Adopsjon kontra surrogat

[livesen]

Er surrogat lovlig i Norge? Ja man kan ikke hindre nordmenn adgang til riket og disse tvinger jo gjennom det de allerede har gjort. Men er det lov? Nei.

Er det stor forskjell på salg av livmorplass og adopsjon? Sikkert ikke. Så lenge det finnes fattigdom og elendighet vil slikt dessverre forekomme.

La oss ta en tenkt situasjon: Kari er 41 år, singel og ønsker barn. Hun har fremdeles gode egg. Surrogat er blitt lov i Norge. Men, Kari får nei - for gammel, og alene, uten "særskilte omsorgsevner" eller den økonomien som kreves. Så hun drar til India og kjøper seg egg og livmor. Bør hun få lov å gjennomføre surrogatet?

Bare for å kverulere ... hvorfor kan ikke Kari bare få et barn selv , du skriver hun har gode egg ? Så sier du hun kjøper egg .Litt økonomi må hun jo ha og siden hun durer avgårde til India .Så ja om det er karis egne egg, synes jeg hun skal få beholde barnet .

Så vidt jeg vet kreves det ikke "særskilte " omsorgsevner for å adoptere heller , bare å være normale mennesker .

Jeg ser ikke den store forskjellen på adopsjon og surrogatmoderskap, sånn praktisk .

det er er del etiske forskjeller , f.eks er det mye lettere å få en varm følelse av at et barn blir hjulpet ved adopsjon . Og likeledes at rike mennesker kjøper et barn fra et stakkars fattig menneske ved surrogatmoderskap.

Men resultatet er det samme , noen som ikke har råd til barn , men kan få . Gir fra seg barnet til folk som har råd men ikke kan få .

[Gjest Blondie65]

Bare for å kverulere ... hvorfor kan ikke Kari bare få et barn selv , du skriver hun har gode egg ? Så sier du hun kjøper egg .Litt økonomi må hun jo ha og siden hun durer avgårde til India .Så ja om det er karis egne egg, synes jeg hun skal få beholde barnet .

Så vidt jeg vet kreves det ikke "særskilte " omsorgsevner for å adoptere heller , bare å være normale mennesker .

Kari er singel. For å adoptere som singel kreves "særskilte omsorgsevner". Med rette.

Kari har råd til å dra til India fordi hun sparer til det og tar opp forbruksgjeld - vi vet alle at det ikke er noe kunststykke å få til. Det kommer en dag da dette skal betales ...

Jeg ser ikke den store forskjellen på adopsjon og surrogatmoderskap, sånn praktisk .

det er er del etiske forskjeller , f.eks er det mye lettere å få en varm følelse av at et barn blir hjulpet ved adopsjon . Og likeledes at rike mennesker kjøper et barn fra et stakkars fattig menneske ved surrogatmoderskap.

Men resultatet er det samme , noen som ikke har råd til barn , men kan få . Gir fra seg barnet til folk som har råd men ikke kan få .

Når noen adopterer et barn som allerede er født så er det en god del anderledes enn å sette en fattig kvinne i fare ved å betale for hennes svangerskap. Jeg synes i alle fall det.

[Gjest gjest]

Jeg berørte denne delen også gjorde jeg ikke?

Jeg er nok motstander av kjøp av surrogattjenester fordi jeg mener det er en gigantforskjell på å adoptere et levende barn som foreldrene ikke kan eller vil ta seg av - enten av økonomiske eller "praktiske" grunner og å sette en annen kvinne i fare med et svangerskap og alle de komplikasjoner det kan medføre. Særlig også med tanke på at noen av disse surrogatmødrene gjør dette igjen og igjen. Der ligger forskjellen for meg.

Men ja jeg er vel enig i at regulering er det som må til - selv om jeg helst hadde sett at vi rike i vesten kunne spart oss for å utnytte fattige på denne måten.

Dette er et svært viktig poeng.

Dersom vi lovregulerer dette slik at nordmenn lovlig kan reise og la andre bære fram et barn for dem, åpnes et alternativ for kvinner uten annen mulighet til å forsørge seg å ha som inntekt å bære fram ett nytt barn hver niende måned, fra de er kommet i pubertet til de er for gamle til at et egg fester seg i livmoren og de kan bære det fram. Da åpnes det for at kvinner kan benyttes som rugemaskin for andres barn gjennom et helt liv.

Det er en grunn til at dette ikke er like lukurativt som prostitusjon allerede...

Et svangerskap er nemlig ikke alltid fritt for komplikasjoner, og det er heller ikke en fødsel eller keisersnitt. Surrogatmoren kan faktisk ta sin død av dette.

Dessuten er det kulturimperialisme på sitt verste å reise til andre, "fattigere" land og betale noen "desperate fattige" til å føde et barn for "oss" mot penger.

