For oss som tar førerkortet

[Gjest LonelyAngel]

Så flott, gratulerer! Førerkort i neste runde .

Så flott, gratulerer! Førerkort i neste runde .

Takk! Jeg besto kjøretentamen og deretter førerprøven

[Gjest Eurodice]

Takk! Jeg besto kjøretentamen og deretter førerprøven

Jeg misforstod vel da. Men uansett, gratulerer igjen! Nå må du ikke være overmodig og bare peise på i trafikken

[AnonymBruker]

Jeg følger sånn halvveis med på denne tråden, men må som regel unngå den fordi jeg får helt hjerteklapp av å lese den. Kunne imidlertid trengt noen beroligende eller oppmuntrende ord nå.

I forrige uke strøk jeg på førerprøven for tredje gang. Jeg er enig i det når det gjelder første og tredje gang, men mener nok jeg burde stått andre gang. Uansett, jeg kjører bra ellers, og spesielt privat, men jeg klarer bare ikke oppkjøringen. Jeg blir veldig nervøs på forhånd, men er for så vidt forholdsvis rolig underveis. Får imidlertid litt "tunnelsyn"og klarer ikke å se langt nok frem, tror jeg. Og så merker jeg at jeg gjør en feil, og så baller det på seg og blir verre og verre. For eksempel sleit jeg voldsomt med både rygging i sving , som jeg klarte perfekt én time før, og parkering, som jeg også er blitt ganske god på.

Sist gang satt ga sensor meg en skyllebøtte, følte jeg selv, ("Hvorfor ikke bare løfte blikket? Jeg hadde ingen problemer med å se linjene" osv. ) og selvtilliten er på bånn. Nå sitter jeg her, en voksen kvinne på over 30 år, og har vært på gråten hver dag denne uken (selve oppkjøringsdagen gråt jeg selvsagt som et barn). Jeg har holdt på med lappen i hele år, og brukt veldig masse penger og energi og føler at jeg ikke helt orker mer. Samtidig vil jo alt være bortkastet hvis jeg gir meg nå. Men hvor mange ganger skal jeg stryke før jeg sier stopp? Fire ganger? Ti? Det er utmattende å kjempe mot nervene og å prøve å tenke positivt i flere uker på forhånd, og ikke minst å prøve å karre seg opp igjen etterpå. Jeg er vel litt melodramatisk nå, men jeg ganske fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre, rett og slett. Noen tips?

Anonym poster: 73abb1cfe7305106e383885a3cea7c7a

[revidert_utkast]

Jeg følger sånn halvveis med på denne tråden, men må som regel unngå den fordi jeg får helt hjerteklapp av å lese den. Kunne imidlertid trengt noen beroligende eller oppmuntrende ord nå.

I forrige uke strøk jeg på førerprøven for tredje gang. Jeg er enig i det når det gjelder første og tredje gang, men mener nok jeg burde stått andre gang. Uansett, jeg kjører bra ellers, og spesielt privat, men jeg klarer bare ikke oppkjøringen. Jeg blir veldig nervøs på forhånd, men er for så vidt forholdsvis rolig underveis. Får imidlertid litt "tunnelsyn"og klarer ikke å se langt nok frem, tror jeg. Og så merker jeg at jeg gjør en feil, og så baller det på seg og blir verre og verre. For eksempel sleit jeg voldsomt med både rygging i sving , som jeg klarte perfekt én time før, og parkering, som jeg også er blitt ganske god på.

Sist gang satt ga sensor meg en skyllebøtte, følte jeg selv, ("Hvorfor ikke bare løfte blikket? Jeg hadde ingen problemer med å se linjene" osv. ) og selvtilliten er på bånn. Nå sitter jeg her, en voksen kvinne på over 30 år, og har vært på gråten hver dag denne uken (selve oppkjøringsdagen gråt jeg selvsagt som et barn). Jeg har holdt på med lappen i hele år, og brukt veldig masse penger og energi og føler at jeg ikke helt orker mer. Samtidig vil jo alt være bortkastet hvis jeg gir meg nå. Men hvor mange ganger skal jeg stryke før jeg sier stopp? Fire ganger? Ti? Det er utmattende å kjempe mot nervene og å prøve å tenke positivt i flere uker på forhånd, og ikke minst å prøve å karre seg opp igjen etterpå. Jeg er vel litt melodramatisk nå, men jeg ganske fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre, rett og slett. Noen tips?

