min late arbeidsledige samboer

[Noorgie]

Hvis du har lest det TS skriver, vil du se at hun forteller at han lager helvete for henne når hun protesterer og vil ha en forandring. Neste skritt fra hans side kan meget gjerne være voldsbruk, hvis hun ikke føyer seg etter ham.

Det beste for henne, slik jeg ser det, er å gjøre det slutt med denne mannen, få (eventuell) hjelp til å få ham ut hvis det er hun som eier boligen, eller flytte selv. Det er ødeleggende å leve på denne måten.

Dette er vel en av de få gangene jeg velger å hive meg på "gjør det slutt" bølgen. De har helt rett de som hevder at han gjør dette fordi du har latt ham få lov å gjøre det, uten konsekvenser. Han er en "jævla bortskjemt drittunge", beklager å måtte si det så i klartekst.

Det er gått så langt nå at du dessverre er kjørt opp i et hjørne. Hvis du vil ha endring, så må du starte på nytt uten ham. Alternativet er å resignere og å bli hos ham. Men da må du bare være villig til å ta konsekvensene. Det eneste som kan nytte i denne situasjonen er at du går fra han og la han leve i sin egen drit. Etter en tid kan det hende at han innser hvor tåpelig og idiotisk han har vært mot deg og kommer og ber om godt vær igjen. I beste fall er han da, men kun da, villig til å endre seg.

[Gjest Gjest]

TS her igjen, takk for svar til alle.

Jeg tenker mye om dagen, og det går veldig utover humøret. Ikke rette "veien" å gå det heller, men er så nære bristepunktet for hva min tålmodighet tåler.

Litt godt å se at jeg ikke akkurat er urimelig her.

Han syns jo det. Senest i dag fikk jeg kritikk for at jeg "ikke akkurat gjør mye hjemme".

Da lurer jeg på hvem som gjør det, for det er verken han eller Skybert.

Har mye meg selv å takke ja absolutt. Man går ut i begynnelsen og skal imponere og være så nære den "perfekte" kjæresten som mulig. Snakk om å bite seg selv der bak.

Sjelden er det bra nok heller.

Han er en bortskjemt drittunge, ingen tvil om det. Han er fryktelig godt vant fra oppveksten, som attpåklatten han er, er han blitt dilla og dulla med eller alle kunstens regler.

Det sier han faktisk selv, at de har utført MYE bjørnetjenester for han.

Jeg burde jo ikke falle i samme fella selv egentlig, jeg vet jo godt hva han har vært vant til.

men igjen, man vil jo ikke være noe "dårligere".

Idiotisk..

Ønsker meg litt takknemlighet, ikke bare kritikk. Og at han løfter en finger og bidrar litt.

Hvorfor klikke i vinkel på meg når noe ikke er gjort, hva med å gjøre noe selv.

Å begynne å kun vaske mine egne klær etc tror jeg vil være en dårlig ide,kun bidra til store krangler. (har prøvd det litt tidligere, han syns det er både smålig og barnslig)

Men en liste over oppgaver skal jeg lage IMORGEN den dag. Følger han ikke den gir jeg opp rett og slett.

Tror kanskje det kan hjelpe. Da har han sitt og jeg mitt. Evt samme oppgaver, men forskjellige dager, må se litt på det.

Syns egentlig ikke det bør være 50/50 nå som han er hjemme, men et sted må jeg jo starte. (prøve ihvertfall, igjen)

Lurer på om jeg får ha fri imorgen. Ønsker meg en dag uten å måtte gjøre noe. Har ikke hatt ferie på et år, trenger å slappe av litt. (ikke fordi husarbeid etc er en heltidsjobb altså, men kjenner psyken er ganske pressa for tiden).

Takk for tips til dere. Også dere som sier jeg bør gå, jeg ville sagt det samme.

Nå har jeg jo kun fått frem det negative ved han (og det finnes mer), men uendelig masse positivt også.

