voldtatt

[AnonymBruker]

Hei,

For snart to år siden ble jeg voldtatt. Jeg var ute med noen venner, vi danset og hadde det gøy. Etterpå dro vi hjem til han ene kompisen min (Peter), vi pratet og hørte på musikk. Det var meg, Peter, og broren hans. Peter skulle gå å hente noe, da prøvde broren seg, han begynnte å klå på meg og jeg sa nei! han fortsatte og jeg sa fortsatt nei. Så gikk han og låste døra, han kom tilbake og holdt meg fast og dro av meg buksa, jeg skrek så høyt jeg kunne, da holdt han meg for munnen og nesa og sa hvis jeg ikke holder kjeft dreper han meg.

Peter prøvde å åpne døra og ba broren om å åpne. Jeg husker ikke så veldig mye (og nei ikke fordi jeg var full), husker bare glipp, husker heller ikke hvordan han så ut selv om jeg hadde sett han flere ganger. Det jeg husker er at han tvang meg til å suge han, at jeg hylte flere ganger, at jeg gråt mens han holdt på og ba ham om å slutte, at han sa at jeg måtte holde kjeft hvis ikke dreper han meg, at han holdt en pute foran ansiktet mitt slik at jeg ikke fikk pustet. Han holdt på i 5 timer, etterpå kastet han meg ut.

Jeg gråt, følte ikke at verden og menneskne rundt meg var virkelige.

Dagene og månedene etter på føler jeg ingenting, vanligvis sier folk at de ble helt ødelagt, men jeg føler absolutt ingenting. Allikevel vet jeg at noe er galt? når jeg tenker på det, stopper jeg meg selv for å gå for langt, jeg ser det aldri for meg. Jeg tenker på det spesielt når jeg er beruset. Fotrenger jeg det? er dette normalt? hva er galt med meg?

hvis jeg fortrenger det, hvordan kan jeg få det fram? hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Opplevd det samme, men ikke slik som deg. Sender deg en

[AnonymBruker]

Alle reagerer på forskjellige måter. Selv om andre sier at de føler seg ødelagt så betyr ikke det at du er unormal om du føler det på en annen måte. Jeg ble voldtatt da jeg bare var jenta, og jeg følte det slik som du. Ingenting. Helt tom. Om du fortenger det er det kanskje kroppen din sin måte å si ifra om at du ikke er klar for å bearbeide det enda. Har du fortalt det til noen? Anmeldte du det? Har du noen du kan snakke med om det? Jeg tror at å prate med noen kan hjelpe det å sortere følelsene dine, kjenne på hva du egentlig føler, kanskje få det litt "ut av systemet" (ikke misforstå meg). For min del ble det aldri bearbeid. Jeg fortrengte det i all evighet, og den dag i dag skjønner jeg at jeg på ett visst tidspunkt skulle ha åpnet meg litt opp, snakket med noen om det. Du føler deg så mye letter etterpå. Det gnager og gnager, og forvirrer og dytter deg ned, men når du får det litt ut (enten du prater med noen, skriver det ned, prøver å tegne det, danser det ut...) så får du med en gang plass til litt andre følelser. Skjønner du hva jeg mener? Beklager, jeg forklarer litt humpete...

[Existentialist]

hva skal jeg gjøre?

Hva gjorde peter da?

Høres ut som om noe jeg ville satt en rumensk torpedo på.

Eller bare glemt det. Mennesker er drittsekker, du hadde uflaks, shit happens, ikke mye du får gjort med det. Du er ikke nødt til å ta hevn om du ikke selv føler for det. Purken gjør vel ikke en dritt. Hva skal de gjøre nå som det er gått to år? Litt vanskelig å hevde vold her? Men det er et åpent spm fra meg til forsamlingen.

[Gjest Thefainter]

Tror du er ganske normal. Kan det hende at du er i sjokk enda? Det at du ikke søler noenting tyder jo litt på at du har blitt litt skadet

Du burde hvertfall anmelde det! Det er ikke sikkert politiet gjør noe med det, men de registrerer jo anmeldelsen som kan brukes i andre saker hvis han har gjort dette med noen andre. Eller så hadde det kanskje vært lurt å si det til familien hans sånn at de vet hva slags søppel han er. Ellers så var jo ikke den torpedo-ideen så ille

Og jeg tror du burde gå til psykolog. Det er helt urolig hva man finner ut når man går til en sånn!

[AnonymBruker]

TS du er helt normal og folk reagerer forskjellig.

Ta kontakt med DIXI ressurssenter for voldtatte

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=413800

[Gjest jare]

jeg ville også tatt kontakt med dixi.

det du har opplevd er jo en traumatisk opplevelse, og det kan få mange ulike virkninger og være helt individuelt fra person til person.

dette med å bare huske bruddstykker er ganske vanlig når man har opplevd noe traumatisk, jeg tror dette kan være en måte for mennesket å beskytte seg selv fra noe som er ekstremt vanskelig å forholde seg til.

det kan bli for vondt for kropp og hjerne å ta innover seg alt på en gang, og dermed dukker bruddstykker opp - man husker kanskje bare noe.

for andre kan det være slik at man får gjentakende minner/drømmer - enten noe som var veldig sentralt i hendelsen og vondt, eller noe som kan virke helt irrelevant(lukt/farger/enkelte ord/detaljer ved rommet eller personen/tanke).

alt er helt normalt, men man trenger hjelp for å bearbeide det.

håper virkelig du velger å anmelde saken, sjangsen for at han gjør dette mot andre jenter er veldig stor.