Vil ikke ha barn

[AnonymBruker]

Som tittelen på dette innlegget sier: Jeg vet ikke helt om jeg vil ha barn.

Jeg er ikke en typisk "morsfigur" og er ikke så veldig glad i barn generelt, bryr meg ikke så mye om dem. Dessuten føler jeg at jeg ikke vil sette et barn til verden slik den er nå. Jeg er ikke så gammel enda, men livet mitt har ikke vært en dans på roser for å si det sånn. Skilsmisse, flytting, "stefar", sykdom og diverse, pluss at jeg er en ganske sår person, har gjort at jeg har hatt mitt å stri med i mitt 20 årige liv. Jeg føler at verden slik den er nå, ikke er et godt sted for små spirer å vokse opp i. Er jo klar over at å bo i Norge er et lykketreff på mange måter, og vi her i Norge har det utrolig bra ifht andre, men likevel.

Jeg har jo år på å forandre mening, men er det noen andre der ute som føler det samme som meg? At dere ikke vil ha barn? Jeg føler at ALLE skal ha barn, liksom. Overalt ser jeg familier med flere barn på slep...

[AnonymBruker]

Ja!!! Jeg føler det på samme måte. Jeg har slitt med utrolig mye stygt i mitt liv, og føler meg ikke på noen måte klar til å belemre meg med ansvar for et lite menneske jeg skal ta meg av.. det orker jeg ikke..

[Gjest Spinell]

Høyst frivillig barnløs her også.

Jeg har ingen andre "unnskyldninger" for ikke å få barn enn at jeg rett og slett ikke ønsker meg barn, ikke føler meg "kallet" til å få barn, og ikke er spesielt begeistret for barn.

Jeg har vokst opp i en trygg og stabil familie.

Jeg har ikke vært utsatt for vold og traumer av betydning.

Jeg lever i et stabilt og godt forhold.

Jeg har høyere utdanning.

Jeg har reist en hel del, bodd flere steder og gjort mange ulike ting.

Vi har en trygg økonomisk situasjon.

Vi har det vi trenger materielt.

Jeg går ikke rundt og tenker at verden er så fæl at en ikke bør sette barn til verden.

Altså; helt uten tungtveiende "grunner", men likevel sikker på at et barnfritt liv er det beste for meg.

[The Kitten]

Man skal aldri si aldri, men per dags dato har jeg ikke et ønske om å få barn. Kan heller ikke se at det kommer til å skje i fremtiden.

[Meridian]

Jeg kunne absolutt ikke tenke meg å få barn når jeg var 20, ikke når jeg var 25 heller. Og nå, nå tenker jeg det samme. Jeg føler jeg må ha barn fordi alle forventer det, men om jeg skal ha barn er det fordi jeg vil det.

Nei, nå skal jeg ikke ha barn. Det passer ikke akkuratt nå i livet mitt, kanskje senere i livet eller aldri.

[lille katt]

Jeg funderte seriøst på frivillig barnløshet en god stund, frem til jeg var 23 år og møtte min nåværende mann... Det var rett og slett noe ved ham som gjorde at jeg kunne se for meg å få barn sammen med ham, selv om det virket veldig fjernt.

Jeg likte ikke barn, var ikke interessert, hadde aldri lekt særlig med dukker, aldri vært "trillejente", aldri lekt mor/far/barn, syntes barn var litt ekle, de glodde og var alltid snørrete...

Når har jeg to som jeg forguder, og en tredje på vei. Har blitt en skikkelig tussete mamma. Så ting kan forandre seg på de utroligste måter.

[AnonymBruker]

Er frivillig uten barn jeg også. Er faktisk veldig glad for at jeg ikke har barn. Det er ille med folk som bare "plutselig" blir gravide fordi de ikke gidder å bruke prevensjon, syns jeg. Ren latskap i mine øyne. Et barneliv er mere verdt enn som så. Finnes mange en kan låne når trangen melder seg og en trenger da ikke å ha barn bare fordi alle andre har?!? Det er ikke et nytt møbel til leiligheten det er snakk om liksom. Noen har blitt svært provosert av min måte å se det på og har blitt veldig irriterte på meg. Kvinner SKAL ha barn, dermed basta (i deres øyne).