Men det skal være en balanse. Man orker jo ikke i lengden ellers.

[Ego]

Enten skjerper han seg, eller så får han flytte hjem til sine foreldre - så kan de fortsette å skjemme ham bort.

[Gjest Gjest]

Og du er sammen med ham fordi?

Ser at flere skriver at du selv har lært ham at han kan behandle deg slikt. Jeg behandler ikke min elskede slikt uansett hvor mye han så enn hadde "villet" det. Er du sikker på at han egentlig elsker deg og at han ikke bare har deg som hushjelp?

Vær så snill ikke å få barn med ham.

[Rosenrød]

Fatter ikke at du gidder dette!!

[Gjest Constanze]

TS her igjen, takk for svar til alle.

Jeg tenker mye om dagen, og det går veldig utover humøret. Ikke rette "veien" å gå det heller, men er så nære bristepunktet for hva min tålmodighet tåler.

Litt godt å se at jeg ikke akkurat er urimelig her.

Han syns jo det. Senest i dag fikk jeg kritikk for at jeg "ikke akkurat gjør mye hjemme".

Da lurer jeg på hvem som gjør det, for det er verken han eller Skybert.

Har mye meg selv å takke ja absolutt. Man går ut i begynnelsen og skal imponere og være så nære den "perfekte" kjæresten som mulig. Snakk om å bite seg selv der bak.

Sjelden er det bra nok heller.

Han er en bortskjemt drittunge, ingen tvil om det. Han er fryktelig godt vant fra oppveksten, som attpåklatten han er, er han blitt dilla og dulla med eller alle kunstens regler.

Det sier han faktisk selv, at de har utført MYE bjørnetjenester for han.

Jeg burde jo ikke falle i samme fella selv egentlig, jeg vet jo godt hva han har vært vant til.

men igjen, man vil jo ikke være noe "dårligere".

Idiotisk..

Ønsker meg litt takknemlighet, ikke bare kritikk. Og at han løfter en finger og bidrar litt.

Hvorfor klikke i vinkel på meg når noe ikke er gjort, hva med å gjøre noe selv.

Å begynne å kun vaske mine egne klær etc tror jeg vil være en dårlig ide,kun bidra til store krangler. (har prøvd det litt tidligere, han syns det er både smålig og barnslig)

Men en liste over oppgaver skal jeg lage IMORGEN den dag. Følger han ikke den gir jeg opp rett og slett.

Tror kanskje det kan hjelpe. Da har han sitt og jeg mitt. Evt samme oppgaver, men forskjellige dager, må se litt på det.

Syns egentlig ikke det bør være 50/50 nå som han er hjemme, men et sted må jeg jo starte. (prøve ihvertfall, igjen)

Lurer på om jeg får ha fri imorgen. Ønsker meg en dag uten å måtte gjøre noe. Har ikke hatt ferie på et år, trenger å slappe av litt. (ikke fordi husarbeid etc er en heltidsjobb altså, men kjenner psyken er ganske pressa for tiden).

Takk for tips til dere. Også dere som sier jeg bør gå, jeg ville sagt det samme.

Nå har jeg jo kun fått frem det negative ved han (og det finnes mer), men uendelig masse positivt også.

Men det skal være en balanse. Man orker jo ikke i lengden ellers.

Jeg synes det absolutt verste er at han går hjemme arbeidsledig. Det synes jeg rett og slett er uakseptabelt, alle jobber i verden er bedre å ta enn å gå hjemme og slenge. Jeg hadde aldri akseptert at mannen min hadde gjort noe sånt - ei heller barna mine.

Det med vasking og rydding er småtterier i forhold til hans holdning til å skaffe seg arbeid - det er DER du bør sette inn støtet og stille et ultimatum. Jeg hadde klikket om jeg hadde bodd sammen med en sånn fyr.