Anonym poster: 73abb1cfe7305106e383885a3cea7c7a

Det første du må gjøre er å få total kontroll på frykten. Start med å fortelle deg selv at du får lov til å feile så mye du vil, og at du likevel vil bruke resten av livet på å klare oppkjøringen.

Ikke legg press på deg selv at du MÅ klare det idag. Eller at du gruer deg for å fortelle andre om du feiler igjen. Alle disse fallgruvene du konstruerer for deg selv, gjør at du mister fokus på det du skal gjøre. Nemlig kjøre bilen fra A til Å sikkert i trafikken mtp medtrafikantene.

Du skal ikke kjøre sikkert bare fordi du må overbevise sensor. Sikker kjøring i forhold til reglene er noe du må etterfølge hver eneste dag så lenge du kjører bil. Å sitte ved siden av sensor er bare en dag av veldig mange på veien.

Fortell deg selv at du skal kjøre bilen etter trafikkreglene, og kjøre den akkurat slik som du senere må gjøre. Se på sensor som en medpassasjer, som du har ansvaret for som "pilot". Du er kapteinen over fartøyet og må være konsentrert og ansvarlig i "jobben" din. Da kan du ikke tillate at redsel, nerver eller andre ting tar overhånd over deg. Ta på den måten kontrollen når du sitter i bilen. Fortell deg selv at samme kontroll må du ha når du senere skal kjøre dine barn, venner eller andre passasjerer.

I førersetet er du sjefen. Din opplæring og kunnskap som du har tilegnet deg gjennom teori og praksis har gjort at du er kompetent til å føre bilen. Ingenting annet.

Når du blir bevisst på disse elementene, så kjører du opp perfekt hver eneste dag. Sensor kan ikke stryke deg om du viser dette. Noe du MÅ også vise for resten av livet så lenge du er sjåfør. Man kan like gjerne starte med gang. Ikke sant?

For det handler om EN ting. Det er at du tar kontrollen. Og den eneste som har den makten til å gjøre det, er kun DU.

Og stryker du neste gang, skal ikke jeg dømme deg. For da har du enda ikke tatt full kontroll over følelsene dine. Den dagen du gjør det, så står du med glans! Det er jeg 100% sikker på

[AnonymBruker]

Når du blir bevisst på disse elementene, så kjører du opp perfekt hver eneste dag. Sensor kan ikke stryke deg om du viser dette. Noe du MÅ også vise for resten av livet så lenge du er sjåfør. Man kan like gjerne starte med gang. Ikke sant?

For det handler om EN ting. Det er at du tar kontrollen. Og den eneste som har den makten til å gjøre det, er kun DU.

Og stryker du neste gang, skal ikke jeg dømme deg. For da har du enda ikke tatt full kontroll over følelsene dine. Den dagen du gjør det, så står du med glans! Det er jeg 100% sikker på

Klippet litt, for det ble så langt å sitere:) Tusen takk for et langt, velfundert og klokt svar! Der ga du meg mange fine tanker. Det har kvernet i hodet mitt en stund, og jeg har vel kommet til at det ikke er noe alternativ å gi opp. Du har helt rett, jeg skal jo bare kjøre slik jeg uansett har tenkt til å gjøre - sikkert, trygt og kontrollert. Dette skal jeg lese mange ganger!

Anonym poster: 73abb1cfe7305106e383885a3cea7c7a

[revidert_utkast]

Klippet litt, for det ble så langt å sitere:) Tusen takk for et langt, velfundert og klokt svar! Der ga du meg mange fine tanker. Det har kvernet i hodet mitt en stund, og jeg har vel kommet til at det ikke er noe alternativ å gi opp. Du har helt rett, jeg skal jo bare kjøre slik jeg uansett har tenkt til å gjøre - sikkert, trygt og kontrollert. Dette skal jeg lese mange ganger!

