Gå til innhold

Tinios travle hverdag


Tinio

Anbefalte innlegg

Ja, blir bare en... Har en-til-en bemanning vi også, men hjelper ikke så mye når det bare er en beboer der ;) Tror jeg slipper, for det er ei som ikke har barn som muligens skal ofre seg :)

Det er veldig snilt av henne da! :jepp: Tror ikke noen kommer til å tilby seg å jobbe julaften frivillig hos oss altså, men det skjønner jeg godt.

________________________________

Nå kjenner jeg det stikker i halsen, tror det er en forkjølelse på vei gitt. Barna er også litt snufsete i dag, men i fin form ellers, så de er i barnehagen. Nå skal jeg shine opp litt her i huset (har studiedag), sier seg selv at det er litt kaos etter at jeg har hatt jobbhelg mens mannen har stelt hjemme. ;)

Og så må jeg huske på å bestille legetime til Gogutten. Han hoster og hoster, hver eneste natt, også når han ikke er forkjølet. Lett tungpustet blir han også, så jeg holder fast på min mistanke om astma jeg altså. Barnelegen som hadde forelesning for oss i vår fortalte at det er kjempemange småbarn som går rundt med ubehandlet barneastma fordi legen deres ikke tar det på alvor. Så mye astma som vi har i familien så er det ikke akkurat så usannsynlig at han har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Arhg! Jeg blir så sint på katten!! Istad da jeg skulle snike på barna som sov så hadde han greid å lure seg inn på rommet uten at jeg merket det. Så etter en stund hørte jeg et vræl, og der drev katten og lekte oppi lekekassen deres og bråkte slik at de våknet. :kjefte: Jeg som var så trøtt og skulle til å hoppe i seng.. Så heiv jeg katten inn på kjøkkenet for natten, og tror du ikke han rev ned alt i vinduskarmen nå nettopp. Skjer med den katten da? Trodde ikke late hankatter skulle oppføre seg sånn... Men nå tror jeg barna har sovnet igjen, så nå er det natta! :natti:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, Gogutten sovnet ikke før nærmere halv 2 i natt.. :snurt: Så det ble ikke så mye søvn på meg. Det er så irriterende det der, han sover så lett, og om han først blir vekket av ett eller annet så kan han være våken i timesvis. Neste morgen må jeg omtrent rive han opp av sengen fordi han er så trøtt. Når vi får oss hus skal Gogutten få et lydtett rom for seg selv langt nede i en kjeller slik at han ikke blir forstyrret av noe som helst. :fnise: Her våkner han med en gang vi beveger oss i gangen utenfor rommet, det er veldig slitsomt egentlig.

Jeg er ikke i form i dag, vondt i hals og ører, og hodepine. Så jeg holder meg hjemme.. Ikke så motivert til å gå på forelesninger for tiden altså. :sjenert: Men den foreleseren vi har i dag har sjeldent noe fornuftig å si uansett så. :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Her er det travelt som vanlig, vi holder på med eksamensoppgave nå, gruppearbeid. Jobbet i helgen som var, skole og oppgaveskriving hele denne uken, jobbe hele helgen som kommer, og eksamensfremlegg og innlevering neste uke. Etter det er det bare å sette i gang å lese på neste eksamen. :bond: Det går nok litt over stokk og stein nå, jeg merker at jeg er veldig veldig sliten. Vondt i hodet, og ofte litt på gråten fordi jeg er så lei. Men jeg SKAl greie å gjennomføre dette året her, nå har jeg snart bachelorgraden i boks. :)

Knøttet har kommet i trassalderen, på ordentlig. Her snakker vi virkelige raserianfall som varer i en halvtimes tid. Jenta er jo spinnvill, hylskriker til hun blir blå i ansiktet og kaster seg rundt omkring. Var en gang hun gråt så hardt og lenge at det så ut som om hun skulle svime av, heldigvis fikk jeg roet henne til slutt, utmattet som hun var. Det hjelper ikke å prøve å trøste, hun dytter oss bare bort. Kosen sin hiver hun bare vekk. Og jeg som trodde Gogutten var den hissige. :fnise:

