Jeg jobber på en arbeidsplass med stor mannsdominans, og jeg kan ofte være eneste jenta blant en stor flokk med (gamle) gubber. Vi ukependler og bor tett oppi hverandre når vi er på jobb, tonen blant alle blir derfor ofte veldig kameratslig - vi kjenner hverandre godt.

Jeg synes dette med kommentarer/flørting er vanskelig. Når det er mange i nærheten opplever jeg stort sett aldri dette, men på tomannshånd synes jeg det kan være slitsomt/vanskelig. Hvor går grensen? Hva er greit og hva er ikke greit? Er det greit når en mannlig kollega sier på tull at hvis jeg ikke finner meg et eget rom å sove på kan jeg sove på rommet hans? Når en annen sier at han gjerne vil kysse meg? Når en tredje sier jeg godt kan danse naken rundt på kontoret? Når de kaller meg søta og snuppa? Jeg vil helst være disse kommentarene foruten, men synes det er veldig vanskelig å finne en god måte å reagere på når jeg står midt oppe i situasjonen.

Hva synes dere om disse eksemplene? Er det sånt man bare må regne med? Hvordan ville dere reagert?

[AnonymBruker]

Jeg synes man kan holde seg for god for slike kommentarer i jobbsammenheng. Jeg hadde en sjef tidligere, som brukte å klappe meg på hodet og kalle meg lille venn, eller si "har du hatt en fin dag kjære?". I og for seg ikke noe "ekkelt" i det, men jeg syntes det var ubehagelig likevel, siden vi ikke hadde et nært forhold egentlig.

På en annen side hadde vi et ganske løssluppent miljø på jobb oss ansatte imellom, men vi var veldig unge. Gikk en del i skitne vitser og av og til grov flørt, men det blir litt annerledes når det er gamlefarsjefen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er like ekkelt med unge folk som med eldre... Er jeg på jobb så er jeg på jobb, og der er jeg seriøs.

Jeg jobbet i bar/restaurant i utlandet i sommer og ble mildt sagt overrasket over lederne der. De kaldte jentene sugar, baby, sexy og andre ting! De sa ofte ting med en "seksuell undertone", og en av dem pleide å ta med seg jenter ut etter jobb. Det var ikke det eneste useriøse ved stedet, så jeg skiftet fort jobb.

[Gjest Trajan]

Grensen går der man selv synes grensen går. Noen har en veldig lav grense andre har en høy grense.

[AnonymBruker]

Takk for svar

Er det flere som har tanker rundt dette? Hvordan ville dere reagert på situasjonene jeg forteller om her?

[LetThemEatCake]

Du skriver att ni känner varandra väl och då kan jag tänka mig att ni är mer kompisgäng än arbetskamrater ibland, och då är det lätt att komma undan med sådana kommentarer. Det är svårt att säga vad som är rätt och fel, allt beror ju på situationen och på vilken stämning du vill ha i gruppen. Om du tycker att det är opassande - då är det opassande. Tycker du inte att det är opassande, då är det väl inte det.

Kommer du själv med liknande kommentarer eller interna skämt? Det behöver inte anspela på sex, jag syftar bara på tonen du pratar med dem på. Om du pratar med dem som om de är gamla gymnasiepolare, då beter de sig därefter.

Hade jag kommit till en ny arbetsplats där alla kollegor var helt okända för mig så hade jag inte uppskattat liknande kommentarer. Om jag däremot jobbat på samma arbetsplats länge och mött mina kollegor utanför arbetstid (fika, fest, filmkväll etc) så hade jag inte brytt mig.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres verre ut når det er på tomannshånd.

Da ville jeg ha oppfattet det mer som flørting og tilnærmelser.

Blir det tullet med i en gruppe så oppfatter jeg det som utelukkende tull og tøys.

Jeg har en ganske rå, guttete form for humor, og jeg kan godt bli med på ganske drøye spøker hvis settingen er ok for meg.

Jeg er på en måte en av gutta i min omgangskrets uansett.

Hadde det derimot skjedd på tomannshånd hadde jeg fått litt noia, tror jeg...

[annemette]

Vi har det slik på jobben vi også, jeg bryr meg ikke, jeg synes det bare bidrar til ett mindre høytidelig miljø og ett miljø der vi vet hvor vi har hverandre. "Hei søta, hatt en fin helg?" er en relativt vanlig kommentar på mandager. Så lenge det sier med ett glimt i øye og jeg vet at personen ikke faktisk legger ann på meg, klapser meg på rumpa e.l., da er det bare gøy synes jeg. Alle har jo sine egne grenser, og hvis man synes det er ubehagelig så får man bare si fra da.

