Katt i slåsskamp

[Tralla la]

Vi har en kastrert hannkatt som til stadighet havner i slåsskamp her i vår egen hage. Det er hele tiden den samme katten som ypper til kamp, en diger ukastrert sak som antakelig krever vår hage som sin egen.

Jeg trodde at katter etter en konfrontasjon eller tre gjerne avgjorde en "rangordning", dvs at en av dem ville hevde seg og dermed etableres som overordnet. Og at ytterligere slåsskamper ville være usannsynlig.

Vi har bodd her i tre år og det blir ikke bedre. Denne kjempekatten ser ut til å ha lagt vår pus for hat og går til angrep med jevne mellomrom. Vi har delvis løst det ved å ikke slippe ham ut med mindre vi selv er hjemme og kan stoppe slåsskampene, men det er ikke særlig gøy å til stadighet ta seg av en forskremt, pjuskete pus som gjerne har sår som må stelles.

Er det noen som har peiling på dyrepsykologi, som kan fortelle meg litt om hvorfor den andre katten fortsatt går til fysisk angrep etter så lang tid? Har de ikke klart å avgjøre rang seg i mellom på tre år?

[Capricorn]

Dette lurer jeg også på. Vår katt lar også andre herse med seg. De stjeler mat og leker av han. Jager han gjerne ut av sitt eget hus. Kjempeslemme og han tar ikke igjen!

[Gjest BabyBlue]

Samme her. Har en kastrert bengalgutt på 5 måneder som så smått får lov til å springe rundt på vår lille hageflekk, klatre i trær og gjemme seg under verandaen. Alt er fryd og gammen... helt til naboens ukastrerte kattemonster kommer rundt hjørnet og skremmer vettet av klumpen min. Vi snakker om 2 kg vs. 5 kg.

Vil jo at katten min skal få noen daglige turer ute uten at nabokatta klorer han opp. Ser jeg det monsteret en gang til kommer jeg til å kaste iskaldt vann på han

[Capricorn]

Samme her. Har en kastrert bengalgutt på 5 måneder som så smått får lov til å springe rundt på vår lille hageflekk, klatre i trær og gjemme seg under verandaen. Alt er fryd og gammen... helt til naboens ukastrerte kattemonster kommer rundt hjørnet og skremmer vettet av klumpen min. Vi snakker om 2 kg vs. 5 kg.

Vil jo at katten min skal få noen daglige turer ute uten at nabokatta klorer han opp. Ser jeg det monsteret en gang til kommer jeg til å kaste iskaldt vann på han

Stikk motsatt her. Vår er den størst i gata, sikkert dobbelt så stor som de andre (Maine Coon), men allikevel lar han pøblene ta han. Pyse!

[Auraya]

Hvis dere bor litt tett i boligfelt kan det hende det er for mange katter der, så den store stygge føler han har for lite territorie, og deres vil jo nekte å gi det fra seg, siden han bor der. Den andre katten bør jo helst kastreres, siden den da vil bli mindre territorial, når det ikke er ett poeng å slåss om hunnene lengre. Så det beste hadde vært om du greide å spore opp eieren, og forklare at dette er ett problem for deres katt. Egentlig burde det vært påbudt å kastrere utekatter i byggefelt, siden det er vanskelig for så mange fertile katter å omgåes så tett.

[Capricorn]

Har prøvd å lese meg frem til dette med katter og territorier. Kastrerte hannkatter har fremdeles sitt eget territorie etter de er kastrert, men det er mye mindre enn før de kastreres. Det begrenser seg til et lite område, gjerne bare rundt eiendommen. Vår katt beskytter ikke den engang! Han slipper katter inn i huset. Det kan nesten virke som har ikke har et territorie i hele tatt. Syns det virker veldig rart. Han er heller ingen jeger. Lurer egentlig på om det er en katt

[Gjest Bianca28]

Vi har en kastrert hannkatt som til stadighet havner i slåsskamp her i vår egen hage. Det er hele tiden den samme katten som ypper til kamp, en diger ukastrert sak som antakelig krever vår hage som sin egen.

Jeg trodde at katter etter en konfrontasjon eller tre gjerne avgjorde en "rangordning", dvs at en av dem ville hevde seg og dermed etableres som overordnet. Og at ytterligere slåsskamper ville være usannsynlig.

Vi har bodd her i tre år og det blir ikke bedre. Denne kjempekatten ser ut til å ha lagt vår pus for hat og går til angrep med jevne mellomrom. Vi har delvis løst det ved å ikke slippe ham ut med mindre vi selv er hjemme og kan stoppe slåsskampene, men det er ikke særlig gøy å til stadighet ta seg av en forskremt, pjuskete pus som gjerne har sår som må stelles.

Er det noen som har peiling på dyrepsykologi, som kan fortelle meg litt om hvorfor den andre katten fortsatt går til fysisk angrep etter så lang tid? Har de ikke klart å avgjøre rang seg i mellom på tre år?

problemet er vel gjerne at nabokatten ikke er kastrert og er mer territorial og ser på deres katt som en konkurrent mot hunkattene rundt omkring? De som eier den katta burde kastrert den

[Gjest Blubberella]

Jeg har ei kastrert hokatt som blir plaget og bøllet med av den ukastrerte nabokatten. Hun underkaster seg, men han ser ut til å bare fortsette å kreve sitt territorium. De eneste gangene hun tar til motmæle er hvis han prøver å komme inn i leiligheten vår, da skyter hun rygg, freser og mjauer høyt. Noen ganger klorer hun etter ham også. Men ellers er hun livredd ham. Jeg lurer på om det kan være at han blir frustrert over at hun ikke er "tilgjengelig", i tillegg til at han som ukastrert katt har større territorium å forsvare.