Men jeg er så heldig å huske min egen trassalder jeg (husker det meste fra tiden etter at jeg var fyllt 2 år). Så jeg vet hvordan det føles, husker så innmari godt hvor fælt det var å ha sånne raserianfall. Jeg hadde ikke lyst å skrike sånn, men jeg var så rasende og lei meg at det gikk ikke an å la være. Å stoppe var helt umulig, og så husker jeg hvordan jeg hev etter pusten når jeg endelig greide å roe meg ned. Jeg ville ikke ha trøst når jeg var sint, men etterpå trengte jeg det sårt. Da var det så godt når mamma tok meg i armene sine og sa at hun var glad i meg. :rodmer: Pappa derimot hev meg ut på verandaen og låste døren en gang jeg holdt på med rasingen min, det synes jeg absolutt var en dårlig håndtering av situasjonen. :snurt::fnise:

Jeg prøver å takle Knøttet så godt jeg kan når hun raser rundt her, overser oppførselen hennes men tilbyr henne å få trøst med jevne mellomrom, og til slutt vil hun alltid ha kos og trøst likevel. :kgbaby: Årsakene til disse anfallene hennes er bare små filleting. Som f. eks. at hun ikke får røre PC'n, Gogutten kommer borti henne, eller hvis det er noe hun ikke får til.

Knøttet og Gogutten er heldigvis litt bedre venner for tiden. Gogutten vil hele tiden klappe Knøttet forsiktig på hodet, mens Knøttet er veldig opptatt med å sørge for at Gogutten har kosen sin til enhver tid. Helst skal de bare ha kosen når de sover, men det er ikke så lett når Knøttet stadig finner frem kosen til Gogutten og gir den til han. Stikker han fra den så tar hun den i hånden og følger etter han mens hun roper på han. De er nå rare. :rodmer:

Nå må jeg spise, så blir det vel snart natta. :sovne:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner at det er travelt for deg!! Du er superflink som studerer, jobber og har to små :klem: Goffel trasser litt han også, men ikke så ille som det du beskriver, men det kommer vel :roll: Så hyggelig å høre at de passer på hverandre :kose::nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Pupsilure :klemmer:

Da var denne gruppeeksamen ferdig, vi leverte på torsdag. :) Har en god følelse, men vi får nå se.. :sjenert:

Nå har jeg nettopp vært og løftet jern. :nigo: Målte meg rundt midjen nå istad, den er 70 cm. Sist jeg målte den var i april tror jeg, da var den 69. MEN, jeg har gått opp fra 52 kg til 58 kg siden den gang, og siden jeg bare er blitt 1 cm større rundt midjen så tyder det på at det meste er muskelmasse. Det ligger knallhardt arbeid bak, så må innrømme jeg er litt stolt over meg selv altså. :tommelsmil:

Nå blir det snart litt husarbeid og eksamenslesing, studiedag i dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å så flink du er til å trene! Herlig når det gir resultater da.

De trassanfallene til knottet høres virkelig ikke bra ut. Men det høres ut som du takler det fint og det hjelper jo når du husker hvordan det var for deg.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slitsomt med de anfallene hennes ja.. Hun har ikke hatt noen på et par uker nå, men i går kveld fikk hun ett. Klikket da hun måtte opp fra badebaljen. Søsteren min var her, og hun satt bare helt paff og så på Knøttet som raset rundt på stuegulvet. :fnise: Svigermor fortalte at broren til mannen også holdt på sånn da han var liten, han skrek ofte så hardt at han svimte av han. Skremmende, men ikke farlig. Er visst hjernen som kortslutter litt pga enormt raseri. Tenk å bli SÅ sint får sånne småting.

