Redd han har skadet guttungen

[Rabadamtimtim]

Case: Naboen har en sønn på tre år. Under lek i går med flere nabobarn så jeg at denne gutten

hadde noen store, hvite merker på armen. Jeg kjente på dem, og de var litt klumpete, akkurat som om det var brusk eller noe som hadde blitt klemt i stykker og lå rett under huden. Jeg vet at faren har et eksplosivt sinne og vi hører han kjefte og være høylytt i blant. Nå lurer jeg og en annen nabo på om mannen kan ha klemt om armen til gutten så hardt at han har fått disse merkene. Vi tenkte å prøve å spørre ungen om dette, men vet ikke helt hvordan vi skal gå fram. Huff er så fælt om unger blir mishandlet og man ikke får gjort noe! Innspill? Tips? Er vi hysteriske?

Så du har drevet og sladret med nabokona og nå skal dere grave i andres private anliggende? Hva om det er sykdom, noe som barnet også synes er flaut?

[AnonymBruker]

Siden TS har funnet ut årsaken skal jeg ikke bringe dette på bane. Men synes at nabokjerringene trengs.

For et hylekor det er hver gang et barn er mishandlet til døde eller skadet. Da skriker alle opp om at naboene måtte ha visst. Og ja ofte så viser det seg at de visste, men ville ikke blande seg inn.

Med en gang noen spør om råd her eller andre steder, ja da skal man ikke bry seg.

Selv mener jeg at man skal melde når man er sikker. Nå gjorde TS det hun kunne for å sjekke først, og fant da ut at det ikke var grunnlag for å melde.

Har man mistanke om noe så er det mulig å observere barna over noe tid, prøve bli kjent med dem og deretter ta et valg.

Men nok barn er ødelagt som følge av at ingen bryr seg fordi de ikke vil melde fra og bli dratt inn i ting.

[Gjest Gjest]

Vi gråt alle av Christopher som var 8 år og døde av mishandling. Alle visste (lærere barnehage naboer) ingen sa noe. Ville ikke bry seg.

Å ikke bry seg er det farligste som kan skje. Men man behøver ikke ringe 112 når man ser at noen har blåmerke heller. Å snakke litt med barn, eller som TS skriver at huns purte sånn tilfeldig - helt greit!

Jeg har selv spurt om mange blåkuler og skrubbsår på barna på lekeplassen - uten at det var mistanke om mishandling, må jeg bare få si. Det er helt naturlig.

Vær også oppmerksom på at småunger lyver og forteller rare historier, så en treårings ord skal man ikke tro på - helledussen, ikke all treåringer kan si en hel fornuftig setning en gang.

Så folkens, fortsette å bry dere!

[Malum]

Jeg synes det er viktig å bry seg, og jeg har faktisk selv meldt bekymring til barnevernet tidligere. Imidlertid synes jeg man bør sette seg ned og tenke seg godt om før man handler. I denne saken var det snakk om en far som, i føge TS, hadde mye temperament: Jeg vet at faren har et eksplosivt sinne og vi hører han kjefte og være høylytt i blant. Vel, jeg vet om veldig mange som hever stemmen når temperamentet slår inn for fullt, uten at det gjør dem til barnemishandlere. Om naboene hører meg kan det godt hende de synes det virker som om jeg har temperament fordi jeg kjefter høylytt, for det gjør jeg faktisk innimellom. Likevel oppfatter jeg meg selv som en kompetent mamma. Hva mener TS med eksplosivt sinne? I forhold til hva? Konkrete situasjoner hun har observert hvor ungene har vært involvert, eller når han har stått ute med hjulskift og ikke fått den helvetes mutteren til å løsne?

TS sin andre bekymring er altså disse merkene på armene. Nå viste jo disse seg å ha et harmløst opphav, og vanligvis er det jo heldigvis sånn. Minstemann her i huset har stadig blåmerker. Han har tilogmed hatt bloduttredelse på armen etter å ha bitt seg selv. Før sommerferien var han helt oppskrapet på hofta og ryggen etter å ha blitt dyttet ned fra et fjell på skolen. Unger får merker.

