Dere single Oslodamer

[Colargol]

Ja, det er ofte slik at single damer gjerne vil bo i Oslo. Det er den beste norske byen å være i som single jente, etter min mening.

Akkurat dette skal jeg si meg litt uenig i! Ikke det at Oslo er en kjip by å være singel i, absolutt ikke, men enhver by og et hvert studiested med et godt studentmiljø (om man er student) osv. er jo supre steder å være single på -både om man ønsker å forbli singel eller få seg kjæreste.

Har man jo lyst til å møte noen så er det jo ganske så smart å dra dit det finnes folk som deler de samme interessene som en selv. Landets mange studiesteder er virkelig undervurdert. Og Oslo som by i seg selv er jo ikke så veldig annerledes enn de andre byene i landet -bare litt større!

[Gjest gjestdeluxe]

Akkurat dette skal jeg si meg litt uenig i! Ikke det at Oslo er en kjip by å være singel i, absolutt ikke, men enhver by og et hvert studiested med et godt studentmiljø (om man er student) osv. er jo supre steder å være single på -både om man ønsker å forbli singel eller få seg kjæreste.

Har man jo lyst til å møte noen så er det jo ganske så smart å dra dit det finnes folk som deler de samme interessene som en selv. Landets mange studiesteder er virkelig undervurdert. Og Oslo som by i seg selv er jo ikke så veldig annerledes enn de andre byene i landet -bare litt større!

Studenter og arbeidstakere kan sikkert få gode liv omtrent overalt i Norge, og ikke alle trives i Oslo.

For meg, vil jeg si at Oslo er og blir den eneste ålreite byen med litt space, i alle fall som arbeidstaker.

TS snakker om single damer - som single, når man dater, er nok Oslo den beste byen, synes jeg.

Endret 11. september 2010 av gjestdeluxe

[Colargol]

Studenter og arbeidstakere kan sikkert få gode liv omtrent overalt i Norge, og ikke alle trives i Oslo.

For meg, vil jeg si at Oslo er og blir den eneste ålreite byen med litt space, i alle fall som arbeidstaker.

TS snakker om single damer - som single, når man dater, er nok Oslo den beste byen, synes jeg.

...og jeg skrev da i klamme "et hvert studiested med et godt studentmiljø (om man er student)" og poengterte at om man bor på steder der det finnes mange andre mennesker som har like interesser, så er sjansen større for å både ha det gøy som singel og å finne en kjæreste.

Og dette med at Oslo er den beste byen -jeg sier meg jo enig i den forstand at jeg personlig liker meg i store byer, men hva som er "best" er jo helt og holdent en subjektiv mening. Man må nesten ha bodd flere steder og i flere byer over lengre tid for å kunne ha noen slags mening om hvordan ting er andre steder -vet du hvordan det er å være singel i Stavanger f.eks.?

[Gjest gjestdeluxe]

Hva som er "best" er jo helt og holdent en subjektiv mening. Man må nesten ha bodd flere steder og i flere byer over lengre tid for å kunne ha noen slags mening om hvordan ting er andre steder -vet du hvordan det er å være singel i Stavanger f.eks.?

Absolutt, helt enig, det blir jo bare subjektivt. Det er sikkert mange som ville elske å være single jente i Dombås, Tynset eller Snåsa!

Jeg har et meget godt sammenlikningsgrunnlag over lengre tid fra flere byer og bygder i Norge (og i utlandet), og kan derfor trygt si at for meg er Oslo er best. Igjen: dette er min subjektive mening.

Får jo håpe at TS finner seg en jente som er villig til å flytte ut av byen for hans skyld. Det er mange som flytter når de møter noen de vil satse på en fremtid sammen med.

[Inx]

Hvis jeg var singel og jente ville jeg bodd i Tromsø. Da kunne jeg velget og vraket blant soldater og de var pent nødt til å forsvinne i løpet av søndagen.

[AnonymBruker]

Hvis jeg var singel og jente ville jeg bodd i Tromsø. Da kunne jeg velget og vraket blant soldater og de var pent nødt til å forsvinne i løpet av søndagen.

Dette blir jo fjernt...her snakker du jo ut fra mannens interesser: at dama forsvinner etter sex og svitsch! Ferdig med hu!