Anonym poster: 73abb1cfe7305106e383885a3cea7c7a

Hyggelige å kunne hjelpe, samt kanskje bidra til å endre tankemønstre litt?

Bare husk når du får førerkortet i hånden... at det plastikkortet aldri vil erstatte dine øyne, ører eller oppmerksomhet i trafikken. Kun Kaptein deg, kan føre fartøyet trygt og godt i alle år du er sjåfør.

[AnonymBruker]

Jeg holder på med kjøretimer. Hjemme med familie kjører jeg kjempefint, det går nesten uten problemer. Men med kjørelæreren blir jeg så ufattelig nervøs at jeg kveler bilen konstant, sliter med å starte opp (det går for sakte og rekker så vidt å komme meg over før lyset blir rødt igjen eller neste bil kommer) og jeg blir generelt veldig klossete.

Jeg har forsøkt å si til me selv "han er ikke her for å dømme meg, men for å hjelpe meg", men det går bare ikke. Jeg skjelver så på bena og får ikke kontroll over pedalene...

Finnes det noe lys i all håpløsheten? Føler jeg ALDRI vil bestå lappen...

Anonym poster: ff4a1595f9273bf3fdf062435834be97

[apekatt]

Jeg holder på med kjøretimer. Hjemme med familie kjører jeg kjempefint, det går nesten uten problemer. Men med kjørelæreren blir jeg så ufattelig nervøs at jeg kveler bilen konstant, sliter med å starte opp (det går for sakte og rekker så vidt å komme meg over før lyset blir rødt igjen eller neste bil kommer) og jeg blir generelt veldig klossete.

Jeg har forsøkt å si til me selv "han er ikke her for å dømme meg, men for å hjelpe meg", men det går bare ikke. Jeg skjelver så på bena og får ikke kontroll over pedalene...

Finnes det noe lys i all håpløsheten? Føler jeg ALDRI vil bestå lappen...

Anonym poster: ff4a1595f9273bf3fdf062435834be97

Jeg opplevde akkurat det samme de første kjøretimene. Tro meg det kommer til å bli MYE bedre! Jeg kvelte bilen hele tiden, spesielt da det var flere biler bak som ventet på meg. Det du skal gjøre er å se rett fram, og ikke se inn i speilet for å se på bilen bak. Du skal bare fokusere på å få i gang bilen, ikke tenke for eks "hva hvis bilen glir bakover", det skjer ikke så lenge du slutter å tenke på bilene bak. Etter at jeg startet med det så har det gått ganske bra med andre ting også. Det er fordi hvis du starter med å gjøre feil, så mister du motivasjonen og det fortsetter slik.

Kjørelæreren min har tusen ganger sagt til meg at han er vandt til at vi gjør feil og ba meg om å roe meg ned (jeg holdt på å grine).

En annen ting jeg gjorde for å kjøre bedre med læreren var at jeg sluttet å kjøre privat. Fordi bilen vår er mer enn 10 år gammel og pedalene er dermed mye mer annerledes enn den på skolen. Det beste er å prøve å bli vandt til kjøreskolens bil, slik at du føler du gjør framskritt med den.

Så slapp av, du må bare være motivert og tenke at dette kan du. Du må tenke "hva er det jeg gjør feil", og så rette på det, ikke bare vente på at det skal gå bra neste gang.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde akkurat det samme de første kjøretimene. Tro meg det kommer til å bli MYE bedre! Jeg kvelte bilen hele tiden, spesielt da det var flere biler bak som ventet på meg. Det du skal gjøre er å se rett fram, og ikke se inn i speilet for å se på bilen bak. Du skal bare fokusere på å få i gang bilen, ikke tenke for eks "hva hvis bilen glir bakover", det skjer ikke så lenge du slutter å tenke på bilene bak. Etter at jeg startet med det så har det gått ganske bra med andre ting også. Det er fordi hvis du starter med å gjøre feil, så mister du motivasjonen og det fortsetter slik.