Ps: Unger er herlige små mennesker!

[AnonymBruker]

Ja. Men oppdaget det ikke før etter at sønnen min var født.

[aline]

Jeg er også frivillig barnløs, har aldri vært spesiellt opptatt av barn, ikke veldig glad i barn (bortsett fra noen yderst få, som mine skjønne nieser) og føler heller inget kall om å bli mor.

Har ingen motforestillinger mot å sette barn til verden dog, og dersom jeg møter en mann som FÅR meg til å få lyst på barn med ham, så kan det fremdeles skje at lysten melder seg, men jeg, meg alene; ikke lysten på barn.

[AnonymBruker]

Jeg vil heller ikke ha. Har sett for mange av venner som virkelig sliter med barna sine. Jeg vil ikke frivillig påta meg ansvaret for et menneske som suger så mye energi ut av en. Har ei vennine med en sønn som har store problemer, de har ikke hatt noe liv etter de fikk han. Bare slit fra ende til annen. Har sett henne så fortvila noen ganger at jeg ikke fatter at hun holder ut. Noen andre vi kjenner har ei datter som bare krever, gidder ikke å jobbe, ikke skole, bare festing, dop og dårlig miljø. Har også sett barn med ADHD på nært hold i familien. Det er heller ikke et liv jeg vil ha.

Det er mange folk som har herlige og veloppdragne barn, for all del, men syns bare det er for få av dem.

Jeg vil ikke ha barn fordi jeg vil ikke meg selv så vondt.

[Gjest Spinell]

De som forsker på frivillig barnløshet skiller gjerne mellom utsettere (de som er frivillig barnløse der og da, men som ikke avviser helt å få barn dersom de var i en annen livssituasjon) og avvisere (de som har bestemt seg for et liv uten barn, helt uavhengig av livssituasjon).

Jeg er uten tvil en avviser, men slik jeg leser enkelte innlegg her, er nok andre her som er mer utsettere.

Her er det litt mer å lese på

[Sheba]

De som forsker på frivillig barnløshet skiller gjerne mellom utsettere (de som er frivillig barnløse der og da, men som ikke avviser helt å få barn dersom de var i en annen livssituasjon) og avvisere (de som har bestemt seg for et liv uten barn, helt uavhengig av livssituasjon).

Jeg er uten tvil en avviser, men slik jeg leser enkelte innlegg her, er nok andre her som er mer utsettere.

Her er det litt mer å lese på

Jeg er også en avviser. Er 43 år nå og har aldri angra. Utrolig irriterende at det skal være så mange som ikke klarer å skjønne at det å få barn ikke er toppen av livslykke for alle...

[Gjest Xelle]

Jeg vil ikke ha barn. Punktum.

Ikke fordi verden er et dårlig sted eller at unger er ekle små vesener.

Men jeg vil bare ikke ha, kan ikke helt forklare det.

[AnonymBruker]

Nå har jeg lest linken litt lengre oppe her og må si meg enig i mye av det som sto der.

Spesielt har jeg blitt skuffet over hvordan enkelte mødre behandler oss andre (meg i dette tilfellet) som ikke har barn. Jeg ble utestengt fra det som (før de fikk barn), var "det gode selskap". Når mødrene etter hvert begynte å samles, ble ikke jeg invitert lengre. Jeg er glad i unger og bryr meg om ungers ve og vel, har mye kunnskap og erfaring med unger i alle aldre, men av en eller annen grunn blir jeg ikke regnet med. Jeg føler meg skjøvet ut. Jeg har nemlig ikke adgangstegnet i armene: Barn!

Dette er rett og slett trist, og et tap for alle parter som har lyst til å være involvert.