Hvis det å være surrogatmor var et naturlig valg å ta for kvinner, hvorfor har ikke kvinner i alle kulturer stilt seg frivillig til disposisjon som surrogatmødre for hverandre hele tiden, i alle år siden steinaldreren? Hvis det var enkelt å levere over barnet, hvorfor er det stadig fortalt om rettssaker der surrogatmoren desperat kjemper for å beholde barnet etter fødsel.

Når kvinner går med på å inngå kontrakt om å føde av grunner som at hun er i nød, er det da etisk forsvarlig å la kontrakten pålegge henne ikke bare helsefare i ni mnd, men også medkalkulert risiko for følelsesmessig traume ved "fullføring" av kontrakten?

Derfor er dette kynisme og ikke noe annet.

Ingen har rett til å få barn, og i særdeleshet ikke til å kjøpe ett. Det får være grenser for konsumentkultur.

Barn er ikke marsvin i en dyrebutikk.

At "surrogatfødsler skjer hele tiden i skjul" er ikke et akseptabelt argument. Kriminalitet kan ikke bli lovlig bare fordi det forekommer ofte.

[Gjest Tsunade]

Jeg syns det siste innlegget der var svært bra.

Det finnes så mange barn i verden allerede, som mer enn noe annet trenger foreldre.

Adoptér!

[AnonymBruker]

I "vanlige" adopsjonssaker er intensjonen å hjelpe et barn som allerede er født.

Med surrogati er intensjonen å skape et barn som skal adopteres bort.

[AnonymBruker]

Jeg syns det siste innlegget der var svært bra.

Det finnes så mange barn i verden allerede, som mer enn noe annet trenger foreldre.

Adoptér!

Jeg skriver ikke dette for å forsvare surrogati, absolutt ikke. Men! For det første er det (i Norge) langt flere som ønsker å adoptere enn det er barn som blir frigitt for adopsjon. Det er ikke slik at det er mangel på adoptivforeldre og at mange barn derfor ikke får et så bra liv som de kunne fått. Mange av de foreldreløse barna vi ser på tv kan ikke adopteres. Det er nemlig strenge regler for at et barn kan bli plassert for adopsjon, som regel må både mor og far godkjenne dette. Dessuten, hvis man da skal følge din argumentasjon burde strengt tatt ingen få barn, selv ikke de som klarer det på egen hånd - fordi det er bedre (i dine øyne) å hjelpe barn i andre land. Problemet med din tankegang er at du ser på adopsjon som u-hjelp. Jeg kan love deg at om du søker om adopsjon på dette grunnlaget så blir du avvist ved første korsvei. Hovedgrunnen til at man ønsker å adoptere er ikke at man ønsker å hjelpe et "stakkars barn" men at man ønsker å behandle det som sitt eget og gi trygge rammer for barnet å vokse opp i. For en enslig kvinne (eller mann) kan jeg forstå at ønsket om et barn er såpass stort at de vurderer surrogati, ettersom adopsjon ikke er en mulighet. Samtidig kan jeg ikke forsvare at de setter andres liv i fare og risikerer framtiden til barna som kommer til verden ved å ikke sette seg inn i regelverket.

[Gjest moi]

surrogati og adopsjon er ikke konkurrerende måter å få barn på. det er to ulike måter som fint kan eksitere side om side. Ikke alle får adoptere pga strenge regler både i norge og i land barn adopteres fra. de aller fleste som benytter surrogat har vært innom adopsjonstanken. Mange er for gamle, har helse som ikke kvalifiserer til adopsjon (men som likevel fint tilsier at en kan ha barn), de har ventet i mange år på å adoptere men føler at livet går dem forbi osv osv.

det mange ikke vet er at det er svært strengt å adoptere og at det IKKE er mengder av barn som er tilgjengelige for adopsjon !

surrogati må slett ikke være fattigdomsbetinget. mange kvinner som er surrogater er ikke fattige men gjøre dette fordi de vil bidra og " make a difference". i usa og canada må en ha god økonomi og ikke være på noen form for trygd ea for å bli surrogat. Tilsvarnde vil en tjene like mye på å være surrogat som å jobbe en ekstra dag i uken i et år. Altså ikke pengene som er utgangspunktet i disse landene.

ang saken om mammaen til de to guttene som mange henviser til her. HUN HADDE SJEKKET MED NORSKE MYNDIGHTERE FØR HUN DRO. Det er altså norske myndighetere i denne sakne som har handlet helt tragisk - ikke henne! Hun har stått sammen med sine barn i tykt og tynt i denne saken og aldir veket fra dem - det er ikke synd på barna hennes: de har det strålende! Nydelige barn og sterk mamma!

jeg undrer meg over hvor mange som mener noe om ting de ikke vet noe om.... uansett hvilken grunnholding en har til det å benytte seg av surrogat eller ikke.