Skal jeg anmelde?

[Gjest jomfrua]

Min sønn på 10 år har vært innvolvert i en vannkrig på skolen,han ble etter en stor krangel med to lærere grepet av disse to,en i hver arm,og dratt inn på et lite rom på skolen.Deretter fortsetter det å utagere,han får fullstendig panikk og gjør alt for å slippe ut,han holdes igjen i rommet flere ganger,han hopper opp på et bord for å komme forbi,dette blir revet til side av en lærer slik at han stuper i gulvet.De holder ham der i TO timer før foreldre får beskjed,da jeg fikk innsyn i saken gjorde jeg det klart at jeg ville anmelde forholdet. Skolen ble svært medgjørlig og råder meg til ikke å anmelde. Nå er jeg usikker,vil gutten få mer problemer hvis jeg gjør det? Er det ikke bra at dette kommer frem?

Du beskriver jo en gutt som har mangler impulskontroll. Hva det kommer av kan en jo diskutere. Men hvis gutten har hatt en ulovlig vannkrig og ender i en stor krangel med lærere i den settingen. Så er det ikke så rart at de plukker denne gutten ut av settingen for å kunne roe ned. At det har vært to lærere som tar i hver sin arm sier vel kanskje litt om guttens utagerende oppførsel.

Du skulle nok ikke bare godta guttens syn på saken, for etter mitt skjønn så må det ligge noe mer bak her enn vannkrig og reprimande.

Tenk deg selv settingen - mange barn, vannkrig, ett barn som låser seg i sinne. Dette barnet har heller ikke for sin egen del godt av å utagere foran alle andre.

Jeg synes ikke det er rart at de skjermer barnet med å prøve å roe det ned i ett rom fremfor foran alle andre.

Dette går jo også på hva som er lov og ikke lov og holdninger til lærere og skole.

Mitt råd er: Trekk pusten to ganger og hør hva skolen har å si før du hiver deg på en anmeldelse. Barn er flinke til å overdramatisere. Kanskje trenger barnet ditt hjelp om det ikke takler irettesettelse.

[Eliisa]

Skolene tilegges utrolig mye ansvar for å oppdra barn, samtidig risikerer de å bli anmeldt når ting eskalerer. Hvis ts sin sønn hadde hatt respekt for lærerne i utgangspunktet hadde de ikke trengt ta ham inn etter armen. Skolene har ingen ting å stille opp med og barna har null respekt. Jeg syns du heller bør konsentrere deg om sønnen din og bruke energien din på han og ikke på å anmelde skolen. Tror ikke lærerne syns dette var noe drømme situasjon heller.

Er dessverre enig.. Hadde sønnen din hørt, hadde han aldri blitt dratt inn på et rom av TO lærere. Hadde allikevel bedt om et møte med skolen og hørt deres versjon av saken.

[lulle]

Min sønn på 10 år har vært innvolvert i en vannkrig på skolen,han ble etter en stor krangel med to lærere grepet av disse to,en i hver arm,og dratt inn på et lite rom på skolen.Deretter fortsetter det å utagere,han får fullstendig panikk og gjør alt for å slippe ut,han holdes igjen i rommet flere ganger,han hopper opp på et bord for å komme forbi,dette blir revet til side av en lærer slik at han stuper i gulvet.De holder ham der i TO timer før foreldre får beskjed,da jeg fikk innsyn i saken gjorde jeg det klart at jeg ville anmelde forholdet. Skolen ble svært medgjørlig og råder meg til ikke å anmelde. Nå er jeg usikker,vil gutten få mer problemer hvis jeg gjør det? Er det ikke bra at dette kommer frem?

Du har fått historeien servert fra din sønns side. For min del syns jeg det høres veldig spesielt ut av gutten din også. Hoppe opp på pult for å slippe forbi, fullstendig panikk... Er dette en gutt som har problemer av annen type på skolen eller ellers? Selvfølgelig skal ikke skolen kunne gjøre hva de vil , men en situasjon har alltid 2 sider. Jeg har en sønn med ADHD, derav mange problemer på skolen. Kan aldri huske at han har reagert på tilsvarende voldsom måte som det du beskriver.