Kjørelæreren min har tusen ganger sagt til meg at han er vandt til at vi gjør feil og ba meg om å roe meg ned (jeg holdt på å grine).

En annen ting jeg gjorde for å kjøre bedre med læreren var at jeg sluttet å kjøre privat. Fordi bilen vår er mer enn 10 år gammel og pedalene er dermed mye mer annerledes enn den på skolen. Det beste er å prøve å bli vandt til kjøreskolens bil, slik at du føler du gjør framskritt med den.

Så slapp av, du må bare være motivert og tenke at dette kan du. Du må tenke "hva er det jeg gjør feil", og så rette på det, ikke bare vente på at det skal gå bra neste gang.

Tusen takk, godt å høre at det forhåpentligvis bedre Har neste kjøretime i morgen, og har faktisk bestemt meg for at hvis det går dårlig denne gangen også, så skal jeg bytte kjøreskole...

Skal følge de gode rådene dine. Takk! Ja, jeg tror kanskje biltypen har en del å si. Hjemme kjører jeg en liten og lett bil, mens den på kjøreskolen er tung og stor. Men jeg har kjørt med stasjonsvogn hjemme også, og det gikk også greit. Så føler at det er enten kjørelæreren eller bilen på kjøreskolen jeg ikke klarer å venne meg til.

Anonym poster: ff4a1595f9273bf3fdf062435834be97

[AnonymBruker]

Må bare sukke litt her, beklager på forhånd for massiv klaging!

Jeg begynte med kjøretimer for ett år siden. Jeg tenkte at jeg nå måtte få ræva i gir og få førerkort jeg og. Det startet helt ok, jeg brukte 5 kjøretimer på bli trygg på bilen og tørre og kjøre rundt i byen. Kjørte t.o.m i rushtrafikken, og det skjedde nesten ingen feil. Jeg fant fort ut at jeg var en mester til å gire, og ble så forhåpningsfull.

Så kom eksamenstiden, og jeg tok meg ikke tid til kjøretimer. Hele desember gikk uten at jeg tok i et ratt. Etter jula skulle jeg kjøre igjen, men nå var det snø og vinterdekk, noe som var veldig uvant. Så jeg turte ikke. Kjørelæreren min sluttet, så jeg hadde ingen som maste på meg og tvang meg til å fortsette heller. Så jeg tok kjørepause. Den varte i 8 måneder!!

I høst startet jeg igjen. Kjører med ei sur kjerring, og selv om jeg vet at det er jobben hennes å kritisere meg og fortelle meg hva jeg gjør galt, så har jeg en følelse av at hun nyter kritiseringa for godt. Får aldri høre hva jeg gjør bra, og jeg blir så fort nervøs med henne. Jeg kjører overalt i byen, men har fått helt nye utfordringer nå som jeg ikke hadde problem med i fjor. Nå klarer jeg ikke bakkestart, rygging og parkering, å følge fila i en 90 graders sving eller giring. Jeg er helt elendig! Jeg blir dårligere og dårligere!

Jeg har på nytt tatt en pause, for etter kjørelærene ringte meg 4 dager før kjøretimen og sa at "du har kjøretime idag, kommer du ikke får du bot!" så kjenner jeg at jeg ikke stoler på henne. De har ikke mer kapasitet på skolen heller.. Jeg kan ikke bytte skole, for jeg har forhåndbetalt en pakke..

Kjenner jeg blir så motløs. Det må nevnes at jeg ikke har en sjel å øvelsesskjøre med, og å øvelseskjøre på parkeringsplass med venner under 25 blir bare dumt. Der kan jeg ikke gire særlig mye. Jeg kan øve meg på parkering og rygging, men kjenner jeg har mistet totalt motet til alt som har med bil og gjøre..

De får en ny kjørelærer i februar, jeg kunne få prøve denne. Det er 2 måneder til, og i mellomtiden har det på nytt kommet snø, som jeg aldri har kjørt i, og jeg griner når jeg tenker på de 30 000 kr det føles som om jeg har kastet ut vinduet.

Har noen trøst eller tips? Hva kan jeg gjøre frem til februar? Blir nok å starte på scratch for tredje gang da..

