Lei seg på bursdagen - ble sønnen min krenket?

[barnehagetanten]

Om sønnnen din ble krenket, er det kun sønnen din som sitter på fasiten.

Ville latt han få ordne opp selv og ikke laget noe mer fuss om det.

[AnonymBruker]

Om sønnnen din ble krenket, er det kun sønnen din som sitter på fasiten.

Ville latt han få ordne opp selv og ikke laget noe mer fuss om det.

Ja du, det skjønner jeg og, poenget med innlegget mitt var å høre om dere syntes det var en krenkende handling fra hennes side. Deres synspunkter på hennes handling. Har heller aldri skrevet noe om at jeg skulle blande meg inn selv om dere alle kommenterer det. Jeg har bare lurt på om dere syntes det var en slem krenkende oppførsel fra denne jenta.

[estrella]

Nå har jeg ikke lest alle svarene, men en ting kan jeg si; det var ikke mobbing. En frekk spøk? Ja. Litt i det frekkeste laget? Meget mulig.

Men mobbing? Nei. Jeg ble mobbet. Hver dag, til skolen, på skolen, på vei hjem fra skolen, i friminuttene, i klasserommet, i svømmehall/gymsal og ikke minst i garderobene. Dette foregikk hver eneste dag i 10 år. Det er mobbing.

Hvis sønnen din ble veldig fornærmet over denne hendelsen og de egentlig er venner så kan han jo kanskje ta det opp med henne? Spørre hva hun egentlig var ute etter å gjøre? Kanskje hun ikke tenkte på at det kunne føles som et angrep på høyden hans? At hun ikke var ute etter å såre? Noen ganger så overreagerer man på hendelser. Spesielt når man er litt "hårsår" på det området og det er følelser involvert.

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest alle svarene, men en ting kan jeg si; det var ikke mobbing. En frekk spøk? Ja. Litt i det frekkeste laget? Meget mulig.

Men mobbing? Nei. Jeg ble mobbet. Hver dag, til skolen, på skolen, på vei hjem fra skolen, i friminuttene, i klasserommet, i svømmehall/gymsal og ikke minst i garderobene. Dette foregikk hver eneste dag i 10 år. Det er mobbing.

Hvis sønnen din ble veldig fornærmet over denne hendelsen og de egentlig er venner så kan han jo kanskje ta det opp med henne? Spørre hva hun egentlig var ute etter å gjøre? Kanskje hun ikke tenkte på at det kunne føles som et angrep på høyden hans? At hun ikke var ute etter å såre? Noen ganger så overreagerer man på hendelser. Spesielt når man er litt "hårsår" på det området og det er følelser involvert.

Ok, så du synes ikke det var så grovt. Kan godt hende jeg overreagerte litt ja!

Leit å høre at du har opplevd ordentlig mobbing, men jeg forsøkte da vel aldri å sammenligne denne hendelsen med 10-år lang kollektiv mobbing? Jeg spurte, som tidligere sagt, om enkelthendelsen, og hvor slem dere synes den var. Jeg liker ikke at folk er ekle mot sønnen min og dette minte meg mye om en bøllete "prank" for å ydmyke. Du som mobbeoffer vet vel at slikt er trist?

Men som sagt, poenget var ikke om dere mener dette var like grovt som 10 år med terror, men om dere syntes enkelthendelsen var stygg.

[estrella]

Ok, så du synes ikke det var så grovt. Kan godt hende jeg overreagerte litt ja!

Leit å høre at du har opplevd ordentlig mobbing, men jeg forsøkte da vel aldri å sammenligne denne hendelsen med 10-år lang kollektiv mobbing? Jeg spurte, som tidligere sagt, om enkelthendelsen, og hvor slem dere synes den var. Jeg liker ikke at folk er ekle mot sønnen min og dette minte meg mye om en bøllete "prank" for å ydmyke. Du som mobbeoffer vet vel at slikt er trist?

Men som sagt, poenget var ikke om dere mener dette var like grovt som 10 år med terror, men om dere syntes enkelthendelsen var stygg.

Du spurte faktisk om det var mobbing. Mitt svar var, nei, det er ikke mobbing. Mobbing er noe som foregår over lengre tid, ikke en enkelt hendelse.

Det hun gjorde var derimot ikke så veldig pent, men jeg synes heller ikke at det var det groveste man kan gjøre - men vi er alle forskjellige. Så det at jeg ikke reagerer like sterkt på denne hendelsen som deg og din sønn betyr dermed ikke at det hun gjorde var ok.

Som jeg skrev tidligere så ville jeg tatt dette opp med henne personlig hvis jeg var din sønn. Du nevner jo selv at de egentlig er venner, da klarer han kanskje å spørre henne hva det var hun var ute etter og fortelle henne at han ble faktisk litt såret.

[Gjest michelle]

hei. skjønner hvordan du har det. har en sønn på samme alder, og de er ikke alltid så snille mot hverandre. syns spøken var drøy, men hun er bare 14 år, så hun er kanskje ikke helt klar over hvor sårende det var for han, når hun også er den spøkete typen, som finner på mye tull.. jeg ville snakket med sønnen min om det, og kanskje også jentas foreldre. og sagt hva han syns om det, at han ikke likte det. Men ser nå at tråden er gammel, så nå erhan vel 16 år, og ting er forhåpentlig letter for dere. Sønnen min er også liten, ser ut som han er 11-12 år, men har inntrykk av at mange barn ser mye yngre ut enn de er for tida, og "er" liksom yngre også, enn vi var på den alderen.

[Gjest imli]

Eg vil ikkje kalle det mobbing, men viss sonen din følte seg krenka/latterleggjort, var det definitivt ein spøk som gjekk over streken. Eg synest og det er litt viktig kva som var tanken bak. Meinte jenta å henge ut sonen din, eller prøvde ho seg på ein spøk som vart mislykka?

[Anciol]

Kjøp en oppblåsbar Justin bieberdukke til henne og gi den til henne i skolegården:)!

[Gjest Gjest]

Tja, hva DU synes er ikke så viktig. Hva HAN mener derimot.. Smart av ham å ikke lage noe nummer ut av det. Han bør heller flire med og finne på noe... ta den på seg under klærne en dag og spille litt på det.

Han kommer ikke til å være liten for evig. Synd for henne om han plussli skyter i været og ender som DEN hunken... Pleier å si til gutta mine, når de har fått seg en mental "ørevarmer" av teite jentunger. "Vent til dere er et par og tyve.. du har leilighet, bil og god jobb. Hun er feit, har to unger med to forskjellige menn og lever på NAV..."

Da flirer de godt og driter i det.

Alvorlig talt. Sier du dette? Det er ikke rart barna mobber når foreldrene lærer dem det. Du gir jo barna dine dårlige holdninger og overfører dine egne fordommer på dem.

[ViljaH]

Jeg ville ha hatt antennene ute for hva sønnen selv synes. Og tatt det derfra. Jenta oppførte seg dårlig, så gutten har lov å reagere. Hvor krenket han føler seg må avgjøre om han skal kutte vennskap med henne, si til henne at han synes hun var stygg med ham og forventer en unnskyldning, ta igjen, eller drite i det. Kommer an på guttens personlighet også. Ville iallefall sagt at det er lov å reagere, å bli skuffet og lei seg, og det er lov å ta igjen på samme nivå (men ikke eskalere).

[Gjest Gjest]

Tråden er to år gammel. Kunne vært gøy og hørt om guttungen har vokst og om mor har lært å holde nesa si unna... En ting er å tåle bøll fordi man er treg med uberteten, en annen ting å måtte tåle mobbing for evig fordi man har en litt overaktiv mamma...