For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Og så kjøpte vi noe mer. Nemlig stolputer. Vi har seks sånne stoler: http://www.kontorpluss.no/users/kontorpluss_mystore_no/images/6330_Fora_Form_AS_City_stol_orginal_laminert_valn__1.jpg

Disse er jo satt i produksjon igjen, men vi har arvet min bestemors stoler fra 60-tallet (?). Med knirk og det hele, men vi har fått nye knotter fra fabrikken, så det er bedre enn det var. Uansett, vi har lenge tenkt at de burde ha puter eller noe lignende. Nå har vi kjøpt ulike tynne, runde "puter" i hhv. skinn og korthåret saueskinn, så nå sitter jeg og vurderer. Noe i filt hadde kanskje vært det beste, men det har jeg ikke funnet i riktig fasong. Saueskinn har jeg sett mye av en stund nå, og da velger jeg fort noe annet. Men jeg ser at den varianten i mørkebrunt passer best til stolen, fordi den har riktig størrelse og form. Diskret, så den ikke stjeler fokus fra stolens form, og god å sitte på.

[Vera Vinge]

Når jeg først er på interiør-kjøret... Vi har brukt laang tid på bestemme oss for benkeplate på kjøkkenet. Men endelig ble vi enige, og det blir hvit kompositt. Skapene skal vi beholde slik de er, da det er et gammelt kvalitetskjøkken fra Poggenpohl, som er tidløst og velholdt og passer godt til huset. Etter at vi lenge tenkte på svart granitt, fant vi ut at vi ønsket mer helhet mellom skap og benk, så da ble det lyst. Hvit plate med et svakt, lysegrått, marmorert mønster. Og den tidligere tapetserte veggen inn mot stua, er nå lys mint. Denne: http://cdn.jotun.com/images/FB-balance-balance_tcm21-46266.jpg

Den samme fargen har vi også akkurat malt om BBB-hyllene i peisestua i. Og mannen har snekret en hyllebenk til gangen, og den holder på å få denne fargen: http://lady.inspirasjonsblogg.jotun.no/wp-content/no/uploads/2014/10/jotun_LADY_Balance_7163_MINTYBREEZE_2.jpg

Det er mulig dette blir "såå 2015" om en stund, men dette, sammen med gult og ulike nyanser av blått, har fulgt oss i mange år. Og jeg syns også det passer huset godt.

På mandag kommer benkeplate-menneskene med plata, og da når vi en ny milepæl i husoppussingen. Det er alltids noen mindre prosjekter, og vi planlegger å gjøre en del i kjelleren på sikt, men ingenting stort eller halvstort gjenstår i hovedetasjene.

[Ciara]

Og så kjøpte vi noe mer. Nemlig stolputer. Vi har seks sånne stoler: http://www.kontorpluss.no/users/kontorpluss_mystore_no/images/6330_Fora_Form_AS_City_stol_orginal_laminert_valn__1.jpg

Disse er jo satt i produksjon igjen, men vi har arvet min bestemors stoler fra 60-tallet (?). Med knirk og det hele, men vi har fått nye knotter fra fabrikken, så det er bedre enn det var. Uansett, vi har lenge tenkt at de burde ha puter eller noe lignende. Nå har vi kjøpt ulike tynne, runde "puter" i hhv. skinn og korthåret saueskinn, så nå sitter jeg og vurderer. Noe i filt hadde kanskje vært det beste, men det har jeg ikke funnet i riktig fasong. Saueskinn har jeg sett mye av en stund nå, og da velger jeg fort noe annet. Men jeg ser at den varianten i mørkebrunt passer best til stolen, fordi den har riktig størrelse og form. Diskret, så den ikke stjeler fokus fra stolens form, og god å sitte på.

Vi har også den stolen med puter kjøpt på Pur norsk. Putene (sånne flate i semsket skinn) følger seteformen perfekt

[Ciara]

Hvor bestilte dere benkeplate fra?