Anonym poster: dcc92e776b65e22f6e2e2a1d424176f7

[AnonymBruker]

Må bare sukke litt her, beklager på forhånd for massiv klaging!

Anonym poster: dcc92e776b65e22f6e2e2a1d424176f7

Huff Sure og gretne kjørelærere er bare det verste! Håper noen andre brukere har noen tips til deg, for jeg vet ikke (Som du ser litt lenger opp for ditt innlegg, er det jeg som sliter ekstremt med kjøringen selv). Bilkjøring er så vanskelig! Men har du tatt teorien da? Kanskje det er noe du kan øve masse på og ha fullført innen februar?

Anonym poster: ff4a1595f9273bf3fdf062435834be97

[AnonymBruker]

Jeg følger sånn halvveis med på denne tråden, men må som regel unngå den fordi jeg får helt hjerteklapp av å lese den. Kunne imidlertid trengt noen beroligende eller oppmuntrende ord nå.

I forrige uke strøk jeg på førerprøven for tredje gang. Jeg er enig i det når det gjelder første og tredje gang, men mener nok jeg burde stått andre gang. Uansett, jeg kjører bra ellers, og spesielt privat, men jeg klarer bare ikke oppkjøringen. Jeg blir veldig nervøs på forhånd, men er for så vidt forholdsvis rolig underveis. Får imidlertid litt "tunnelsyn"og klarer ikke å se langt nok frem, tror jeg. Og så merker jeg at jeg gjør en feil, og så baller det på seg og blir verre og verre. For eksempel sleit jeg voldsomt med både rygging i sving , som jeg klarte perfekt én time før, og parkering, som jeg også er blitt ganske god på.

Sist gang satt ga sensor meg en skyllebøtte, følte jeg selv, ("Hvorfor ikke bare løfte blikket? Jeg hadde ingen problemer med å se linjene" osv. ) og selvtilliten er på bånn. Nå sitter jeg her, en voksen kvinne på over 30 år, og har vært på gråten hver dag denne uken (selve oppkjøringsdagen gråt jeg selvsagt som et barn). Jeg har holdt på med lappen i hele år, og brukt veldig masse penger og energi og føler at jeg ikke helt orker mer. Samtidig vil jo alt være bortkastet hvis jeg gir meg nå. Men hvor mange ganger skal jeg stryke før jeg sier stopp? Fire ganger? Ti? Det er utmattende å kjempe mot nervene og å prøve å tenke positivt i flere uker på forhånd, og ikke minst å prøve å karre seg opp igjen etterpå. Jeg er vel litt melodramatisk nå, men jeg ganske fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre, rett og slett. Noen tips?

Anonym poster: 73abb1cfe7305106e383885a3cea7c7a

Jeg skrev dette for nesten en måneds tid siden, og i dag sto jeg! Jeg fulgte rådet jeg fikk her og prøvde å tenke, både på forkant og underveis i førerprøven, at jeg ville prøve igjen og igjen til jeg klarte det, og at det var jeg som hadde kontrollen. Var også bevisst på å legge hendelser bak meg underveis og fokusere på det som kom.

Var likevel rimelig nervøs, men kjørelærer tok visst en liten prat med sensor på forhånd og forklarte litt om min situasjon, og var også med i bilen. Selv om han ikke sa noe særlig var det fint å ha ham med. Jeg trodde jeg hadde strøket igjen, og jeg fikk noen gode råd om hva jeg kan øve mer på, men jammen sto jeg ikke! Det føles helt fantastisk. Så dere som føler det er tungt: det vil gå bra med dere til slutt, stol på det, og ikke gi dere!

Anonym poster: 73abb1cfe7305106e383885a3cea7c7a

[AnonymBruker]

Jeg skrev dette for nesten en måneds tid siden, og i dag sto jeg! Jeg fulgte rådet jeg fikk her og prøvde å tenke, både på forkant og underveis i førerprøven, at jeg ville prøve igjen og igjen til jeg klarte det, og at det var jeg som hadde kontrollen. Var også bevisst på å legge hendelser bak meg underveis og fokusere på det som kom.

