Gå til innhold

InsideInformation


LadyLiss

Anbefalte innlegg

Nå har psykologen min sagt at jeg bør skrive dagbok, så da gjør jeg vel det :lol: Problemet er at jeg ikke fikser helt å skrive sånn tradisjonell dagbok, til ingen liksom, så jeg prøver meg på dette. Vi se hvordan det går...

Litt om meg selv kan jeg kanskje si: Jeg er 19 år og fersk student, noe som medfører ufattelig mye stress. Livet går (som for alle andre) opp og ned, og akkurat nå for tiden tror jeg jammen det er på vei opp :) Har en flott kjæreste, gode venner, bra leilighet, ekstrajobb og spennende studier. Skår i gleden finnes selvfølgelig, derav psykolog -> denne dagboken. Jeg er nemlig en smule spiseforstyrret, og det er i hovedsak det jeg kommer til å skrive om her på KG. Dere får bære over med meg/oss (jeg er meget ambvialent og muligens til og med splittet).

Kan begynne med dagen i dag:

Har vært i familiemiddag. Koselig det, lenge siden jeg har snakket med tanter, onkler og besteforeldre. Har dessuten hilst på mine søskenbarns nye smårollinger :)

Problemet med familimiddager er bare det at de faktisk innebærer middag! Dvs. masse forskjellig mat som jeg ikke har tilbredt og blandet sammen selv = null kontroll over hvor mange kalorier jeg har puttet i meg :o O skrekk & gru... Hvilket betyr at jeg skal være bra sulten de neste dagene for at dette skal gå opp i opp.

Å telle kalorier er noe jeg nettopp har begynt med, så jeg er ikke særlig dreven. Derfor holder jeg meg til enkle og oversiktlige matvarer, noe som jevnlig spoleres av slekt og venner :evil:

Kan ikke fatte hvordan jeg har greid å gå rundt som et brød i over et halvt år, uten å ha peil på hvor mye energi jeg tilfører den jævla kroppen min.

Nå hadde ting vært ganske greit dersom jeg var sterk nok dette, men det er jeg jo ikke, og det er egentlig det som plager meg mest. Min øvre grense for energitilførsel ligger nå (driver og prøver ut litt) på 700 kcal. Dette tallet er det første som faller inn i hodet mitt når jeg våkner, og jeg er fast bestemt på at i dag skal jeg greie det. Men huttemegtu, før jeg vet ordet av det har kroppen min fikset og ordnet seg mat likevel, og jeg har enda ikke (tror jeg) greid å overholde regelen. Dermed sitter jeg igjen med et hav av skyldfølelse. Ikke gøy :roll:

Vel. I morgen blir alt så meget bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Puh!

Endelig hjemme, etter en meget krevende fikse-dag. Har fikset busskort, nettbank og faglitteratur til en oppgave jeg skal skrive. Dessuten har jeg betalt telefonregningen (høy), og bestilt legetime. Har lovet veninna mi å få skjekket blodverdier osv, selv om jeg vet at jeg er i god fysisk stand.

Så var det dette med kalorier. I dag har jeg spist ufattelig mye, enda mer enn i går!! Andre dagen på rad jeg føler meg skikkelig lurt. Droppet innom en gammel venninne akkurat i det familien skulle spise, det var klin umulig å få lurt seg unna. Resultat: To brødskiver med syltetøy. Dessuten er ble jeg invitert på middag hos mamma, noe jeg ikke har samvittighet til å takke nei til. Resultat: En stor potet, to kjøttkaker, litt saus og to sjeer kålstuing. Rabarbragrøt med vaniljesaus. Jesus, jeg kommer til å ende opp som ei ku.

Det er egentlig litt teit at jeg er så livredd for at flere enn de få som allerede vet, skal finne ut om denne greia mi. Dersom familien og diverse venner var klar over det, kunne jeg jo bare sagt at jeg hadde en dårlig dag, og ikke hadde tenkt å spise noe. Det kan jeg altså ikke nå, jeg er i stedet skikkelig paranoid og livredd for at noen skal fatte mistanke. Dette resulterer selvfølgelig i at jeg spiser mer enn strengt tatt nødvendig. Ikke tør jeg kaste opp heller, når jeg er hos mennesker som ikke vet om det.

Uff, blir sliten av sånne dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Det du kan gjøre,

om du sliter sånn med tanken på hvor mange kalorier du inntar daglig, er å gå små turer. Selv små turer gjør godt for forbrenningen, og da slipper du tenke SÅ nøye over hva du spiser.

Dessuten får du liksom litt mer energi av å bevege deg ute i frisk luft, for det er veldig godt for kroppen din :blunke:

Du sier du nettopp har begynt med å telle kalorier,

og at du går til psykolog,

men har du fortalt psykologen din om dette med å telle kalorier?

Det går nok fint med deg, skal du se!

Hvor i landet er det forresten du holder til?

Nord-, øst-, sør- eller vestlandet?

Får ha en fin kveld :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Floga!

Takk for tips, men det er desverre ikke slik det funker... Det spiller ikke så veldig stor rolle hvor mye jeg forbrenner, det er input'en som er viktigst. Skulle selvfølgelig ønske jeg var flinkere til å trene (driver og lover meg selv det også...), men jeg fokuserer egentlig mest på hva kroppen min ber om (og nekter den det).

Psykologen min vet nok ikke at jeg har begynt å telle nei...har litt dårlig samvit for det der. Tør ikke å si det :oops:

Er trønder 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iiik!

Jeg har tyvlånt badevekta til muttern. Veier 62 kg. 62!

Fyttirakkern *puste rolig nå* :o Hvor i helvette ble det av undervekta mi?

