Kattunge som vil sove helt nært om natta

[AnonymBruker]

Kattungen min vil sove helt nært meg om natta. Han er nå 11,5 uker gammel og jeg fikk ham for 5 dager siden. Han er ganske tillitsfull, og lar meg klappe ham, ligge nær ham også på dagtid. MEN jeg må si at jeg ikke liker tanken på å ha ham i senga. Vil ikke at han skal bli vant til å ligge der. Som kattunge er det viktig at han får masse nærhet, men hvor lang tid skal jeg la ham ligge før jeg nekter ham å komme opp i senga?

[AnneBonny]

Kattungen min vil sove helt nært meg om natta. Han er nå 11,5 uker gammel og jeg fikk ham for 5 dager siden. Han er ganske tillitsfull, og lar meg klappe ham, ligge nær ham også på dagtid. MEN jeg må si at jeg ikke liker tanken på å ha ham i senga. Vil ikke at han skal bli vant til å ligge der. Som kattunge er det viktig at han får masse nærhet, men hvor lang tid skal jeg la ham ligge før jeg nekter ham å komme opp i senga?

11 uker. Altså, akkurat blitt gammel nok til å bli tatt i fra kattemor. (det sies 10-12uker). Men du fikk han for fem dager siden, så det synes jeg er betrakningsverdig å merke seg! At katten rett og slett ble tatt bort for tidlig fra kattemor.

Generelt sett: Du må reagere øyeblikkelig slik at katten forstår sammenhengen mellom sin adferd og din reaksjon. - Men siden han er tatt bort for tidlig er jeg usikker. Så dette må du se ann! Det er jo du som har kattens personlighet forran deg

Jeg ville kanskje kjøpt en god katteseng med lunt stoff. Gjerne en liten lun hule-katteseng. Hver gang jeg hadde sett at katten sov der eller la seg der, hadde jeg rost den. Hver gang den la seg et sted jeg ikke ville, hadde jeg reagert med et Nei og tatt han til sengen sin.

Men jeg hadde det ikke enkelt med å lære katten min slike ting, vel å merke. Han ble lært opp til ros/Nei gjennom lek og diverse, hvor han fikk en godbit og masse ros hver gang han fikk tak i leken. La han seg i sengen sin, kunne han få samme type ros men samtidig skal han jo også ha fred der.

Endret 18. september 2010 av AnneBonny

[Gjest Kevlarsjäl]

Dette gjorde min katt også, han ble også tatt for tidlig fra mamman sin.

Jeg lot han sove helt inntil meg til han ble så gammel at han begynte å herje veldig om natten. Han hadde på det tidspunktet begynt å sove flere steder i huset, blandt annet i en stol. Da lukket jeg soveromsdøra, og han maste ikke

Nå sover han i senga når jeg vil at han skal det, og sover i "stolen sin" de andre dagene. Uten at det blir noe ståhei av den grunn

[AnonymBruker]

Han er et sted mellom 11,5 og 12 uker, eieren var ikke sikker. Men hun sa at kattemoren de siste dagene før jeg fikk ham avviste ham og at han ble lei seg av det. De andre kullsøskene dro 3-4 dager før jeg overtok ham. Måtte mase for å la han være der den siste uka. Har en uke så mye å si, altså? Uff, håper ikke han er skadet på noen måte. Han er ellers veldig snill og tillitsfull, er bare dette soveproblemet som irriterer meg. Men jeg har kjøpt en ordentlig katteseng til han og noen bamser som jeg tenker at jeg skal prøve å venne han av med. Da får han mer varme et annet sted.

[AnonymBruker]

Beklager hvis dette blir off-topic, men jeg må bare spørre (håper det er greit, TS); når en kattunge vil ha masse kroppskontakt, betyr det virkelig i alle tilfeller at han ble for tidlig tatt fra moren sin? Jeg fikk min kattunge da han var 12 uker gammel, og han oppfører seg på mange måter likt det TS beskriver. Eneste forskjellen er vel at han kan ligge alene, men jeg merker at han liker bedre å ligge nær meg eller kjæresten. Det trenger ikke være store kroppskontakta; inntil en fot eller arm kan være nok.