[aline]

Lurer på om jeg får ha fri imorgen. Ønsker meg en dag uten å måtte gjøre noe. Har ikke hatt ferie på et år, trenger å slappe av litt. (ikke fordi husarbeid etc er en heltidsjobb altså, men kjenner psyken er ganske pressa for tiden).

Jeg forstår i utgangspunktet ikke hvordan du orker, er nok ikke selv av typen som aksepterer at ting ikke skal være fordelt likt, ikke etter kjønn.

Men til dette med at du lurer på om du får ha fri i morgen....

Du er ett voksent menneske, som bor i egen bolig!! Du jobber og tjener penger til livets opphold, det er helt ærlig talt opp til KUN DEG!!!!!! om du skal få ha fri en dag eller måtte gjøre noe i huset.

For det første, det meste som er i huset KAN taes en annen dag!

For det andre, dere er TO voksne i huset, en som jobber OG gjør alt av husarbeid, en som ikke gjør en damn dritt!"!! Dersom dusten som ikke gjør en damn dritt skal beordre DEG til å jobbe på fridagen din, bør han jammen ha en bedre grunn en at du er kvinne!!

Fortell ham at han er en bortskjemt drittunge som foreldrene har lært opp til å oppføre seg som en slavedriver og ikke en kjæreste. Fortell ham at du er lei deg for at du ga ham falske forhåpninger ved å ta alt husarbeidet, men at nå er det slutt og dersom dere skal forbli ett par så får han pent ta seg sammen og begynne å oppføre seg som et voksent mannfolk i ett parforhold, og ikke som en fire år gammel unge som tror mamma er slaven.

Ta grep, fortell ham at det faktisk ikke er slik man ER mot en man er påstått glad i! Fortell ham at hans bortskjemthet er direkte ondskapsfull mot deg, selv om han ikke mener det slik.

man kan på en måte si "stakkars, han var attpåklatten ja!! Da er det jo foreldrenes skyld!"

og det er kanskje det, men HAN er ett voksent menneske, nå er det han som er ansvarlig for hvordan han oppfører seg. Liker han å være en dritt, så la ham fortsette, men vær klar over at du ved å være med ham velger en dritt som regner med han kan kontrollere deg og din tid som du skulle være noe han eide og styrte over. Er han ikke klar over hvordan han er, GJØR ham klar over det!

[Cata]

TS her igjen, takk for svar til alle.

Ønsker meg litt takknemlighet, ikke bare kritikk. Og at han løfter en finger og bidrar litt.

Hvorfor klikke i vinkel på meg når noe ikke er gjort, hva med å gjøre noe selv.

...................

Lurer på om jeg får ha fri imorgen. Ønsker meg en dag uten å måtte gjøre noe. Har ikke hatt ferie på et år, trenger å slappe av litt. (ikke fordi husarbeid etc er en heltidsjobb altså, men kjenner psyken er ganske pressa for tiden).

Ehm, takknemlighet er vel og bra, men faktisk bidrag til husholdningen må være målet. Du kan ikke fortsette å jobbe for to både ute og hjemme. Eller...du kan jo, men det er ikke sånn det skal være.

Når det gjelder fri "i morgen" (som vel nå er blitt "i dag") så er det ikke snakk om at du skal få fri, du skal ta deg fri. Huset flyter ikke over av bare en dag fri. Som Aline påpeker i et innlegg så kommer dere for det første ikke til å omkomme om huset ikke blir vasket og det ligger noen skitne klær på badet i dag. For det annet går det fint an å kjøpe seg mat i ei pølsebu hvis ingen av dere (i praksis du, virker det som) har ork til å lage mat. Sutrer typen din over det, så vis ham kokeboka .

Jeg synes det absolutt verste er at han går hjemme arbeidsledig. Det synes jeg rett og slett er uakseptabelt, alle jobber i verden er bedre å ta enn å gå hjemme og slenge. Jeg hadde aldri akseptert at mannen min hadde gjort noe sånt - ei heller barna mine.

