Livet vil meg ikke vel

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er skjebnen, om jeg har en forbannelse over meg, eller om jeg bare er en veldig dårlig person. Jeg får rett og slett ikke til å skaffe meg et bra liv. Jeg har aldri vært lykkelig, og jeg har stadig depressive perioder. Utenfra fremstår jeg som en blid og fornøyd jente, men sannheten er noe ganske annet. Til og med folk som kjenner meg godt som f.eks mener jeg har det greit og tror at jeg har flest av de positive dagene. Det har jeg ikke. Jeg går på jobb hver dag, smiler ler og har det gøy, men i bakhodet ligger vissheten om alt det vonde og ulmer.

Jeg prøver å ta ansvar og jeg gjør alle de tingene jeg tror vil gjøre meg lykkelig, men så feiler jeg likvel. Jeg bodde alene tidligere og syntes det ble kjedelig, så jeg fant på den lure ideen med å flytte sammen med noen, så nå har jeg endt opp med å bo med en jeg ikke liker og er nødt til det ut kontraktsperioden.

Ikke klarer jeg å få meg kjæreste heller. Jeg har prøvd nå med en fyr lenge, men han skuffer meg så ofte, og han vekker ikke de riktige følelsene i meg. Hode mitt har prøvd lenge nå, men hjertet mitt vil ikke

Jeg har også forsøkt å skaffe meg diverse hobbyer, men det blir med et par ganger, også blir jeg lei igjen.

Samme med venner. jeg drømmer om å ha mange venner og være en av de som alltid er invitert på noe gøy, men det å være sammen med andre folk synes jeg kreves så mye krefter, så ved siden av full jobb, klarer jeg rett og slett ikke å møte venner så ofte som jeg egentlig skulle ønske.

Jeg ser egentlig bare på livet mitt som et timeglass som er i ferd med å renne ut. Jeg er fortsatt relativt ung, men jeg tenker mye på alle dagene som bare vimses bort og som i det fulle og hele er meningsløse.

Materielle ting er det eneste jeg klarer å forholde meg til, og det er viktig for meg å ha det pent rundt meg med fancy designting og alt sånt.

Jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt. Andre klarer å nyte en ferietur eller en solskinnsdag. Jeg vil være lykkelig jeg også, Men jeg får det ikke til, Jeg klarer å rote til det meste,

Jeg har både vært hos psykolig, psykoterapeut, psykiater og sosionom. Har fått adhd diagnose og medisiner mot det. Medisinene hjelper utrolig, men likevel mangler livet mitt noe vesentlig.

[Gjest navnelapp]

Har du vurdert å gjere noko for andre? Livet har inga meining i seg sjølv, det er du sjølv som må fylle ditt liv med meining.

Kanskje ville frivillig arbeid vere noko for deg? Mange eldre ønskar seg besøksvennar, mange innvandrarfamiliar treng kontaktpersonar som kan hjelpe dei inn i det norske samfunnet, mange foreldrelause asylsøkarar treng verge. Din lokale frivilligheitssental kan formidle kontakt, innvandraretaten/NAV-kontoret i di kommune kan hjelpe med å formidle kontakt med familiar som treng hjelp og støtte. Idrettslag treng frivillige trenarar, kanskje er det ein idrett du beherskar som du kan bidra som trenar eller hjelpetrenar i?

Eg trur denne typen erfaringar vil gjere at du opplever livet som meir meiningsfylt, og at du og din innsats vil bli satt pris på på ein annan måte enn det vennar og kollegaer gjer. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg var støttekontakt en periode, men etter hvert begynte jeg å grue meg til hver gang. Det passer meg ikke å gi så mye av meg selv. Jeg har rett og slett ikke krefter til det. Det er det som er med meg, jeg går alltid på ideer med liv og lyst, men så mister jeg interessen totalt, Så frivillig arbeid er nok ikke noe for meg nei. Jeg har rett og slett ikke overskudd.