Dagen i dag er i allefall bra hittil. 180 kcal, har ikke planer om å spise noe særlig mer. Aldri i verden om noen får lure på meg middag, nå er det nok altså! :evil:

Trøster meg med at jeg reiser tilbake til byen i dag, til min egen leilighet. Da blir det mer orden på sakene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Vanessa

Stikker innom for å hilse på og fortelle at jeg sliter med de samme tingene som deg... :)

Hva studerer du forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig å hilse på deg, Vanessa. Trist at du også sliter, unner ikke min verste fiende dette... Tror ikke jeg har lyst til å si hva jeg studerer jeg, er kjempeparanoid og livredd for at noen skal finne ut hvem jeg er :oops: Men jeg kan si at det er under historisk-filosofiske fag ved NTNU.

Vel. Nå er jeg finally tilbake fra noen hektiske familie- og gamle venner-dager, og alt er med en gang bedre.

1) Jeg har masse å gjøre, og rekker ikke å tenke på mat hele tiden.

2) Kjøkkenskapene mine inneholder ingen fristelser.

3) Mine nærmeste her (de jeg bor sammen med) vet om sf.

4) Det ser ut til å bli en bra dag, skal snart drikke en kaffe nu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei ville bare hilse på deg :vinke:

Helt enig LadyLiss;disse problemene unner jeg ikke noen :-? Håper at du får god hjelp og finner krefter til å kjempe denne kampen! Det er tøft og tar laaaaang tid, men det går an å få det bedre, selvom det kanskje ser håpløst ut noen ganger så er det mulig... Jeg skal ikke si at man kan bli frisk,det vet jeg ikke enda dessverre...men min erfaring er at når jeg ser tilbake så har jeg kommet litt lenger og fått det litt friere for hvert år.Uff dette blir klønete skrevet.sorry, men det er vanskelig å skrive om dette.Tror jeg bare skal gi deg en klem jeg :trøste: og si at jeg tenker på deg og håper at du klarer å være snill med deg selv :)

Hilsen *soul*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg, *soul*, hyggelig :)

Har vært hos psykologen i dag, og fått vite at jeg kanskje lider av posttraumatisk stress-syndrom :o Jupp...

De to siste dagene har sett sånn ut:

To rundstykker og litt kake i går.

Ingenting i dag, men tror det er vennemiddagsplaner på gang :evil:

Sukk...

skimter henne

langt der oppe

hun har tatt sløret på

nå i kveld

for meg

min mørke sol

trodde jeg så

henne på nytt

hun skinte blottet ren

illusjon

som før

min mørke sol

er ikke da

også livet

illusjon egentlig

bare død

som du

min mørke sol

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei, trist å lese at det er så mange som sliter.. Det er helt jævlig! Gå rundt å tenke på mat, vekt, kropp og kalorier - det er jo til å bli gal av :x

Håper det går bedre med deg da.. Og at psykologen din er flink. Det var nemmelig ikke min! Har kuttet terapi helt ut. Jaja, ønsker deg en så god helg som er mulig! :wink:

Masse trøsteklemmer fra Fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nattaklem til deg!

Diagnoser kan høres skumle ut, men det er jo lettere å vite hva man skal gjøre når man vet hva som feiler/plager en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av ei helg, gitt! Føles som jeg har spist en hest... Man må jo spise når man er på fylla (i alle fall må jeg det), så i løpet av lørdag og søndag spiste jeg sju brødskiver. Sju! Har ikke tilgang på noe badevekt, men den må være gastronomisk høy... Jaja, nu er det atter en mandag, og mandager pleier å gå greit.

Psykissen er forresten enig med meg (ikke sikker på om jeg er enig med han) om at vi skal slutte å lete etter årsaker, fordi alt er et eneste virrvarr av ekle ting som henger sammen her og der. Handler det om straff eller slanking? Har spisevegringen sammenheng med det som hendte for lenge siden? Eller hadde den kommet uansett? Når og hvorfor kom selvskadingen inn? Er mitt forhold til kropp, gutter og sex basert på selvpåførte, ydmykende hendelser, eller på den ene hendelsen for lenge siden? Spiser du mindre i de periodene du har ekle drømmer? Når begynte du å ha mareritt, og hvor ofte har du de? Vil du bli frisk? Vet du hva frisk er? ...og hver gang jeg skal prøve å sortere blir jeg geern. Men jeg vil ha noe å sette fingeren på!

Herregud, så sulten jeg er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Urk...

Dette går jo overhodet ikkeno bra. Er jeg så svak likevel da? Jeg greier rett og slett ikke å la vær å spise! Blir så fryktelig lei meg av å gå rundt å misslykkes hele tiden. I går kutta jeg meg for første gang på over to uker. Det føltes vannvittig bra, og det skremmer meg! Om jeg bare kunne være sterk nok til å tåle sulten...men jeg har mistet grepet, kroppen min har blitt vant til å få mat. Og alltid, når jeg har greid en dag eller to, endelig vunnet tilbake den riktige følelsen, da kommer det noen som skal ha meg til å spise. Og når jeg først har smakt på maten, da er det ingen vei tilbake, og de neste dagene greier jeg ikke å la vær. Herregud, jeg lengter sånn etter følelsen jeg får etter å ikke ha spist på en uke. Jeg begynner i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RUS

Å bare ligge helt stille,

kjenne på

følelsen av at noe er

galt.

Å bare ligge helt stille,

vite at du

har kontrollen, at du har

all makt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går ganske bra. Har spist en hamburger siden sist, men den kom opp igjen. Må stikke på forelesning nu, kommer sterkere tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...