Dere single Oslodamer

[Ava Mae]

Men seriøst folkens. Hvem er det som gidder å flytte på seg for en kjæreste? Jeg ville måtte ha tilbud om minimum like interessant jobb for at jeg skulle ha vurdert å flytte på meg. Og jeg ville iallfall ikke flyttet til Oslo for en dame. Hvis så hadde vært tilfellet hadde jeg nok ditchet henne raskt for en enda bedre dame. For det skal Oslo ha: det er mange bra damer der.

Når jeg tidligere har hatt tendensen til å plukke kremen av drittsekker i dette landet var det uaktuelt å sette seg på bakbeina -bare fordi når jeg traff en gutt som virkelig dugde. Et forhold handler om å gi og ta. Han har en jobb han elsker men som desverre gjør han lite flyttbar. Å forlate han av den grunn var som sagt uaktuelt og ikke er det på min plass å be han gi opp jobben fordi jeg kom til å savne mamma. Jeg ga meg på dette punktet, noe som betyr at han er ekstra fleksibel på andre områder eller er den som "ofrer seg" ved en senere anledning. Sånn er det i voksenlivet

[Heisannmannen]

Her bekrefter du bare det som enkelte sier her, at mannen ikke vil flytte for det er det damen som skal?!

Jeg sier ikke at dama skal flytte. Jeg sier at jeg ikke vil flytte for en dame. Personlig ville jeg heller ikke at en dame skulle flyttet til min kant av landet pga meg. Det finnes nok av damer i denne verdenen. Kjærlighet er ikke så komplisert at en ikke klarer å finne noen i nærområdet. Men seff, det er lettere å finne noen i Oslo. Men jeg hadde ikke flyttet dit pga en jente.

[Heisannmannen]

Sånn er det i voksenlivet

Igjen: vi får se hva som skjer når ungen kommer (jeg mener ikke at du er en mammadalt som savner mamma per se, men mødre er fryktelig kjekke å ha i nærheten når en selv blir mor). Jeg kjenner få som ikke ønsker besteforeldre i nærheten når ungene er her, og jeg kjenner flere som har flyttet til foreldres hjemby i løpet av det første året.

[Ava Mae]

Igjen: vi får se hva som skjer når ungen kommer (jeg mener ikke at du er en mammadalt som savner mamma per se, men mødre er fryktelig kjekke å ha i nærheten når en selv blir mor). Jeg kjenner få som ikke ønsker besteforeldre i nærheten når ungene er her, og jeg kjenner flere som har flyttet til foreldres hjemby i løpet av det første året.

Hva er det egentlig du sikter til? At jeg på et visst tidspunkt kommer til å droppe samboeren og faren til barnet mitt for å flytte hjem til mamma og pappa fordi jeg savner mammas hjemmelagede kjøttkaker? At jeg kommer til å savne henne noe forferdelig ettersom svangerskapet går sin gang og barnet kommer til verden er jeg ikke uenig med deg i, jeg savner henne veldig nå. Men at jeg kommer til å forlate kjæresten min eller kreve at han slutter i jobben sin av den grunn kommer ikke til å skje. Jeg er glad i mamma og familien min, men jeg er glad i samboeren min og den lille familien vi er også. Og navlestrengen ble tross alt kutta for snart 30 år siden

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig du sikter til? At jeg på et visst tidspunkt kommer til å droppe samboeren og faren til barnet mitt for å flytte hjem til mamma og pappa fordi jeg savner mammas hjemmelagede kjøttkaker? At jeg kommer til å savne henne noe forferdelig ettersom svangerskapet går sin gang og barnet kommer til verden er jeg ikke uenig med deg i, jeg savner henne veldig nå. Men at jeg kommer til å forlate kjæresten min eller kreve at han slutter i jobben sin av den grunn kommer ikke til å skje. Jeg er glad i mamma og familien min, men jeg er glad i samboeren min og den lille familien vi er også. Og navlestrengen ble tross alt kutta for snart 30 år siden

Ja, det tror jeg. Jeg vil hjem til mamma!!!

[Ava Mae]

Ja, det tror jeg. Jeg vil hjem til mamma!!!

Deg om det. Jeg klarer å lage kjøttkaker sjæl

[Heisannmannen]

Hva er det egentlig du sikter til?

