Barn i flere forhold

[Cawarra]

Jeg får sikkert mange på nakken nå og jeg mener ikke å angripe noen, dette er mer en slags undring. Saken er at jeg ikke forstår helt hvorfor så mange velger å få barn med flere partnere. På meg virker det noe ustabilt å ha unger fra flere "kull", særlig sett fra barnas ståsted. Mine foreldre er skilt, men har valgt å ikke få flere barn enn oss fra dette ekteskapet. Dersom jeg hadde fått halvsøsken som barn tror jeg kanskje jeg ville følt at jeg ikke var bra nok for mine foreldre, siden de valgte å få flere. Jeg tror kanskje også jeg lett ville følt meg utenfor i den nye kjernefamilien.

Jeg forstår liksom ikke helt behovet for å få barn så fort man kommer i et nytt forhold, eller dvs jeg forstår godt hvorfor man ønsker seg barn med den man er glad i (jeg har barn selv), men jeg synes det er egoistisk i forhold til de barna man har fra før.

Tipper mange kommer til å forsvare seg her, men det hadde vært ekstra fint å høre hvordan de som har halvsøsken selv har opplevd dette.

[Gjest Poirot]

Dersom jeg hadde fått halvsøsken som barn tror jeg kanskje jeg ville følt at jeg ikke var bra nok for mine foreldre, siden de valgte å få flere.

Men dette gjelder da også for vanlige søsken.

Synes man bør kunne få flere barn;

- sett at man eks ønsker seg en stor ungeflokk, og kun har ett barn fra første forhold.

-at man fikk barn nr 1 i ung alder og ønsker nye når man er i 30-årene

-at ny partner ikke har barn, men ønsker seg

[punkyB]

Jeg synes det er normalt at man vil ha barn med en ny partner. Hvis det begynner å bli flere enn 2 omganger med barn så bør man kanskje begynne å tenke seg litt om dog.

Jeg har selv 2 søsken , en halvbror og hadde en periode 2 stesøsken som nå har blitt mine eks-stesøsken så jeg har erfaring på området

[Labella]

Jeg forstår tankene dine, men det er forferdelig vanskelig å vite nok om andres situasjon til å mene for mye...

Jeg har selv en far som har "begynt på nytt" FLERE ganger, med det resultat at jeg (som er eldst) har mange halvsøsken, men egentlig ingen søsken i det hele tatt. Tror faren min må ha glemt meg på veien :-?

Med bakgrunn i mine egne erfaringer hadde jeg bestemt meg for at:

* Jeg skulle aldri bli alenemor

* Barna mine skulle ikke bli enebarn

Vel, ting ble ikke helt slik, og jeg befinner meg nå i alle de situasjonene Donpedro nevner:

* Jeg var veldig ung da jeg fikk mitt første barn, og er nå snart i 30-årene, og ønsker flere

* Jeg har lyst på flere barn, men har bare ett fra første forhold

* Jeg har en barnløs samboer som også ønsker seg barn

I min situasjon føler jeg at det er helt riktig å få flere barn med min nåværende samboer, og tror ikke datteren min vil ha noen problemer med det heller. Men ett barn her og ett barn der har jeg ikke særlig sansen for - det kan bli problematisk for både voksne og barn...

[Gjest Anonymous]

Men dette gjelder da også for vanlige søsken.

Synes man bør kunne få flere barn;

- sett at man eks ønsker seg en stor ungeflokk, og kun har ett barn fra første forhold.

-at man fikk barn nr 1 i ung alder og ønsker nye når man er i 30-årene

-at ny partner ikke har barn, men ønsker seg

Enig!

[Gjest SirenMerete]

Jeg mener grensen går når man har fått barn med 2 forskjellige partnere. Får man barn med nr 3 og nummer 4 osv. syns jeg det er på tide at man begynner å tenke nøye over hvordan man stadig havner i en situasjon der man aldri klarer å leve stabilt med en partner og sikre sine barn en trygg familiesituasjon.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en halvbror, men for meg er han broren min.

Har aldri tenkt over dette med at vi har to forskjellige fedre. Det er 7 år mellom oss.

Mamma og pappa flyttet fra hverandre da jeg var 3 år, etter et 9 år langt forhold.

Mamma treffer da den nye fyren to år etter.

Lillebror kom til verden noen år senere.

Nå er jeg selv voksen og har fått barn. Flyttet fra samboern min for nesten to år siden og har fått ny kjæreste nå.

Han har tre barn med to forskjellige damer, og yngste bor hos han.

Er vel enig med en annen her at grensen går ved to forskjellige.

Mer enn det må jo bli fryktelig slitsomt.

[Gjest Madam Felle]

Har 3 ulike fedre, og ser ikke på meg selv som uansvarlig av den grunn. Ting hendte, og jeg tok ansvar for det. Mine barn sliter heller ikke med at de har forskjellige fedre, de er søsken verken mer eller mindre.

