For sant til å være godt

[O'hara]

[Vera Vinge]

Takk for klemmer. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke akkurat nå. Fikk akkurat telefon fra fastlegen min, som kunne opplyse om at hormonverdiene steg helt fint i forrige uke. Så i følge henne kunne jeg hvertfall utelukke at blødningene jeg hadde for en uke-halvannen siden, var tegn på spontanabort. Men typisk nok har jeg bare blitt mer og mer urolig utover dagen i dag. Det begynte jo med at jeg blødde igjen i dag tidlig, og så begynte jeg å tenke på at jeg har vært litt mindre plagsomt kvalm de siste par dagene, og så hadde jeg det hele rullende. Bekymringene vil liksom ingen ende ta.

Så nå har jeg bestemt meg. Jeg ringer selv sykehuset i morgen tidlig (hvis de har åpen telefon på 17. mai da) og spør om de har satt opp time til meg. Om de ikke har det eller om det er lenge til, uten mulighet for å fremskynde, blir det privat ultralyd så snart som mulig. Jeg kan ikke holde på sånn som dette lenger. Jeg har nå en stygg følelse av at det hele er over, men jeg er fullt klar over at det er nervene som snakker nå. Når jeg tenker tilbake, lå jeg strengt tatt våken med kvalme store deler av natt til søndag, så jeg kan jo ikke si at kvalmen er borte heller. Det bare slo meg i dag at jeg ikke var like uvel i dag som tidligere, og at jeg de siste dagene har hatt mer matlyst. Men så kan kanskje mer matinntak i seg selv motvirke kvalme?

Legen mente også at verdiene er såpass høye at hun tror jeg er noen uker lengre på vei enn jeg tror, evt. som en god andre teori: tvillinger. Noe som gir meg et bittelite håp, er at om noe har gått galt og det egentlig er to fostre, kan jeg fortsatt ha en sjanse for én liten en.

Men jeg ser at denne dagboka for øyeblikket ikke er å anbefale for de av dere som planlegger å bli gravide snart eller etter hvert... For jeg liker ikke helt tanken på å spre bekymringer ut på nettet, da jeg syns det er så mye rart der allerede som man nærmest kan få hjerteinfarkt av å lese om. Men så er jeg ikke bedre enn at det er godt å få det ut også.

[Britt Banditt]

Krysser virkelig fingrene for at alt går bra denne gangen!

(Og å spise hjalp ihvertfall mot kvalmen min, jeg var mest kvalm når jeg var sulten).

[Vera Vinge]

Takk, Linelia. Det virker jo som om kvalme er høyst varierende. Jeg kom plutselig på at jeg forrige tirsdag var mye mindre kvalm enn dagene både før og etter, og jeg tolket det da dithen at jeg både hadde sovet og spist mer. Så jeg skal prøve å slå meg til ro med prøveresultatene fram til ultralyd, såfremt jeg ikke begynner å blø mye mer (ingenting siden i dag tidlig, bank i bordet). Jeg var merkelig nok mindre stresset i forrige uke, selv om jeg da også var sikker på at det hadde gått galt. Men det er vel også noe med at graviditeten betyr mer jo lenger man kommer, selv om det fortsatt er tidlig. Det var mao. i alle graviditetene lettere å tenke at "det som skjer, det skjer" helt i starten. Etter hvert begynner man å investere følelser i det hele, selv om jeg langt fra tenker at det er et barn inni der. Det er for meg bare et begynnende liv, en celleklump, men likevel ligger det så mye drømmer og håp i det.

[O'hara]

Jeg var var varierende kvalm hele tiden, og som Linelia sier, mest kvalm når jeg var sulten. Og noen få ganger var jeg så sulten at jeg spiste og spiste og spiste, men som regel hadde jeg ikke matlyst i det hele tatt.

Ingenting var konstant, men varierende i kraft hele tiden. Og det er vel slik det skal være

Jeg krysser fingrene!!

[Vera Vinge]

Jeg var var varierende kvalm hele tiden, og som Linelia sier, mest kvalm når jeg var sulten. Og noen få ganger var jeg så sulten at jeg spiste og spiste og spiste, men som regel hadde jeg ikke matlyst i det hele tatt.

Ingenting var konstant, men varierende i kraft hele tiden. Og det er vel slik det skal være

Jeg krysser fingrene!!

Jeg får vel slå meg til ro med variasjon. I dag har jeg vært mer kvalm utover dagen, motsatt av hvordan det har vært i det siste, hvor det har vært avtagende mot kvelden. Men jeg skal tydeligvis leve med at ingen dag er lik.