Var likevel rimelig nervøs, men kjørelærer tok visst en liten prat med sensor på forhånd og forklarte litt om min situasjon, og var også med i bilen. Selv om han ikke sa noe særlig var det fint å ha ham med. Jeg trodde jeg hadde strøket igjen, og jeg fikk noen gode råd om hva jeg kan øve mer på, men jammen sto jeg ikke! Det føles helt fantastisk. Så dere som føler det er tungt: det vil gå bra med dere til slutt, stol på det, og ikke gi dere!

Anonym poster: 73abb1cfe7305106e383885a3cea7c7a

åh, det var godt å lese! Sliter med en voldsom prestasjonsangst selv, har kun kjørt opp en gang, men strøk på den og har ny oppkjøring nå til uka. Er så nervøs at jeg allerede hatt 3/4 sammenbrudd hvor jeg bare griner og griner, høres helt patetisk ut, men vet at jeg sliter med det å trykke meg selv ned og tenke på alt jeg ikke kan i stedet for alt jeg kan. Kjørelærer har sagt at han har tro på at jeg klarer det om jeg klarer å holde nervene i sjakk, men det er så vanskelig! Får virkelig hjertet i halsen og en klump i halsen bare jeg tenker på stryke, blir nesten helt skjelven bare av å skrive dette, og det er ikke fordi jeg er redd for å kjøre bil, men fordi jeg syns det var helt grusomt å stryke og er redd for å gjøre det igjen. Uff, jaja, det er jo ikke verdens undergang, men merker at det betyr veldig mye for meg når tanken på oppkjøring gjør meg fysisk kvalm :/

Anonym poster: 6d7f2f9e75295189ac36aafefa7e1b35

[AnonymBruker]

åh, det var godt å lese! Sliter med en voldsom prestasjonsangst selv, har kun kjørt opp en gang, men strøk på den og har ny oppkjøring nå til uka. Er så nervøs at jeg allerede hatt 3/4 sammenbrudd hvor jeg bare griner og griner, høres helt patetisk ut, men vet at jeg sliter med det å trykke meg selv ned og tenke på alt jeg ikke kan i stedet for alt jeg kan. Kjørelærer har sagt at han har tro på at jeg klarer det om jeg klarer å holde nervene i sjakk, men det er så vanskelig! Får virkelig hjertet i halsen og en klump i halsen bare jeg tenker på stryke, blir nesten helt skjelven bare av å skrive dette, og det er ikke fordi jeg er redd for å kjøre bil, men fordi jeg syns det var helt grusomt å stryke og er redd for å gjøre det igjen. Uff, jaja, det er jo ikke verdens undergang, men merker at det betyr veldig mye for meg når tanken på oppkjøring gjør meg fysisk kvalm :/

Anonym poster: 6d7f2f9e75295189ac36aafefa7e1b35

(Samme anonyme bruker som du siterer her): Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det som hjalp meg veldig var tanken på at jeg bare skal fortsette og fortsette til jeg klarer det, om det så tar resten av livet. Jeg sa til meg selv at "Ja, jeg blir veldig lei meg hvis jeg stryker igjen, men det blir ikke verre enn sist. Kanskje vil jeg føle at jeg ikke vil kjøre mer, men det skal jeg. Jeg kommer til å fortsette helt til det går." Da blir det ikke så farlig å tenke på en ny stryk, og det hjalp meg veldig til å slappe av.

Det er sikkert også lurt å si i fra til sensor at du er veldig nervøs. Han jeg hadde var veldig flink til å si at jeg skulle slappe av og huske å puste osv. Husk at det som har skjedd, får du ikke gjort noe med. Du kan bare se fremover og konsentrere deg om det som kommer - og det gjelder både tankene rundt oppkjøring og helt bokstavelig talt under kjøringen.

Lykke til! Dette kommer du til å klare!

