Gå til innhold

Tatt abort


Gjest Ja

Anbefalte innlegg

Trenger å få ut litt, jeg..

Fant ut tidlig i juli at jeg var gravid. Vi prøvde ikke å bli gravide, men vi var ikke så forsiktige som vi burde. Jeg har vært verpesyk et par år, men har ikke planer om å bli mamma før om noen år.. Så det var veldig blandete følelser når jeg stod med positiv test. Jeg følte det på kroppen min at noe var annerledes denne måneden, og på en måte håpet jeg at den skulle bli positiv når jeg tok testen. Men jeg reagerte meg å gråt og ringte kjæresten min som kom over med en gang. Det første han spurte om var hva vi skulle gjøre. Jeg visste ikke. Han sa at han støttet med uansett valg, men at han ikke følte seg klar for å bli pappa.

Dagen etterpå gikk jeg på apoteket og kjøpte gravid-vitaminer, og begynte å leke med tanken om å beholde. Ringte tilogmed legen og bestilte første kontrolltime.

Så gikk det noen dager, og jeg begynte å få panikk. Timingen å få barn på passet ikke i det hele tatt. Vi er studenter. Kjæresten min og jeg har vært sammen et halvt år. Han ønsker å dra til utlandet til høsten og fullføre utdannelsen sin der. Jeg begynte å føle skyld for at jeg ble gravid, og engstet meg for at jeg kom til å ødelegge livet til kjæresten min som virket veldig lite interessert i å beholde. Han sa at hvis jeg tok abort og angret veldig, kunne jeg bli gravid igjen med en gang om jeg ville..

Alle venner jeg snakket med sa til meg at det var for tidlig. Folk rundt meg fikk meg til å føle meg dum og umoden som ville beholde dette barnet en i alder av 20 år.

Jeg gråt hver natt med hendene på magen min. Visste at jeg måtte la den gå. Jeg bestilte time til abort, men vinglet frem og tilbake annenhver dag mellom å ta abort og beholde. Jeg leste masse på nettet og abort og graviditet.

Abortdagen kom, og etter å ha tatt den første pilla knakk jeg fullstendig sammen utenfor sykehuset. Heldigvis var kjæresten min der og holdt meg..

Ting ble faktisk bedre etter jeg kom hjem. Jeg hadde endelig tatt et valg. Et livsviktig valg, som var utrolig vanskelig å ta.. Jeg følte meg litt.. lettet!

Så dro jeg på ferie og glemte egentlig aborten. Når jeg kom hjem igjen kom følelsene tilbake. Jeg har begynt å angre. Redd for å ikke bli gravid igjen. Tenker og drømmen om den lille hver dag/natt. Gråter. Vil bli gravid igjen med en gang. Men det vil ikke kjæresten min.. Ikke før om 2 år! Jeg vil ikke tvinge han til å bli pappa, så jeg kan ikke gjøre noe annet enn å vente..

Samtidig føler jeg at det er nok det beste, men det er bare ikke det jeg vil!!

Er det noen som har erfaringer med abort og anger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest navnelapp

Kjære deg, du kan bli gravid igjen. Ein abort påverkar ikkje den evna. Ikkje gjer noko overilt no. Ta det roleg, gå i gang med det som skal skje i livet ditt i haust med friskt mot og la dette bleikne.

Det følest sterkt akkurat no, men du får nye sjansar, vonaleg på ein plass i livet ditt då det passar betre. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Hadde også skyldfølelse etter at jeg tok abort. Jeg var i veldig ung og ikke klar for å ta meg av et barn hverken mentalt eller økonomisk. Jeg syns det var vondt å måtte ta det valget. Det ble en sorg som måtte bearbeides. Men i dag er jeg sikker på at jeg valgte riktig. Jeg har to barn i tenårene som sannsynligvis ikke hadde blitt født hvis jeg ikke hadde tatt den aborten. Klem til deg. Det blir bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei

Hadde også skyldfølelse etter at jeg tok abort. Jeg var i veldig ung og ikke klar for å ta meg av et barn hverken mentalt eller økonomisk. Jeg syns det var vondt å måtte ta det valget. Det ble en sorg som måtte bearbeides. Men i dag er jeg sikker på at jeg valgte riktig. Jeg har to barn i tenårene som sannsynligvis ikke hadde blitt født hvis jeg ikke hadde tatt den aborten. Klem til deg. Det blir bedre.

Takk for det.. Godt å høre at det er flere, og at det blir bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulykkelig! Faen så ulykkelig. Det er selvforskylt av min egen dummhet. Det er det som er det vanskeligste å svelge. MIN feil. Ingen vei tilbake. Jeg vil gråte, slå, hyle og blø. Jeg vil løpe. Rive av meg håret. Dra fra han som ikke ville. Uten deg vil jeg være alene.

Faen, som jeg savner deg. Men du kommer ikke tilbake..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt kontakt med amathea! Har selv tatt abort, men jeg gikk på videregående så jeg fikk prate med skolepsykologen! Kjempesmart av deg å oppsøke hjelp!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...