Den andre damen

[Gjest Flawor]

Kunne noen av dere vært "den andre"? Om situasjon ble slik at det var flørt og seksuell tenning mellom deg og en som var gift?

Har en vennine som synes dette er helt OK.

Er det helt galt, eller er dette på samvittigheten til vedkommende som er gift?

[AnonymBruker]

Veldig usikker. På en side kunne jeg kanskje gjort det, fordi dette er HANS forhold og hans sidesprang, på den andre siden nei. Av den grunn at det er ikke moralskt riktig....

[Ava Mae]

Helt uaktuelt. Jeg ble bedratt flere ganger av eks samboeren min og selv om jeg aldri lot det gå ut over de jentene han hoppet til sengs med, så såret sviket deres nesten like mye som sviket hans. De visste begge at det var en samboer inne i bilde og likevel fant de det ok å hoppe til sengs med han. Jeg skjønner det ikke og jeg er like lite interessert i å være den jenta som puler en annens mann som det er å svike den jeg elsker ved å pule noen andre enn han. Enkelt og greit!!!

[Gjest Moni]

Nei, jeg kunne aldri ha vært den andre. Ikke fordi jeg hadde syntes synd på konen, men fordi jeg ønsker å være hans, og ikke en han bruker for å få tilfredstilt egoet sitt.

Jeg hadde ikke taklet å vite at han pulte på kona, selv om han sikkert hadde sagt til meg at han ikke gjorde. At han heller var sammen med henne, og ikke meg. At han ikke var nok stolt over meg til å vise meg frem til sine venner.

Og så glad jeg er for at jeg har en mann som er stolt over meg, og som ønsker meg sammen seg all time. Både på fest, og andre sammenhenger.

[lille-lure]

Tror Ts mente om dette kun var seksuelt, og ingen følelser. JEg har aldri opplevd dette, så jeg aner ikke..

[Gjest Gjest]

Enig med Ava. Dessuten blir jeg dårlig av tanken på å ha sex med en mann som løper hjem og stapper den i kona/samboeren etterpå... *grøss*

[AnonymBruker]

Dersom det kun var flørt og seksuell spenning, så hadde jeg ikke giddet å være "den andre". Det finnes nok av single menn man kan oppleve det med, og det er enklere for alle parter

Er det følelser inne i bildet, blir det verre å være bastant. Alle vet jo at man ikke bør. Men så kan det skje allikevel. Og det finnes en million forskjellige omstendigheter. Likevel vil jeg si at det er en vanskelig vei å gå, og i de fleste tilfeller lønner det seg å droppe sånne forhold.

Selv var jeg min manns elskerinne i flere år før vi ble gift, det ble oss til slutt (og vi er som nyforelsket den dag i dag, med barn og hele pakka!), men det kostet mye for mange og jeg tror det er sjelden det ender så godt. Jeg hadde flaks, men hvis jeg hadde fått tilbud om å gå den samme veien en gang til, uten garanti for at det skulle gå bra, hadde jeg nok stått over. Det holder med en gang i livet, ellers takk- selv om jeg er glad jeg holdt ut denne gangen.

Å si at det er "helt OK" å være sammen med en som er i et forhold, virker litt ureflektert egentlig. Selv syntes jeg det var alt annet enn OK, men det er kanskje bare meg.

[Tulling]

Jeg syns det er feil å gå etter noen som allerede er sammen med noen, syns man kan vise hensyn selv om man ikke har peiling på vedkommende er!

En annen ting er at jeg har ikke interesse av å ha noe som helst forhold som er mer enn vennskap med en person som jeg vet har ett kjærlighetsforhold til noen andre allerede. Hvis noen er med meg er det JEG som skal være hans fokus

Jeg syns det er synd at det finnes så mange som gir faen i andre enn seg selv. Det er utrolig egoistisk å gå etter noen andres kjæreste, selv om han også vil. Selv om han er skitten gris, trenger man ikke gå og rulle seg med han i grisebingen bare fordi at DU ikke har noen på DIN side som blir såret.

[nettvenninnen]

Her tror jeg kanskje at jeg må svare både ja og nei. Årsaken til det er at jeg var inderlig forelsket i en fyr. Det hadde jeg vært lenge. Og jeg ble ekstremt lykkelig da det på en fest viste seg at jeg hadde sjans på han. Sjokket var derfor stort da det viste seg at han har dame.