[Gjest ticket]

Oj, se her har jeg gått glipp av altfor mye pga av KG-pause. Gratulerer Håper det går bra denne gangen

[Vera Vinge]

Jeg har hvertfall hatt en ok 17. mai, noe jeg ikke hadde trodd på forhånd. Jeg fikk brukt min nye bunad igjen (som jeg overtok etter bestemoren min), denne gangen med riktig (voksen)skjorte. Komisk nok hadde jeg klart å legge igjen vesten og jakka til mannen min sin bunad hos hans foreldre, så denne gangen var det han som stilte litt mangelfullt.

Men jeg følte meg hvertfall fin. Bunaden er for øvrig denne, bare at min skjorte er med hvite broderier. Jeg syns baksiden er ganske fin også, nesten lik denne.

Rart hva man kan finne trøst i i usikre tider.

Og så bør jeg vel legge til at jeg ikke har noen personlig tilknytning til Telemark, men bestemoren min vokste opp der før hun flyttet dit jeg vokste opp. Jeg har allerede bunad fra der jeg bodde som barn, men den er langt enklere enn telemarksbunaden, så det er morsomt å ha en som er mer staselig. I tillegg har jeg faktisk en stakk og liv fra Øst-Telemark, som jeg fikk av bestemoren min til konfirmasjonen. Jeg trenger vel ikke nevne at jeg har en bestemor som er over snittet opptatt av bunader. Hun sydde masse bunader i sine yngre dager, og hun har også sydd den jeg har fra hjemstedet mitt. Det er koselig, og det er også koselig å nå ha overtatt den fra hennes hjemsted.

Nok bunadprat. Jeg har uansett tilbragt dagen i rolige omstendigheter hos mine svigerforeldre, etter at vi hadde oss en runde i byn for å se på livet. Og så tok vi oss en kjøretur på vei hjem, for å spane på potensielle bo-områder. Vi kjørte igjen forbi den perfekte tomt (med hus med betydelige oppussingsbehov), som vi unnlot å legge inn bud på i høst. Perfekt gå-avstand fra kollektivtransport, gode solforhold, flott utsikt, stor hage, usjenert og innen vår prisklasse. Vi var ikke klare på det tidspunktet og det var mye å gjøre på huset for at det skulle gå an å bo der. Men det er likevel så man kan tenke på om en slik mulighet vil dukke opp igjen, eller hvertfall på en god stund.

[Vera Vinge]

Oj, se her har jeg gått glipp av altfor mye pga av KG-pause. Gratulerer Håper det går bra denne gangen

Er du den jeg tror du er (eller er du en som først gir deg til kjenne nå etter å ha "smuglest")?

[Gjest ticket]

Jeg sendte deg en pm jeg, det glemte jeg jo helt tidligere i kveld Måte på å forvente at folk er synsk og

[Vera Vinge]

M, nå fikk jeg veldig lyst til å se "Oslo 31. august"! Må finne ut når den kommer på kino. Her er hvertfall traileren.

[Vera Vinge]

Jeg har ellers hatt en ganske kvalm dag i dag, noe som har vært oppløftende, utrolig nok.

Jeg må vente til neste tirsdag for ultralyd på sykehuset, fant jeg ut. Men sånn som jeg føler det akkurat nå, tror jeg at jeg venter på det framfor privat ul denne uka. Om alt er bra, ville det selvsagt vært en enorm lettelse å gå inn i helga med en god nyhet. Men om det går dårlig, havner jeg i den situasjonen jeg helst vil unngå, nemlig å forholde meg til både privat ultralyd og sykehuset. Jeg vet det høres litt rart ut, men jeg kjente forrige gang at det var noe jeg ville tenke på neste gang. Jeg er allergisk mot ekstra styr og liker ikke masse nye mennesker. Syns det var mange nok på sykehuset, jeg, hvor jeg måtte både fortelle historien og brette meg ut for et utall mennesker.

Men jeg føler meg roligere i dag, sikkert fordi formen er dårligere (det var den i går også). Det fører dessverre til at jeg ikke spiser og blir slapp, og jeg har vanskelig for å konse helt på jobben, men alt er bedre enn konstant engstelse.

[Gjest Marla Singer]

M, nå fikk jeg veldig lyst til å se "Oslo 31. august"! Må finne ut når den kommer på kino. Her er hvertfall traileren.

Jeg også! Leste om den istad.

Jeg har ellers hatt en ganske kvalm dag i dag, noe som har vært oppløftende, utrolig nok.

Ja. Det høres jo oppløftende ut, selv om jeg forstår at ingenting er sikkert. Jeg krysser fortsatt alt jeg har som kan krysses, og håper virkelig du kan få et beroligende svar på tirsdag.

[onyx]

Håper du får gode nyheter på tirsdag og at får det svaret du ønsker deg mest... bortsett fra om det er to, for det ønsker jeg ikke min verste fiende engang (ja.... dårlige dag, uke, måned...).

