Våpenhvile

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har en eldre pus som aldri har gått overens med andre katter. Nå har jeg fått meg en knert til som jeg har i et eget bur når jeg lar de to møtes. Den gamle katten hiver seg på buret og prøver å angripe, mens kattungen har sååå lyst til å leke. Det har nå gått 1 uke bare, men jeg hadde jo håp om at den eldre skulle slutte å angripe buret snart.

Noen som har erfaring med våpenhvile i en slik situasjon? Jeg har så lyst til å kunne dra fra de i samme rom uten å frykte en naken og sikkert skadet kattunge når jeg kommer hjem.

Den eldre er også nokså stresset generelt, før den lille kom i hus og. Noen tips om hva som kan hjelpe den å slappe av litt? Den er utekatt.

[Gjest Huffsa]

Hvorfor i allverden skaffet du deg en ny katt når du VET at katten du har fra før av er stresset fra før av og i TILLEGG hater andre katter?

Jeg har ikke noen andre råd ellers enn å holde kattene fra hverandre til de evt klarer å være sammen. ALDRI la de være aleine sammen, selv ikke når du tror de takler hverandre.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes heller ikke det er lurt å skaffe ny katt når den eldre pusen ikke er mottakelig for det, generelt synes jeg eldre dyr fortjener mer respekt enn som så. Men nå er den der og jeg ønsker dere lykke til!

Har hørt at det kan hjelpe å bruke feromener for å både introdusere katter for hverandre og for å roe ned stressede katter. Man kan gni f.eks. en klut mot lillepusens kjertler på kinnet og deretter gni den igjen overalt på møbler o.l. slik at gamlepus blir vant til lukten UTEN AT DE SER HVERANDRE/BLIR IRRITERT. Tror tanken bak dette er å venne til lukten FØR de blir introdusert, de er jo introdusert allerede, men kan vel ikke skade å venne gamlepus til at her skal det bo flere og da kommer det til å lukte slik.

Man kan få kjøpt en dings til å sette i kontakten i veggen, som gir ut katteferomener som skal virke beroligende på stressede katter generelt. Kanskje det kan få den til å slappe mer av og bli litt mer vennligsinnet? Vet ikke om det virker heller, men hvis du prøver det er det veldig viktig å bruke et rom katten ikke er i første gang man setter den i stikkontakten. Kan bli vondt lukt for katten helt i starten, som når man setter på en vifteovn man ikke har brukt på lenge. Får katten lukte det kan den få aversjon mot hele greia og dermed er alt bortkasta.

Vet ikke om dette egentlig kan hjelpe, men det er et forslag til noe som i hvert fall kan prøves. Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor i allverden skaffet du deg en ny katt når du VET at katten du har fra før av er stresset fra før av og i TILLEGG hater andre katter?

Jeg har ikke noen andre råd ellers enn å holde kattene fra hverandre til de evt klarer å være sammen. ALDRI la de være aleine sammen, selv ikke når du tror de takler hverandre.

Fordi den er aldri hjemme uansett, og unngår alt som heter mennesker innendørs. Jeg vil ikke gå her i 5-10 år til før jeg får meg et dyr som jeg kan ha glede av. Den ble tatt fra moren for tidlig og ble ikke mye sosialisert som ungkatt. Den har vært snill og grei mot sitt eget kull, så håpte det skulle være et håp. Å omplassere den ser jeg nesten ikke på som en mulighet, mtp ferie og oppførselen dens. Vi har hatt endel ukjente katter innom, så det kan jo kanskje være en stressfaktor innendørs.

Klart den har sine stunder hvor den er utrolig skjønn og kosete (1min om dagen). Utenom det oppsøker den kontakt ute med mennesker et par sekunder før den løper videre.

Jeg er utrolig glad i den, men etter mine andre katter (fra kullet, og den eldre koste seg når den lekte med de foresten) ble påkjørt har jeg følt meg ensom, og savner det hyggelige man får fra dyr.

Detjeg vurderer nå er fòr og urter som virker avslappende, og kanskje en "kattehvisker". Noen som har erfaring med det? skal ta en titt på de feromon greierne også.

[Aurora M.]

Fordi den er aldri hjemme uansett, og unngår alt som heter mennesker innendørs. Å omplassere den ser jeg nesten ikke på som en mulighet, mtp ferie og oppførselen dens. Vi har hatt endel ukjente katter innom, så det kan jo kanskje være en stressfaktor innendørs.

Skjønner lite av dette jeg..