[AnonymBruker]

Det høres ut som de fleste synes at det er ganske normalt - så da slår jeg meg til ro med at det er det

[Gjest Gjest]

Jeg jobber selv i byggebransjen og jeg antar at du gjør noe lignende. Jeg er i hvert fall vant med noe av det samme (men jeg ukependler ikke så jeg har de ikke like tett på livet som deg). Jeg har funnet ut at det enkelste er å ikke ta seg nær av det, men dersom man synes det er ubehagelig må man jo få satt foten ned. Det beste kan da være å svare litt tilbake med samme mynt uten at man inviterer til noe, for om man blir så og lei så kan man fort bli stemplet som snerpete og det bare blir verre.

Når du får tilbud om å sove på rommet ville jeg svart at da får jeg lete godt slik at jeg er sikker på å få mitt eget rom. Tilbud om kyss får svaret at jeg ikke har pusset tennene etter et skikkelig hvitløksmåltid e.l. Og nakendans ville nok bli besvart med at kroppen min ville de ikke se naken. Søta og snuppa hadde jeg bare overhørt så lenge det ikke påvirker arbeidsoppgavene (altså at du bare blir satt til å koke kaffe istedenfor å bore i fjellet eller hva du nå gjør).

Svar med et lite glimt i øyet, men også med en liten krass tone slik at de forstår at de gjør overtramp. I hvert fall på de groveste tingene.

[Gjest Consensio]

Jobbet mange år i et mannsdominert yrke og har faktisk aldri jobbet med kollegaer av samme kjönn. Er godt vant til å höre både det ene og det andre og har herdet meg såpass at jeg reagerer ikke på noenting lengre, eneste er at jeg kunne finne på å slenge med leppa tilbake så de holdt kjeften resten av dagen.

Har hatt med meg både mannlige og kvinnelige venner til arbeidsplassen nå og da, og de har reagert kraftig på kommentarer jeg har fått, mens jeg selv knapt hörer det engang.

Hvor grensa går er jo forskjellig for alle. Föler man at det går over grensen, så får man ta det opp med ledelsen, eller så får man finne seg i det.

[tingeling]

Det høres ut som de fleste synes at det er ganske normalt - så da slår jeg meg til ro med at det er det

Jeg jobber med HR i en mannsdominert bedrift. Dette er noe jeg håper at jentene som jobber hos oss slipper å høre og jeg håper at de tar det opp, enten med den som gjør dette (hvis de er komfortable med det), med leder eller tillitsvalgt. Dette er også noe vi ser på i vår årlige arbeidsmiljøundersøkelse.

TS: hvis du ikke er komfortabel med det, så er det ikke greit. Er det noen som kan hjelpe deg med å få endret dette?

[Virreliten]

Se det den andre veien: når gutta er trygge nok på deg til å slenge med leppa er du virkelig en av gutta. Og DET er et kompliment. Har menn forklart meg.

[AnonymBruker]

Jeg tar meg egentlig ikke nær av det, har jobbet der noen år nå og har blitt vant til det. Men - jeg vil ikke bli stemplet som hun jenta som godtar alt, jeg vil ikke at det skal dras lenger. Som eneste jente så går ryktene utrolig fort, fortere enn jeg klarer å henge med. Det liker jeg ikke.

[I Grosny]

Jeg jobber på en arbeidsplass med stor mannsdominans, og jeg kan ofte være eneste jenta blant en stor flokk med (gamle) gubber. Vi ukependler og bor tett oppi hverandre når vi er på jobb, tonen blant alle blir derfor ofte veldig kameratslig - vi kjenner hverandre godt.

Jeg synes dette med kommentarer/flørting er vanskelig. Når det er mange i nærheten opplever jeg stort sett aldri dette, men på tomannshånd synes jeg det kan være slitsomt/vanskelig. Hvor går grensen? Hva er greit og hva er ikke greit? Er det greit når en mannlig kollega sier på tull at hvis jeg ikke finner meg et eget rom å sove på kan jeg sove på rommet hans? Når en annen sier at han gjerne vil kysse meg? Når en tredje sier jeg godt kan danse naken rundt på kontoret? Når de kaller meg søta og snuppa? Jeg vil helst være disse kommentarene foruten, men synes det er veldig vanskelig å finne en god måte å reagere på når jeg står midt oppe i situasjonen.