[Pusekatt]

Har en "hel" bror (3 år yngre) og en halvsøster (14 år eldre). Har aldri følt søstern min som noe mindre verdt elns, og vi har et kjempefint forhold. Har heller aldri følt nag til faren min som hadde barn fra før da han traff mamma.

[Gjest sexysadie]

Mye godt enig med forfatter av hovedinnlegg.

Vi ser jo ut ifra flere tråder at dine/mine/våre barn skaper flere problemer enn gleder for oss.

Tenke 30 år fram i tiden, hvilke arveoppgjør og fandenskap d skal bli;

når Særkullbarn skal ha sin arv.

Hva skjer når man har 2 - 3 forskjellige særkullbarn????

Når voksne mennekser skal "realisere" seg selv så blir barna tapere.

[Gjest Madam Felle]

Mye godt enig med forfatter av hovedinnlegg.

Vi ser jo ut ifra flere tråder at dine/mine/våre barn skaper flere problemer enn gleder for oss.

Tenke 30 år fram i tiden, hvilke arveoppgjør og fandenskap d skal bli;

når Særkullbarn skal ha sin arv.

Hva skjer når man har 2 - 3 forskjellige særkullbarn????

Når voksne mennekser skal "realisere" seg selv så blir barna tapere.

Forstår ikke hvorfor det skal bli større problemer ved arveoppgjør om en har 1 eller 5 fedre :-? beklager ser den ikke. Mine barn arver meg, og så arver de sine fedre, verre er det vel ikke

[Gjest sexysadie]

Forstår ikke hvorfor det skal bli større problemer ved arveoppgjør om en har 1 eller 5 fedre :-? beklager ser den ikke. Mine barn arver meg, og så arver de sine fedre, verre er det vel ikke

Jo; og verre skal d nok bli også.

Fordi man kan ikke sitte i uskiftet bo når/hvis man selv har/eller partner særkullsbarn.

Man risikerer jo og måtte ta seg opp lån for å kunne betale ut særkullbarna til sin avdøde partner.

D er jo allerede folk som har vært nødt til d rundt omkring.

Ikke særlig å sette seg i gjeld på 500000krklassen når man begynner å komme opp i årene

[ellapille]

Livet blir ikke alltid slik man har planlagt det.

Det ideelle hadde jo vært slik du beskriver det,men det blir en drøm for mange.

Hva med fedrene oppi dette som faktisk også er med på å produsere disse barna?

Det blir liksom vi mødre som blir eksemplene på dette området,for jeg har tilgode å treffe på en mann som sitter med barna han har laget etter flere forhold.

Så all ære til mødrene. Alle har nok drømmer og forventninger til livet,men det er ikke alltid at livet farer så snilt frem,og da gjør man det beste ut av det.

Sånn som meg og fryktelig mange andre.

Å ha flere fedre til barna har ikke skapt noen problemer her.

Men begynner du å favorisere et eller flere av barna og lar et stå utenfor,ja da er det jo den voksne som lager problemer.

Vi mødre som er alene har sikkert veldig gode grunner for å være alene også.

Det vil nok bli folk av våre barn også. Uansett om det er 2 eller flere fedre inni bildet.

[Gjest sexysadie]

Ellapille

Jeg mente ikke å kritisere noen for deres valg i livet nei.

Jeg prøver bare å se linjene i d lange løp/hvordan vårt samfunn vil seende ut etter ei stund med denne livsstilen.

Du har foresten ett poeng mht fedrene til alle disse barna......

Enkelte kan m fordel skjære for strengene ja.

[Gjest Anonymous]

synes slett ikke dette er et samfunnsproblem!!

selv har jeg ingen planer om å få noen barn i det hele tatt!!

min søster har planer om å få to barn med sin nåværende samboer..

men dette er planer vi har for vår egen del... for å gjøre våre liv enklere... ikke med tanke på samfunnets linjer

[Gjest sexysadie]

synes slett ikke dette er et samfunnsproblem!!

selv har jeg ingen planer om å få noen barn i det hele tatt!!

min søster har planer om å få to barn med sin nåværende samboer..

men dette er planer vi har for vår egen del... for å gjøre våre liv enklere... ikke med tanke på samfunnets linjer

Les innlegget mitt en gang til du kjære gjest....

[Gjest Mayamor]

Hva med fedrene...?

Nei- ikke engang de kan "lastes" for ekser som stikker...

Hva med alle mødrene som sier "dette gidder jeg ikke mer"...

Skal da fedrene ha "brukt opp" sin sjangse til å skape sin familie...?

Hvem skal være dommer og bøddel over hvem som er berettiget til å få kull 2...?

Dersom mor blir forlatt...

Da og ene og alene da har hun "rett" til å få flere barn...?

Hvem skal håndheve dette da?

Flere enn taterne som blir tvangssterillisert...?

Jeg har en venninne som har 3 barn med 3 forskjellige.

Nr.1: Pappan forlot henne da hun var 5 mnd på vei...