[Mixelite]

Du har fått historeien servert fra din sønns side. For min del syns jeg det høres veldig spesielt ut av gutten din også. Hoppe opp på pult for å slippe forbi, fullstendig panikk... Er dette en gutt som har problemer av annen type på skolen eller ellers? Selvfølgelig skal ikke skolen kunne gjøre hva de vil , men en situasjon har alltid 2 sider. Jeg har en sønn med ADHD, derav mange problemer på skolen. Kan aldri huske at han har reagert på tilsvarende voldsom måte som det du beskriver.

Noen mennesker får panikkangst hvis de føler seg innestengt. Det kan jo være at sønnen hennes er en av dem?

Til TS: Jeg vet ellers ikke hvordan skolen skulle ha taklet det. De tok ham inn og forsøkte å roe ham. Alternativt kunne de jo ringt til foreldrene og bedt dem komme og roe ham, men hva ellers skulle de ha gjort?

Hvis det er tilfelle at gutten reagerte som han gjorde fordi han hadde panikk, så kan det vel tas opp med skolen og forklare dem dette, men jeg ville aldri ha gått til noen anmeldelse! De fleste barn reagerer på tilsnakk fra voksne, denne gutten gjorde tydeligvis ikke det, men begynte å krangle med lærerne i stedet. Han må ta konsekvensen av sine handlinger. At han falt og slo seg var uheldig og helt sikkert ikke lærerens intensjon, så ved en rolig samtale kan det jo til og med hende at det ville vanke en beklagelse for det.

[Gjest Gjest]

Trakassering over tid er vel noe helt annet enn at en lærer forsøker å stoppe elever som har vannkrig (var det inne eller ute forresten?).

I dag tror jeg problemet er at enkelte barn og unge er for sikker på at de ikke kan 'røres'.

Det gjør jo at det i enkelte tilfeller utarter seg til situasjoner hvor de er både spydige og frekke - noe som igjen ødelegger for andre elever.

Det er jeg enig i, men så er det langt fra alle som klarer ta tak i mobbing fra lærere. Jeg vet jeg prøvde, men ble ikke trodd før denne episoden.

For å sammenlikne. Noen lager bråk på et utested, to vektere drar så denne personen inn på et rom, h'n får panikk, og det hele utarter seg over to timer. De fleste hadde reagert rimlig kraftig på dette.

[AnonymBruker]

Skal skolen anmeldes fordi de prøvde å roe ned din rabiate guttunge?

[Gjest Gjest]

Det jeg reagerer mest på her er følgende:

- Innesperring i lite rom. Kjent måte å trigge angst og instinktive reaksjoner på på. Forhåpentligvis ikke med overlegg, men noe som de bør være klar over. Det er enkelte tilfeller hvor det er det beste alternativet, men jevnt over vil et lite rom føre til mer stress/aggressjon enn et rom som er stor nok til at personen kan få rom til å la det "brenne ut".Jo tetter du er på noen fysisk, jo mer panikk eller aggresjon startes.

- To timer før foreldre blir kontaktet (tar her forbehold om at det har tatt to timer før de har forsøkt å kontakte, og ikke at det har tatt to timer å få tak i foreldrene)

- Dra bort et bord noen står på. Risikoen dette innebærer er nesten utelukkende større en gevinsten (går her ut fra at eleven ikke var på vei ut et vindu i X etasje. Det regner jeg med lærerene hadde sagt i såfall)

Har lærerene opplæring i å dempe situasjoner i stedet for å gå inn i konfrontasjoner når alt er på sitt "høyeste"? På meg virker det som det ikke er tilfellet. Jeg har erfaring med utagerende ungdom (både innen psykiatri og utviklinghemming), og i beste fall er det ting her som bør tas tak i når det gjelder opplæring av lærerene, i verste fall er det personer som ikke burde vært i denne delen av yrket i utgangspunktet.

Jeg hadde fulgt dette opp svært tett, og trolig anmeldt om det ikke ble tatt tak i med opplæring ol. Kommer dog noe an på hva eleven selv hadde ment, frykt for reprimander ol, og om det i versta fall ville være lett å bytte skole.

[Antlers]

Ser ikke problemet. Sønnen din gjorde noe han ikke skulle, og måtte følgelig ta "straffen" for det. Nå har han forhåpentligvis fått litt mer respekt for lærerne. Synd at han skadet seg, men det er hans egen skyld, siden han ikke var medgjørlig.

[Gjest BabyBlue]

Guttens versjon er sikkert noe annerledes enn lærernes. Snakk med kontaktlæreren? Når man har gjort noe galt og får konsekvenser skal man alltid legge mest mulig skyld på motparten.