Hva synes dere om disse eksemplene? Er det sånt man bare må regne med? Hvordan ville dere reagert?

Jeg er enig med Trajan i at grenser er individuelle.

Du må fortelle gutta hvor grensa går.

Hvis du utstråler glede når noen kommenterer dine vakre bryster, og samtidig sier at du ikke aksepter sexistiske kommentarer av det slaget, så blir de usikre på grensene dine.

Og hvis noen hadde bedt meg danse naken på kontoret, så hadde jeg ikke gjort det. Ikke ville jeg kysset noen heller, men det er lett for meg og avvise, fordi jeg kan jo bare skylde på at jeg har dame. I motsatt fall så kunne jeg sagt at det er helt uaktuelt å kysse noen jeg jobber sammen med. Av prinsipp.

[PiPP]

Om man er litt av den tullete typen selv, eller hva jeg skal kalle det, så er det vel litt annerledes enn om man ikke er helt med på leken - hvis du skjønner hva jeg mener. For min del ville en del faktorer spilt inn før jeg satt en grense, da tenker jeg på blant annet på alder og aldersforskjell, arbeidsrolle, hvor god kontakt man har og hvor godt man kjenner hverandre osv. Men om man føler at kommentarene utvikler seg til upassende kommentarer, og det begynner å bli mange av de, ville jeg vel begynt å sette grensa..

Selv var jeg utsatt for noe lignende på min tidligere jobb jeg hadde som 18-åring. Hver gang jeg kom på jobb, eller gikk forbi en av mine kollegaer, en enslig mann på 33 år som antakeligvis ikke hadde hatt så mange damer i sitt liv, tok meg på skuldra og sa "Halla sexy, så fin du var i dag, da" eller "Halla babe", i tillegg til å stadig spørre om jeg ville ta en tur til han om jeg hadde lite å gjøre en dag osv. Her var grensa definitivt nådd, og vel så det, for min del. Denne situasjonen hadde selvfølgelig vært annerledes om det hadde vært en av de ansatte på rundt min egen alder som hadde sagt noe slik, og da hadde det også vært mulig å tulle litt med det. Denne mannen mente hvert eneste ord, og det ble for mye for meg. Tilslutt orket jeg ikke å ignorere det mer, og det var så ekstremt en periode at både jeg, og flere som opplevde det samme, informerte sjefen om det, og lot han snakke med han om det..

[I Grosny]

Om man er litt av den tullete typen selv, eller hva jeg skal kalle det, så er det vel litt annerledes enn om man ikke er helt med på leken - hvis du skjønner hva jeg mener. For min del ville en del faktorer spilt inn før jeg satt en grense, da tenker jeg på blant annet på alder og aldersforskjell, arbeidsrolle, hvor god kontakt man har og hvor godt man kjenner hverandre osv. Men om man føler at kommentarene utvikler seg til upassende kommentarer, og det begynner å bli mange av de, ville jeg vel begynt å sette grensa..

Selv var jeg utsatt for noe lignende på min tidligere jobb jeg hadde som 18-åring. Hver gang jeg kom på jobb, eller gikk forbi en av mine kollegaer, en enslig mann på 33 år som antakeligvis ikke hadde hatt så mange damer i sitt liv, tok meg på skuldra og sa "Halla sexy, så fin du var i dag, da" eller "Halla babe", i tillegg til å stadig spørre om jeg ville ta en tur til han om jeg hadde lite å gjøre en dag osv. Her var grensa definitivt nådd, og vel så det, for min del. Denne situasjonen hadde selvfølgelig vært annerledes om det hadde vært en av de ansatte på rundt min egen alder som hadde sagt noe slik, og da hadde det også vært mulig å tulle litt med det. Denne mannen mente hvert eneste ord, og det ble for mye for meg. Tilslutt orket jeg ikke å ignorere det mer, og det var så ekstremt en periode at både jeg, og flere som opplevde det samme, informerte sjefen om det, og lot han snakke med han om det..

SA du ifra til 33åringen først? Det er iallfall det korrekte. Men dersom han ikke tar beskjed, så må du gå videre til sjefen.

Det er forresten helt normalt at 33-åringer frir til 18-åringer, selv om det er mindre vanlig i Norge enn i utlandet. Når han var vill etter deg, så var det riktig å si det til deg. Men han skulle absolutt ha gitt seg når du sa ifra til han.