Jeg merker at jeg irriterer meg grønn over nabokatta... Ikke bare plager han katta mi, men i tillegg sniker han seg inn hit og spiser maten hennes. Han har også urinmarkert inne et par ganger. Det verste er at naboene tydeligvis synes det er greit at katta deres "går på gårdene og får mat" når de er borte. Jeg har prøvd å forklare at det er frustrerende at han sniker seg inn, men de bare ler og synes det er morsomt at katta er til plage for andre. Og jeg er jo katteelsker, så jeg tør ikke tenke på hva andre mindre kattevennlige naboer tenker... På forespørsel om de skal få ham kastrert, svarer de at han er jo så hjemmekjær og grei, og dessuten er det jo så fælt å ta fra ham manndommen. Argh, jeg blir irritert av sånn idiotisk uvitenhet! Sånne tåpelige folk ødelegger så utrolig for andre mer ansvarlige katteeiere, og det provoserer meg!!!

(puh, godt å få det ut)

[Auraya]

Vår katt beskytter ikke den engang! Han slipper katter inn i huset. Det kan nesten virke som har ikke har et territorie i hele tatt. Syns det virker veldig rart. Han er heller ingen jeger. Lurer egentlig på om det er en katt

Katter er forskjellige de også, og ikke alle er like krigerske. Min hannkatt er også sånn, og det var han før vi kastrerte han også. Hvis det dukker opp andre hannkatter hilser han bare vennlig på dem, og overser dem så lenge de oppfører seg bra. Min katt tar heldigvis igjen hvis de prøver å bølle med han. Og jakt er under hans verdighet, han kan kanskje ta dødsstøtet på en mus hvis en av de andre kattene kommer og legger den foran han, men jeg har aldri sett han jakte på egen hånd.

Og hadde en fremmed katt begynt å urinmarkere inne hos meg tror jeg det hadde vært veldig fristende å ta han med til dyrlegen for å få kappet testiklene selv... Det hadde i hvert fall vært verdt pengene.

[Gjest stillness]

Her jeg bor er det utrolig mange katter,og mange villkatter i tillegg til de som har et hjem.

Før har vi aldri hatt noe problem med dette og har to kattejenter selv som er litt i slåsskamp,men det er vel ikke annet å forvente.

Uansett de siste månedene har to hannkatter(fra samme hus),som jeg tror er kastrert,begynt å komme inn i leiligheten vår.

Om vi ikke setter vekk matskålen så spiser de opp all maten før de eller spesielt den ene går og legger seg i kattesengen deres.

Våre to puser liker jo ikke dette,men de flykter begge inn på et annet rom når de kommer.

Er liksom ikke så mye å gjøre med det utenom å holde katteluken låst når vi er hjemme og begge våre er inne.Hadde håpet at de skulle ordne opp selv,men spesielt den ene fortsetter å komme inn.

Virker nesten som den ene hannkatten tror at han bor her siden han sitter og klager utenfor katteluken hvis den er låst.

Endret 16. september 2010 av stillness

[Tralla la]

Hvis dere bor litt tett i boligfelt kan det hende det er for mange katter der, så den store stygge føler han har for lite territorie, og deres vil jo nekte å gi det fra seg, siden han bor der. Den andre katten bør jo helst kastreres, siden den da vil bli mindre territorial, når det ikke er ett poeng å slåss om hunnene lengre. Så det beste hadde vært om du greide å spore opp eieren, og forklare at dette er ett problem for deres katt. Egentlig burde det vært påbudt å kastrere utekatter i byggefelt, siden det er vanskelig for så mange fertile katter å omgåes så tett.

Det er ikke så mange katter i nabolaget, så det er ikke antallet som er problemet. De andre kattene som vanker her går pusen vår utmerket overens med. Jeg aner ikke hvem som eier den store stygge, men den ser velfødd og fornøyd ut, så den har nok et hjem et sted.

Det er nok riktig at ukastrerte katter har større territorier enn de som er kastrerte. Slåsskampene skjer alltid like utenfor husveggene her, som antakelig er det lille området pusen vår prøver å forsvare.

Vi har vel innfunnet oss med at det ikke er så mye vi kan gjøre med dette, annet enn å jage vekk den andre når vi ser den, og kontrollere utetidene for katten vår. Jeg synes bare det er rart at de ikke har kommet til enighet på så lang tid.

[Capricorn]

Det er en enorm forskjell på katter. Den jeg hadde før forsvarte tomta med en voldsom vilje! Katter og store hunder kunne bare glemme å nærme seg. Han kjeppjaget en stor hund en gang som pilte hjem med halen mellom beina. Livredd stakkars.

Den jeg har nå er som sagt ikke så nøye på det. Merkelig det der.

[Aurora M.]

Bodde han der når dere flyttet dit TS? Hvis han gjorde det, så kan det være at katten deres har kommet inn på det opprinnelige territoriet dens. Det er dessverre nesten garantert duket for trøbbel når kastrerte og ukastrerte katter bor nært.

Vi har en her og, en diger rød rugg som tror han eier hele nabolaget. Stakkars lille pinglepusen min trodde hun hadde funnet en ny kompis når hun var ute for første gang og møtte han. Stormet glad og lykkelig mot han med halen rett til vers og skulle hilse på. Det endte hos veterinæren med stort sår på halen, avrevet pels og elendighet. Heldigvis kommer han ikke SÅ nært her, og pusina mi har blitt klok av skade så hun unngår han. Det triste er at hun er blitt livredd alle andre katter og, selv de som er halvparten så stor som henne. Men rev jager hun som ingenting!

Eieren til denne katten er lege, og man skulle nesten tro han sammenlignet det å kastrere en katt med å kastrere en mann, sånn som han hengner om "manndommen" til den katten. Stygt å si det kanskje, men heldigvis er katten veldig gammel...