[Eliisa]

Det jeg reagerer mest på her er følgende:

- Innesperring i lite rom. Kjent måte å trigge angst og instinktive reaksjoner på på. Forhåpentligvis ikke med overlegg, men noe som de bør være klar over. Det er enkelte tilfeller hvor det er det beste alternativet, men jevnt over vil et lite rom føre til mer stress/aggressjon enn et rom som er stor nok til at personen kan få rom til å la det "brenne ut".Jo tetter du er på noen fysisk, jo mer panikk eller aggresjon startes.

Og jeg reagerer på at det er helt fint i teorien, men praksis er noe helt annet. Når man er på en skole i dagens Norge er det ikke akkurat veldig stort og romslig. Man har ikke store rom som er klar til disposisjon. Når man har en unge som ikke klarer å rose seg ned og er helt vill er det helt naturlig at denne ungen blir tatt med på et grupperom, som igjen er ganske små. Han roer seg jo heller ikke der inne, noe som egentlig ikke er helt normalt. Når man blir tatt ut av situasjonen og sitter alene med lærere man faktisk kjenner - er det vanlig at elevene roer seg etterhvert. Det er svært få som føler seg truet inne på et klasserom med norsklærern.

- To timer før foreldre blir kontaktet (tar her forbehold om at det har tatt to timer før de har forsøkt å kontakte, og ikke at det har tatt to timer å få tak i foreldrene)

- Dra bort et bord noen står på. Risikoen dette innebærer er nesten utelukkende større en gevinsten (går her ut fra at eleven ikke var på vei ut et vindu i X etasje. Det regner jeg med lærerene hadde sagt i såfall)

Jeg reagerte også på at de ikke tok en telefon hjem til foreldrene på et tidligere tidspunkt. Allikevel kan det hende at læreren oppfattet situasjonen som litt mindre kritisk enn ts sin sønn. Trist som det er, så er det faktisk mange slike hendelser på en skole i løpet av en uke. De tok jo kontakt til slutt.

At de rev ned bordet han stod på, tenker jeg nok at kanskje var litt overdrevet. Men jeg var ikke tilstede, så det er vanskelig å uttale meg. Når barn er på skolen har faktisk lærerne ansvaret for dem. Jeg har selv opplevd å måtte legge ut på joggetur etter en unge som rømte gang på gang - for å gjøre ting som å knuse vinduer og slikt. Man kan jo ikke bare la ungene løpe avgårde heller.

Har lærerene opplæring i å dempe situasjoner i stedet for å gå inn i konfrontasjoner når alt er på sitt "høyeste"? På meg virker det som det ikke er tilfellet. Jeg har erfaring med utagerende ungdom (både innen psykiatri og utviklinghemming), og i beste fall er det ting her som bør tas tak i når det gjelder opplæring av lærerene, i verste fall er det personer som ikke burde vært i denne delen av yrket i utgangspunktet.

Nei, det har lærere ikke opplæring i. Lærere er nemlig der for å undervise elever, ikke oppdra dem. Dessverre har oppdragelse blitt en større og større rolle - og samtidig har nivået i norsk skole sunket. Jeg har selv jobbet med psykisk utviklingshemmede i 4 år og har en del erfaring derfra - men det kan jeg ikke benytte meg av i skolen. På skolen er det som regel bare meg (kanskje en assistent, hvis jeg er heldig) og 30 elever. Det er begrenset med tid og ressurser man kan bruke på slike hendelser, da dette er noe som faktisk gjelder en og ikke de 29 andre som sitter å venter. Jeg sier ikke at man ikke skal ta tak i det - for det må man jo selvsagt, bare at man ikke kan gjøre det slik som man gjør i en bolig. Første prioritet er å fjerne uroelementet fra gruppa og roe, i dette tilfellet, han ned.

Jeg hadde fulgt dette opp svært tett, og trolig anmeldt om det ikke ble tatt tak i med opplæring ol. Kommer dog noe an på hva eleven selv hadde ment, frykt for reprimander ol, og om det i versta fall ville være lett å bytte skole.

Hadde dette vært min sønn hadde jeg satt meg ned og snakket om at lærerne er på hans side. Det de ønsker aller mest er at alle skal ha det bra og gjøre det best mulig på skolen - slik at de får flere muligheter i livet. Jeg hadde også forklart at når de tar han til siden eller inn på et grupperom, så må han roe seg ned. Det er helt uakseptabelt at han skal prøve å rømme fra skolen eller være helt vill.

