å adoptere bort et barn

[Gjest somebody]

TS - jeg ville tatt kontakt m bufetat for saklig og faglig korrekt informasjon rundt adopsjon! http://www.bufetat.no/adopsjon/bortadopsjon/

Da får du faglig korrekt informasjon og støtte! Vi har adoptert fra utlandet og erfarer at det er mange som syns og mener mye uten å ha særlig innsikt i saken OG mange hevder også "sannheter" og "viten" som ikke har rot i realiteten. Derfor: Ta kontakt med bufetat; det er helt uforpliktende og de har taushetsplikt.

[Barcelone]

Du vet at du kan få abort inntill 16 uker?

[Gjest Bianca26]

Nei tror nok dessverre det ikke er sosialt akseptert, siden mange ikke klarer å tenke seg at kanskje det å adoptere bort barnet sitt kanskje kan være det beste for barnet, om man ikke har nok ressurser til å ta vare på det selv så er det jo bedre at noen som har det, kan ta vare på barnet og gi det det det trenger, men noen tenker så firkantig at noe sånt ikke faller dem inn. Drit i hva som er sosialt akseptert. Gjør det DU føler er riktig for barned DITT.

[Gjest Krizzy]

Du vet at du kan få abort inntill 16 uker?

18 uker

[Gjest SmallTalk]

Sverige har fri abort frem til uke 18, bare sånn for å opplyse om det.

Personlig så skjønner jeg ikke at noen vil seg selv så vondt som det må være å få et barn og frivillig adoptere det bort. Da hadde jeg heller tatt senabort i Sverige og spart meg for den påkjenningen.

[Gjest Dainty]

Personlig så skjønner jeg ikke at noen vil seg selv så vondt som det må være å få et barn og frivillig adoptere det bort. Da hadde jeg heller tatt senabort i Sverige og spart meg for den påkjenningen.

Fordi noen mener at barnet har livets rett, og at dette er viktigere enn ens egen påkjenning? For mange kan det være en bedre tanke at man har tatt ansvar og overlatt barnet til noen som kan gi det de beste forutsetninger for et godt liv, heller enn å ha tatt den "enkleste" veien ut og avsluttet svangerskapet.

[Gjest Gina]

Sverige har fri abort frem til uke 18, bare sånn for å opplyse om det.

Personlig så skjønner jeg ikke at noen vil seg selv så vondt som det må være å få et barn og frivillig adoptere det bort. Da hadde jeg heller tatt senabort i Sverige og spart meg for den påkjenningen.

Frivillig adoptere bort? Hadde TS funnet ut av graviditeten tidligere, så hadde hun vel antageligvis tatt abort, etter som hun og hennes kjæreste ikke ønsker å være med barn. Hun bør jo ikke ta til seg et barn hun vet hun ikke ønsker, og ikke vet om hun klarer å ta vare på! Da er det jo mye bedre om hun adopterer det bort til et par, som sannsynligvis har prøvd å få barn i åresvis, men av ulike årsaker ikke kan få barn selv. Til et par som kan gi barnet en trygg og stabil oppvekst, med masse kjærlighet.

TS ba ikke om å få huden full av folk som har ulike synspunkter enn henne selv. Hun spurte om det var mulig å adoptere bort et barn i Norge!

- Og ja, det er det!

[Gjest SmallTalk]

Frivillig adoptere bort? Hadde TS funnet ut av graviditeten tidligere, så hadde hun vel antageligvis tatt abort, etter som hun og hennes kjæreste ikke ønsker å være med barn. Hun bør jo ikke ta til seg et barn hun vet hun ikke ønsker, og ikke vet om hun klarer å ta vare på! Da er det jo mye bedre om hun adopterer det bort til et par, som sannsynligvis har prøvd å få barn i åresvis, men av ulike årsaker ikke kan få barn selv. Til et par som kan gi barnet en trygg og stabil oppvekst, med masse kjærlighet.

TS ba ikke om å få huden full av folk som har ulike synspunkter enn henne selv. Hun spurte om det var mulig å adoptere bort et barn i Norge!

- Og ja, det er det!

Det var da voldsomt, da.

Ts har ikke sagt noe om hvor langt hun er på vei, og hun har selv sagt at hun hadde tatt abort dersom hun hadde hatt muligheten til det. Muligheten for å få tatt abort i Norge begrenser seg kraftig etter uke 12, men det finnes muligheter utenfor landegrensene dersom hun ikke er mer enn 18 uker på vei. Det synes jeg faktisk er helt fair å opplyse om.

[Gjest Gjest]

Det er fler en du aner som adopterer bort barnet sitt i norge, og ikke bare pga mor/fars rusproblemer.

Adopterte selv bort barnet mitt for ett år siden, var bestemt under hele svangerskapet og informert om på sykehuset så jeg slapp å se ungen. Altså, jeg fødtet lå på sykehuset til dagen etter å dro hjem. Tror ungen var der 2 uker for så å havne i ett beredskapshjem for 2 mnd der jeg kunne ombestemme meg og ta barnet tilbake før det ble adoptert av sine nye foreldre.