[aline]

De som forsker på frivillig barnløshet skiller gjerne mellom utsettere (de som er frivillig barnløse der og da, men som ikke avviser helt å få barn dersom de var i en annen livssituasjon) og avvisere (de som har bestemt seg for et liv uten barn, helt uavhengig av livssituasjon).

Jeg er uten tvil en avviser, men slik jeg leser enkelte innlegg her, er nok andre her som er mer utsettere.

Her er det litt mer å lese på

Tja.. synes begrepene ble litt løse der jeg..

"Utsettere er en gruppe som foretar gradvise utsettinger av graviditet, samlivspartnerne er ikke alltid enige i bestemmelsen, og graviditet ville gjerne blitt akseptert dersom livssituasjonen (partner, arbeid, bosituasjon) var en annen."

Jeg er ingen klar avviser, for som det ble nevnt i linkne, jeg har ikke bestemt meg én gang for alle at jeg aldri kommer til å få barn. Jeg har ikke noe ønske om det idag, har ikke hatt noe ønske om det hittil i livet (med unntak av en liten periode når min første niese ble født, da tenkte jeg mer over det som noe jeg kunne tenke meg), men jeg erkjenner at ting kan endre seg selv om det ikke har gjort det til nå.

En utsetter UTSETTER jo, dytter det forran seg, "om/når jeg møter den rette", "om/når ting endrer seg".

men en avviser sier "aldri", uten rom for at ting kan endre seg, selv om man i utgangspunktet ikke ser det som særlig sansynelig.

Jeg prøver å aldri si aldri, i forhold til alt. Og dermed kan jeg ikke si standhaftig at jeg aldri kommer til å få lyst til å få barn, selv om jeg ser det som lite sannsynelig.

[Monica1968]

Jeg vil ikke ha barn. Hvorfor?

- Jeg er overhodet ikke glad i barn, især ikke småbarn(hvilket jeg regner som et barn som ennå ikke har nådd grunnskolealder; eldre barn kan jeg takle, dersom de er veloppdragne). Jeg blir overhodet ikke varm om hjertet av babyer, for å si det på den måten, og det finnes ingenting ved det å ha barn som er i nærheten av tiltale meg.

- Jeg anser det å ha barn som en meget stor oppgave, og innser at livsstilen min ikke er i nærheten av kompatibel med å ha barn. Jeg ønsker overhodet ikke å endre den, og en naturlig følge er at jeg har valgt å ikke få barn.

- Jeg synes ikke dagens vestlige verden går i en retning jeg liker, spesielt ikke med en stadig økende muslimsk innvandring, og jeg ønsker følgelig ikke å bringe et barn inn i en slik verden.

- Jeg ønsker ikke at kroppen min skal bli "deformert" av svangerskap/fødsler. Man kan gjerne anse dette som en overfladisk grunn, men den har like fullt betydning for meg.

[AnonymBruker]

Tenkte slik fram til jeg var ca 23 og så begynte det å snu. Nå har jeg et herlig barn og nr to på vei Elsker livet mitt som mamma!

[Gjest Spinell]

Tenkte slik fram til jeg var ca 23 og så begynte det å snu. Nå har jeg et herlig barn og nr to på vei Elsker livet mitt som mamma!

Jeg er 37. Det har ikke snudd ennå...

[Gjest AnneShirley]

Jeg er 37. Det har ikke snudd ennå...

Sånn er det. For noen er det noe som endrer seg og for andre blir standpunktet stående fast. Slik er det jo også med de fleste andre oppfatninger vi har om livet vårt.

[Monica1968]

Tenkte slik fram til jeg var ca 23 og så begynte det å snu. Nå har jeg et herlig barn og nr to på vei Elsker livet mitt som mamma!

Når blir jeg "omvendt"? Jeg er 42 nu...

Jeg sier som Spinell: Det er med spørsmålet om barn, som med det meste annet: Noen endrer mening, andre gjør ikke.