Barnebidrag

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst så mottat jeg (les:mitt barn) kr 0,- i bidrag fra sin far. De har ikke samvær og han tjener 130.000,-mere enn meg i året, deler boutgifter med konen og de produserer unger i fleng. Og om noe alvorlig skulle skje og jeg satt med 0,- i inntekt ville han fortsatt ikke blitt krevd for bidrag.

Hvordan kan det ha seg at din eks ikke betaler bidrag mens samboeren til TS må punge ut med såpass "høy" sum i forhold til sin økonomi? Da har vel du rett på noe også?

Jeg har hverken gubbe eller unger, så har ikke satt meg inn i dette.

[Gjest Gjest]

Hvis det er noen trøst så mottat jeg (les:mitt barn) kr 0,- i bidrag fra sin far. De har ikke samvær og han tjener 130.000,-mere enn meg i året, deler boutgifter med konen og de produserer unger i fleng. Og om noe alvorlig skulle skje og jeg satt med 0,- i inntekt ville han fortsatt ikke blitt krevd for bidrag.

Ja det er det som jeg ser frem til at når vi får vårt barn nr 2 så slipper min mann å betale bidrag til sin eks for sine 2 andre barn. Bortsett fra at her er det samvær 48/52 %.

[Gjest Gjest]

Ja det er det som jeg ser frem til at når vi får vårt barn nr 2 så slipper min mann å betale bidrag til sin eks for sine 2 andre barn. Bortsett fra at her er det samvær 48/52 %.

du blir nok stemoren fra helvete, når du blir glad for at hansw særkullebarn får dårligere vilkår enn barnet han får med deg... Skjerp deg, og ikke la din bitterhet gå utover barna!

[Gjest Gjest]

du blir nok stemoren fra helvete, når du blir glad for at hansw særkullebarn får dårligere vilkår enn barnet han får med deg... Skjerp deg, og ikke la din bitterhet gå utover barna!

Må nok si at jeg ikke er stemor fra helvete.

Har egne barn som må se langt etter alt hans barn får servert rett i hendene.Det er ikke far som severer.

Mine må spare til ting dei ønsker seg eller bruke penger som dem får til busdag.

Kan ikke bare kjøpe, kjøpe, kjøpe når man har lyst.

[Rosalie]

Ja det er det som jeg ser frem til at når vi får vårt barn nr 2 så slipper min mann å betale bidrag til sin eks for sine 2 andre barn. Bortsett fra at her er det samvær 48/52 %.

Er det ikke slik at barn i nytt kull ikke vil ha innvirkning på bidrag til barn i tidligere kull før det er tre barn i nye kullet?

[AnonymBruker]

Om jeg betaler halvparten av husleien og strømmen, så har jeg 3000kr igjen å leve for. Når jeg bodde alene så betalte fikk jeg dekt nesten hele husleien og fikk bostøtte i tillegg.

Dette er da faktisk ganske mye, skjønner ikke hva du klager over..

[AnonymBruker]

Dette er da faktisk ganske mye, skjønner ikke hva du klager over..

Vel, fordi de 3000kr ikke bare skal dekke fornøyelser.

De skal dekke forsikringer (1000kr), betale gjeld(har klart å prute meg ned til å betale 500kr pr mnd), hundemat (600kr), prøver å spare litt til uforutsette utgifter(dette klarer jeg som regel ikke, heldigvis har alle nødvendige hvitevarer unngått å ryke), andre regninger (ligger på et snitt ca 600kr), mat og hygieneartikler(prøvde og prøver å bruke så lite som mulig, men når jeg var alene klarte jeg meg på 1000kr pr mnd), busskort (bare her er minste jeg kan betale 400kr)

Hvordan rekker de 3000kr? Jeg går jo i minus.

[AnonymBruker]

Hvordan kan det ha seg at din eks ikke betaler bidrag mens samboeren til TS må punge ut med såpass "høy" sum i forhold til sin økonomi? Da har vel du rett på noe også?

Jeg har hverken gubbe eller unger, så har ikke satt meg inn i dette.

Dette lurer jeg også på :klø:

De årene min samboer ikke har betalt, så har jo barnemoren fått barnebidrag likevel gjennom staten. Men det er mulig det er anderledes i det landet enn her i norge.