[Vera Vinge]

Ja. Det høres jo oppløftende ut, selv om jeg forstår at ingenting er sikkert. Jeg krysser fortsatt alt jeg har som kan krysses, og håper virkelig du kan få et beroligende svar på tirsdag.

Takk for lykkeønskninger.

Håper du får gode nyheter på tirsdag og at får det svaret du ønsker deg mest... bortsett fra om det er to, for det ønsker jeg ikke min verste fiende engang (ja.... dårlige dag, uke, måned...).

Huff, vet nesten ikke om jeg skal le eller gi deg en klem. Jeg har snakket med noen tvillingforeldre (inkl. folk i min egen familie som har fått tvillinger), og folk forteller veldig forskjellige historier. Noen syns det var helt forferdelig slitsomt i starten, mens andre syns det gikk greiere. Men har inntrykk av synkronisering av rutiner var alfa og omega (?). Vet ikke om det med om barna er en- eller toeggede har noen innvirkning her?

Jeg har lenge vært forberedt på muligheten for tvillinger, og tenkt på det med gru. Nå er jeg mer der at jeg er glad for alt som måtte komme, og jeg ser også det positive med å kanskje bare trenge å prøve å bli gravid én gang til (altså, om vi fikk tvillinger og ikke ønsket flere barn). Så en del av meg kan merkelig nok håpe litt på to på én gang, selv om jeg helt sikkert ikke vet hva jeg håper på.

[onyx]

Takk for lykkeønskninger.

Huff, vet nesten ikke om jeg skal le eller gi deg en klem. Jeg har snakket med noen tvillingforeldre (inkl. folk i min egen familie som har fått tvillinger), og folk forteller veldig forskjellige historier. Noen syns det var helt forferdelig slitsomt i starten, mens andre syns det gikk greiere. Men har inntrykk av synkronisering av rutiner var alfa og omega (?). Vet ikke om det med om barna er en- eller toeggede har noen innvirkning her?

Jeg har lenge vært forberedt på muligheten for tvillinger, og tenkt på det med gru. Nå er jeg mer der at jeg er glad for alt som måtte komme, og jeg ser også det positive med å kanskje bare trenge å prøve å bli gravid én gang til (altså, om vi fikk tvillinger og ikke ønsket flere barn). Så en del av meg kan merkelig nok håpe litt på to på én gang, selv om jeg helt sikkert ikke vet hva jeg håper på.

Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, for det kan hende man får det! Det lærte jeg som unge, men jeg har aldri ønsket meg tvillinger heller da.

Altså, synkroniser, rutiner og bla bla bla. Her må man prøve seg frem, det er ikke alt som fungerer for alle naturlig nok. Mine vil ikke nattsynke for tiden og ikke kan jeg vekke heller for de blir rasende om de vekkes.. Jaja, det er faktisk IKKE det verste, det verste er at man får dobbelt opp av alt! Sutring, jamring, kaving, gråt og tenners gnissel, tenner, utviklingssprang, modningskriser, vil ikke sove, oppmerksomhetkrav... tror jeg blir klikkende gal av disse grinete ungene! Jeg tror jeg hadde fikset søvnmangelen mye bedre om jeg hadde hatt blide babyer om ikke annet...

Men jeg sitter her og venter i spenning på nyheter fra dine kanter. Jeg har nemlig oppdaget at jeg har blitt UTROLIG kjedelig av å få barn, så kjedelig jeg orker knapt tenke engang. Jeg får jo ikke gjort noen ting annet enn babygreier, treffer knapt voksne mennesker og de jeg treffer tror tydligvis at barn er det jeg har lyst til å snakke om! Altså, her vasser jeg rundt i babyer hele dagen, kan vi ikke snakke om været eller noe??

Endret 19. mai 2011 av onyx

[Vera Vinge]

onyx, du har min fulle sympati og jeg håper de blir mer "fornøyde" etter hvert.

Og så skjønner jeg veldig godt at det må være frustrerende å ikke få mer impulser utenfra. Folk er jo så forskjellige - mens en venninne av meg ikke hadde interesse for noe annet enn bleier i flere år, var en annen sjeleglad når hun fikk seg en tur ut. Venninne nr. 1 rynket selvsagt på brynet av at venninne nr. 2 syns det var deilig med babyfri - det var liksom ikke helt bra å ikke ønske å være sammen med og snakke om babyen hele tiden. Ja, jeg ler litt av det nå, for det er jo ganske horribelt å gjøre seg til en slags dommer over andres følelser knyttet til fødsler, graviditet og spedbarnstid (ja, gjøre seg til dommer over andre følelser i det hele tatt, i grunnen). Men det er vel ikke heller uten grunn at venninne nr. 1 (som egentlig var mer som en bekjent av meg) i dag har skremt bort alt av barnløse venninner, fordi hun over lang tid ikke klarte å fokusere på andre enn seg selv og babyene sine. Synd.