Nr.2: Kom sammen med ham 2 mnd senere og han var med på fødsel og ble pappa for 1.barnet. Så ble hun gravid igjen og det ble kun 13 mnd mellom de to... Da begyndte mishandlingen. Hun forlot ham.

Nr.3: Hun ville ikke ha noen ny mann inn i livet til seg og barna, men det er vel da de "dukker opp..."

Her er en skikkelig mann som ønsket seg eget barn også...

Etter 7 år fikk de det...

Noen som synes det var galt...?

Ikke jeg! Fordi det er en historie bak hver enkel sak...

Det hører med til historien at nå har de vært gift i 7 år og det går bra.

Jeg er en av disse på vei med kull nummer 2.

Jeg har en gutt på snart 7 år.

Samboer ble forlatt av sin kone og har 3 barn som ikke bor hos oss.

Vi har et ønske om å få egne barn - men det er jo våres valg...

Jeg synes det er for lite med ett barn.

Arv...

Hmm... Jeg tror at det er nok av tilfeller hvor barn er griske og forlanger ut mors eller fars arv selv om de har samme mor og far...

De vil ikke at mor eller far skal få sitte i uskiftet bo.

Men klart at det spøkelset lurer i bakhånd...

Vi får gjøre vårt beste for å sikre oss økonomisk, men garantier har vel da ingen?

Eller kanskje rett og slett oppdra våre barn til å ikke bli griske...?

Verden er ikke sort/hvitt (dessverre eller heldigvis...)

Ingen saker er like og i en perfekt verden ville alle vært enig og hatt de samme verdiene...

Mayamor

[Labella]

Reglene rundt arv ER kompliserte. Jeg prøvde å finne ut av hvordan man kan sikre en mest mulig rettferdig løsning med tanke på særkullsbarn/fellesbarn/ny partner da jeg hadde en kjæreste som også hadde et barn fra før. Min konklusjon var at dette er ikke noe for lekfolk!

Jeg vil oppfordre alle som lever i slike innviklede familieforhold til å få hjelp av en advokat til å sette opp testamente. Hvis man ikke gjør noe som helst kan det virkelig falle urettferdig ut!

Har sett eksempel på en mor som ikke kunne bli boende i huset sitt da samboeren døde, og barn som har arvet urettferdig lite etter faren sin. Vær føre var, og få hjelp av fagfolk!

[Gjest sexysadie]

Labella

Endelig en debattør som ikke tok innlegget mitt som åtak på seg selv og sine valg her i livet.

Honnør!!

[ellapille]

Ellapille

Jeg mente ikke å kritisere noen for deres valg i livet nei.

Jeg prøver bare å se linjene i d lange løp/hvordan vårt samfunn vil seende ut etter ei stund med denne livsstilen.

Du har foresten ett poeng mht fedrene til alle disse barna......

Enkelte kan m fordel skjære for strengene ja.

Jeg forstår hva du mener og skriver,men jeg er i den situasjonen du beskriver og da må jeg prøve å få frem mitt synspunkt også. Jeg er ikke sint eller sur,dette tåler jeg. Men mange kan bli veldig såret fordi de tar det som kritikk og et personlig nederlag.

Når mennesker blir krasse i uttalelsene sine(ikke deg) så er det disse uttalelsene og disse menneskene som har gjort at jeg mange ganger har skjems over min situasjon.

Jeg har vært flau,sett ned på meg selv,dømt meg selv.

Og hvem er det som gjør at jeg gjør det,jo det er folk ute i samfunnet med sine blikk og meninger.

Å ha meninger er helt okay synes jeg og jeg veit at jeg ikke er i den mest fantastiske situasjonen med mine 3 barn og 3 fedre.

Jeg har lest innlegg her inne der det står at man etter så og så mange unger med forskjellige fedre må begynne å tenke og finne ut hva som gikk galt.

Men hva om den første ungen er resultat av en voldtekt,den andre faren døde og den 3 faren skal sitte mange år i fengsel?

Hva om du får flere barn utenom dette da? så er nummer 4 et uhell som faren ikke bryr seg om..............osv.

Skal man ta abort da for å gjøre samfunnet fornøyd. Det er jo ganske fantastisk at man nettopp ikke går og tar abort men tar ansvar og elsker alle barna like høyt.

Tar man abort flere ganger så blir man jo stemplet for det også.

det er et ganske hårfint samfunn vi lever i synes jeg.

Det finnes så mange grunner for at mødre sitter alene med flere barn og dette er et utrolig sårt tema for mange.

Man kan ønske og mene så mye men realiteten blir ofte en annen.

Jeg blir ikke såret lenger,jeg veit hva jeg står for og hva jeg er god for,men det finnes sikkert noen som er nybegynnere i en slik situasjon og vil må ikke se ned på dem eller påpeke hvordan det egentlig skulle vært.

Det er de smertelig klar over selv men de gjør det beste utav situasjonen.

Hilsen ellapille.