Gå til innhold

Barn i flere forhold


Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Hva med fedrene oppi dette som faktisk også er med på å produsere disse barna?

Det blir liksom vi mødre som blir eksemplene på dette området,for jeg har tilgode å treffe på en mann som sitter med barna han har laget etter flere forhold.

Så all ære til mødrene.

Den er for drøy, for mange av dere mødrene er villige til å la mannen få ansvaret og den daglige omsorgen for barna etter et brudd??? Rekk gjerne opp hånden de som ærlig mener at de er villige til det.

Videoannonse
Annonse
Gjest sexysadie
Skrevet

Den er for drøy, for mange av dere mødrene er villige til å la mannen få ansvaret og den daglige omsorgen for barna etter et brudd??? Rekk gjerne opp hånden de som ærlig mener at de er villige til det.

Tror nok mange kvinner hade vært villige til å la mannen få barna etter samlivsbrudd hvis de hadde vært sikker på at mannen hadde klart ansvaret...

Skrevet

Den er for drøy, for mange av dere mødrene er villige til å la mannen få ansvaret og den daglige omsorgen for barna etter et brudd??? Rekk gjerne opp hånden de som ærlig mener at de er villige til det.

Skjønner deg der, gjest...

I mitt tillfelle ønsker ikke far daglig omsorg.

Men vi samarbeider fint og det fungerer etter forholdene bra.

Min samboer derimot ønsket daglig omsorg for sine 3 barn, men fikk det ikke...

Så det er nok mange fedre som gjerne stiller opp

dersom samfunnet "tillater det"... :wink:

Mayamor

Gjest Anonymous
Skrevet
Tror nok mange kvinner hade vært villige til å la mannen få barna etter samlivsbrudd hvis de hadde vært sikker på at mannen hadde klart ansvaret...

Den der faller på sin egen urimelighet og det vet du godt. Kvinner ser på barna som sin EIENDOM og hevder bevist at fedrene ikke er i stand til å passe på barna, nettopp for å sikre seg at de får beholde dem selv.

Skrevet

Jeg tror ikke kjønn har noe som helst med evnen til å være omsorgsperson!

Snarere personlighet og evnen til å ville...

Mayamor

Gjest Anonymous
Skrevet
Jeg tror ikke kjønn har noe som helst med evnen til å være omsorgsperson!

Snarere personlighet og evnen til å ville...

Mayamor

Det er korrekt Mayamor :D

Gjest Anonymous
Skrevet

Det høres ut på noen her som om barn bare er noe som tilfeldigvis popper ut av en! Det går faktisk an å planlegge de fleste graviditeter og kanskje være litt kritisk til hvem man får barn med. Det går også an å drøye dette med å få barn litt når man kommer i et nytt forhold, det er ikke noen regel som sier at man må bli gravid innen to år.

Skrevet
Det høres ut på noen her som om barn bare er noe som tilfeldigvis popper ut av en! Det går faktisk an å planlegge de fleste graviditeter og kanskje være litt kritisk til hvem man får barn med. Det går også an å drøye dette med å få barn litt når man kommer i et nytt forhold' date=' det er ikke noen regel som sier at man må bli gravid innen to år.[/quote']

Greit nok, men livet går ikke alltid som en planlegger... :wink:

Jeg var sammen med faren til gutten min i 9 år.

Min samboer nå - har jeg vært sammen med i snart 3 år.

Og tro meg...

Denne gangen var terskelen for å gå inn i et forhold mye høyere å ta pga det var ikke bare meg og ta hensyn til...

En ting jeg overhodet IKKE ønsker - er å bli alene med 2 barn.

Eller weekendmamma til dette barnet (for hvem har sagt at jeg hadde fått omsorg...?)

Har selvsagt ingen garanti - men hvem har det...?

På den annen siden - fungerer ikke dette - blir det nok ikke noe kull nummer 3 for min del...

Mayamor

Skrevet

Jeg skal bli mammaen til broren/søsteren til stesønnen min snart. Og jeg tror ingen gleder seg så mye som min stesønn - forventningene er store. Tilsidesatt blir han bare hvis vi våger å se på vogn uten at han får være med, eller hvis pappa opplever mer sparking enn han :D

Om et barn føler seg tilsidesatt av "neste kull", kommer helt an på foreldrene til dette "neste kullet" (høres ut som vi er katter :-? ) behandler de som er der fra før det.

Gjest sexysadie
Skrevet

Og så om noen år så går d til helvete med denne fyren og deg.

s¨treffer du en ny mann og får barn med ham og din X får på sin side barn med en ny kvinne og så fortsetter d slik da.....

Er d virkelig nødvendig å få barn med hver eneste mann/kvinne man blir ilag med da?

Gjest Madam Felle
Skrevet

Den er for drøy, for mange av dere mødrene er villige til å la mannen få ansvaret og den daglige omsorgen for barna etter et brudd??? Rekk gjerne opp hånden de som ærlig mener at de er villige til det.

:vinke:

Skrevet
Og så om noen år så går d til helvete med denne fyren og deg.

s¨treffer du en ny mann og får barn med ham og din X får på sin side barn med en ny kvinne og så fortsetter d slik da.....