Først sier du at du vil ha en ny katt fordi den andre ikke er hjemme, og så sier du at grunnen til at den ikke er hjemme er at det har vært endel ukjente katter innom som har utgjort en stressfaktor. Og derfor skaffer du deg en ny katt??

Det er ikke ofte jeg er hard her inne, men jeg må ærlig og oppriktig si at du først og fremst har ansvaret for den katten du har hatt lengst, og sørge for at den har det best mulig. Vel, så er den mye ute, og ikke en typisk kosekatt. Men det er nå engang slik når vi skaffer oss dyr at vi ikke på forhånd kan vite hvordan de er, og vi må bare ta de som de er, og forsøke å legge forholdene til rette så de får et best mulig liv.

Nå VET du at du har ansvaret for en katt som ikke takler andre katter, og da gjør du galt mot den ved å utsette den for nettopp det. Det er også galt mot den nye katten som er kommet i hus, sitter i et bur og blir angrepet. Jeg har ikke noen råd å gi deg.. Kjenner jeg er provosert..

[Gjest AnonymBruker]

Ja unnskyld meg for at jeg ønsket selskap. Sliter med sosial angst og ha dyr rundt meg beroliger meg, og gjør meg motivert for å møte hverdagen.

Jeg tok til meg denne kattungen fordi den var på vei til avlivning. Så får dere bare mene hve enn dere vil, jeg skal i allefall fortsette å prøve..

[Gjest AnonymBruker]

Og kattungen sitter ikke i noe atlasbur. Jeg har bygd et bur til den, så ha har egen hule inni der den kan gjemme seg i og har leker, do og mat. Møtene varer 1/2t 2 ganger om dagen..

[Zzyzx]

Det eneste du kan gjøre er å ta tiden til hjelp. Etter hvert må du slippe kattungen ut av buret, sånn at de får hilst ordentlig. Joda, det blir sikkert både skriking og flygende pelsdotter, men hvis du ikke prøver så ordner det seg ikke. Det er dessverre også slik at det ikke er alltid det ordner seg mellom katter, og det må du være forberedt på.

[Gjest AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å ta tiden til hjelp. Etter hvert må du slippe kattungen ut av buret, sånn at de får hilst ordentlig. Joda, det blir sikkert både skriking og flygende pelsdotter, men hvis du ikke prøver så ordner det seg ikke. Det er dessverre også slik at det ikke er alltid det ordner seg mellom katter, og det må du være forberedt på.

Takk for svar. Er forberedt på at de ikke blir venner, men så lenge de kan være i samme hus uten å gå til uprovosert angrep så er jeg fornøyd. Håper bare ikke det tar altfor mange månedene. Får jo litt dårlig samvittighet av å putte den yngste i bur hele tiden, og er så usikker på når jeg kan la de møtes, og når eller om jeg bør bryte inn når den eldre hopper på den yngre.

Jeg har prøvd å la de gå fri, ved at jeg da er nært kattungen så jeg kan "beskytte" den. Hver gang kattungen snur ryggen til kommer den eldre smygende i høyt tempo og klar til å daske til men jeg avbrøt hver gang (den har fått inn to tre slag når kattungen lå og slappet av). Noen som kan litt om kroppsspråket til katt?

Har forstått det slik at når de stirrer på hverandre så utforderer de hverandre. De stirret intenst de første 2-3 dagene, hvertfall den eldre. Nå ser de bort og blinker tungt istedet. Er det et godt tegn?

[Gjest Lille-pus]

Noen som kan litt om kroppsspråket til katt?

Har forstått det slik at når de stirrer på hverandre så utforderer de hverandre. De stirret intenst de første 2-3 dagene, hvertfall den eldre. Nå ser de bort og blinker tungt istedet. Er det et godt tegn?

Kan litt, men da må du beskrive litt mer av hele katten. Spesielt ører og hale, - frdi det er ører og hale som er kattens mest uttrykksfulle kroppsdeler.

Øynene alene kan ofte narre litt om man ikke oppfatter hele katten med alle kropssignaler.

Det som pleier være ganske "bænkers" er blunkingen kombinert med "se bort".

En trygg katt som blunker til deg og vender hodet og blikket litt bort (etter noen blunk) smiler til deg

Men samtidig, i en utrygg situasjon vil dette også være et forsøk på å roe ned situasjonen. Og en virkelig nervøs katt vil gjerne snu seg litt bort og gjespe (også et beroligende signal til omverdenen).