Jeg og samboeren min er begge i 30 årene, stabile jobber, stabil økonomi og et bra liv. Men vi har aldri ønsket ett barn, og brukte prevensjon. (Spiral for de som nå skal komme å bælere meg om at man kan bli gravid med p-piller om man ikke tar de til rett tid.) Så svangerskapet ble ikke oppdaget før jeg var 6 mnd på vei (livmoren feil vei). Og det var aldri aktuelt å ta barnet, vurderte å dra til Italia der man kan få utført abort omtrent frem til fødslen, men valgte å sjekke ut muligheten for å adoptere bort i norge. Følte jeg ble greit motatt av bufetat og andre, bortsett fra de på sykehuset kanskje. Måtte igjennom noen samtaler før de skjønte at det var dette jeg ville og at det ikke var noe de kunne gjøre for å få meg til å endre mening.

Er ikke noe så veldig mange vet om, følte ikke behovet for å informere så veldig mange om dette. Ble heldigvis spesielt stor under svangerskapet (trente ganske mye hele veien), brukte mye vie tunikar og jobbet endel hjemifra på slutten.

Jeg har ikke hatt noen problemer eller anger i ettertid, men så var jeg helt sikker på hva jeg ville hele veien og knyttet meg ikke noe til barnet. Synes mere det var ubehagelig å ha noe inni meg og følte mest lettelse når alt var over. men nå er vel verken jeg eller sambo de mest empatiske eller følelsesrike menneskene i verden heller.

Lykke til uansett hva du velger å gjøre.-)

[AnonymBruker]

Det er fler en du aner som adopterer bort barnet sitt i norge, og ikke bare pga mor/fars rusproblemer.

Adopterte selv bort barnet mitt for ett år siden, var bestemt under hele svangerskapet og informert om på sykehuset så jeg slapp å se ungen. Altså, jeg fødtet lå på sykehuset til dagen etter å dro hjem. Tror ungen var der 2 uker for så å havne i ett beredskapshjem for 2 mnd der jeg kunne ombestemme meg og ta barnet tilbake før det ble adoptert av sine nye foreldre.

Jeg og samboeren min er begge i 30 årene, stabile jobber, stabil økonomi og et bra liv. Men vi har aldri ønsket ett barn, og brukte prevensjon. (Spiral for de som nå skal komme å bælere meg om at man kan bli gravid med p-piller om man ikke tar de til rett tid.) Så svangerskapet ble ikke oppdaget før jeg var 6 mnd på vei (livmoren feil vei). Og det var aldri aktuelt å ta barnet, vurderte å dra til Italia der man kan få utført abort omtrent frem til fødslen, men valgte å sjekke ut muligheten for å adoptere bort i norge. Følte jeg ble greit motatt av bufetat og andre, bortsett fra de på sykehuset kanskje. Måtte igjennom noen samtaler før de skjønte at det var dette jeg ville og at det ikke var noe de kunne gjøre for å få meg til å endre mening.

Er ikke noe så veldig mange vet om, følte ikke behovet for å informere så veldig mange om dette. Ble heldigvis spesielt stor under svangerskapet (trente ganske mye hele veien), brukte mye vie tunikar og jobbet endel hjemifra på slutten.

Jeg har ikke hatt noen problemer eller anger i ettertid, men så var jeg helt sikker på hva jeg ville hele veien og knyttet meg ikke noe til barnet. Synes mere det var ubehagelig å ha noe inni meg og følte mest lettelse når alt var over. men nå er vel verken jeg eller sambo de mest empatiske eller følelsesrike menneskene i verden heller.

Lykke til uansett hva du velger å gjøre.-)

Når folk føler slik ang. barn skjønner jeg ikke hvorfor de ikke bare steriliserer seg.

[Gjest hare]

uansett sosial aksept så gjør man jo et annet barnløst par meget lykkelige, i tillegg til at barnet vil vokse opp under de beste forutsetninger.

høres ut som det er gode rutiner på dette i Norge, og tenker da spesielt på beredskapshjem i 2 mnd i tilfelle man ikke har tenkt godt nok over avgjørelsen - mye kan jo forandre seg i slutten av graviditeten.

men til ts: spørsmålet er vel heller om du ALDRI ser for deg å ha barn, eller om det er tidspunktet som er "feil".

dersom det er feil tidspunkt, og at du engang kan tenke deg barn, så må du tenke veldig nøye gjennom hvirdan dette vil forløpe seg gjennom livet ditt.

- kan du klare å gi fra deg barnet etter fødsel?

- kan du klare å vite at et barn som er biologisk deres lever hos en annen familie?

- kan du klare å gå i andre venner barnedåp/konfirmasjon etc - vite at du også kunne vært i denne situasjonen, men at det er helt ok at du ikke er det?