At du på et tidspunkt kanskje vil finne ut at å oppdra et barn ikke var barebare, og det hadde vært fryktelig kjekt med noen som hadde 30 år mer med foreldreerfaring å støtte seg til. Og så finner man fort ut at besteforeldre er veldig fine barnevaker. Men seff, er mannens foreldre i nærheten så går det hele fint.

[Ava Mae]

At du på et tidspunkt kanskje vil finne ut at å oppdra et barn ikke var barebare, og det hadde vært fryktelig kjekt med noen som hadde 30 år mer med foreldreerfaring å støtte seg til. Og så finner man fort ut at besteforeldre er veldig fine barnevaker. Men seff, er mannens foreldre i nærheten så går det hele fint.

Jo, men den støtteerfaringen kan like gjerne skje over telefon og barnevaktordning får vi gjennom jobben til mannen. Foreldrene til mannen bor faktisk lengre unna enn det mine gjør, så vi er rett og slett ikke i en posisjon der vi kan gjøre oss avhengige av dem på visse måter. Selvfølgelig er det synd og leit på noen måter, men slik er situasjonen og da får man gjøre det beste ut av det. Dessuten er det tross alt vi som har valgt å sette dette barnet til verden og vi som skal oppdra det, ikke besteforeldrene

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for innspillene fra de single Oslodamene på hvordan dere stiller dere til flytting og kjæreste. Det hadde vært fint med inspill fra flere av dere om hva dere mener. Det er jo ikke så lett det med forhold å avstand, men det er liksom så dumt at noe som kunne blitt skikkelig fint skal hindres av at man bor forskjellige steder. Jeg har lyst til å bo der jeg bor, men jeg er jo ikke steil og urokkelig. Men egentlig har jeg mer lyst til å tilby en snuppe å komme til hus og hage i en mindre by, en å flytte inn i et lite krypinn i Oslo.

Jeg hadde ikke lyst å starte noen kjønnskrig om hvem som burde flytte eller påstått dårlige egenskaper ved kvinner og menn. De som vil det burde ha er bredt utvalg av kjønnskrigstråder å skrive i. Dersom de som vil frammheve de tingene de missliker ved det anndre kjønnet, kunne gjøre det et annet sted så skal dere få en stor klem.

[Steinar40]

Men seriøst folkens. Hvem er det som gidder å flytte på seg for en kjæreste? Jeg ville måtte ha tilbud om minimum like interessant jobb for at jeg skulle ha vurdert å flytte på meg. Og jeg ville iallfall ikke flyttet til Oslo for en dame. Hvis så hadde vært tilfellet hadde jeg nok ditchet henne raskt for en enda bedre dame. For det skal Oslo ha: det er mange bra damer der.

Det er mange damer i Oslo - naturlig nok.

Og det å flytte på seg er ikke akkurat veldig fristende i utgangspunktet, nei. Ikke så lenge man er etablert og godt voksen i hvert fall.

[Steinar40]

Her bekrefter du bare det som enkelte sier her, at mannen ikke vil flytte for det er det damen som skal?!

Nå skal det sies at da jeg flyttet så flyttet jeg ikke så langt unna så jeg beholdt jobben min, må velge kjæreste med omhu vettu.

Bra at noen har skjønt det.

[Colargol]

For min del så er jeg ikke nødt til å bo i Oslo -men problemet mitt er at jeg ser på Oslo som en liten by, og jeg er og har blitt såpass mye byjente at jeg ikke klarer å se for meg et liv på "landet" eller i en liten by. Størst er nok sjansen for at jeg ikke blir boende i Norge en gang -så flytte på meg det er jeg absolutt villig til, men heller til Cape Town enn til Drøbak for å si det sånn!

[Anglofil]

Jeg er født og oppvokst i Oslo, men året jeg fylte 16 flyttet foreldrene mine ut av Oslo. Jeg må si at jeg savnet/savner Oslo ganske mye, men bor i dag selv på sørlandet, da i en by. Derimot har jeg sagt det til kjæresten min at jeg vil ikke bo langt unna byen, så det er uaktuelt for meg å bo der han vokste opp, rett og slett fordi det blir for grisgrent for meg. Jeg har derimot ikke noe i mot å bo landlig, men det bør være ganske lett å komme seg rundt med kollektivtransport, da ingen av oss har førerkort. Virker derimot ikke som han har noe i mot det siden han selv liker Oslo/større byer.