På en måte er jeg enig, men på den annen side er det ikke alltid bare å melde seg på NAV eller sende inn søknad så er jobben på plass. Så enkelt er det faktisk ikke. Men det er faktisk for dårlig at mannen ikke en gang klarer å skrive søknader eller CV uten at TS holder sin hånd over ham. Da er det trolig vel så mye "vondt i viljen" som vanskelig å få jobb.

Jeg forstår i utgangspunktet ikke hvordan du orker, er nok ikke selv av typen som aksepterer at ting ikke skal være fordelt likt, ikke etter kjønn.

Men til dette med at du lurer på om du får ha fri i morgen....

Du er ett voksent menneske, som bor i egen bolig!! Du jobber og tjener penger til livets opphold, det er helt ærlig talt opp til KUN DEG!!!!!! om du skal få ha fri en dag eller måtte gjøre noe i huset.

For det første, det meste som er i huset KAN taes en annen dag!

For det andre, dere er TO voksne i huset, en som jobber OG gjør alt av husarbeid, en som ikke gjør en damn dritt!"!! Dersom dusten som ikke gjør en damn dritt skal beordre DEG til å jobbe på fridagen din, bør han jammen ha en bedre grunn en at du er kvinne!!

Signerer veldig helhjertet.

Ikke alle er like flinke til husarbeid og ikke alle liker det overvettes mye heller, men når man har et hjem så er det faktisk ens egen jobb å ta vare på det, med mindre man har så mye penger at man kan ansette tjenere. Og er man da to i det hjemmet så må oppgavene fordeles på en eller annen måte. Det er totalt urimelig at ene parten både skal tjene penger og ha alt husarbeidet. Sier ikke at den hjemmeværende parten skal ha alt, men overvekten av husarbeid bør ligge hos den som er hjemme, så får man heller omfordele litt igjen når begge er utearbeidende igjen.

Men det ser ut som det er langt frem til det målet i dette tilfellet. Jeg vil ikke si "løøøøp" riktig enda, men hvis fyren ikke tar seg sammen etter (enda?) en alvorsprat og fordeling av oppgaver i heimen, så er det kanskje på tide å begynne å vurdere koffertpakking uansett hvilke kvaliteter han ellers måtte ha. Sånn skjevdeling går ikke i lengden og slett ikke hvis dere noensinne skulle få barn.

Dessuten synes jeg den kjeftepolitikken til mannen er helt forkastelig så lenge han ikke bidrar med et eneste sveip med støvfilla selv. (Det ville ikke vært særlig sympatisk om han så hadde bidratt, så lenge TS også er med på å bidra.)

[Gjest Constanze]

På en måte er jeg enig, men på den annen side er det ikke alltid bare å melde seg på NAV eller sende inn søknad så er jobben på plass. Så enkelt er det faktisk ikke. Men det er faktisk for dårlig at mannen ikke en gang klarer å skrive søknader eller CV uten at TS holder sin hånd over ham. Da er det trolig vel så mye "vondt i viljen" som vanskelig å få jobb.

Hjelpe meg - jeg tok meg vaskejobb da jeg gikk arbeidsledig. Folk behøver ikke gå arbeidsledig over tid i dette landet - det er jobber i massevis, men vi er "for fine" for mange av disse jobbene. Jeg hadde hatt masse respekt for mannen min om han tok seg såkalte "drittjobber" mens han ventet på å få jobben han hadde lyst på. Folk som er late og som ikke viser engasjement er det verste jeg ser og jeg hadde rett og slett ikke akseptert at hverken mannen eller sønnene mine skulle gått og slengt hjemme istedet for å gjøre noe aktivt. Dessuten stiller man mye sterkere hos fremtdige arbeidsgivere om man faktisk har gjort noe i mellomtiden - i motsetning til om man sitter hjemme og venter på at jobben skal komme dettende i fanget. Hvem vil ha slike folk ansatt? Ikke jeg ihvertfall.