[Gjest navnelapp]

Kan det ha med personane du har med å gjere, og personkjemien mellom deg og dei? Eg har vore støttekontakt sjølv, og opplevde det som ekstremt krevande. Å vere besøksvenn til ei einsleg innvandrarmamma treng ikkje vere så krevande, vil eg tru. Men det var berre eit forslag, altså.

[AnonymBruker]

Kan det ha med personane du har med å gjere, og personkjemien mellom deg og dei? Eg har vore støttekontakt sjølv, og opplevde det som ekstremt krevande. Å vere besøksvenn til ei einsleg innvandrarmamma treng ikkje vere så krevande, vil eg tru. Men det var berre eit forslag, altså.

Jeg synes vel uansett det blir krevende å ha en slik forpliktelse en dag i uka. Jobben tar jo på en del, så da er det deilig å vite at ettermiddagene er fri, I tillegg er det det at jeg ønsker å gjøre noe som har betydning for meg selv, og ikke bare for andre. Jeg er ikke skrudd sammen på samme måte som andre tror jeg, for jeg blir ikke lykkelig av å gjøre andre glad.

[Gjest navnelapp]

Har du blitt utreda for Aspergers syndrom?

[AnonymBruker]

Har du blitt utreda for Aspergers syndrom?

Har jo blitt utredet for adhd, så har jo vært igjennom en del spørsmål anngående det ja. Min egen konklusjon er at jeg kan ha noen trekk fra asperger, men langt fra nok til å utfylle en diagnose. Det er nok heler adhd´n som spiller inn. Jeg synes det er slitsomt å konsentrere seg og å følge med på hva andre sier. Er glad i å være sosial, men blir det for intenst blir jeg sliten. Når jeg først er sosial skal det gjerne være fester og sånne ting. På jobb har jeg ingen problemer med det sosiale, og med venner fungerer det best hvis jeg rulerer litt og ikke er for mye sammen med en person av gangen.

Jeg sliter veldig med å slappe av, og gir meg aldri før jeg kapitulerer helt. Ofte setter jeg i gang store prosjekter som jeg ikke klarer å fullføre fordi jeg er utslitt lenge før jeg er halvferdig. Jeg er liksom så mye og lite av alt på en gang. Har hundrevis av planer, men kun en liten brøkdel blir gjennomført.

[Gjest navnelapp]

Har du hatt glede og nytte av å lage lister over det du planlegg å gjere? Eller bruke eit tankekart? Kan det vere ein reiskap for å strukturere det du vil slik at det vert overkomeleg?

Eg las ei bok ein gong som hjalp meg veldig, den heiter Kunsten å lede seg selv. Den hjalp meg til å gjere nokre viktige valg i livet mitt, mellom anna å bli kvitt ein mann eg hadde eit destruktivt forhold til.

[Gjest gjest]

kanskje du rett å slett prøver for hardt?

[*Mocca*]

Jeg sliter veldig med å slappe av, og gir meg aldri før jeg kapitulerer helt. Ofte setter jeg i gang store prosjekter som jeg ikke klarer å fullføre fordi jeg er utslitt lenge før jeg er halvferdig. Jeg er liksom så mye og lite av alt på en gang. Har hundrevis av planer, men kun en liten brøkdel blir gjennomført.

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg må en mildere grad av bipolar lidelse...

veldig mange har begge diagnosene, samt det er mange som først får diagnosen ADHD før de ender opp med en endring til bipolar lidelse på journalen.

Sjekk ut www.bipolarforeningen.no

Den er ikke helt ferdig ennå, men du kan også sjekke www.bipolarforeningen.dk

Lese gjennom og se om det er noe som føles kjent.

[AnonymBruker]

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg må en mildere grad av bipolar lidelse...

veldig mange har begge diagnosene, samt det er mange som først får diagnosen ADHD før de ender opp med en endring til bipolar lidelse på journalen.