[AnonymBruker]

Vel, fordi de 3000kr ikke bare skal dekke fornøyelser.

De skal dekke forsikringer (1000kr), betale gjeld(har klart å prute meg ned til å betale 500kr pr mnd), hundemat (600kr), prøver å spare litt til uforutsette utgifter(dette klarer jeg som regel ikke, heldigvis har alle nødvendige hvitevarer unngått å ryke), andre regninger (ligger på et snitt ca 600kr), mat og hygieneartikler(prøvde og prøver å bruke så lite som mulig, men når jeg var alene klarte jeg meg på 1000kr pr mnd), busskort (bare her er minste jeg kan betale 400kr)

Hvordan rekker de 3000kr? Jeg går jo i minus.

Og glemte en ting til da. Jeg er kronisk syk og må ofte til lege og fysioterapaut i tillegg til å handle inn medesiner. Jeg får jo frikort allerede i mars som regel, men det er noen tusenlapper som må betales for at jeg skal få frikortet...nesten 2oookr hos legen og 2000kr hos fysioterapaut.

Dette går da utover andre ting igjen, som har ført til at jeg rett og slett ikke har mat. Har vært mange ganger hvor jeg har spist muggent brød uten pålegg og slikt.

Jeg kunne selvfølgelig kvittet meg med hunden, men jeg hadde uansett gått i minus, og hunden er det eneste lyspunktet i livet mitt når jeg var alene og jeg hadde bokstavlig talt ikke overlevd uten henne (jeg hadde tatt livet av meg)

[AnonymBruker]

Vel, fordi de 3000kr ikke bare skal dekke fornøyelser.

De skal dekke forsikringer (1000kr), betale gjeld(har klart å prute meg ned til å betale 500kr pr mnd), hundemat (600kr), prøver å spare litt til uforutsette utgifter(dette klarer jeg som regel ikke, heldigvis har alle nødvendige hvitevarer unngått å ryke), andre regninger (ligger på et snitt ca 600kr), mat og hygieneartikler(prøvde og prøver å bruke så lite som mulig, men når jeg var alene klarte jeg meg på 1000kr pr mnd), busskort (bare her er minste jeg kan betale 400kr)

Hvordan rekker de 3000kr? Jeg går jo i minus.

Du lever over evne. 3000 kr burde være mer enn nok for ett menneske som deler utgifter med en samboer. Det er dessverre sånn at har man ikke råd til å ha hund, har man ikke hund. Sånn er det for oss alle, og det gjelder selvsagt andre ting enn hunder også.

[Gjest jomfrua]

Må nok si at jeg ikke er stemor fra helvete.

Har egne barn som må se langt etter alt hans barn får servert rett i hendene.Det er ikke far som severer.

Mine må spare til ting dei ønsker seg eller bruke penger som dem får til busdag.

Kan ikke bare kjøpe, kjøpe, kjøpe når man har lyst.

Tåpelig innlegg.

Med utgangspunkt i at du er ett oppgående menneske, tar ansvar for ditt liv.........for det gjør du vel?

1.

Du kan ikke sammenligne deg og dine barn med andres settinger. Dine ste-barn har en annen mor og denne moren har ikke de samme forutsetninger som du har. Din mann har forsørgerevne og forsørgeransvar - det er helt naturlig.

2.

Verden er ikke rettferdig slik at alle har likt.

Du har selv satt deg i en livssituasjon - du kan ikke klandre andre for det.

[AnonymBruker]

Du lever over evne. 3000 kr burde være mer enn nok for ett menneske som deler utgifter med en samboer. Det er dessverre sånn at har man ikke råd til å ha hund, har man ikke hund. Sånn er det for oss alle, og det gjelder selvsagt andre ting enn hunder også.

Jeg forstår at mange mener at en hund er noe man kan kvitte seg med, men det er vanskelig for meg.

Jeg kan droppe gjelden, men vil være inkassoslave resten av livet. Droppe forsikringer, men være gjeldslave resten av livet om uhellet er ute.

Jeg kan droppe medisiner, lege og fysioterapaut, men vri meg i smerter hver eneste dag, ikke klare å gjøre noenting.

Da kan jeg droppe busskort også, siden jeg trenger det for å komme meg til apotek lege og fysio.

mat og hygiene kan jeg kanskje klare å dra ned til halvparten.