[Cata]

Hjelpe meg - jeg tok meg vaskejobb da jeg gikk arbeidsledig. Folk behøver ikke gå arbeidsledig over tid i dette landet - det er jobber i massevis, men vi er "for fine" for mange av disse jobbene.

....og jeg søkte på "alt" da jeg gikk arbeidsledig for en del år siden. Fikk ingenting. Enten var jeg overkvalifisert eller så var jeg uaktuell. Det tok meg 4 mnd å få "napp". Så det kan ta tid, faktisk. Ikke alle steder har like mye bruk for all slags arbeidskraft.

[Gjest Constanze]

....og jeg søkte på "alt" da jeg gikk arbeidsledig for en del år siden. Fikk ingenting. Enten var jeg overkvalifisert eller så var jeg uaktuell. Det tok meg 4 mnd å få "napp". Så det kan ta tid, faktisk. Ikke alle steder har like mye bruk for all slags arbeidskraft.

Har aldri hørt at man ikke får vaskejobb fordi man er overkvalifisert. Min kusine er utdannet siviløkonom men hun vasket full tid i nærmere et år mens hun søkte jobber.

Jeg har også høyere utdanning og masse arbeidserfaring - men har både vasket og sittet i kassen på supermarket før jeg fikk min nåværende stilling.

Det går an å søke vaskejobb, avisjobb, sykehjem, butikkjobber, etc .. Alt er mer positivt enn å sitte uvirksom hjemme.

[Cata]

Har aldri hørt at man ikke får vaskejobb fordi man er overkvalifisert. Min kusine er utdannet siviløkonom men hun vasket full tid i nærmere et år mens hun søkte jobber.

Det går an å søke allslags jobber, men om man får dem er nå en gang opp til arbeidsgiver. Noen velger arbeidstaker for de vil ha en jobb gjort der og da. Andre satser på mer permanent arbeidskraft og da kan de kvie seg for å ansette noen som de anser som overkvalifisert for de er redd vedkommende vil slutte så snart hun eller han får seg en jobb som er mer i tråd med kvalifikasjonene. (Men nå sporer vi jo faktisk av denne tråden ganske grundig - hva med å lage en ny?)

[Gjest Constanze]

Det går an å søke allslags jobber, men om man får dem er nå en gang opp til arbeidsgiver. Noen velger arbeidstaker for de vil ha en jobb gjort der og da. Andre satser på mer permanent arbeidskraft og da kan de kvie seg for å ansette noen som de anser som overkvalifisert for de er redd vedkommende vil slutte så snart hun eller han får seg en jobb som er mer i tråd med kvalifikasjonene. (Men nå sporer vi jo faktisk av denne tråden ganske grundig - hva med å lage en ny?)

Jeg synes nå denne diskusjonen er like viktig som diskusjonen om hvem som skal vaske gulvet.

Hvis man går til et vaskebyrå så får man jobb på flekken, butikkjobber er heller ikke noe stort problem de fleste steder.

[Gjest Fredrikke]

Hva ER det med menn og husarbeid?! (ihvertfall min, kan selvfølgelig ikke snakke for alle)

Han har sterke meninger om det om jeg ikke har gjort nok, men han løfter ikke en finger selv.

Det klassiske er vel at han ser det som ikke er gjort, ikke det som faktisk er gjort.

Han er hjemme hele dagen, han burde da kunne sette på vaskemaskinen, støvsuge og gjøre ting i huset som uansett må gjøres.

Mener ikke at jeg ikke skal gjøre noe selvom jeg jobber 100%, men det minste han kan gjøre er vel å hjelpe til!

Har vært endel krangler om dette, og han lover bedring..som holder i et par dager. Og det er ikke lite cred han skal ha for å ha satt på vaskemaskinen et par ganger, og KANSKJE bretta en kleshaug. Ærlig talt..skulle jeg hatt cred for alt som jeg gjør i huset, det fungerer da ikke sånn.