Sliten i dag jeg, mannen har vært vekke i helgen. Foreldrene mine har vært på besøk og sovet her da. Men synes nesten det blir mer slitsomt enn å være alene med tvillingene jeg, for det er så altfor trangt i den lille leiligheten, da blir det litt mye stress og kaos. De har sovet på madrass på stuen. Men det har nå vært koselig også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
  • 2 uker senere...

Hei Zia og pupsilure! :klemmer:

Det går bra med oss, jeg har det fryktelig travelt. Jeg har enormt mye å lese til siste eksamenen før jul, 15. desember, og det er skikkelig kjedelig stoff. Organisasjonsteori, off.. Leser hele dagen mens ungene er i barnehagen, henter dem, lager middag, legger dem, og så leser jeg igjen til jeg legger meg om kvelden. Har jo ikke noe liv jo. :gjeiper: I helgen skal jeg på jobb, så i dag tar jeg nesten helt lesefri, for jeg MÅ få gjort unna helgevasken. Ser ikke ut her, for jeg har prioriert skole de siste to ukene. Mannen har hatt så vondt i ryggen den siste uken, ikke noe hjelp i han. Når denne eksamenen er ferdig så skal jeg virkelig ta meg en velfortjent fest! :hoppe:

Litt om Knøttet og Gogutten:

Knøttet går/løper helt selv nå, endelig. Det er flere uker siden hun begynte, hun tok liksom ikke bare 4-5 skritt, men ca 20 skritt den første dagen. Så ville hun ikke mer, har bare tatt sånn 3-4 skritt når hun glemte å holde seg. Men nå de siste par dagene har det løsnet skikkelig, nå har hun nesten sluttet helt med krabbingen. :jepp:

Gogutten går ikke enda, og jeg tror jeg kommer til å ta opp dette med helsesøster neste gang. Han vil heller ikke stå uten støtte, men jeg har sett at han har gjort det et par ganger uten å være klar over det selv, så han greier det jo. Han er ikke så giret på å gå når vi holder han i hendene, men går mye med gåvogn, så det der er nok pga viljen. Han setter hele foten fint ned i gulvet, altså han er ikke "tåganger", så jeg er ikke særlig bekymret for noe CP.

Det er jo innenfor normalen å ikke kunne gå før de er 18 mnd, og de blir 18 mnd nå i desember. Så ble de jo født 5 uker for tidlig, så korrigert så blir de jo bare 17 mnd. En måned er jo ikke mye for tidlig, men likevel så kan man jo utvikle seg mye på en måneds tid i den alderen...

Men jeg har en teori om at han er litt for svak i ryggen, og det går jo utover hele kroppen. For da han var baby hadde han jo låsning i nakken, greide ikke å snu hodet til høyre og ble helt flat på ene siden av hodet (heldigvis er det blitt nesten helt som før igjen nå). Pga dette var han veldig svak i rygg og nakke, men etter fysioterapi og øvelser så kom det seg etterhvert, men jeg har hele tiden merket forskjell i ryggstyrken til han og Knøttet. Han hadde kanskje hatt godt av litt stimulering/trening fortsatt for å styrke ryggen sin, men nå må han jo ha andre øvelser enn de han brukte da han var 3-4 mnd. Så vil gjerne at en fysioterapeut skal se på han igjen. Ikke hjelper det at han er så bedagelig heller akkurat, han har det ikke travelt han nei!

Krabbingen hans har utviklet seg til en kunst. :fnise: Han krabber fremmover, bakover, sidelengs, bakover i slalomstil.. Noen ganger tar han moonwalk på krabbemåten. :ler: Og så går han mye på knærne, da blir han jo omtrent like høy som Knøttet når hun går på føttene, så da er han fornøyd han.

Når det gjelder finmotorikken så er han veldig flink, der vil jeg nesten si at han heller ligger litt forran skjema.. Så jeg er ikke bekymret der.