Hadde jeg anmeldt skolen? Overhode ikke. Hva skal hun egentlig anmelde for? Altså, hva mener dere lærerne skulle ha gjort? Jeg er enig i at de burde tatt kontakt med foreldrene på et tidligere tidspunkt - men noe annet enn det kan jeg ikke se at de har gjort galt.

Endret 16. september 2010 av Eliisa

[Gjest Gjest]

Lærerne her oppførte seg ikke som om de var på guttens side. De oppførte seg som kidnappere som utsatte barnet for ulovlig frihetsberøvelse. Disse lærerne må anmeldes og idømmes lange fengselsstraffer for kidnapping. Det er lærernes plikt å handle slik at sønnen din roer seg i en slik situasjon, uten at de tyr til ulovligheter.

[Tulling]

Høres ut som en situasjon som eskalerte uheldig, og så kom det ett uhell på toppen.

Jeg syns dere skulle hatt ett møte med de dette gjelder for å få begge sider av historien.

Desverre er det ikke alle barn det holder å snakke til, å fysisk ta i barnet er jo siste utvei. Men hva kunne de ellers gjort her ? Det er ikke alle foreldre som har tid til å komme løpende/kjørende bort til skolen hver gang barnet havner i en slik situasjon. For enkelte barn ville en slik instilling medfører at enkelte foreldre har måttet dra til skolen flere ganger i uken. Det er naturlig at de voksne som er på stedet blir de som prøver å roe situasjonen.

Hvis det må TO voksne til for å kontrollere ungen, da er det mer enn litt vannkrig som er problemet.

[Gjest Hilde]

Dere som mener lærerne handlet feil: Hva burde de gjort istedet? Helt konkret?

Skulle de latt en rabiat unge stikke av? Hva om han hadde skadet seg selv eller andre på ferden?

Det er skremmende hvordan man i dag forventer at lærere skal fikse alle mulige slags problemer ved å koseprate med barna. Det er faktisk ikke alltid mulig. Jeg antar de hadde gode grunner for å ta eleven ut av situasjonen og prøve å roe han ned.

Hva skal forøvrig en anmeldelse føre til? Skal skolen/lærerne bli dømt for noe her? Hva da? Tror dere politiet ville brukt så mye som to minutter på å etterforske dette?

Opp med øynene, folkens! Dette er snakk om et uregjerlig barn som ikke taklet å bli snakket til. Anmeldelse blir bare dumt.

[Gjest Hilde]

Det er lærernes plikt å handle slik at sønnen din roer seg i en slik situasjon, uten at de tyr til ulovligheter.

Selvsagt skal ikke lærere ty til ulovligheter, men det har de da heller ikke gjort, sånn som jeg forstår saken.

Hvordan mener du forresten at lærerne skal få gutten til å roe seg i en slik situasjon? Kom gjerne med konkrete eksempler.

Skal lærerne på magisk vis kunne et trylleord som får utagerende elever til å roe seg? Når det ikke nytter å snakke til en elev er det veldig naturlig at neste steg er å fjerne eleven fra situasjonen. Om eleven da blir krakilsk og hopper oppå bord osv, hvordan skal lærerne løse dette egentlig? Hadde jeg vært en av to voksne i et rom med et krakilsk barn ville jeg også ventet med å tilkalle foreldre/andre inntil barnet roet seg på et eller annet vis. Hva annet kunne man gjort? Man kan jo ikke la et barn i den tilstanden stikke av. Jeg ville heller ikke ønsket å være alene i rommet med barnet i denne situasjonen, både av frykt for å bli anklaget for noe (greit å være to, da har man et vitne), og av frykt for at jeg alene ikke skulle klart å hindre barnet fra å skade seg selv eller meg. Derfor er det veldig forståelig at det tok lang tid før foreldrene ble kontaktet.

Hvem forventer forresten at skolen skal ta kontakt med hjemmet i samme øyeblikk som noe skjer, uten å prøve å ordne opp selv? Kjære vene, da måtte skolene hatt direktelinje til mange foreldre. Eller nei, en del foreldre kunne med fordel fotfulgt sine små håpefulle hele skoledagen. Det er ganske urealistisk å tro at skolen skal ringe til foreldrene så hyppig. Da måtte man hatt en egen heltidsansatt til å kun ringe rundt til foreldre hele dagen.