Tror ikke det er drømmesituasjonen for en dame...

[AnonymBruker]

Jeg gidder ikke date noen som bor så langt utenfor Oslo. Jeg har et stort nettverk i Oslo, og kunne makks flyttet 30 minutter med bil utenfor - på sikt, dvs når det er kommet barn etc inn i bildet.

Mange menn som bor utenfor Oslo har villet ha kontakt på nettsteder og slikt, men jeg vet at jeg aldri vlle flyttet til et sted der jeg ikke kjente noen og han hadde et liv, for jeg kan ikke utstå å være avhengig på den måten. Og man må jo kaskje ha bodd sammen noen år før man stifter familie, som ville væært det som kunne fått meg til å flytte...

Så nei, jeg flytter ikke for en mann. Men jeg kan flytte sammen med en mann, dersom vi bygger et liv sammen og vi finner et sted der vi begge tror vi kan trives.

[AnonymBruker]

Er glad i Oslo, og forstår ikke hvorfor folk flytter vekk når de får barn. Barn kan vokse opp midt i Oslo og bli urbane asfaltbarn.

[Bex]

Jeg bor midt i Oslo nå, flytter liksom ikke hjem til småbyen jeg kommer fra som single... Men kommer absolutt til å flytte ut av sentrum om jeg får familie. Kanskje ikke langt ut på landet, men gjerne i nærheten av familie. Tror dessuten at mange av vennene mine (som for tiden også er single og bor i Oslo) kommer til å flytte hjemover når de blir litt mer etablert.

[AnonymBruker]

Jeg bor midt i Oslo nå, flytter liksom ikke hjem til småbyen jeg kommer fra som single... Men kommer absolutt til å flytte ut av sentrum om jeg får familie. Kanskje ikke langt ut på landet, men gjerne i nærheten av familie. Tror dessuten at mange av vennene mine (som for tiden også er single og bor i Oslo) kommer til å flytte hjemover når de blir litt mer etablert.

Hei Bex. TS her.

Jeg kunne gjerne tenkt å høre litt mer om dine meninger for jeg tror du kan lære meg litt. Jeg forstår godt at Oslo er en fin by å være singel i. Skulle bare mangle :-) Jeg forstår at det er mer fristende å bo i Oslo som singel, men jeg antar at du og de som tenker som deg ikke ønsker å forbli single. Så jeg lurer litt på hvordan du tenker på overgangen fra fri og singel til stabil og etablert, og alt mellom. Siden du virker åpen for å flytte ut av byen dersom du får familie så lurer jeg litt på hvordan du tenker på et par problemstillinger. Ser du for deg å møte en mann, bo i Oslo en tid, bli gravid og så etterhvert flytte ut av byen. Tenker du på å finne noen og flytte ut av byen og deretter stifte familie? Jeg kunne godt tenke meg å høre litt tanker du har om hvor langt i et forhold du mener du må være før utflytting er fristende for deg. I og med at det virker som du har en vennekrets som har beslektet tankegang så hadde det vært fint å høre hva du tror holdningene til de du kjenner er til de samme spørsmålene.

Bare for at jeg ikke skal bli missforstått. Jeg har ikke den holdning at jeg skal ikke flytte til Oslo. Jeg har ikke den holdning at om jeg møter en dame i Oslo så skal hun flytte til meg. Jeg liker meg Oslo, men trives bedre med å bo i en liten by, med Oslo innefor behagelig avstand. Så jeg tror jeg og hun ville få det best om begge to ønsker å tilslutt havne utenfor byen. Det er veien dit jeg lurer så mye på. Møter jeg den store kjærligheten så gjør jeg det som er nødvendig åkke som, men jeg har reservasjoner mot å ofre for mye på usikre relasjoner og ønsker ikke å komme i en situasjon at jeg bruker tiden min på den kvinnen jeg ikke kan få, når jeg heller kan bruke tiden på hun som kan bli den store kjærligheten. Derfor prøver jeg å finne en eller annen vei.. sikkert teit.. men en eller annen vei for å finne hun som ønsker å ende opp der jeg vil ende opp... og så finne ut hva jeg må gjøre for at jeg og hun kan komme dit.