Nei, nå må jeg sette i gang med husarbeidet igjen! :goodbye:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Godt nytt år! :vinke:

Du, mulig jeg er helt fjern her nå, men har jeg spurt om du er på

DG? :klo: Nesten litt flaut å spørre da jeg ikke husker om jeg har spurt før eller ikke. :flau:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt nytt år! :vinke:

Du, mulig jeg er helt fjern her nå, men har jeg spurt om du er på

DG? :klo: Nesten litt flaut å spørre da jeg ikke husker om jeg har spurt før eller ikke. :flau:

Godt nyttår Nilla! :klemmer:

Ja jeg er på DG, men er ikke så aktiv. Eller er sikkert innom hver dag, men ikke så ofte jeg skriver. :gjeiper: Har jo sett at du og er der! ;) Mia86 heter jeg der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Klageinnlegg:

Jeg er sliten! Lei. Trøtt. Trist.

Tvillingene er et mareritt når de er sammen. Det går ikke an å gjøre noen ting med dem i hus, begge to klamrer seg rundt beina mine og hyyyylgriner, konstant. De er så sjalu på hverandre, og slåss om oppmerksomheten til mamma dagen lang. De dytter og slår hverandre, og konkurrerer om å hyle høyest. Kan ikke være noe godt for dem heller. :( Det går nesten ikke an å være alene hjemme med dem lengre, man må nesten være to for å greie å håndtere dette her.

Men når de er hver for seg derimot, da er de englebarn. Knøttet var hjemme med meg fra barnehagen på fredag fordi hun var syk. Hun var strålende fornøyd, pratet og lo hele dagen, lekte fint alene og klikket ikke hver gang jeg gikk ut av rommet slik som de pleier å gjøre til vanlig. Men med en gang Gogutten kom hjem fra barnehagen forandret hun seg igjen. Da var det sutring, grining og maktkamp igjen. Selv da mannen drev og badet Gogutten inne på badet gikk Knøttet rundt og var sint. Så bare de er i samme hus så blir de i dårlig humør.

Det er forferdelig slitsomt, og vanskelig å holde seg rolig. Mannen sliter med å la være å klikke, og det samme gjør jeg. Har mest lyst å brøle til ungene og hive de ut vinduet. Men jeg innser jo nå hvor tøft det faktisk er med tvillinger i forhold til å bare ha en på denne alderen. Når de er to på akkurat samme nivå i både utvikling og alder, da blir maktkampen enorm. Helsesøster advarte oss om at tvillinger ofte er ekstra vanskelig å ha med å gjøre i trassalderen, men dette her er bare helt ekstremt.

Jeg har konstant dårlig samvittighet for at den ene skal får mer oppmerksomhet enn den andre, og omvendt.

I barnehagen er de strålende fornøyde, alle sier de er uvanlig blide og fornøyde barn. Hjemme er de også strålende fornøyde og glade, så lenge ikke den andre tvillingen er i hus, men med en gang de er sammen blir de små rasende monstre. :( Jada, vi prøver å skille dem, bruke tid sammen med en og en, men det er ikke så lett å få tid til det så ofte i en travel hverdag.

Jeg er sliten nå, etter en tøff eksamensperiode. Jeg har kun fått B'er i hele år, så har da fått lønn for strevet da. :)I morgen skal vi ut i praksis, den varer i 3 mnd. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det. Jeg kan ikke ha mer enn noen få dager fravær for å bestå. Jeg har allerede vært vekke en dag fra praksisforberedelsen på skolen, og den teller også. Så jeg har allerede fravær. Nå har mannen også fått omgangssyken og er veldig dårlig, heldigvis rakk jeg å bli frisk først. Knøttet hadde diare en dag, men er i fin form nå. Men om ikke Gogutten blir syk også nå, så er det et mirakel. Blir han syk, så kommer jeg meg ikke avgårde til praksisplassen, for mannen greier ikke å ta seg av han når han ligger og spyr selv. Off, har mest lyst å blåse en lang marsj i hele praksis, og sykemelde meg. :( Jeg er så stressa, sliten og lei. Jeg har søkt om permisjon uten lønn fra deltidsjobben min nå, for jeg greier ikke å jobbe fullt på praksisplassen hele uken, for så å gå på jobb i helgene. Men det er ikke sikkert jeg får den permisjonen, jeg skulle ringe igjen på tirsdag og høre..