Vi gikk heldigvis ikke langt i det hele tatt. Jeg brøt ting før det i det hele tatt kom på kyssetstadiet. Senere begynte jeg å leke med tanken på at det ikke var mitt problem at han har dame og at han har lyst på meg, men da jeg senere observerte han med dama ble jeg bare kvalm og irritert.

Det blir som noen her sier at man vil gjerne ha han for seg selv. Desverre må jeg se denne fyren på jobb hver dag. Jeg gjør alt for å unngå å havne i situasjoner med han, for jeg er veldig svak for han. Jeg har sagt blankt nei og at ting ikke er aktuelt. Og alikevel er jeg redd for hva som kan skje hvis jeg møter han på fest. Prinsippene mine sier nei. Men vil jeg være like sterk under andre omstendigheter? Jeg vet ikke...Men jeg både tror og håper det. Han er ikke noe for meg, siden han er opptatt. Men jeg er stygt redd for at jeg kan vende om og se på han som et leketøy. Respekten blir på en måte litt borte også, siden han øyner enhver mulighet til å flørte (siden han ikke får oppmerksomhet nok av meg).

Poenget er at man faktisk ikke vet om man vil være den andre eller ikke hvis man er inderlig forelsket. Alt i meg nå sier nei. Og jeg håper at det vil forbli slik. Faktisk er det jeg selv som må ta kontrollen og det gjelder de aller fleste.

[AnonymBruker]

Nei, aldri mer. Han jeg var utro sammen med fremstilte seg som singel uten at vi hadde pratet om det, men jeg regnet med det siden han var så interessert i meg. Han pendlet og etter noen uker forstod jeg at han hadde samboer og barn. Jeg ble kald og litt følelsesløs og tenkte at bare denne gangen gjør ingenting siden vi allerede har hatt sex. Jeg begynte å mistenke at han hadde en nummer tre også.

Slik fortsatte vi å møtes over en tid og jeg mistet selvrespekten. Av prinsipp og av etiske grunner ville jeg aldri på forhånd forstått at jeg var i stand til å være den andre kvinnen, men jeg er blitt ett hakk klokere og vet at det bare skadet min intregitet å være leketøyet hans. Jeg kan forstå at alle kan ha en ons, men når det blir så fast fører det sjelden til annet enn nederlagsfølelse. Det er heldigvis fortid. Hvis jeg ble forelsket og følelsene var gjensidige, tror jeg at jeg ville ventet til han evt ble singel eller funnet meg andre beitemarker. Jeg tror ikke på den eneste store kjærligheten, men at man kan bli glad i mange i løpet av livet. Hva man velger å gjøre med det, avhenger av mange faktorer men jeg kan bare svare for meg selv.

[Gjest Bianca28]

Kunne noen av dere vært "den andre"? Om situasjon ble slik at det var flørt og seksuell tenning mellom deg og en som var gift?

Har en vennine som synes dette er helt OK.

Er det helt galt, eller er dette på samvittigheten til vedkommende som er gift?

hmm nei kunne ikke det. Finner det lite tiltrekkende med gifte menn som syns det er greit å bedra konene sine.

Men er jo fort gjort å bli denne andre om mannen juger og later som han er singel, men da blir man jo lurt og bedratt selv, og ikke noe man skal ha dårlig samvittighet for. Da er det jo den som er gift som skal ha dårlig samvittighet for å ha lurt to personer.

Endret 4. september 2010 av Bianca28

[Gjest Bianca28]

Nei, aldri mer. Han jeg var utro sammen med fremstilte seg som singel uten at vi hadde pratet om det, men jeg regnet med det siden han var så interessert i meg. Han pendlet og etter noen uker forstod jeg at han hadde samboer og barn. Jeg ble kald og litt følelsesløs og tenkte at bare denne gangen gjør ingenting siden vi allerede har hatt sex. Jeg begynte å mistenke at han hadde en nummer tre også.