Om jeg på bakgrunn av høylytt kjefting når ungene fortsatt ikke hører etter når jeg f.eks har bedt dem slutte å plage hverandre seks ganger, samt min sønns stadige synlige bevis på uvøren lek eller lekeslossing med kompiser skulle føre til en bekymringsmelding til barnevernet, så ville jeg virkelig blitt bekymret for menneskene i mine omgivelser.

Tenke seg om. Ha et åpent sinn og et positivt utgangspunkt. Observere, som en klok og nøytral person. Gjøre seg kjent med. Vurdere. Ikke bare bry seg, men bry seg om. Det er fint å være nabokjerringa som bryr seg om, men det er ikke fint å være nabokjerringa som driver med grunnløs slarv på bakgrunn av vage observasjoner.

Det er ille at barn må lide fordi omgivelsene nekter å se hva som foregår, eller ikke tør å melde ifra, men vi må passe oss for å rope ulv på grunnlag av mistanker som kanskje vokser seg enda større fordi de hauses opp når man deler dem med andre som også tror de ser noe, eller rett og slett har for lite meningsfylt å fylle tiden sin med.

[Gjest simone]

Snakk med gutten.

Ellers så har en ikke brusk i armen (bare i leddene)

Barn har mer tøyelig skjellett benstruktur en voksne

Endret 25. august 2010 av Het Potet

[sanna84]

jaja.. var vel bedre å bare spørre!

Endret 26. august 2010 av sanna84

[estrella]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen reagerer så utrolig negativt på dette her? Er vel bedre at hun bryr seg litt for mye enn for lite? Det er ikke alltid like logisk for alle at de merkene TS oppdaget var som følge av eksem? Det er ikke alle som har kjennskap til eksem og hvordan det utarter seg.

Noen ganger så trekker en forhastede konklusjoner, men hun gikk jo ikke videre med det før hun rådførte seg med andre? Hvorfor klarer ikke dere som er voksne mennesker å svare henne ordentlig? Hva er problemet med normal høfflighet? Er det helt utelukket i dagens samfunn? MÅ en være kjeftete bedrevitere?

Og noen nevnte at TS hadde skrevet for mye om familien. At dem kan bli gjenkjent...vel, hvor utrolig mange familier er det ikke her i landet hvor far kjefter høylytt og de har en guttunge med eksem??

[Gjest Gjest]

Igjen, for n'te gang:

Å klemme rundt en arm, HVOR som helst på kroppen så får man _IKKE_ hvite, bulete, kulete eller ruglete merker.

Hvis du klemmer tynn barnehud tilstrekkelig hardt så kan kanskje slike skader oppstå? Da ødelegges kanskje vevet? Snakker ikke nå om bein i armen, men selve huden.

[Gjest Dainty]

Du tok tyren ved hornene? Du fant med andre ord ut at du hadde driti deg ut? Søk hjelp og pass på dine egne unger. Vedder på at de er forsømt.

Jeg skjønner at du forsøker å innta en rolle som provokatør her inne, og det er forsåvidt ok. Men det ville vært så mye mer virkningsfullt om du faktisk visste hva du snakket om Du har tydelig lite kjennskap til barnevernets rutiner og hva det offentlige faktisk anbefaler folk å gjøre ved mistanke om mishandling.

[Gjest Lege]

Hvis du klemmer tynn barnehud tilstrekkelig hardt så kan kanskje slike skader oppstå? Da ødelegges kanskje vevet? Snakker ikke nå om bein i armen, men selve huden.

Nei, det kan det absolutt ikke! Barnet kan få blåmerker, men de forsvinner. Uansett hvor hardt hud klemmes, så etterlater det seg ikke klumper eller merker som beskrevet tidligere i tråden.