[Vera Vinge]

Vi har også den stolen med puter kjøpt på Pur norsk. Putene (sånne flate i semsket skinn) følger seteformen perfekt

Nå er jeg litt dust, men jeg har faktisk prøvd å finne ut om de også produserer puter selv, men har ikke sett at de har gjort det. Men nå ser jeg at de selger det på Pur norsk, ja. Semsket skinn er nok fint til. Jeg må tenke mer på dette. Putene jeg har sett på er en del billigere, da.

Hvor bestilte dere benkeplate fra?

Vi skulle egentlig bestille fra Diapol, men etter å ha sett på prøvene deres på lyse komposittplater, fant jeg ikke akkurat det jeg ville ha. Så det ble fra Kvik.

[Ciara]

Nå er jeg litt dust, men jeg har faktisk prøvd å finne ut om de også produserer puter selv, men har ikke sett at de har gjort det. Men nå ser jeg at de selger det på Pur norsk, ja. Semsket skinn er nok fint til. Jeg må tenke mer på dette. Putene jeg har sett på er en del billigere, da.

Vi skulle egentlig bestille fra Diapol, men etter å ha sett på prøvene deres på lyse komposittplater, fant jeg ikke akkurat det jeg ville ha. Så det ble fra Kvik.

Det er forresten kanskje ikke semsket skinn, men en type microfiber som ligner. De er veldig enkle å vaske av. Uansett deilig med puter, stolen ble mye lunere. Vi må ha et par nye stoler etterhvert.

Høres fint ut, det kommer garantert til å sette sitt preg på hele rommet. Benkeplate har mye å si

[Vera Vinge]

Det er forresten kanskje ikke semsket skinn, men en type microfiber som ligner. De er veldig enkle å vaske av. Uansett deilig med puter, stolen ble mye lunere. Vi må ha et par nye stoler etterhvert.

Høres fint ut, det kommer garantert til å sette sitt preg på hele rommet. Benkeplate har mye å si

Ja, det er fint med noe mykt i rumpa. Hvilken farge har dere på stolene deres?

Jeg er veldig forventningsfull ang. benkeplata. Vi roter for mye på kjøkkenet, og noe av grunnen er nok at rot generer rot. Det ser liksom så stygt ut uansett, med en gammel laminatplate, en sliten koketopp (som ikke virker som den skal heller, for øvrig) og stygge vegger over plata siden mannen fjernet flisene der for en stund siden. Vi får nok en ganske annen motivasjon til å holde kjøkkenbenken strøken når den er fin. Vi har nemlig ikke mer benkeplate enn vi trenger, så vi kan knapt ha en ting på benken hvis det ikke skal føles rotete der. Mannen skal også snekre noen hyller til å ha på den ene veggen, så det hjelper forhåpentligvis på å holde ting unna benk.

Og så klarer jeg bare ikke å bestemme meg for hva vi skal ha over kjøkkenbenken. Vi var egentlig helt bestemte på 5x5-fliser, men så har jeg helt mer mot malt flate. Men nå er vi muligens tilbake på fliser. Lysegrå i så fall. Det er ikke enkelt å finne noe som passer både fronter, plate og nå en lys mint-farget vegg. Men det blir lettere å bestemme seg når plata er oppe og vi kan låne med fliseprøver hjem.

[Vera Vinge]

Nå har jeg snart vært i ny jobb i tre uker, og jeg oppsummerer for meg selv. Konklusjonen er at jeg så langt trives med selve oppgavene, jeg har noen utrolig koselige kollegaer (den ene av de jeg jobber tett med, kjente jeg også fra før) og en bra sjef. Men, selvsagt har jeg allerede kommet i klinsj med en annen ansatt allerede. Hehe, så mye for innlegget hvor jeg fremstilte meg selv som direkte, men diplomatisk.