Slik fortsatte vi å møtes over en tid og jeg mistet selvrespekten. Av prinsipp og av etiske grunner ville jeg aldri på forhånd forstått at jeg var i stand til å være den andre kvinnen, men jeg er blitt ett hakk klokere og vet at det bare skadet min intregitet å være leketøyet hans. Jeg kan forstå at alle kan ha en ons, men når det blir så fast fører det sjelden til annet enn nederlagsfølelse. Det er heldigvis fortid. Hvis jeg ble forelsket og følelsene var gjensidige, tror jeg at jeg ville ventet til han evt ble singel eller funnet meg andre beitemarker. Jeg tror ikke på den eneste store kjærligheten, men at man kan bli glad i mange i løpet av livet. Hva man velger å gjøre med det, avhenger av mange faktorer men jeg kan bare svare for meg selv.

Men duh hvis han sa at han var singel så var jo ikke DU utro mot noen. Det var BARE han som var utro

[AnonymBruker]

Dette synes jeg er vanskelig. Jeg er nok en av de som blir hatet nå. Men om det var kjemi mellom meg og vedkommende. Om jeg viste at han var gift og jeg singel ville jeg skyvet det over på han. For jeg ville jeg nok tenkt at dette er ikke mitt problem, jeg får den person jeg vil ha.

[AnonymBruker]

Jeg var den "andre damen" forrige helg. Jeg vet og har visst lenge at han har dame, men vi har fått ganske god kontakt gjennom ukene og jeg har faktisk litt følelser for fyren at jeg ikke klarte å la være. Vi hadde ikke sex, men det var rett før. Jeg klarer på en måte ikke helt å ha dårlig samvittighet, det blir litt som AnonymBruker sier over her - vi tenker at det er hans problem. BLÆ. Jeg er jo ikke UTE etter å være en "home wrecker", men er vanskelig å motstå fristelsen når det ikke bare er seksuell tiltrekning

[Gjest Raindrops]

Nei, det hadde jeg ikke klart. Har selv vært sammen med en som var utro, og jeg vil ikke være med på å påføre noen en slik smerte.

[Lassie]

Nei, det kunne jeg aldri gjort. Har opplevd utroskap på nært hold, og så vondt kunne jeg aldri vært med på å gjøre noen andre.

[Gjest YY]

Jeg synes det virker svært lite fristende å være sammen med en som er i et forhold.

Jeg hadde voktet meg for å få følelser for en som var det.

Samtidig kan jeg ikke svare 100 prosent kategorisk nei på spørsmålet om jeg kunne ha vært den andre.

Jeg kan svare nei på at jeg aldri ville latt det skje ting mellom meg og en mann som var i forhold dersom jeg ikke hadde følelser for ham.

Men hvis jeg hadde blitt opp over ørende, sinnsvakt forelsket, innser jeg at jeg kanskje kunne vært svak. Og at det da kunne skjedd ting.

Jeg har aldri hatt et forhold eller noe i nærheten med noen som er opptatt. Og jeg mener det er galt. Samtidig tror jeg at det ikke alltid er lett å gjøre det man mener og vet er riktig.

Jeg er sammen med en mann, og har lenge vært forelsket i en kvinne. Jeg har fortalt kjæresten min mye om det. Selv om jeg er forelsket i henne vil jeg være sammen med kjæresten. Det er veldig vanskelig å flørte med hun jeg liker. Dersom hun hadde prøvd seg på meg, vet jeg at det hadde vært veldig vanskelig å si nei.

[Gjest YY]

Det er veldig vanskelig å flørte med hun jeg liker.

Det er veldig vanskelig å IKKE flørte med hun jeg liker, skulle det være.

[Gjest Dainty]

Det er selvsagt lett å si at jeg aldri ville gjort noe slikt, men ingen vet hvor mye makt følelser kan ha før man selv sitter der i saksa.

Jeg vil si at det nok skal SVÆRT mye til for min del. Både fordi jeg hadde følt empati med kona hans (og sikkert vært kraftig sjalu også), og fordi jeg ikke tiltrekkes av egoistiske menn som vil ha i pose og sekk.

[Gjest First&Second]

Har både vært "den andre kvinnen" og "den første"... Mao har jeg vært elskerinnen til en gift mann og også vært i et forhold mens jeg selv var gift. Følelser oppstår, følelser dør, om man møter noen på et uheldig tidspunkt - ok, leit, men jeg lever bare en gang. Jeg tar de mulighetene livet byr meg, og jeg beklager hvis det sårer noen, men man må tross alt knekke noen egg for å lage en omelett!

Sett i gang, gi meg pepper!