I tillegg så er det slik at en god del av vennene mine er utflyttede par. Mange har studert i Oslo begge to, blitt sammen og flyttet hit enten i forbindelse med at de fikk barn eller etter å ha bodd i en liten leilighet i Oslo med barn noen år og deretter flyttet ut. Hadde vært fint å slippe noen år i et lite krypinn i Oslo dersom enden på visa forhåpentligvis blir en litt større bolig utenfor byen.

Dette ble litt langt...

[Steinar40]

Jeg bor midt i Oslo nå, flytter liksom ikke hjem til småbyen jeg kommer fra som single... Men kommer absolutt til å flytte ut av sentrum om jeg får familie. Kanskje ikke langt ut på landet, men gjerne i nærheten av familie. Tror dessuten at mange av vennene mine (som for tiden også er single og bor i Oslo) kommer til å flytte hjemover når de blir litt mer etablert.

Det viktigste er nok at man kan få en jobb i nærheten av der man kommer ifra.

[Gjest navnelapp]

Av dei av mine vennar som flytta til Oslo samtidig med meg er det faktisk ingen som har flytta "heim". Eg vart buande midt i byen, også etter at eg fekk barn. Eg ville nok neppe flytta ut av byen for ein kjæreste, sjølv om ein aldri skal seie aldri. Men eg jobbar midt i byen, trivest med jobben min, og det eg held på med er såpass spesielt at det ikkje er så lett å finne noko tilsvarande utanfor Oslo.

[AnonymBruker]

Hei Bex. TS her.

Jeg kunne gjerne tenkt å høre litt mer om dine meninger for jeg tror du kan lære meg litt. Jeg forstår godt at Oslo er en fin by å være singel i. Skulle bare mangle :-) Jeg forstår at det er mer fristende å bo i Oslo som singel, men jeg antar at du og de som tenker som deg ikke ønsker å forbli single. Så jeg lurer litt på hvordan du tenker på overgangen fra fri og singel til stabil og etablert, og alt mellom. Siden du virker åpen for å flytte ut av byen dersom du får familie så lurer jeg litt på hvordan du tenker på et par problemstillinger. Ser du for deg å møte en mann, bo i Oslo en tid, bli gravid og så etterhvert flytte ut av byen. Tenker du på å finne noen og flytte ut av byen og deretter stifte familie? Jeg kunne godt tenke meg å høre litt tanker du har om hvor langt i et forhold du mener du må være før utflytting er fristende for deg. I og med at det virker som du har en vennekrets som har beslektet tankegang så hadde det vært fint å høre hva du tror holdningene til de du kjenner er til de samme spørsmålene.

Bare for at jeg ikke skal bli missforstått. Jeg har ikke den holdning at jeg skal ikke flytte til Oslo. Jeg har ikke den holdning at om jeg møter en dame i Oslo så skal hun flytte til meg. Jeg liker meg Oslo, men trives bedre med å bo i en liten by, med Oslo innefor behagelig avstand. Så jeg tror jeg og hun ville få det best om begge to ønsker å tilslutt havne utenfor byen. Det er veien dit jeg lurer så mye på. Møter jeg den store kjærligheten så gjør jeg det som er nødvendig åkke som, men jeg har reservasjoner mot å ofre for mye på usikre relasjoner og ønsker ikke å komme i en situasjon at jeg bruker tiden min på den kvinnen jeg ikke kan få, når jeg heller kan bruke tiden på hun som kan bli den store kjærligheten. Derfor prøver jeg å finne en eller annen vei.. sikkert teit.. men en eller annen vei for å finne hun som ønsker å ende opp der jeg vil ende opp... og så finne ut hva jeg må gjøre for at jeg og hun kan komme dit.

I tillegg så er det slik at en god del av vennene mine er utflyttede par. Mange har studert i Oslo begge to, blitt sammen og flyttet hit enten i forbindelse med at de fikk barn eller etter å ha bodd i en liten leilighet i Oslo med barn noen år og deretter flyttet ut. Hadde vært fint å slippe noen år i et lite krypinn i Oslo dersom enden på visa forhåpentligvis blir en litt større bolig utenfor byen.

Dette ble litt langt...

Kunne aldri ha vært sammen med enfyr som deg!

Hørtes kjipt og småborgerlig ut.