Som ny har jeg holdt en lav profil, selv om jeg har måttet knipe hardt igjen i noen møter. Lite er vel så irriterende som en eplekjekk nyansatt. Men jeg ser at det virkelig er ulike kulturer rundt omkring. Jeg er vant til å jobbe tett med kollegaene mine, og at man sier sin mening om faglige spørsmål. At man har et felles mål, og at det ikke er så mye såre følelser rundt det at andre har en annen mening. Men som sagt, jeg har inntatt en observatør-rolle i møter så langt. Men en dag var det en som presenterte et problem vedkommende ønsket råd om. Denne problemstillingen jobbet jeg mye med i min forrige jobb, og slike råd har blitt etterspurt av sjefen min, siden en del mangler kompetanse på dette. Naiv som jeg var, kom jeg med mine tanker rundt dette, men da fikk jeg svært direkte tilbakemelding på at dette hadde vedkommende full kontroll på. I lunsjen var det null hilsing, så vi får se hvor det bærer. Det plager ikke meg, siden jeg ikke har så mange møtepunkter med vedkommende. Sjefen min kommenterte det etterpå, og ba meg ikke bli skremt av den episoden, men oppfordret meg snarere til å fortsette i samme stil. Så ja.

Jeg merker at jeg tåler mindre tull og tøys nå som jeg ikke lenger er nyutdannet. Jeg liker selv godt kollegaer jeg vet hvor jeg har (uten at de trenger å si alt de har på hjertet hele tiden). Jeg har blitt for utålmodig til å trå varsomt rundt skjøre folk, da jeg syns man i blant kan tilpasse enkelte ting for mye rundt folks særheter. Jeg er en veldig saklig ansatt, og jeg er mye mindre tålmodig med folk som synes primært opptatt av egne følelser og i andre rekke opptatt av jobben, enn jeg var før.

[Ciara]

Ja, det er fint med noe mykt i rumpa. Hvilken farge har dere på stolene deres?

Jeg er veldig forventningsfull ang. benkeplata. Vi roter for mye på kjøkkenet, og noe av grunnen er nok at rot generer rot. Det ser liksom så stygt ut uansett, med en gammel laminatplate, en sliten koketopp (som ikke virker som den skal heller, for øvrig) og stygge vegger over plata siden mannen fjernet flisene der for en stund siden. Vi får nok en ganske annen motivasjon til å holde kjøkkenbenken strøken når den er fin. Vi har nemlig ikke mer benkeplate enn vi trenger, så vi kan knapt ha en ting på benken hvis det ikke skal føles rotete der. Mannen skal også snekre noen hyller til å ha på den ene veggen, så det hjelper forhåpentligvis på å holde ting unna benk.

Og så klarer jeg bare ikke å bestemme meg for hva vi skal ha over kjøkkenbenken. Vi var egentlig helt bestemte på 5x5-fliser, men så har jeg helt mer mot malt flate. Men nå er vi muligens tilbake på fliser. Lysegrå i så fall. Det er ikke enkelt å finne noe som passer både fronter, plate og nå en lys mint-farget vegg. Men det blir lettere å bestemme seg når plata er oppe og vi kan låne med fliseprøver hjem.

Vi har sorte stoler (og puter i samme farge).

Det er mye lettere å se hva som passer når man har benkeplata, ja. En venninne av meg ville ha noe nøytralt og valgte en stålplate, ca 20 cm høy tror jeg. Selv har vi hvite. Tenkte masse på å finne noe mer fancy, men landet på at det enkle er det beste, og er veldig glad for det. Det er jo, som du også skriver, liten fare for at en kjøkkenbenk blir for steril uansett, det er jo alltid nok av ting der.

[Ciara]

Nå har jeg snart vært i ny jobb i tre uker, og jeg oppsummerer for meg selv. Konklusjonen er at jeg så langt trives med selve oppgavene, jeg har noen utrolig koselige kollegaer (den ene av de jeg jobber tett med, kjente jeg også fra før) og en bra sjef. Men, selvsagt har jeg allerede kommet i klinsj med en annen ansatt allerede. Hehe, så mye for innlegget hvor jeg fremstilte meg selv som direkte, men diplomatisk.