Er dette et alternativ? Virkelig?

[Gjest snoopy]

Uffda!

Men hvilket ansvar har eksen og barnet til samboeren din i forhold til din livssituasjon?

[Gjest Gjest]

Dette med barnebidrag skjønner jeg meg ikke på.

Min ekskjæreste har en datter fra før og betalte 3000 kroner i mnd, han så datteren hver 3.helg men han vil treffe henne mer.

Han eier egen håndverkerbedrift og har få oppdrag, en periode var han uten oppdrag i 8 uker.

Så lenge han eier egen bedrift har han heller ikke krav på arb. trygd eller stønad i stille perioder. Likevel må han ut med 3000 kroner i bidrag når han selv ikke engang har penger til mat.(Det måtte jeg kjøpe inn)

Andre menn slipper "unna" med bidrag... jeg skjønner det ikke???

Andre menn som jeg kjenner har høyere inntekt enn min eks og betalte kun 1500 i bidrag.

[Gjest Blondie65]

De som slipper unna bidrag har enten:

- ingen bidrags evne

- en "snill" eks / bostedsforelder som ikke krever bidrag. Bidrag er nemlig noe en må kreve.

Trådstarter: Hvor permanent er den vanskelige situasjonen hos dere? Jeg ville hevdet at jeg ikke hadde bidragsevne og latt staten kreve inn minste bidraget. At DU skal kvitte deg med hunden for at HAN skal kunne betale bidrag er hull i hodet.

Videre ville jeg krevd samvær med barnet. Dette får ned bidraget, men det bør egentlig ikke være hovedmotivasjonen, men barnets rett til samvær med sin far. Klarer han å få samværet opp over 30 % minsker bidraget betraktelig.

[AnonymBruker]

De som slipper unna bidrag har enten:

- ingen bidrags evne

- en "snill" eks / bostedsforelder som ikke krever bidrag. Bidrag er nemlig noe en må kreve.

Trådstarter: Hvor permanent er den vanskelige situasjonen hos dere? Jeg ville hevdet at jeg ikke hadde bidragsevne og latt staten kreve inn minste bidraget. At DU skal kvitte deg med hunden for at HAN skal kunne betale bidrag er hull i hodet.

Videre ville jeg krevd samvær med barnet. Dette får ned bidraget, men det bør egentlig ikke være hovedmotivasjonen, men barnets rett til samvær med sin far. Klarer han å få samværet opp over 30 % minsker bidraget betraktelig.

Jeg vil tro at den er permanent, ikke noe lys i tunnelen dersom ikke sambo får en jobb som er bedre betalt.

Han har prøvd å kreve samvær med barnet, men fordi barnets mor lager så mye kvalme så har han valgt å trekke seg unna. Hver gang han er sammen med barnet, så er hun direkte slem mot både han og barnet. Forteller barnet at min sambo er en drittsekk, at barnet må være forsiktg så ikke pappan hans slår ham og slikt.

I følge både meg og min samboer så vil vi ikke barnet så vondt at derfor er det bedre å trekke seg litt unna. I tillegg så bor de i hjemlandet mens vi bor i Norge. Det er et nordisk land de bor i så det er ikke langt unna men det er langt nok til å ikke klare å være der hele tiden.

Han har kontaktet en advokat som hjelper ham.

Om vi ikke finner noen løsning på dette, så må vi enten flytte fra hverandre eller la det hele gå til Statens innkrevningssentral og heller betale dem over mange flere år. altså få delt opp beløpet hos dem, så vi betaler mindre enn 3000 kr pr mdn

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde ALDRI latt meg behandle slik. Da hadde jeg gått rettens vei og forlangt å få overta som bostedsforelder fordi barnet og far blir fremmedgjort for hverandre.

Dette må han ta opp med advokaten også - det må bli følger for en mor som oppfører seg slik.

[AnonymBruker]

De som slipper unna bidrag har enten:

- ingen bidrags evne

- en "snill" eks / bostedsforelder som ikke krever bidrag. Bidrag er nemlig noe en må kreve.

