Mistenker at jeg er gravid...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en sterk person. For noen dager siden opplevde jeg en fæl morgenkvalme som gikk over med en gang, og begynte å leke med tanken om graviditet. Nå har jeg store mistanker om det. Ømme bryster, bedre matlyst, slapp og trøtt, kan sove hele dagen, har blitt litt større i mageområdet, men det kan være en illusjon siden jeg tror jeg er gravid. Jeg har ikke fått kjøpt en test enda, men jeg frykter resultatet. Det er ikke krise dersom jeg skulle være gravid. Jeg vet bare ikke om hva jeg gjør dersom jeg er det. Abort, ikke abort? Kan jeg virkelig klare å bære frem dette barnet? Er jeg klar for å bli mamma når jeg er såpass ung (18 år)? Hvordan vil folkene rundt meg reagere, og hvordan vil dette påvirke karrieren min som jeg er langt fra ferdig med? Hvordan kommer kjæresten til å reagere?

Alle disse spørsmålene gjør meg ør i hodet. Jeg blir psykisk sliten og nedbrutt, og blir sur på meg selv får at jeg satte meg i denne situasjonen hvor jeg kunne blitt gravid, fordi da må jeg ta et vanskelig valg. Jeg er redd for å ta abort, men jeg er også redd for å bære frem barnet. Jeg er redd for å bli bundet til noe jeg ikke skal kunne klare å ta vare på. Jeg vet jeg hadde blitt en god mor, though. Jeg er en veldig morsperson med et trygt hjem, en flott kjæreste, rett og slett et stabilt liv. Og mange støttende familiemedlemmer rundt meg.. Jeg er lykkelig, men fornuftig. Dette er gode morsegenskaper sant? Uff, jeg vet ikke helt hvorfor jeg poster dette på KG, jeg ønsker vel bare å få det ut i luften, og kanskje et godt råd eller to...

[Frua]

Først må du ta en test og så kan du ta sorgene/gledene når du har sett resultatet. Ingen vits i å kaste bort krefter på dette når du ikke vet. Bruker du prevansjon?

[Teriyaki]

Hvor lenge er det til du skal ha mensen da?

[Pink_tulip]

Hvor lenge er det til du skal ha mensen da?

Hei!

Jeg håper det går bra med deg Aller først, er det nok lurt å ta den testen. Så kan du forholde deg til hva som er reelt - enten gravid eller ikke.

Jeg ble mamma i fjor, og det er det beste som har hendt meg. Det er mye jobb, og det endrer på livet, men ikke på en negativ måte, slik mange tror. Det gir så sterk glede, så dyp lykke, så mange fine stunder. Ikke bekymre deg for om du klarer det. DU KLARER DET! Med din bakgrunn og med grei orden på livet, med oppfølging fra helsestasjon og folk rundt deg, med gode bøker og kjekke forum å hente tips fra, finner du ut av ting. Man lærer langs veien.

De første to månedene er ofte litt intense - for enkelte ganske tøffe- men så går det seg til, og rutinene kommer på plass. Det blir bare mer og mer fantastisk å få dele hver dag med det lille barnet.

Lite tips: Google "abort + angrer", så ser du om du kommer bort i noen historier fra jenter som har tatt abort. Jeg gjorde det, og det var interessant og rystende lesning.

Lykke til!