Som ny har jeg holdt en lav profil, selv om jeg har måttet knipe hardt igjen i noen møter. Lite er vel så irriterende som en eplekjekk nyansatt. Men jeg ser at det virkelig er ulike kulturer rundt omkring. Jeg er vant til å jobbe tett med kollegaene mine, og at man sier sin mening om faglige spørsmål. At man har et felles mål, og at det ikke er så mye såre følelser rundt det at andre har en annen mening. Men som sagt, jeg har inntatt en observatør-rolle i møter så langt. Men en dag var det en som presenterte et problem vedkommende ønsket råd om. Denne problemstillingen jobbet jeg mye med i min forrige jobb, og slike råd har blitt etterspurt av sjefen min, siden en del mangler kompetanse på dette. Naiv som jeg var, kom jeg med mine tanker rundt dette, men da fikk jeg svært direkte tilbakemelding på at dette hadde vedkommende full kontroll på. I lunsjen var det null hilsing, så vi får se hvor det bærer. Det plager ikke meg, siden jeg ikke har så mange møtepunkter med vedkommende. Sjefen min kommenterte det etterpå, og ba meg ikke bli skremt av den episoden, men oppfordret meg snarere til å fortsette i samme stil. Så ja.

Jeg merker at jeg tåler mindre tull og tøys nå som jeg ikke lenger er nyutdannet. Jeg liker selv godt kollegaer jeg vet hvor jeg har (uten at de trenger å si alt de har på hjertet hele tiden). Jeg har blitt for utålmodig til å trå varsomt rundt skjøre folk, da jeg syns man i blant kan tilpasse enkelte ting for mye rundt folks særheter. Jeg er en veldig saklig ansatt, og jeg er mye mindre tålmodig med folk som synes primært opptatt av egne følelser og i andre rekke opptatt av jobben, enn jeg var før.

Så bra du var et avslappet forhold til det. Det er jo for dumt når folks irrasjonelle følelser knebler kollegaer når de vil komme med faglige innspill. Det høres ut som det er akkurat en sånn som deg jobben trenger.

Jeg har også begrenset tålmodighet med slikt, jeg har jo et par tilfeller på min arbeidsplass også. Mange ganger rister jeg bare på hodet av hvordan det kan bli, når man endrer stillingen etter personens særheter, i stedet for å kreve at personen faktisk skal gjøre jobben vedkommende er ansatt til. Jaja. Det er ikke sjelden jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke er leder.

[Gjest Ludodama]

Oj, øh....her mener jeg det var denne kollegaen som virkelig ikke har evnen samarbeidsevner.

Lett for meg å si som er som deg i arbeidssammenheng, men altså; den derre "jeg har full kontroll" etterfulgt av suring er jo ganske lite konstruktivt.

Jeg har samme problem som deg, sier min mening og gir litt blaffen i sure folk(som ekstremt sjeldent har oppstått)- ikke alle ØNSKER faktisk det

Hadde en litt liknende episode, men det tror jeg kanskje var fordi personen var stressa.

En rapport kom på intern høring med ønsker om tilbakemelditilbakemelding, jeg sier "dersom det er tid så kunne man gjerne skrevet litt mer i kapittel X om tema Y, men absolutt ikke noen ytterst nødvendighet".

Vedkommende var uenig på et helt OK grunnlag, men stemningen ble litt sånn at h*n forsvarte litt seg selv, og jeg endte med enn sånn diplomatisk "nei, det var ikke viktig- bare sånn i tilfelle akkurat blablabla var veldig relevant", og måtte liksom forklare bort innspillet for å beholde stemningen.