[Gjest Gjest]

Dere som mener lærerne handlet feil: Hva burde de gjort istedet? Helt konkret?

De burde sette seg rolig ned og høre på hva barnet hadde å si, ta seg tid til å forstå hvorfor barnet oppførte seg slik det gjorde. Så burde de se hva som kunne gjøres for å unngå at slike situasjoner oppstår i fremtiden. Kanskje det ikke var barnets feil at det reagerte utagerende?

Kankje læringsmiljøet bedres når kidnapperne havner bak lås og slå??

[Gjest Hilde]

De burde sette seg rolig ned og høre på hva barnet hadde å si, ta seg tid til å forstå hvorfor barnet oppførte seg slik det gjorde. Så burde de se hva som kunne gjøres for å unngå at slike situasjoner oppstår i fremtiden. Kanskje det ikke var barnets feil at det reagerte utagerende?

Kankje læringsmiljøet bedres når kidnapperne havner bak lås og slå??

Kidnappere? Du framstår som et lysår unna seriøs når du sier sånt.

Angående resten du skriver: Er du virkelig så naiv?

På enkelte elever kan det funke, men svært sjelden når eleven er krakilsk og nekter å høre etter. Tror du virkelig at lærere velger en løsning som den ts beskriver som første forsøk på å roe situasjonen? Tror du lærerne synes det er gøy å tilbringe to timer på et rom med en utagerende elev?

Jeg kan forsikre deg om at lærere møter situasjoner hver eneste dag der det har null virkning å snakke rolig med elevene. I de fleste tilfeller er ikke situasjonen så alvorlig at man må ty til slike midler som ts beskriver, man kan la ting roe seg og prate med eleven senere. Iblant har ting imidlertid gått så langt at lærerne må bryte inn, og at man er redd eleven skal skade seg selv eller andre i prosessen. Da nytter det ikke å vente til situasjonen har roet seg.

Så jeg spør på nytt, og vinkler spørsmålet litt annerledes:

Hva ville du gjort dersom en utagerende elev ikke klarte å roe seg ved vanlig snakk? Ville du latt eleven fortsette å utagere overfor andre elever/lærere/inventar, eller ville du faktisk prøvd å gjort noe med situasjonen FØR noen ble skadet?

[Ava Mae]

Du beskriver jo en gutt som har mangler impulskontroll. Hva det kommer av kan en jo diskutere. Men hvis gutten har hatt en ulovlig vannkrig og ender i en stor krangel med lærere i den settingen. Så er det ikke så rart at de plukker denne gutten ut av settingen for å kunne roe ned. At det har vært to lærere som tar i hver sin arm sier vel kanskje litt om guttens utagerende oppførsel.

Du skulle nok ikke bare godta guttens syn på saken, for etter mitt skjønn så må det ligge noe mer bak her enn vannkrig og reprimande.

Tenk deg selv settingen - mange barn, vannkrig, ett barn som låser seg i sinne. Dette barnet har heller ikke for sin egen del godt av å utagere foran alle andre.

Jeg synes ikke det er rart at de skjermer barnet med å prøve å roe det ned i ett rom fremfor foran alle andre.

Dette går jo også på hva som er lov og ikke lov og holdninger til lærere og skole.

Mitt råd er: Trekk pusten to ganger og hør hva skolen har å si før du hiver deg på en anmeldelse. Barn er flinke til å overdramatisere. Kanskje trenger barnet ditt hjelp om det ikke takler irettesettelse.

Jeg er enig med dette og de andre som mener du bør få begge sider av saken før du eventuelt anmelder. Jeg vil tro du har hørt din sønns side av saken, men hvor mange lærere tyr til slike midler bare på pur faen?? Jeg vil tro din sønn har en hel del mer ansvar i saken enn det fremstår fra den versjonen du har fått.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber på en skole, i femte klasse er vi to lærere. Klassen fungerer noenlunde normalt, men vi har noen tilfeller av utagerende oppførsel. I går var det flere elever involvert i en vannkrig. Dette er ikke akseptert. det gikk også utover uskyldige elever som ble våt og kald.

Etter å gitt flere beskjeder om at dette ikke var akseptert endte det med at vi tok det barnet som styrte leken og som ikke ville høre, i armen og ba han slutte. Gutten fortsatte, han sprutet vann på voksne og barn rundt seg mens han ble villere i oppførselen sin. Dette hadde nå eskalert slik at det ikke var moro for noen av de involverte lenger.