Jeg bor i Oslo, og når jeg får barn skal selvsagt de få vokse opp i flotte Oslo! Det finnes mange skoler og venner i byen!

Jeg unner ikke mine fremtidige barn å vokse opp i en liten norsk småby, god forbid!

[AnonymBruker]

Kunne aldri ha vært sammen med enfyr som deg!

Hørtes kjipt og småborgerlig ut.

Jeg bor i Oslo, og når jeg får barn skal selvsagt de få vokse opp i flotte Oslo! Det finnes mange skoler og venner i byen!

Jeg unner ikke mine fremtidige barn å vokse opp i en liten norsk småby, god forbid!

Vel i og med at du ikke kunne være sammen med en som meg så får vi bli enige om aldri å bli sammen og så får vi håpe at du blir lykkelig med den du treffer.

Jeg syntes det er fint at du trives i Oslo og jeg håper du og dine framtidige barn får det kjempefint der. Jeg tror ikke at jeg over tid ville trives så godt. Jeg har bodd i mye større byer enn Oslo men kjente lite tilhørighet. Nå som jeg bor i en liten by kjenner jeg tilhørighet og trivsel.

Dersom du mener det gjør meg småborgelig og kjip så syntes jeg det er synd. Det at du mener at gud må forby at barna dine skal vokse opp i en småby syntes jeg heller ikke er en spesielt positiv ting å si. Men det får være dine meninger og de sier vel mest om deg.

Lykke til i livet likevel.

[Bex]

Hei TS

selvsagt kan jeg svare deg

Siden jeg jo bor i Oslo tenker jeg jo at jeg sannsynligvis møter en som også bor her (selv om det jammen ikke er enkelt det heller). Og tror faktisk ikke det er aktuelt å flytte hjemover før jeg får barn. Min bror flyttet hjem med sin ettåring i fjor, og regner vel med at de fleste av oss gjør det i den rekkefølgen.

Men, skulle jeg møte en fyr som allerede bor hjemme/småsted må man jo ta stilling til flytting på et tidligere tidspunkt. Litt usikker på om jeg ville flyttet fra vennene mine i Oslo og familien min i innlandet, for å bosette meg der han bor. Da blir man fort avhengig av ham og hans venner, noe som kanskje ikke passer selvstendige meg så godt (blir selvstendig av å være singeljente i Oslo i noen år )

Tror veldig mange (som ikke selv er oppvokst i Oslo) kan tenke seg å flytte ut av sentrum når de får familie. Husker jo sin egen barndom med skog, store hager og trygghet. Man ønsker jo at sine egne barn får oppleve det samme

For din egen del tror jeg ikke det er så dumt å prøve å bo en periode i Oslo (om hun vil ha deg hit). Det er ikke så stort her som mange tror, bydelen din blir nesten som hjemstedet ditt, og folk er ganske hyggelige

[AnonymBruker]

Hei TS

selvsagt kan jeg svare deg

Siden jeg jo bor i Oslo tenker jeg jo at jeg sannsynligvis møter en som også bor her (selv om det jammen ikke er enkelt det heller). Og tror faktisk ikke det er aktuelt å flytte hjemover før jeg får barn. Min bror flyttet hjem med sin ettåring i fjor, og regner vel med at de fleste av oss gjør det i den rekkefølgen.

Men, skulle jeg møte en fyr som allerede bor hjemme/småsted må man jo ta stilling til flytting på et tidligere tidspunkt. Litt usikker på om jeg ville flyttet fra vennene mine i Oslo og familien min i innlandet, for å bosette meg der han bor. Da blir man fort avhengig av ham og hans venner, noe som kanskje ikke passer selvstendige meg så godt (blir selvstendig av å være singeljente i Oslo i noen år )

Tror veldig mange (som ikke selv er oppvokst i Oslo) kan tenke seg å flytte ut av sentrum når de får familie. Husker jo sin egen barndom med skog, store hager og trygghet. Man ønsker jo at sine egne barn får oppleve det samme

For din egen del tror jeg ikke det er så dumt å prøve å bo en periode i Oslo (om hun vil ha deg hit). Det er ikke så stort her som mange tror, bydelen din blir nesten som hjemstedet ditt, og folk er ganske hyggelige

Takk for svar Bex.

Det var egentlig det svaret jeg ventet.