Trådstarter: Hvor permanent er den vanskelige situasjonen hos dere? Jeg ville hevdet at jeg ikke hadde bidragsevne og latt staten kreve inn minste bidraget. At DU skal kvitte deg med hunden for at HAN skal kunne betale bidrag er hull i hodet.

Videre ville jeg krevd samvær med barnet. Dette får ned bidraget, men det bør egentlig ikke være hovedmotivasjonen, men barnets rett til samvær med sin far. Klarer han å få samværet opp over 30 % minsker bidraget betraktelig.

Nå finnes det da flere grunner til at man slipper bidrag. Finnes også en del der ute som "ikke" har inntekt. Dvs. de jobber svart eller har alt på firma.

Når det gjelder TS sin situasjon så har ikke hennes samboer noe som helst forsørgeransvar for henne, men derimot sitt barn. TS' situasjon skal da ikke være avgjørende for at hennes samboer påberoper seg ikke bidragsevne. Dette blir bare for dumt. Hun er nødt til å søke den hjelp hun kan, og han betale sitt bidrag.

Når bidraget er fastsatt av NAV så er det tatt hensyn til det som skal tas hensyn til.

[Gjest Blondie65]

Nå finnes det da flere grunner til at man slipper bidrag. Finnes også en del der ute som "ikke" har inntekt. Dvs. de jobber svart eller har alt på firma.

Altså: ingen bidrags evne.

Når det gjelder TS sin situasjon så har ikke hennes samboer noe som helst forsørgeransvar for henne, men derimot sitt barn. TS' situasjon skal da ikke være avgjørende for at hennes samboer påberoper seg ikke bidragsevne. Dette blir bare for dumt. Hun er nødt til å søke den hjelp hun kan, og han betale sitt bidrag.

Hvor har jeg sagt at han skal påberope seg ingen bidragsevne? Det ble stilt spørmål hvordan det kunne ha seg at noen slapp bidrag. Det var DET jeg svarte på.

Når bidraget er fastsatt av NAV så er det tatt hensyn til det som skal tas hensyn til.

Og du er slik en regelrytter at du ikke er istand til å se det menneskelige i dette? Hvis han ikke har forsørgeransvar for sin samboer hvordan kan det da ha seg at hennes situasjon blir forverret av at han må betale bidrag? For det er det som er faktum her. Hun får ikke bostøtte - dette er feil, og det må klages nok en gang - med grunn i at hun er samboer med han. Han blir straffet for å være samboer med henne ved å ha noen å dele kostnaden med. Kostnader som allerede er for høye. I tillegg får han ikke se barnet sitt og moren sverter han overfor barnet. Men BIDRAG ja det skal hun ha.

Og jada jeg vet at han har vært med å sette barn til verden og at barn koster osv. Det er ikke det det er snakk om her. Det er bidragsregler som slår helt sinnsykt ut.

[AnonymBruker]

Altså: ingen bidrags evne.

Bidragsevne har man når man har inntekt. Men svart inntekt tas dessverre ikke hensyn til.

Hvor har jeg sagt at han skal påberope seg ingen bidragsevne? Det ble stilt spørmål hvordan det kunne ha seg at noen slapp bidrag. Det var DET jeg svarte på.

Du skrev at de måtte påberope seg ingen bidragsevne. Det er han det gjelder her og ikke henne.

Og du er slik en regelrytter at du ikke er istand til å se det menneskelige i dette? Hvis han ikke har forsørgeransvar for sin samboer hvordan kan det da ha seg at hennes situasjon blir forverret av at han må betale bidrag? For det er det som er faktum her. Hun får ikke bostøtte - dette er feil, og det må klages nok en gang - med grunn i at hun er samboer med han. Han blir straffet for å være samboer med henne ved å ha noen å dele kostnaden med. Kostnader som allerede er for høye. I tillegg får han ikke se barnet sitt og moren sverter han overfor barnet. Men BIDRAG ja det skal hun ha.

Og jada jeg vet at han har vært med å sette barn til verden og at barn koster osv. Det er ikke det det er snakk om her. Det er bidragsregler som slår helt sinnsykt ut.

Jo jeg ser det menneskelige i dette her. Men at andre etater ikke gjør sin jobb, skal det da gå utover hans barn? Og han har inget forsørgeransvar for henne jfr loven.

Det at han ikke får se barnet er en helt annen diskusjon.