Vi har valgt å la ham sove sammen med oss de første nettene, men heretter kommer vi konsekvent til å legge ham i kurven sin. Jeg er ikke interessert i å ha en 2 ganger så stor katt (som han etter hvert vil bli) i senga. Jeg synes ikke det er helt hygiensk, heller.

Men, ja - dette betyr altså at han burde vært hos moren enda lenger? Alle veterinærer operer jo med 12 ukers aldersgrense ved atskillelse. Vil det si at min kattunge, antakeligvis i likhet med TS sin, ble tatt for tidlig likevel? Jeg antar det kan være individuelle forskjeller her.

[Tiger Girl]

Kjøp en god lun katteseng (med tak liker de best)som nevnt over her, gjerne med en favoritthåndkle/teppe oppi, en leke, så setter du senga noen dager/uker oppi sengen din, ros og kos med han når han ligger oppi gjerne noen godbiter i ny og ne så det blïr positivt for han. Etter hvert flytter du senge hans lenger vekk litt og litt. Tilslutt har han fått seg et favorittområde i en krok av rommet oppi senga si, der er liksom hans plass. Det skjønner de:) Funket med alle mine, har nå 2 katter og alle er/vært fornøyde virker det som. Bare pass på at det er én seng fra begynnelsen det tror jeg trygger de:)

Endret 18. september 2010 av Tiger Girl

[Gjest mari kontrari]

Sett bort i fra at den nok er glad for kos og nærhet, så kom jeg på en ting som kanskje kan "lure" den til å like sin egen seng enda bedre: spander på den en varmeflaske til å ha ved soveplassen sin. Min mor har alltid hatt varmeflaske liggende i sengen for sin egen del, men kattene våre elsket å legge seg inntil denne. Så kanskje det vil være fristende for kattungen din også? Det vil jo ikke erstatte selskap, men med et plysjtrekk eller noe vil den nok friste om det ikke allerede er veldig varmt. Bare pass på at den har en annen plass den kan velge om det blir for varmt for den.

Om du vil la den sove i sengen en stund kan den kanskje ha sitt eget lille teppe i sengen, også kan dette flyttes til den nye soveplassen så den har med seg noe kjent.

[AnonymBruker]

Legg genseren eller morgenkåpen din (eller noe annet med din lukt) og legg det i kattesengen. Funket for kattepusen vår

[Gjest Melina*]

Hvis dere anslår at han snart er 12 uker, ville jeg vent ham til å ligge i sin egen seng. Jeg har kjøpt en lun og god seng til min på nett. Det koster noen hundrelapper, men jeg synes det er vel verdt, da får han med sin egen seng når vi drar andre steder etc., og det er en stor trygghet for ham.

Støtter ellers forslaget om å legge en t-skjorte eller et klesplagg du ikke er redd for i senga hans. Katter liker lukta av venner, og synes derfor det er godt å kjenne lukta av eieren sin. Du kan også tenke på å anskaffe en myk leke til ham. Jeg sydde en dukke med vatt i til katten til foreldrene mine, den slo virkelig an. Han har den fremdeles, selv om han i dag er 6 år gammel.

Husk også (på alle områder) at du må forhindre atferd som ikke er ønskelig fra så tidlig som mulig. Ønsker du ikke at katten skal ligge i senga, bør den få vite det allerede når den er liten og nusselig. Katten til mine foreldre lå i senga mi i ett år (jeg hadde veldig lyst da jeg var 16), men han fortsatte å hoppe opp både 2 og 3 år senere (de gangene han lurte seg inn på rommet mitt).

[fruBeist]

Vi fikk vår kattunge da han var 12 uker gammel. Jeg er faktisk allergisk mot katt, så å ha de i senga er uaktuelt. Nå har vi og en voksen hannkatt fra før, så kattungen er ikke alenepus. Det vi gjorde første natta var at kona sov på stua med kattene, mest for å passe på at ikke de to ikke røyk i tottene på hverandre. Neste natt var vi begge i vår seng. Mens kattene var på stua. Veslepus remja en stund, og kona ville egentlig gå inn til de, men jeg nekta (min teori er å lære dyra gode vaner fra første stund). Han remja en stund, men så gikk det over. Neste natt var det litt remjing, men betydelig mindre. Siden har det ikke vert noe problem. Kattene har blitt kjempegode venner, og koser med hverandre. De ligger både i godstolene, sofan, rett på gulvet eller på putene deres. Vår seng er altså off limits, noe den har vert fra dag èn, uten problem.