- kan du klare å avogtil gå på gaten, se et barn/en ungdom likne på deg - og tenke at "kanskje det er mitt biologiske barn?"

du må rett og slett være klar for avgjørelsen, og vite at du kan ha det fint med at du har valgt å asoptere bort barnet og alle følelser som kan komme med dette.

de fleste får ganske sterke følelser de aldri har kjent før under og etter graviditet, og dette forandrer manges syn på saken.

kontakt bufetat og forklar problemstillingen - men vær samtidig moden nok til å vente med en endelig avgjørelse til du faktisk har kjent lenge på graviditeten og tanken om tiden etteprå - og vit at avgjørelsen fortsatt er riktig for deg.

barnet tror jeg vil få det kjempefint uansett, men her må du og samboeren din være hundre prosent klare for følgende.

[Gjest Gjest]

Når folk føler slik ang. barn skjønner jeg ikke hvorfor de ikke bare steriliserer seg.

Fordi man må krangle så jævelig med norske leger om å få sterilisere seg om du ikke har fått barn før + at man da fortsatt vil ha menstrasjon, noe man slipper med hormonspiral.

[Gjest Gjest]

Fordi man må krangle så jævelig med norske leger om å få sterilisere seg om du ikke har fått barn før + at man da fortsatt vil ha menstrasjon, noe man slipper med hormonspiral.

Om du er over 25 år så skal faktisk legen godkjenne steriliseringen med mindre du er umyndiggjordt eller i en tistand hvor du kan anses for juridisk utilregnelig. Har dette hendt deg vil jeg anbefale at du melder det inn til fylkeslegen, og leser gjennom steriliseringsloven.

[Gjest Bianca26]

Når folk føler slik ang. barn skjønner jeg ikke hvorfor de ikke bare steriliserer seg.

Hun gjorde i det minste det riktige da hun valgte å adoptere barnet vekk om hun hadde slike følelser for barnet.

[Kråkesaks]

Så lange man er helt sikker på at man ikke vil ha barnet så stå det stor respekt av de som velger å bære fram barnet for så å adoptere det bort.

[Nuith]

Fra http://www.lommelegen.no/322029/hormonspiral :

- Sikkerhet. Hvis 100 kvinner bruker hormonspiral gjennom et helt år, vil gjennomsnittlig 0-0,2 av dem bli gravide. Dette er like sikkert som kvinnelig sterilisering! Det gjør hormonspiralen til et svært sikkert prevensjonsmiddel, og sikrere enn kobberspiralen.

Så lenge hormonspiral kommer med samme sjanse for å bli gravid som ved sterilisering (det hender faktisk at kvinner blir gravide selv om de er sterilisert også) og i tillegg gir vesentlig mindre ulemper (slipper menstruasjon, samt at sterilisering såvidt jeg husker koster 16.000,-) ser jeg faktisk ikke noen god grunn til å sterilisere meg, selv om jeg ikke vil ha barn...

[Gjest Bianca26]

Fra http://www.lommelegen.no/322029/hormonspiral :

- Sikkerhet. Hvis 100 kvinner bruker hormonspiral gjennom et helt år, vil gjennomsnittlig 0-0,2 av dem bli gravide. Dette er like sikkert som kvinnelig sterilisering! Det gjør hormonspiralen til et svært sikkert prevensjonsmiddel, og sikrere enn kobberspiralen.

Så lenge hormonspiral kommer med samme sjanse for å bli gravid som ved sterilisering (det hender faktisk at kvinner blir gravide selv om de er sterilisert også) og i tillegg gir vesentlig mindre ulemper (slipper menstruasjon, samt at sterilisering såvidt jeg husker koster 16.000,-) ser jeg faktisk ikke noen god grunn til å sterilisere meg, selv om jeg ikke vil ha barn...

Men de anbefaler ikke spiral til folk som ikke har født før, pluss at det sikkert er grusomt smertefullt å sette den inn

[Gjest Spinell]

Men de anbefaler ikke spiral til folk som ikke har født før, pluss at det sikkert er grusomt smertefullt å sette den inn

Det er ikke riktig. Det kan være mange grunner til å få hormonspiral, også for de som ikke har født. Lever man i et stabilt forhold, er godt voksen og i tillegg frivillig barnløs er det i alle fall ikke noe problem.

[Gjest Bianca26]

Det er ikke riktig. Det kan være mange grunner til å få hormonspiral, også for de som ikke har født. Lever man i et stabilt forhold, er godt voksen og i tillegg frivillig barnløs er det i alle fall ikke noe problem.

Er jo lettere å sette inn om de er litt utvida der oppe fra før. Dessuten hva med infeksjonsfare ved å ha et fremmedlegeme inne i kroppen.

Endret 12. august 2010 av Bianca26

[Gjest Lisa]

Dere som foreslår abort opp til 18.uke. Husk at barnet må fødes på vanlig måte, med smerter. En jeg kjenner hadde en sen spontanabort, barnet var dødt, men hun måtte føde det fram på vanlig måte, selv om hun visste at barnet var dødt. En grusom opplevelse! Etter det jeg har hørt, så gjøres dette også ved framprovosert abort i de landene hvor dette brukes. Vet ikke om det gjøres slik i Norge.

Nei TS, jeg synes det står stor respekt av deg som velger å føde barnet!

En stor klem til deg! Vet at du nok ikke har det så lett nå.