Er d virkelig nødvendig å få barn med hver eneste mann/kvinne man blir ilag med da?

Nei, kjære søte SS, det er ikke nødvendig.

Men jeg er 32 år, og jeg ønsker meg barn med min kjæreste, som altså (dessverre for meg) har barn fra før....

Om det om noen år går til helvete og jeg treffer en ny mann er jeg sannsynligvis ikke lenger fruktbar.

Og om jeg SKULLE ønske å få barn med en ny mann en gang, vil det fremdeles være måten vi behandler barna våre på som avgjør om de føler seg tilsidesatt eller ikke.

Dersom man skal dette problemet til livs, må man vel se mer på hvorfor folk skiller seg, enn på hvorfor de får barn med nye partnere, eller?

Gjest sexysadie
Skrevet

Sissan

D innlegget var ikke beregnet på deg personlig,d var mere en oppsummering av hvordan situasjonen har blitt. D var nok litt klossete å skrive d sånn rett etter ditt innlegg.

Beklager

Skrevet
Men hva om den første ungen er resultat av en voldtekt,den andre faren døde og den 3 faren skal sitte mange år i fengsel?

I en sånn situasjon vil vel de fleste ha mer enn nok å stri med. Kanskje det er nok med tre barn da?

Skrevet

Jeg er eldst av 4 søsken. Ingen av dem er mine "helsøsken".

Men ingen av dem kunne vært meg mere kjær uansett!

Jeg har ALDRI følt at det har vært problemer med at vi ikke har samme far. Vi er søsken og elsker hverandre.

Selv er jeg alenemamma til en 2 årig gutt.

Jeg TROR ikke jeg ønsker å få flere barn.

Men skulle jeg mot formodning møte en god, snill og kjærlig mann som ønsker seg et barn, og jeg selv føler at jeg vil ha et barn til, så kan jeg ikke se at dette skal skape større problemer enn om barna mine hadde hatt samme far. Eldstebarnet vil uansett kunne føle seg utenfor når nestemann melder sin ankomst.

Å starte på nytt igjen 3-4 ganger, det er for meg ikke aktuelt.

Men JEG kan da ikke dømme andre uten å vite hva som ligger bak deres valg.

Gjest Anonymous
Skrevet

Sissan

D innlegget var ikke beregnet på deg personlig,d var mere en oppsummering av hvordan situasjonen har blitt. D var nok litt klossete å skrive d sånn rett etter ditt innlegg.

Beklager

Hvem var det myntet på da? Ellapille? Mayamor? Labella? :roll:

Ro-ro-ro-din båt. :ler:

Skrevet

Det er ikke nødvendig å få barn med enhver man forelsker seg i. Men hvis man tar en logikkrekke:

idag er det lov å skille seg, det er heller ingen skam å skille seg / bryte ut av et samboerskap. Da må man påregne at mange av disse utbryterne etterhvert vil finne seg ny partner. En av de største bestemmelsene for et forhold er kanskje hvorvidt man skal få barn sammen. Hvis da en utbryter med 1+ barn finner en ny partner som er på alle måter en fantastisk match - men den nye partneren har ikke barn. Er det da rett at utbryteren skal nekte ny partner å bli forelder? Skal utbryteren kun lete etter ny partner blandt andre utbrytere som har barn allerede? Eller skal utbryter og ny partner finne en overenskomst som begge kan leve med, noe som kan inkludere nytt kull med barn så også ny partner får formere seg? Jeg heller mot at den siste er mest fornuftig.

Hvis man er i en familie med særkullsbarn, kjøper man en livsforsikring med livspartner som mottager. Slik slipper livspartner å selge hus/ ta opp halv mill i lån når man er litt oppe i årene. Man vet jo hvor landet ligger, det er bare å ta konsekvensen av det.

Gjest sexysadie
Skrevet

som sagt; en oppsummering av d moderne familiemønster.bare gjem deg under "gjest" du.

men vi skal nok få gjort opp, lille venn. :kul:

Skrevet
Dersom jeg hadde fått halvsøsken som barn tror jeg kanskje jeg ville følt at jeg ikke var bra nok for mine foreldre' date=' siden de valgte å få flere. Jeg tror kanskje også jeg lett ville følt meg utenfor i den nye kjernefamilien. [/quote']

Neida neida - som oftest (tror jeg) så synes barna det er kjempestas når de skal få et nytt søsken,.

Nei, det skjønner ikke jeg heller - MÅ man lage barn hver gang man finner en ny partner?

Nå er ikke mine foreldre skilt, og ikke har jeg halvsøsken, men nå har jeg venninner som er skilt og hvor mannen har fått ny partner og nytt barn, og det har vært bare stas det altså. Uten unntak.

Skrevet
Og så om noen år så går d til helvete med denne fyren og deg.

s¨treffer du en ny mann og får barn med ham og din X får på sin side barn med en ny kvinne og så fortsetter d slik da.....

Er d virkelig nødvendig å få barn med hver eneste mann/kvinne man blir ilag med da?

Men da kan man aldri få barn da. For det kan jo gå til helvete, selvom man ikke vil det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...