[CathFoto]

Min pus sover i armkroken min ca 3 ganger i uka, og kvekker som en and sånn at jeg legger dyna til rette for henne. Om vinteren sover hun under dyna.

[Fanta Exotic]

Kattungen vår er rundt 4 mnd, og det går virkelig ikke an å la henne være inne på soverommet. Da bare løper hun rundt som en gærning, klorer etter håret mitt, prøver å fange føttene våre under dyna, og hvis hun først sover, så sover hun oppå meg, eller rett ved hodet mitt (og hun maler kjempehøyt). Derfor sperra vi henne ute fra soverommet, og hun maser aldri.

[Tabris]

Jeg ville latt kattungen være i senga når den er liten. Det er unaturlig for en liten kattunge å sove alene, og det er derfor den søker nærhet. En gradvis tilvenning slik andre nevner med egen katteseng som man har i senga først for så å flytte den lenger og lenger bort kan fungere - men kattungen kan jo fint hoppe ut av senga og legge seg nærmere deg uansett. Jeg vil for min del gi kattungen den nærhet og trygghet den har behov for og søker.

Endret 19. september 2010 av Tabris

[AnonymBruker]

Min katt var veldig nær i begynnelsen, men etterhvert forsvant den ut av senga =) Det skjedde vel etter at jeg introduserte et fleece-teppe. Liker katter fleece? Fordi så fort jeg legger ut fleece-teppe så vil de gjerne ligge på det begge to.

[Gjest Melina*]

Min katt var veldig nær i begynnelsen, men etterhvert forsvant den ut av senga =) Det skjedde vel etter at jeg introduserte et fleece-teppe. Liker katter fleece? Fordi så fort jeg legger ut fleece-teppe så vil de gjerne ligge på det begge to.

Jeg kjøpte et fleecelignende teppe til katten til foreldrene mine i julegave en gang. Han elsket det vanvittig mye. Jeg kjøpte det på dyrebutikk, så jeg antar det betyr at stoffet anses som veldig attraktivt?

[Aurora M.]

Jeg har jo forståelse for at ikke alle ønsker katten i senga, men samtidig kjenner jeg at det er veldig vanskelig å råde deg til å være konsekvent med en så liten katt.. Det er bare noen dager siden den mistet morsvarmen (for selv om hun avviste han på slutten, så VAR hun jo der).

For min egen del ville jeg aldri klart det. Hvis de var 2 katter sammen ja, men ikke en som er alene. Katter er utpreget sosiale, og den søker jo til deg fordi den har et behov den trenger å få dekket. Som Tabris sier så er det ikke naturlig for den å være alene når den er såpass liten.

Det er ikke alltid en er nødt til å være konsekvent fra dag èn for å få katten slik en ønsker på sikt. Ofte er det kanskje motsatt. Hvis du gir den denne tryggheten nå, og så gradvis venner den av med det, så tror jeg kanskje du vil få en tryggere og roligere katt. Katter er riktignok vanedyr, men de er også tilpasningsdyktige.

Ofte løser det seg også av seg selv ved at katten blir større, får være ute o.s.v.

Hvis du ABSOLUTT ikke vil eller kan, så får du innarbeide en fast kveldsrutine med den som innebærer ekstra lek (så den blir sliten fysisk), og en real kosestund i sofaen før du går fra den.

For meg er det stikk motsatt. Jeg får simpelten ikke sovet uten en katt i sengen!

Jeg har hatt det siden jeg var bitteliten, og er avhengig. Det første jeg gjorde da jeg var så gammel at jeg kunne gå, var å hente katten og legge den i senga sammen med meg. Jeg var innlagt på sykehus en gang som 3-åring, og der hadde jeg bare ligget og ropt "Pus-pus!" til krampa tok meg. Mamma måtte til slutt komme med et kaninskinn som jeg kunne holde rundt for at jeg skulle få sove.