Men uansett (langt sidespor), så skjønner jeg hvertfall at det ikke bare er pur lykke knyttet til å gå hjemme med baby(er), selv om jeg er klar over at jeg ikke fullt ut skjønner det før jeg sitter der selv.

[Vera Vinge]

Jeg har en rolig søndag, etter skikkelig rangling i natt. Jeg var nemlig i bryllup i går, og vi var ikke i seng før halv fire. Det er skikkelig seint for meg nå om dagen, jeg som vanligvis er sengeliggende (i sofaen) fra kl åtte). Fordelen med at jeg sjelden drikker kaffe, er at den kicker inn når jeg trenger den. Så selv om jeg sleit med å gå beint på slutten og ikke orket mer enn én dans, overlevde jeg. Det var veldig synd at jeg ikke klarte å nyte eller spise opp maten (det lille jeg for tiden spiser smaker rart), for ellers var det et veldig hyggelig bryllup.

Jeg traff også mange gamle kjente som jeg ikke har sett på 10 år, og selv på så kort tid var det mange som hadde endret seg så mye at jeg ikke hadde kjent dem igjen på gata. Overraskende mange av gutta hadde blitt så tynne i håret at de hadde snauet seg, og det var selvsagt utslagsgivende for gjenkjennelsesfaktoren. Jeg ble rett og slett overrasket over dette, da ingen i min jevnlige omgangskrets, som befinner seg i alderen slutten av 20-årene/begynnelsen av 30-årene har mistet håret ennå.

Men nok om det. Jeg og mannen min har mange felles venner og bekjente, inkludert mer perifere, siden vi i tenårene bodde på samme sted, og det var tydeligvis en del som ble overrasket over at vi var sammen/gift. En syns vi snakket mistenkelig mye sammen i bryllupet, før han skjønte at det var en grunn til det. Han lurte også på hvordan i all verden "detta" kom i stand, for han hadde bare ikke koblet oss sammen i utgangspunktet. Det overrasker meg litt, siden jeg og mannen min på mange måter er veldig like. Men det er tydeligvis at jeg bør revidere min oppfatning av hvordan jeg (evt. han) fremstår utad.

[Vera Vinge]

Men jeg har være ute og ruslet i et par timer i dag, og jeg ble faktisk sliten. Utrolig å merke hvor mye mindre som skal til enn normalt, i denne tilstanden. Det ble riktignok ikke så mye søvn som jeg burde hatt i natt. Det er så lyst på soverommet for tiden, og når jeg i tillegg ble liggende og tenke på at det bare er to døgn til ultralyd, da jeg våknet litt tidlig i dag, er det klart jeg ble så oppspilt at det var utelukket å klare å sove mer.

Det er nesten så det er litt synd at jeg ikke har sett spor av blødninger de siste par dagene, for nå tar jeg meg i å tenke at jeg vil bli overrasket om vi får dårlige nyheter på tirsdag. Men jeg kommer nok til å møte fastende for sikkerhets skyld, bare sånn for å hvertfall ikke jinxe noe (sånn at jeg er klar for utskrapning samme dag, om det kommer til det). Litt typisk meg. Jeg insisterer på at jeg er optimist, men jeg har likevel en beredskap i slike situasjoner. Det er klart nyheten er like trist om man har forberedt seg mentalt eller ikke, men det å ha forberedt seg litt på det verste gir i det minste en illuasjon av kontroll som kan være sårt tiltrengt oppi alt dette kontrolløse.

[Gjest Ludovie]

Jeg synes at det med alder er utrolig individuelt. Jeg husker for eksempel en 30-årsdag jeg var i da jeg selv var 30. Det var en hagefest på en veldig varm dag, og en god del av de mannlige deltagerne tok av seg skjorta etterhvert. Synet av alle disse i bar overkropp fikk meg til å tenke: "Hjelpe meg, fyrer på min alder er gamle gubber!" Nå også tenker jeg at ganske mange av de som er like gamle som meg er for gamle, både fysisk og mentalt. Men så finnes det også de som faktisk er eldre, men som ikke er for gamle. Gustav Lorentzen, f.eks. Ikke det at han var min type eller at jeg kunne tenke meg noe som helst med ham, men det er ikke fordi jeg synes at han var for gammel.

Ellers tenker jeg at det å være i overkant oppslukt av morsrollen ikke nødvendigvis bare handler om følelser, mem også om holdninger, og det å være opptatt av å leve opp til egne forestillinger og andres forventninger.

Men så fint å høre at du har følt deg litt elendig! For jeg vil jo tro at det muligens betyr at du fremdeles er gravid og at alt er i sin skjønneste orden? Uansett, jeg krysser fingrene for deg. Veldig.