Hvorfor spørre tenker jeg

[Vera Vinge]

Så bra du var et avslappet forhold til det. Det er jo for dumt når folks irrasjonelle følelser knebler kollegaer når de vil komme med faglige innspill. Det høres ut som det er akkurat en sånn som deg jobben trenger.

Jeg har også begrenset tålmodighet med slikt, jeg har jo et par tilfeller på min arbeidsplass også. Mange ganger rister jeg bare på hodet av hvordan det kan bli, når man endrer stillingen etter personens særheter, i stedet for å kreve at personen faktisk skal gjøre jobben vedkommende er ansatt til. Jaja. Det er ikke sjelden jeg priser meg lykkelig for at jeg ikke er leder.

Ja, det er akkurat det! Hvordan man kan tilpasse en hel masse greier til en enkeltpersons særheter. Når det man egentlig burde gjort var å be dem om å skjerpe seg. Ikke lett det heller, da. Som leder kan man jo bli beskyldt for trakassering og det som verre er, når man stiller krav. Det er som du sier, noe befriende med å ikke være leder. Samtidig, i blant har jeg tenkt på hvordan jeg selv ville håndtert disse tingene som leder også. Da har man jo en reell påvirkningskraft. På enkelte ting hvertfall.

[Vera Vinge]

Oj, øh....her mener jeg det var denne kollegaen som virkelig ikke har evnen samarbeidsevner.

Lett for meg å si som er som deg i arbeidssammenheng, men altså; den derre "jeg har full kontroll" etterfulgt av suring er jo ganske lite konstruktivt.

Jeg har samme problem som deg, sier min mening og gir litt blaffen i sure folk(som ekstremt sjeldent har oppstått)- ikke alle ØNSKER faktisk det

Hadde en litt liknende episode, men det tror jeg kanskje var fordi personen var stressa.

En rapport kom på intern høring med ønsker om tilbakemelditilbakemelding, jeg sier "dersom det er tid så kunne man gjerne skrevet litt mer i kapittel X om tema Y, men absolutt ikke noen ytterst nødvendighet".

Vedkommende var uenig på et helt OK grunnlag, men stemningen ble litt sånn at h*n forsvarte litt seg selv, og jeg endte med enn sånn diplomatisk "nei, det var ikke viktig- bare sånn i tilfelle akkurat blablabla var veldig relevant", og måtte liksom forklare bort innspillet for å beholde stemningen.

Hvorfor spørre tenker jeg

Ja, hvorfor spørre... Jeg mistenker at denne personen er ganske usikker. Blant annet tas det i blant opp problemstillinger, hvor jeg får en tanke om at det gjøres primært for å fiske etter ros, fordi jeg ser ikke hva "problemet" egentlig er. Andre ganger avdekkes det store hull i kunnskapen, som jeg selv ville vært veldig flau over å avsløre, og vedkommende trenger helt tydelig råd. Men da kan de avfeies med et "jeg har kontroll, altså!" Dvs. om de ikke legges fram på en stryke-medhårs-måte, hvor man både roser og gir råd samtidig.

Men jeg er så lei av den type greier... Kan ikke folk bare se forbi seg selv, og være mer opptatt av å gjøre jobben enn å dyrke sine ene særheter, samt ha som sin primære interesse at de får spist lunsjen sin kl 11.30.

[Vera Vinge]

Men dette er en skikkelig blåmandag, altså. Helga har vært alt for lite fylt av søvn, og det var en sur gjeng som våknet i dag. Ingen var bedre enn noen andre, bortsett fra at muligens minstemann var den minst grinete. Nå sover jo barna vanligvis greit, så jeg skal ikke klage for mye. Men man legger seg da til noen vaner med egen legging, basert på når barna pleier å våkne. Men i helga har de liksom våkna på skift, av helt tilfeldige grunner, i tillegg til at det er tidlig opp.