Prøv å huske at den lille må føle seg trygg, bli lekt og kost med. Kjenne varmen fra hender (og nese) som stryker over ryggen. Liten pus skal springe fort-fort over gulvet for å fange anklene dine, hoppe opp og henge fast i buksebenet ditt. Turne rundt i gardinene, herpe en potteplante (bare for å finne ut av hva en potteplante kan brukes til), og sovne på fange ditt.

Alt dette må den føle seg trygg for å kunne gjøre.

[Gjest AnonymBruker]

Kattungen er etter hva jeg kan se, helt trygg nå og gjør alt du skriver. Han ble veldig skeptisk i begynnelsen siden den eldre angrep, men det er over og forbi. Kjempe glad liten turbo. Den rygger unna buret når den eldre kommer løpende, og gir fra seg masse murr-lyder som høres glad ut på en måte. Ligger og ruller på gulvet også.

Når jeg lar den gamle komme inn på rommet hvor buret er, etter den hiver seg på buret (kroppen blir stiv, ørene bakover og freser), går den til vinduskarmen og ser ut. Snur seg litt iblant for å se hva kattungen holder på med, og ser på meg med ørene frem når jeg snakker så sant kattungen ikke lager masse lyder. Når jeg sitter på gulvet kan den kommer bort og kose litt med meg, mens den alltid følger med på hver minste lyd kattungen lager. Halen er da til værs med litt bevegelse i tuppen.

Når den gpr nærmere ligger den på gulvet med alle bena i bakken, halen varierer tempo men når jeg snakker dunker den mye hardere fra side til side. Blunker og titter litt i gulvet. Jeg tror ørene varierer mellom å være rettet mot kattungen, eller meg som snakker, til litt på siden, blikket går til siden eller gulvet. Av og til bare glaner den på kattungen mens den lager høylytt "fra magesekken" murring. Den gjesper hver gang den bytter stilling nesten.

Hvis jeg drar frem en leke følger den med på leken, men den minste lyd distraherer.

Generelt vaier halen litt nesten hele tiden føler jeg. Og når jeg skriver her virker det som om pratingen min gjør alt verre? Jeg prøver å snakke i et beroligende stemmeleie, men uff. Vanskelig å beskrive alt, føler jeg er helt på jordet angående kroppsspråk også siden den gjør "alt".

[Gjest Lille-pus]

Kattungen er etter hva jeg kan se, helt trygg nå og gjør alt du skriver. Han ble veldig skeptisk i begynnelsen siden den eldre angrep, men det er over og forbi. Kjempe glad liten turbo. Den rygger unna buret når den eldre kommer løpende, og gir fra seg masse murr-lyder som høres glad ut på en måte. Ligger og ruller på gulvet også.

Høylytt "mrrrr" / "brrrrr" med dyyp frekvens (høres ut som den lages laangt nede i magen et sted) pleier bety "Gå vekk ! Hvis du ikke går vekk så får du bank !". Det er med andre ord en direkte advarsel med beskjed om å "skygge banen" - fort.

Den pleier være så klart forståelig at til og med mennesker tar den

En litt kortere "brrp" eller "brrm" (ikke like dyp i frekvens som koselyden, høres nesten ut som "kvitring" i en glad, elskverdig tone) er hilsing og betyr som regel "hei !"

Høyfrekvent og ganske kortvarlig "rrr" forbinder jeg meste med en lyd forbundet med å skvette (som når du tar på katten uten at den var oppmerksom på at du ville komme til å gjøre det) En slags overraskende "Åh !"

Når jeg lar den gamle komme inn på rommet hvor buret er, etter den hiver seg på buret (kroppen blir stiv, ørene bakover og freser), går den til vinduskarmen og ser ut.

Den posituren og kombinert med fresing,forbinder jeg med "Gå vekk!"

Aggressiv og forsvarorientert.

Forståelig dersom den eldste katten anser det rommet som den da er i som sitt, og på dens private område har det kommet inn noe nytt og stort (buret) som til alt overmål lukter av en potensiell utfordrer !

Snur seg litt iblant for å se hva kattungen holder på med, og ser på meg med ørene frem når jeg snakker så sant kattungen ikke lager masse lyder. Når jeg sitter på gulvet kan den kommer bort og kose litt med meg, mens den alltid følger med på hver minste lyd kattungen lager. Halen er da til værs med litt bevegelse i tuppen.