Jeg er så sliiiiteeeen!! :( Snart klarer jeg ikke mere.. Jaja, det ble et langt innlegg med syting, måtte bare få litt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Skjønner godt at du trenger å syte :( Høres veldig vanskelig ut for deg. Er det blitt noe bedre? Tøft med tvillinger ja, det kan jeg forstå. Det er ofte ganske tøft med en. :sjenert::klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff, det hørtes ugreit ut!

Har ting blitt noe bedre? Finnes det noe sted dere kan søke litt veiledning til hvordan dere best kan takle det, eller har dere kanskje allerede forsøkt det?

Håper virkelig at det ikke varer for lenge dette, for det høres jo virkelig ugreit ut :troest:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Vet ikke hvor man kan få veiledning om tvillingmaktkamp jeg altså. :gjeiper: Men HS advarte oss om at tvillinger ofte trasser mye mer enn enlinger, vi må vel bare holde ut. Ser jo at mange på tvillingforumet skriver at denne alderen er forferdelig slitsom og tøff, men at det blir bedre etterhvert.

Men ellers går det heller IKKE greit her.. :( Jeg begynte jo i praksis nå etter jul, det er obligatorisk og jeg kan ikke ha mer enn 10 % fravær. Det har vært så mye sykdom denne perioden, det er helt utrolig! Begge tvillingene har vært gjennom 2 kraftige runder hver med omgangssyken, Knøttet ble dehydrert og måtte på barneklinikken. Mannen har hatt 3 (!!) runder med omgangssyken, og jeg har hatt 2 runder. Rett etter omgangssyken fikk Knøttet 4. barnesykdommen, deretter fikk Gogutten falsk krupp etterfulgt av en kraftig forkjølelse med høy feber. Knøttet ble også så klart forkjølet, og begge to har fått øyebetennelse. Jeg har vært syk siden onsdag, feber og forkjølelse jeg og. I går var Knøttet på legevakten og fikk bekreftet ørebetennelse. Vi har kun hatt EN dag i år hvor begge barna har vært i barnehagen samtidig.

Så klart har fraværet mitt i praksis gått over den grensen vi kan ha, så jeg må ta igjen deler av praksis etterhvert. Mannen har ikke flere syke barn dager igjen tror jeg, og vi er bare i begynnelsen av februar..

Både jeg og mannen er bare helt utrolig slitne, nesten så jeg får lyst til å ringe barnevernet eller noe og spørre om vi kan få hjelp her i hjemmet. Det er grenser for hva man greier når både barn og voksne har vært syke i en hel måned og er det fortsatt... Vi får jo aldri hentet oss inn igjen, det er ikke rart vi aldri blir friske. Nå i kveld har vi lagt Gogutten inn på vårt rom, slik at de ikke skal vekke hverandre. Det ser ut til å funke, det har vært stille så langt. Så må jeg og mannen bare sove på sofaen, for Gogutten våkner av hver minste lille lyd. Og så forkjølte som vi er så snorker vi som gamle gubber for tiden, så da kan vi ikke sove inne med han. Han er heldigvis såpass bra nå at vi regner med å sende han i barnehagen i morgen, han har ikke hatt feber siden fredagsnatten. Så blir vel jeg og Knøttet hjemme i morgen, og jeg får enda mer fravær fra praksis.. :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sjekk om det er noe som hete familekontakten homestart, noe i den duren. Der dere bor, de kan hjelpe dere noen timer hver uke når dere trenger det, det drives av frivillige, og er kjempepopulært i Osloområdet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Homestart er supert! Her drives det via barnevernet, så om du ikke finner noe ved å google, kan du jo ringe bv og spørre. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...