Og hva har mannen gjort? Joda, han satt og så på detektimen alene fredag kveld, og la seg ikke før ett (!). Så jeg lot ham sove nesten tre timer lørdag morgen, mens jeg stod opp med minstemann halv seks. Likevel var han sur store deler av dagen, fordi han har søvnunderskudd (og det til tross for at han gikk hjem med tre bukser m.m. på salget vi var på på lørdag, mens jeg fant ingenting ). Og jeg grudde meg til søndagen, fordi jeg visste han skulle til en kamerat lørdag kveld. Jeg holdt meg i skinnet og kom ikke med noen formaninger han måtte tenke på hjemkomst lørdag kveld. Fyren kom jo ikke hvem før kl to, viste det seg. Da hadde jeg vært oppe med minstemann flere ganger allerede, som jeg mistenkte var reelt sulten pga. lite spising på dagtid, og jeg hadde bare sovet en time til sammen. Jeg har fortrengt hva som skjedde fram til kl fire, men da vet jeg at eldstemann våknet fordi han hadde tisset i senga. Kvart på fem proklamerte han at det ikke var natta lenger, og jeg tok da med meg eldstemann ned i kjelleren, slik at han ikke skulle vekke minstemini. Og selvsagt - i det eldstemann likevel sovna rundt halv seks, startet dagen for minstemann, som skulle ammes. Og mannen fikk sove to timer til, før han stod opp... I natt våknet jeg av en liten fyr som klatret på meg, uvisst av hvilken grunn, og siden mannen var i koma, kapitulerte jeg og nattammet. Noe vi egentlig sluttet med for flere uker siden...

Litt kjedelig lesning, men urk, altså. Jeg blir smårar når jeg teller mindre enn fem timer, og veldig usammenhengende i tillegg. Det er jo bare klassisk at det sammenfaller med uteliv for en av oss. Og jeg unner absolutt mannen å treffe folk. Men jeg er faktisk fortsatt sur for fredagskvelden. Og særlig fordi mannen ikke vil at jeg skal flytte ut av ektesenga igjen (vi har sovet på ulike rom i flere måneder pga. dårlig soving hos minstemann) og samtidig er den første som våkner når lillebror våkner om natta, samtidig som jeg nå alltid står opp med barna i helgene. I tillegg til forkjølelse og øyekatarr som aldri forsvinner, da, så jeg er liksom ikke fulladet.

Men, det minner meg om at jeg må ringe legen min. Tror jeg må ha litt assistanse nå. Vi har innsett at minstemann må begynne på antibiotika likevel (han har fått påvist en bakterieinfeksjon), og det skulle ikke forundre meg om jeg har samme greiene. I tillegg til at jernlageret mitt helt klart ikke er på topp ennå (særlig ikke i uka etter menstruasjon - svimmel!).

Og, jeg må legge til at jeg selv lider av lakenskrekk. Ikke så ekstremt som mannen, men jeg trenger å legge meg tidligere. Nå om dagen er det halv seks som gjelder for lillebror, og ikke sju, slik begge drev med en stund. Mannen pleier dessuten å være stå opp om morgenen/ta sin del av nattevåk, så det som skjedde i helga er veldig utypisk oss. Men at han tror han er Supermann, er ikke noe nytt, da. Neida, humøret hans påvirkes ikke av å være sulten eller trøtt... At jeg glatt innrømmer at det påvirker meg mye tror jeg nesten bare gjør ham mer påståelig på at det ikke gjelder ham.

[Sushi]

Slitsomt! Blåmandag her også, men jeg er i alle fall glad jeg ikke er på jobb nå, så all medfølelse til deg. Kjenner at jeg har lyst å flytte ut av soverommet når pappapermen starter, for her er det også sånn at jeg er den som våkner av babyen uansett. Da hjelper det lite at mannen sier han skal ta seg av nattevåk. Hører for meg samtalen på natta.

- Lillebror er våken.

- Hmmmffff?

- Du må ta lillebror, han er våken!