Er så sliten, trøtt og forbanna akkurat nå at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg snart.

Har bodd sammen halvannet år, de siste 5 mnd har han ikke jobbet.

Og ting blir jo bare værre, han blir bare latere.

Det ironiske er jo også at jeg gikk 4 uker uten jobb for et år siden (i skifte fra en jobb til en annen). Da krevde han at jeg holdt huset i perfekt stand, for han jobbet jo.

Jeg var jo egentlig enig i det, og gjorde alt. Var ikke alltid helt perfekt, jeg er ikke den ultimate husmor. og fikk virkelig høre det når det ikke var bra nok.

Han har alltid rene klær i skapet, vi har det rent, han får mat på bordet... Og han tar ikke del i noe av det.

Og vi er bare 2... er jo ikke vanskelig å se hvordan det vil bli om vi får barn. Jeg kommer til å måtte dra lasset, med kanskje hjelp i et par dager om jeg virkelig setter foten ned.

De gangene jeg gjør det blir det alltid et helvete, i de øyeblikkene syns han at han gjør alt. Det er jeg som ikke gjør noe. Angrep er beste forsvar er det ikke sånn.

Fyy fader så utakknemlig, er så sint at jeg griner!

Han har jo faktisk prestert å si at han forventer at jeg skal lage all mat, han skal ha mat på bordet hver dag. Vaske klær etc er min jobb, for jeg er jente.

Dette var riktignok i en krangel, men ser jo ikke akkurat noen annen tendens enn at det faktisk er det han mener.

Søke jobb gidder han ikke, er jo lettere å få penger av nav. Jeg har til og med vist flere aktuelle jobber han kunne søkt på, men han gidder ikke skrive noen søknad eller cv.

Jeg må hjelpe han.. Klart jeg kan hjelpe, men en cv må han nesten samle info til selv. Jeg vet da ikke alt han har gjort av jobber og når.

Det vet visst ikke han heller, så da blir det ikke noe av da.

Blir skremt selv av å lese dette, så ufattelig tiltaksløs..

vi pusser egentlig opp, det har stått stille i evigheter. Det er faget hans, men han har vel ikke tid!

Han sa igår at vi måtte stå tidlig opp idag, få noe gjort hjemme..

Når jeg også har fri, da kan han plutselig stå opp å gjøre noe.

Ikke engang å dra i butikken gidder han. Det kan jo jeg gjøre, på vei hjem fra jobb eller noe.

Klart jeg kan det, men i lengden begynner det bli prinsippet.

Føler at jeg hakker og klager på alt nå, og det gjør jeg jo. men er så LEI.

Jeg handler stort sett etter jobb. Han er ofte ute og kjører en tur selv, men stikke innom butikken gidder han ikke.

Hadde det samme nå nettopp..han skulle hente en kompis, og jeg spurte om ikke han kunne dra innom butikken på vei hjem.

Det kunne han ikke.

Jeg driver og rydder hjemme, og han kommer hjem akkurat når jeg sitter og skriver dette selvfølgelig.

Og ber meg dra å handle.. prøvde skyte inn at han kunne jo faktisk gjort det på vei hjem, er ikke så mye vi skulle ha. Får til svar at "har du så jævla mye å gjøre at du ikke kan dra i butikken engang".

Neida jeg kan la ting ligge en time, er da ikke det. Men hvorfor kan han aldri gjøre noen plikter, når han later seg og bare treffer andre kompiser hele fuckings dagen.

altså...han er jo kongen av dobbeltmoral..

Små små ting begynner bli store.

Og er nå igjen han som er sint på meg-selvfølgelig.

[Gjest Fredrikke]

Dropp fyren...Du fortjener mye bedre enn dette..

[Gjest Eurodice]

Dropp fyren...Du fortjener mye bedre enn dette..

Det siste innlegget i denne tråden (før ditt) er skrevet i juli 2010. Vi får tro det er blitt en løsning i saken.