Tør ikke å teste

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet jeg bør teste og jeg har en test liggende, men jeg tør ikke...

For noen dager siden ble det slutt mellom meg og typen på verst mulig måte (for min del ihvertfall). Jeg så det ikke komme, jeg ante ikke noen ting, og han valgte å ikke gjøre det ansikt til ansikt. Ikke engang det kunne han gi meg. Så nå sitter jeg her, ensom og forlatt, med en selvfølelse og et selvverd som er omtrent ikke-eksisterende. For å toppe det hele skulle jeg hatt mensen for fire dager siden.

Dersom jeg tester og får en blendahvit test, så er alt just fine and dandy. Jeg kan gå videre med sorgprosessen og jobbe meg opp mot toppen igjen. Dersom jeg derimot får to blå, så vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har mistenkt graviditet noen dager nå. Hovedsaklig på grunn av manglende mens, men også på grunn av murringer, halsbrann, lettere kvalmebølger og ømme pupper (ikke bare brystvorter slik det pleier å være når mensen er på vei). Jeg har hatt ikke mindre enn to venner som har spurt meg om jeg er gravid, hvor en av dem påpekte hvor store puppene mine plutselig har blitt.

Jeg vet jeg må teste, ingen her inne kan fortelle meg at jeg er gravid, men jeg tør virkelig virkelig ikke! Jeg er ferdig utdannet, veldig glad i barn og jeg har en fast og stabil inntekt. Alt ligger til rette for at jeg fint skal kunne ta vare på både meg selv og alle andre som "comes along", men hvordan skal jeg kunne forklare eksen min at "hey, jeg er smelt på tjukken, og du skal bli pappa, din respektløse, patetiske unnskyldning av en mann!"

*Blåser ut litt damp og kjenner det var godt for sjela*

Så til spørsmål:

Jeg har en 24 dagers syklus, idag er dag 28. Bør jeg teste med morgenurin, eller kan jeg teste når som helst på døgnet? Jeg er litt grønn på dette, og henvender meg dermed til alle dere kloke KG-kvinner.

Tusen takk for alle svar!

[Britt Banditt]

Du kan teste når som helst på døgnet nå.

Lykke til!

[Britt Banditt]

Du kan teste når som helst på døgnet nå.

Lykke til!

[gullhjerte]

Huff, for en kjedelig situasjon. Jeg skjønner at du er bekymret Likevel er det ventetiden som er verst, når du finner ut om du er gravid eller ikke - det er først da du kan begynne å se fremover. Så ikke drøy det lenger, hvis du er gravid må du en eller annen gang finne det ut. Det er nå engang sånn at man "finner" tegn til graviditet hvis man bekymrer seg for det, (eller ønsker det), alt blir liksom så forsterket. Og om du da ikke er gravid, har du en mindre ting å bekymre deg for.

Ønsker deg alt godt, og lykke til med tiden du må gjennom nå. Hva med å innvie en god venn eller familiemedlem, som kan støtte deg - hvis du ikke allerede har gjort det. Alt er enklere når man slipper å være alene om det. Å gi beskjed til barnets far kan du eventuelt grue deg til hvis du faktisk er gravid.

Mange gode klemmer