Gutten har problmer med å ta inn beskjeder og lukker seg i seg selv. Han var voldsom i oppførselen og flere oppfattet det som truende og noen elever ble redd.

For å hjelpe gutte til å roe seg ned bestemte vi oss for å fjerne han fra situasjonen, det er en sterk liten kar, og det var vanskelig å få han med seg vekk i fra situasjonen. Det var armer og ben og styggt munnbruk. Flere av førsteklassingene var skremt av episeoden og det uttartet seg til en scene der gutten ble mer og mer voldsom.

For å få han vekk måtte de to voksne til, vi var ble nødt til å holde ham i hver vår arm mens vi førte han bort til et grupperom lenger vekk.

Da vi kom inn i rommet "klikket" det, han mistet kontroll over seg selv og vi prøvde å holde ham for å roe ham ned. Det var en veldig ubehagelig siyuasjon for alle, vi kunne se at gutten ikke hadde det godt, og vi kunne ikke slippe han ut fra rommet i denne tilstanden da det er flere barn her.

I "kampens hete" hadde vi ikke mulighet til å slippe fra.

Dette kunne vært begynnelsen på historien til læreren, en sak har alltid to sider

[Ava Mae]

Jeg jobber på en skole, i femte klasse er vi to lærere. Klassen fungerer noenlunde normalt, men vi har noen tilfeller av utagerende oppførsel. I går var det flere elever involvert i en vannkrig. Dette er ikke akseptert. det gikk også utover uskyldige elever som ble våt og kald.

Etter å gitt flere beskjeder om at dette ikke var akseptert endte det med at vi tok det barnet som styrte leken og som ikke ville høre, i armen og ba han slutte. Gutten fortsatte, han sprutet vann på voksne og barn rundt seg mens han ble villere i oppførselen sin. Dette hadde nå eskalert slik at det ikke var moro for noen av de involverte lenger.

Gutten har problmer med å ta inn beskjeder og lukker seg i seg selv. Han var voldsom i oppførselen og flere oppfattet det som truende og noen elever ble redd.

For å hjelpe gutte til å roe seg ned bestemte vi oss for å fjerne han fra situasjonen, det er en sterk liten kar, og det var vanskelig å få han med seg vekk i fra situasjonen. Det var armer og ben og styggt munnbruk. Flere av førsteklassingene var skremt av episeoden og det uttartet seg til en scene der gutten ble mer og mer voldsom.

For å få han vekk måtte de to voksne til, vi var ble nødt til å holde ham i hver vår arm mens vi førte han bort til et grupperom lenger vekk.

Da vi kom inn i rommet "klikket" det, han mistet kontroll over seg selv og vi prøvde å holde ham for å roe ham ned. Det var en veldig ubehagelig siyuasjon for alle, vi kunne se at gutten ikke hadde det godt, og vi kunne ikke slippe han ut fra rommet i denne tilstanden da det er flere barn her.

I "kampens hete" hadde vi ikke mulighet til å slippe fra.

Dette kunne vært begynnelsen på historien til læreren, en sak har alltid to sider

Dette var et bra innlegg som igjen viser at en sak alltid har to sider.

[AnonymBruker]

Om du skal anmelde eller ikke, synes jeg du skal ta en avgjørelse om etter å ha snakket med de aktuelle lærerene også.

Men å ikke gi foreldre beskjed før det er gått 2 timer er fullstendig uakseptabelt.

Hadde en lignende episode selv med min sønn. Bare at her var det han som i utgangspunktet ble angrepet av en medelev. Denne medeleven har en utagerende atferd. Min sønns reaksjon var å ta igjen og forsvare seg. Og det var han som ble tatt bort fra situasjonen og holdt igjen. Han andre sto bare og lo.

Min sønn ble også grepet av panikk og ble rabiat. Og hva skjer? Jo, jeg får ikke en gang beskjed fra læreren - men hører det fra min sønn som sitter og gråter når jeg kommer hjem fra jobb. Når jeg kontakter lærer får jeg høre at sånn er det bare, og hun mente min sønn hadde problemer og trengte hjelp. Mens den gutten som alltid terroriserer sine medelever, nei han trengte ikke hjelp.

Enden er at jeg gikk til rektor, ba om samtale og sa kraftig i fra. Det ble tatt et oppgjør med de aktuelle voksne som var involvert, for de handlet ikke riktig.