Sjekk ut www.bipolarforeningen.no

Den er ikke helt ferdig ennå, men du kan også sjekke www.bipolarforeningen.dk

Lese gjennom og se om det er noe som føles kjent.

Jeg vet ikke jeg. Adhd medisiner fungerer så utrolig bra på meg, og jeg bruker de hver dag, så jeg synes det er veldig rart om jeg skulle være feildiagnosert.

[AnonymBruker]

kanskje du rett å slett prøver for hardt?

Det er ikke snakk om å prøve eller ikke prøve. Det handler om følelser. Jeg kan la ting skure og gå og følge impulser helt uten kontroll, men det vil gå galt da også. Uanset er det tåpelig av deg å komme med sånne banale kommentarer.

[Gjest Gjest]

Det er ikke snakk om å prøve eller ikke prøve. Det handler om følelser. Jeg kan la ting skure og gå og følge impulser helt uten kontroll, men det vil gå galt da også. Uanset er det tåpelig av deg å komme med sånne banale kommentarer.

Til Hi ( dette er det første innlegget mitt i denne tråden

Vel, da handler det om å vite hva en vil og kunne ta kontroll over egne følelser.

Jeg er nemlig sikker på at det finnes noe her i livet som gjør deg lykkelig, hvis du ønsker forandring så start med deg selv.

Skriv ned det du ønsker å endre, ta små skritt om gangen for å nå dine mål. Når du først har nådd ett av dem vil du oppleve det lettere å ta neste mål.

Du virker veldig reflektert og har selvinnsikt, det er en styrke ikke alle har.

[AnonymBruker]

Til Hi ( dette er det første innlegget mitt i denne tråden

Vel, da handler det om å vite hva en vil og kunne ta kontroll over egne følelser.

Jeg er nemlig sikker på at det finnes noe her i livet som gjør deg lykkelig, hvis du ønsker forandring så start med deg selv.

Skriv ned det du ønsker å endre, ta små skritt om gangen for å nå dine mål. Når du først har nådd ett av dem vil du oppleve det lettere å ta neste mål.

Du virker veldig reflektert og har selvinnsikt, det er en styrke ikke alle har.

Jeg jobber jo med dette hver dag, men så feiler jeg likevel. Jeg tror jeg vet hva jeg vil, men når jeg har oppnådd det eller er på vei til å oppnå det så er det ikke det jeg ville likevel. Jeg kjenner meg selv ut og inn nå, har jo brukt de siste årene av livet mitt til å finne ut hva som feiler meg, prøve å være sånn jeg skulle ønske jeg var, samtidig har jeg også akseptert at jeg har mine feil og mangler og at jeg må få lov til å slappe av noen ganger og være meg selv noe som innebærer å gjøre dumme ting eller at andre ser meg som merkelig, rar eller bare en kynisk bitch.

Jeg klarer meg, og jeg har det ok mye av tiden, men ting er aldri wow, herlig eller fantastisk. Jeg vil ha noe å være glad for, jeg vet bare ikke hva

[Gjest Gjest]

Jeg jobber jo med dette hver dag, men så feiler jeg likevel. Jeg tror jeg vet hva jeg vil, men når jeg har oppnådd det eller er på vei til å oppnå det så er det ikke det jeg ville likevel. Jeg kjenner meg selv ut og inn nå, har jo brukt de siste årene av livet mitt til å finne ut hva som feiler meg, prøve å være sånn jeg skulle ønske jeg var, samtidig har jeg også akseptert at jeg har mine feil og mangler og at jeg må få lov til å slappe av noen ganger og være meg selv noe som innebærer å gjøre dumme ting eller at andre ser meg som merkelig, rar eller bare en kynisk bitch.

Jeg klarer meg, og jeg har det ok mye av tiden, men ting er aldri wow, herlig eller fantastisk. Jeg vil ha noe å være glad for, jeg vet bare ikke hva

Du omtaler deg selv så negativt, SLUTT med det, det høres merkelig ut kjære deg, men prøv å slutte med å tenke så mye, gå inn for å leve mer i nuet en periode og fokuser kun på ting som gjør deg GLAD.