Anonym poster: 73abb1cfe7305106e383885a3cea7c7a

[wahaj]

Hadde oppkjøring 14,des og bestod med glans Nå holder vi på å få i gang bilen, evinnelig stress. For hver del vi bytter ut, så finner vi flere feil/mangler. Men, skal få den på eu i dag eller i morgen, så hva vi rekker. Skilter, forsikring og omreg er fikset, så nå venter vi bare på den eu-kontrollen, så håper jeg at alt er i orden før jul

[-Jiinxs-]

Hadde oppkjøring 14,des og bestod med glans Nå holder vi på å få i gang bilen, evinnelig stress. For hver del vi bytter ut, så finner vi flere feil/mangler. Men, skal få den på eu i dag eller i morgen, så hva vi rekker. Skilter, forsikring og omreg er fikset, så nå venter vi bare på den eu-kontrollen, så håper jeg at alt er i orden før jul

Gratisss =)

[AnonymBruker]

(Samme anonyme bruker som du siterer her): Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det som hjalp meg veldig var tanken på at jeg bare skal fortsette og fortsette til jeg klarer det, om det så tar resten av livet. Jeg sa til meg selv at "Ja, jeg blir veldig lei meg hvis jeg stryker igjen, men det blir ikke verre enn sist. Kanskje vil jeg føle at jeg ikke vil kjøre mer, men det skal jeg. Jeg kommer til å fortsette helt til det går." Da blir det ikke så farlig å tenke på en ny stryk, og det hjalp meg veldig til å slappe av.

Det er sikkert også lurt å si i fra til sensor at du er veldig nervøs. Han jeg hadde var veldig flink til å si at jeg skulle slappe av og huske å puste osv. Husk at det som har skjedd, får du ikke gjort noe med. Du kan bare se fremover og konsentrere deg om det som kommer - og det gjelder både tankene rundt oppkjøring og helt bokstavelig talt under kjøringen.

Lykke til! Dette kommer du til å klare!

Anonym poster: 73abb1cfe7305106e383885a3cea7c7a

Tusen takk! Ordene dine hjelper veldig. Har oppkjøring i morgen, så får vi se hvordan det går, skal prøve å slappe av så godt jeg kan og tenke slik du har skrevet i innlegget ditt. Det får gå som det går!

Anonym poster: 6d7f2f9e75295189ac36aafefa7e1b35

[Orbis]

Får slenge meg på her jeg også da. Hadde min første kjøretime 31. okt. Så var læreren borte i ca 4 uker. Leste masse teori de ukene og tok teoriprøven 26. nov, fire feil

Har hatt to kjøretimer etter det, og har tre denne uka (alle er doble) . Oppkjøring har jeg fått den 31. januar. Kan ikke skjønne hvordan jeg skal rekke det, men læreren vet vel best

Anonym: Du får ha masse lykke til i morgen :) Jeg har gruet meg til oppkjøringen siden det minutte jeg fikk datoen. Tror det viktigste er å greie å slappe av. Så du får finne på noe motsomt i kveld og få tankene på noe annet

[AnonymBruker]

Tusen takk! Ordene dine hjelper veldig. Har oppkjøring i morgen, så får vi se hvordan det går, skal prøve å slappe av så godt jeg kan og tenke slik du har skrevet i innlegget ditt. Det får gå som det går!

Anonym poster: 6d7f2f9e75295189ac36aafefa7e1b35

Jeg bestod!!! *lykke*. Klarte å slappe av, gjorde noen småfeil, men siden kjøringen min var sikker såå bestod jeg :D Prøvde å tenke at det ikke var krise hvis jeg ikke bestod og at jeg ville prøve igjen hvis det ikke gikk og det hjalp på nervene, selv om det var litt vanskelig å kontrollere følelsene til tider! haha, hadde en veldig hyggelig sensor som pratet litt som gjorde at jeg slappet av. Forrige gang jeg kjørte opp fikk jeg jo sensoren som så snillt blir kalt "Stalin". Lykke til til alle andre som holder på med forbredelsene!!

Anonym poster: 6d7f2f9e75295189ac36aafefa7e1b35

[Sally-Go-Round]

Et fort spørsmål. På teoriprøven, kan man gå tilbake og forandre svaralternativet? Eller blir det stående det du trykket første gangen?