Mvh Yvonne

Endret 9. september 2010 av Yvonne

[Gjest Wolfmoon]

For meg er det relativt uaktuelt å flytte ut av Oslo, ganske enkelt fordi min utdannelse stort sett kan brukes (og gi interessante jobber) i Oslo. De tre andre stedene i Norge som er litt aktuelle med min utdannelse er Bergen, Stavanger og Trondheim, og ingen av de frister i spesielt stor grad!

Når det er sagt kan jeg godt flytte til utkanten av byen/Akershus der jeg kan pendle på jobb, men ikke stort lenger enn det. Som singel trives jeg uansett best midt i Oslo

[AnonymBruker]

Er født og oppvokst i Oslo, men flyttet ut av byen da jeg var 19 og skulle studere. Jeg studerte i Oslo, men på grunn av høy husleie bodde jeg ca. 30 minutter utenfor sentrum med tog. Har senere flyttet et par ganger til, alltid utenfor Oslo.

Jeg vil ikke tilbake til Oslo, men vil bo såpass nærme at jeg kan komme meg til sentrum i løpet av en time - halvannen når det er noe jeg skal der.

[Gjest KateW]

Jeg har også bodd såpass mye i storbyer og i utlandet at jeg føler meg en smule urban, rett og slett.

Jeg slapper like godt av på en cafe i rushen, som på sjøen eller hytta. Dog trenger jeg tilgang til alle stedene... Rett og slett.. Så i nærheten av by, absolutt.

Men når det er sagt? Love kan gjøre mye med en...

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er en singel mann so bor i en by 1-2 timer fra Oslo. Jeg jobber mye med prosjekter og da kan jeg bo i Oslo i noen dager og noen ganger i uker.

Jeg syntes Oslo er en fin by å besøke og jeg har helger i Oslo minst hver måned, men jeg vil ikke bo der.

Hvordan er det med single Oslojenter (innflyttere og innfødte). Har dere bestemt dere for at dere SKAL bo i Oslo eller er dere åpne for å lokkes ut til andre byer?

Jeg kjenner jo mange par som har flyttet ut av byen når de fikk unger, men ingen single damer som flytter ut av byen.

Ja, det er ofte slik at single damer gjerne vil bo i Oslo. Det er den beste norske byen å være i som single jente, etter min mening.

Om du treffer flere jenter du virkelig liker i Oslo, kan du ikke innlede noe mer med en, og la henne besøke deg og du henne - og se hvor det bærer hen?

[AnonymBruker]

Ja, det er ofte slik at single damer gjerne vil bo i Oslo. Det er den beste norske byen å være i som single jente, etter min mening.

Om du treffer flere jenter du virkelig liker i Oslo, kan du ikke innlede noe mer med en, og la henne besøke deg og du henne - og se hvor det bærer hen?

Jeg overveier jo å gjøre akkurat det og jeg kommer nok til å prøve det neste gang det ligger til rette for det. Det er jo egentlig derfor jeg har startet denne tråden.

Det er likevel et ubehag som lurer i bakhodet. Jeg har ikke så veldig lyst å bli gald i noen, bruke masse tid og følelser på noen, for deretter å se det rakne på grunn av at vi vil bo på ulike plasser. Det er jo ikke noe jeg pleier å spør om på første date akkurat

[AnonymBruker]

Jeg møtte samboeren da hun bodde i Oslo og jeg utenfor. Hun hadde veldig lyst til å bo i Oslo og jeg hadde ingen sterk mening om hvor jeg skulle bo så jeg flyttet til byen.. Så ble hun gravid og da var det plutselig hun som snakket på å flytte ut av byen.... Så da flyttet vi tilbake til min hjemby.

[Steinar40]

Jeg overveier jo å gjøre akkurat det og jeg kommer nok til å prøve det neste gang det ligger til rette for det. Det er jo egentlig derfor jeg har startet denne tråden.

Det er likevel et ubehag som lurer i bakhodet. Jeg har ikke så veldig lyst å bli gald i noen, bruke masse tid og følelser på noen, for deretter å se det rakne på grunn av at vi vil bo på ulike plasser. Det er jo ikke noe jeg pleier å spør om på første date akkurat

Da kan jeg bare anbefale deg at du begynner å spørre om det på første date - eller helst tidligere.