Se de fine sidene ved deg selv og dyrk de, det finnes ingen mennesker som er perfekt.

Det er noe som heter " du blir hva du tenker "....

[AnonymBruker]

Du omtaler deg selv så negativt, SLUTT med det, det høres merkelig ut kjære deg, men prøv å slutte med å tenke så mye, gå inn for å leve mer i nuet en periode og fokuser kun på ting som gjør deg GLAD.

Se de fine sidene ved deg selv og dyrk de, det finnes ingen mennesker som er perfekt.

Det er noe som heter " du blir hva du tenker "....

Hvor manga ganger tror du ikke jeg har sagt det der til meg selv? Jeg har gitt meg selv en ny start sikkert 1000 ganger, men det ender alltid opp med tilbakefall. Jeg fokuserer på ting som gjør meg glad, men så ender de tingene jeg trodde gjorde meg glad opp med å gjøre meg trist, sur eller sint.

Det er akkuratt som jeg har behov for å dyrke det negative. Blir det for mye positivt fokus for lang tid i strekk blir jeg liksom utslitt og må få utløp for alt som ligger under der, langt bak og er fortrengt. Kanskje det er en personlighetsforstyrrelse jeg har.

[Gjest Gjest]

Hvor manga ganger tror du ikke jeg har sagt det der til meg selv? Jeg har gitt meg selv en ny start sikkert 1000 ganger, men det ender alltid opp med tilbakefall. Jeg fokuserer på ting som gjør meg glad, men så ender de tingene jeg trodde gjorde meg glad opp med å gjøre meg trist, sur eller sint.

Det er akkuratt som jeg har behov for å dyrke det negative. Blir det for mye positivt fokus for lang tid i strekk blir jeg liksom utslitt og må få utløp for alt som ligger under der, langt bak og er fortrengt. Kanskje det er en personlighetsforstyrrelse jeg har.

Vel, så prøv igjen til du får kontroll og finner deg selv.

Kom deg ut i naturen, bruk kroppen din aktivt.

[AnonymBruker]

Vel, så prøv igjen til du får kontroll og finner deg selv.

Kom deg ut i naturen, bruk kroppen din aktivt.

Jeg gjør det, men naturen gir meg ikke så mye.

[Gjest Gjest]

Jeg gjør det, men naturen gir meg ikke så mye.

Neivel, men det gir fysisk trening;) skiller ut hormoner som er bra for deg:)

[AnonymBruker]

Hva vil du vi skal fortelle deg da?

De meste tips og forslag som er kommet her forkaster du eller fungerer ikke for deg.

Er det noe spesielt du ønsker vi skal svare på i forhold til tankene dine? Jeg føler mye av det samme som deg. Blir sliten av å være for mye sammen med venner der jeg må gi mye av meg. Jeg elsker jobb. Der er jeg blid og fornøyd, men jeg tror det er fordi det er OVERFLATISK og det ikke handler om at jeg skal kjenne kollegaene personlig, men på et profesjonelt nivå. Vil helst ikke møte venner ofte, kan tenke meg en fest istedet uten for mye personlige greier.

Så fort det har med dypere nivå og kommunikasjon så bikker jeg litt unna.

Likevel føler jeg meg helt normal. Jeg føler ikke at livet vil meg vondt. Jeg har også hatt drittmannfolk, jeg har ofret mye for å komme dit jeg er idag. Jeg har samboer nå og dyr jeg elsker høyt. Trives godt i mitt eget selskap. Har mange planer, men de færreste oppfylles. Er utrolig glad når jeg er glad, og utrolig deppa når jeg er deppa.

Ikke ha en så negativ instilling. Det er mye hva hjernen har å si på oss, hvis vi tenker at "nei, dette går ikke". "nei det har jeg prøvd". PRØV IGJEN!!!

Begynn å trene aktivt, hjelper for meg! =)