- Jahhhhh... Zzzzzz

Og så lider jeg dessverre noen ganger av mammasyndromet der jeg aldri synes mannen trøster på "riktig" måte, og da er det jo like greit å ikke være i nærheten.

Høres ut som du er veldig grei med mannen din da, når du lar ham sove begge morgenene i helga! Selv om det irriterer deg etterpå. Tror ikke jeg hadde vært like grei...

[Gjest Ludodama]

Jeg angra meg og på søndagen når jeg selvvalgt la meg sent pga venninnebesøk og ungen som vanlig våkner 05.

3 timer med mye koffein gikk fint til ca 12.00

Learning by doing wrong.

[Vera Vinge]

Slitsomt! Blåmandag her også, men jeg er i alle fall glad jeg ikke er på jobb nå, så all medfølelse til deg. Kjenner at jeg har lyst å flytte ut av soverommet når pappapermen starter, for her er det også sånn at jeg er den som våkner av babyen uansett. Da hjelper det lite at mannen sier han skal ta seg av nattevåk. Hører for meg samtalen på natta.

- Lillebror er våken.

- Hmmmffff?

- Du må ta lillebror, han er våken!

- Jahhhhh... Zzzzzz

Og så lider jeg dessverre noen ganger av mammasyndromet der jeg aldri synes mannen trøster på "riktig" måte, og da er det jo like greit å ikke være i nærheten.

Høres ut som du er veldig grei med mannen din da, når du lar ham sove begge morgenene i helga! Selv om det irriterer deg etterpå. Tror ikke jeg hadde vært like grei...

Ja, dette er grunnen til at jeg har bodd i en annen etasje. Selv om det er litt trist, er det irriterende å våkne når man uansett ikke er den som skal gjøre noe. Det er veldig unyttig oppvåkning. Når mannen er så i koma som er nå om dagen, er han også sånn at han kan finne på å tro det er morgen, og ta med baby inn til meg kl halv fire for at jeg skal amme. Ehm, alltid, alltid se på klokka før du gjør noe med baby, mister.

Mannen har latt meg sove mye om morgenen både når jeg har vært gravid og nattammende, så det er helt på sin plass. Men egentlig syns jeg vi bør gå inn i en deling nå, at vi sover en morgen hver.

[Vera Vinge]

Jeg angra meg og på søndagen når jeg selvvalgt la meg sent pga venninnebesøk og ungen som vanlig våkner 05.

3 timer med mye koffein gikk fint til ca 12.00

Learning by doing wrong.

Nettopp dette opplevde jeg også i går. Stod opp så overraskende kjekk og frisk, og med litt kaffe gikk det enda bedre. Men i 12-tiden hadde jeg også en nede-periode, hvor jeg faktisk følte meg litt nedfor, sånn jeg kan bli hvis jeg har sovet for lite. Hvor jeg merker at jeg ikke er meg selv. Men etter en tur ut og mer kaffe, gikk det tålelig til kvelden.

Jeg tror vi skal legge en slagplan før helgene nå. Bestemme på forhånd om noen skal sove lenge o.l. Og ikke minst legge seg sammen. Det er så typisk at mannen "bare" skal sette seg litt i sofaen alene etter at jeg har lagt meg, og så går tiden.

[Vera Vinge]

Ellers kjenner jeg meg veldig tom akkurat nå. Jeg fikk en telefon fra onkelen min om at bestemoren min, som har vært noen uker på sykehus og sykehjem, hadde blitt mye dårligere veldig plutselig i dag. Så jeg kastet meg i bilen, og følte meg nesten litt dramatisk, ettersom hun har vært mye dårlig de siste årene. Men da jeg kom til sykehuset hadde hun akkurat gått bort to minutter før.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal tenke eller føle. Det burde ikke komme som noe sjokk, kanskje, men det gjorde det for meg.

[Ciara]

Så trist, Vera! Føler med deg Min bestemor døde før jul, og det er rart med det, det er så underlig når de går bort. Selv om det er naturlig og i høy alder.