Ingen allergiplager, har hatt influensa 2 ganger i mitt lange liv, er aldri forkjølet, så jeg vet ikke helt hva galt som skulle skje av å ha pus der bortsett fra at jeg kunne få en flått, men så lenge jeg kammer henne hver kveld så går det bra.

Men selvsagt, er man allergisk, så er man det.

Det er ikke så og si at det er HELT problemfritt med pus i sengen altså, for det hender jo vi kjekler litt i halvsøvne i løpet av natten. Som i natt f.eks da jeg våknet i "fødestilling" med pus på tvers mellom lårene oppå dyna. Hvordan hun hadde klart å lirke seg mellom der uten at jeg har merket noe vet jeg ikke, men jeg må ha ligget sånn en stund for jeg var iallefall temmelig stiv og støl...

Men altså, er hun der ikke om jeg våkner i løpet av natten, så må hun simpelten hentes tilbake som søvnmiddel. Heldigvis var mannen min likedan, og da hadde vi to.

[AnonymBruker]

Synes også at det er viktig å tenke på at katten er såpass liten enda. Den har behov for nærhet! Men som noen også sier, kan kattunger komme til et stadie hvor de vokner (min gjorde det hver eneste dag mellom kl 05 og 06). Da hev han seg rundt på soverommet, ville ikke være der og begynte å bråke MYE!

Husker hvor plagsomt det var, jeg som enda elsket å ha han sovende hos meg.

Han vokste dette fra seg, men det tok en tid altså. Tok 1år hvor han drev på med leking på natten - han hadde en annen døgnrytme på en måte.

På den tiden kunne jeg ikke ha han i senga. Ikke engang utenfor soverommet, for da mjauet han utenfor døra. Hvis jeg åpnet døra, tok det ikke lang tid før han var rundt MEG å lekte mens jeg prøvde å få siste timers søvn.

Jeg måtte rett og slett være konsekvent, og det har ikke skadet han på noe vis. Han får fortsatt lov til å sove hos meg, men kan godt sove i sengen sin også. Nå er han såpass mye eldre idag, men jeg måtte være konsekvent og sta når han var liten. Jeg skjønner bare ikke hvordan jeg ellers skulle overlevd :D

[Caspara]

Min kattunge var også veldig glad i kroppsvarme da han flyttet inn hos meg. Han sov i senga i noen netter, men han var veldig bråkete i lang tid før han sovnet, så han holdt meg våken! Jeg har løst det med å la ham ligge på et annet rom i eska si, det har fungert bra.

[Capricorn]

Vi fikk vår når han var tolv uker, men han fikk sove i senga de første ukene til han ble trygg.

Han vil gjerne ligge sammen med oss nå også, men det er ikke alltid han har planer om å sove. Noen ganger syns han det kan være greit å bruke natta til å herje rundt i senga. Passer dårlig for vi mennesker som må opp tidlig :gjeiper:

Han har et bur han liker seg godt i og det bruker han som regel hvis vi må hive han ut.

[Blomst123]

Hei!

Når vi fikk vår katt sov han på mitt rom fram til han ble trygg. Da lå han gjerne på brystet, og såklart holdt han meg også våken for han ville plutselig leke midt på natten. Men tilbake til poenget; Jeg lot han som sagt og sove nært meg den første stunden for så å flytte han ned på stuen. Der hadde han en katteseng som han begynte å bruke. Det ble såklart litt mjauing og klaging de første dagene, men etterhvert forstod han at det var sovetid. Han var gjerne litt hyperaktiv en periode om natten hvor han løp rundt, men krabatene har mye energi vet du.

Nå er han 3 år og farter gjerne litt ute om natten. Men han får velge hvor i huset han får sove. Det er ofte han sover med meg i sengen og jeg elsker det. Det er kjempe koselig. Nå har han en litt annen døgnrytme enn meg, og han sover en del om dagen og er ute litt på natten og jakter litt osv.

Syntes du skal la kattungen få sove med deg den første stunden. Som de andre sier har den behov for ekstra nærhet når den er så liten, og jeg tror det er viktig at du viser at "hos meg er du trygg" liksom. Etterhvert som du merker at han blir tryggere på deg og de nye omgivelse kan du jo gjøre noe ala det jeg gjorde. Når han blir større skal du nok se at katten lar deg sove mer i fred, men en katt krever jo sitt