Hale opp er generelt fornøydhet. Kombinert med hilse-lyden ("brrp") så så er det den kombinasjonen man gjerne møtes med av katten når man møtes om morgenen, eller kommer hjem etter å ha vært ute en tur

Ører frem og blikk mot deg signaliserer at oppmerksomheten er rettet mot deg og ingen andre der og da

Når den gpr nærmere ligger den på gulvet med alle bena i bakken, halen varierer tempo men når jeg snakker dunker den mye hardere fra side til side. Blunker og titter litt i gulvet. Jeg tror ørene varierer mellom å være rettet mot kattungen, eller meg som snakker, til litt på siden, blikket går til siden eller gulvet. Av og til bare glaner den på kattungen mens den lager høylytt "fra magesekken" murring. Den gjesper hver gang den bytter stilling nesten.

Hvis jeg drar frem en leke følger den med på leken, men den minste lyd distraherer.

Generelt vaier halen litt nesten hele tiden føler jeg. Og når jeg skriver her virker det som om pratingen min gjør alt verre? Jeg prøver å snakke i et beroligende stemmeleie, men uff. Vanskelig å beskrive alt, føler jeg er helt på jordet angående kroppsspråk også siden den gjør "alt".

Neida Katter snakker på mange kanaler samtidig, så det blir hovedsignalet (kombinasjonen) man må forsøke å forstå

Når det gjelder haler som vifter fra side til side så har du sikkert lagt merke til at det gjør haler når en katt har fått øye på noe som kan fanges og gjør seg klart til å angripe byttet, og når en katt er irritert. I tillegg lever haler sine egne liv - for å si det på den måten

Den lyden du beskriver høres for meg ut til å vær den første lyden jeg prøvde å beskrive.

Kommer da kattungen så mye som en millimeter nærmere så får den bank av den store katten. Den eldste gir en tydelig advarsel om at den litte er litt for nær. Andre katter pleier forstå en slik advarsel, men en katt som mener den er sterkere enn katten som gir advarselen vil gå nærmere mens den gjør seg klar til angrep, og den som gav advarselen vil som regel bgynne å legge seg over på siden slik at den kan ta i mot angrepet med samtlige 18 klør og alle tennene på en gang.

Men, kattunger er jo veldig undersøkende så den kan regne med å få seg en saftig "karamell" når den vil undersøke hvor alvorlig den eldste mener det den sier. Og det vil den før eller senere !

Høres ut som den eldste katten ønsker å studere den yngste på betryggende avstand for å vurdere om den er en utfordrer eller ikke.

Er de to av samme kjønn forresten ?

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for at du tar deg tid til å skrive så mye.

Kattungen lager slik "kvitre" lyd, det virker som om han forstår litt mer alvoret til gamlepus nå enn i begynnelsen også.

Den gamle er hunnkatt og ungen er hannkatt. Hun var innom tidligere men da ignorerte den bare kattungen, men var samtidig på vakt hele tiden.

[Gjest Lille-pus]

Synes det er litt fint å dele av det jeg tror jeg har lært gjennom mange år med både egne katter og som DB medlem

Kattungen din koser seg med deg. Han stoler på deg og forteller deg at han setter stor pris på deg

Du er heldig, du har en liten hankatt som er glad i deg

Grunnen til at jeg spurte om de to kattene er av samme kjønn er denne: hunkatter (som din eldstepus) har et område/revir som er mindre enn det området/reviret en hankatt har, og hunkatten er mye mer påpasselig med området sitt - fordi en hunkatt per definisjon må ha et "fast" og trygt område med tilstrekkelig mengde mat for å klare å fø opp unger.

Dette betyr at det som regel (ikke alltis) vil være litt mer utfordrende å få en hunkatt til å dele området med en annen katt.

Din minste pus er (klokelig nok) fremdeles en kattunge, og dermed ikke en like direkte "fare" for henne. En voksen hankatt kan (og dette høres ganske grusomt ut) uten store problemer fint drepe et kull små kattunger, for å få tilgang til moren deres.

(Ja, naturen kan være brutal).

Nåja

Utifra det du forteller så tror jeg dette vil kunne komme til å "gå seg til", men det kan nok muligens ta noe tid.

For meg falt mye på plass i min forståelse av den aller første katten som elsket meg da jeg leste dette av Bjarne Braastad

Endret 1. august 2010 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Ååå så herlig. Etter bare 4 dager har oppførselen hennes endret seg mye! Kattungen klarte å rømme fra rommet han oppholdt seg i, og hoppet opp i sengen der den gamle lå. Hun bare freste litt, før jeg fikk sjangsen til å snappe opp igjen kattungen.