Parforhold

[Gjest AnonymBruker]

Må du gi deg. Som vanlig foregir du å kunne snakke på vegne av andre og deres motiver. Snakk for deg sjøl! Barn er ikke på agendaen her.

Motivasjon? Regelmessig sex. That`s it. Jeg vil ha fri tilgang til høna når jeg vil. Jeg har stabilisert forsyningslinjene kan man si, bygget meg et fittelager hvor jeg er vaktmesteren med det store nøkkelknippet.

Å heisann for et ego.... stakkars dama di!!!

[Gjest Rosemor]

Det er alltid en klar sammenheng imellom årsak og virkning (resultat).

Absolutt, det har du helt rett i. Dette er da det som populært kalles for kjærlighet. Sannsynligvis er da kjærlighet i hovedsak en slags avhengighetsfølelse. Som altså har sine fordeler men også sine ulemper

Kjærlighet er da en avhengighet til visse andre mennesker, akkurat som at noen kan bli avhengig av nikotin, alkohol, narkotika eller spillegale. Romantisk, ikke sant? hehe

Den biologiske maskinen Homo sapiens er virkelig fascinerende.

Nei, jeg anser ikke kjærlighet for å være en avhengighet, jeg anser kjærlighet for å være et behov.

Alle har behov for å bli elsket, uansett om de er i et forhold eller ikke.

[Steinar40]

Nei, jeg anser ikke kjærlighet for å være en avhengighet, jeg anser kjærlighet for å være et behov.

Alle har behov for å bli elsket, uansett om de er i et forhold eller ikke.

Nei, jeg tviler ikke ett sekund på at du som kvinne ikke anser kjærlighet for å være en avhengighet

Svært få (romantiske) kvinner vil nok gjøre det, og jeg tviler sterkt på at det vil være noe sjakktrekk av meg å prøve å forklare ei interessant kvinne det på den måten

Men rent biologisk og vitenskaplig sett, så er jeg faktisk overbevist om at jeg er veldig nær sannheten.

Altså er da; årsak = behovet (for kjærlighet) og virkning = avhengigheten (kjærlighet).

Så du er egentlig ikke helt på jordet du heller hehe

Endret 17. juli 2010 av Steinar40

[Gjest Rosemor]

Nei, jeg tviler ikke ett sekund på at du som kvinne ikke anser kjærlighet for å være en avhengighet

Svært få (romantiske) kvinner vil nok gjøre det, og jeg tviler sterkt på at det vil være noe sjakktrekk av meg å prøve å forklare ei interessant kvinne det på den måten

Men rent biologisk og vitenskaplig sett, så er jeg faktisk overbevist om at jeg er veldig nær sannheten.

Det var da svært så nedlatende...

Da sier jeg takk for meg i denne debatten.

Ha en fin dag videre.

[Steinar40]

Det var da svært så nedlatende...

Da sier jeg takk for meg i denne debatten.

Ha en fin dag videre.

Forsåvidt ikke ment å være nedlatende, men etter mine erfaringer så tenker/føler kvinner ofte helt annerledes på dette området enn mange menn gjør. Selv om sikkert veldig få menn tenker som jeg også.

Derimot har mange menn forstått at det ofte lønner seg for dem selv å bare jatte med kvinner.

Dessuten har jeg observert at en del kvinner kan være litt hårsåre.

Endret 18. juli 2010 av Bond

[Anglofil]

Forsåvidt ikke ment å være nedlatende, men etter mine erfaringer så tenker/føler kvinner ofte helt annerledes på dette området enn mange menn gjør. Selv om sikkert veldig få menn tenker som jeg også.

Derimot har mange menn forstått at det ofte lønner seg for dem selv å bare jatte med kvinner.

Dessuten har jeg observert at en del kvinner kan være litt hårsåre

Dette handler ikke om å være hårsår, men det faktum at de fleste mennesker ikke liker å bli generalisert. Men én ting er jo at du påberoper deg å vite hva kvinner tenker og føler, men en annen ting er jo at du påberoper deg å vite hva ditt eget kjønn, dvs menn, tenker/føler.

Du bør begynne å forstå at menn og kvinner er individer. Mennesker. Med ulike behov, lyster og motivasjonsfaktorer som driver dem videre, inn i parforhold, ut i jobb, ut i sosiale aktiviteter osv.

Det er du som ser på kjærlighet som en avhengighet og ikke et behov. Det handler ikke om å jatte med, det handler om å innse at vi er unike individer som faktisk tenker og føler forskjellig. Kjæresten min verdsetter kjærlighet meget høyt, og jeg tror faktisk han hadde blitt rimelig forbanna om jeg skulle beskyldt ham for det samme som du gjør her ift oss kvinner, for han tenker nemlig meget likt med meg på dette punktet.

Mvh Yvonne

Jeg kan fortelle deg en ting: kjæresten min ville ledd høyt om han hadde lest dette, og jeg skal vise ham det etterpå også.

[Steinar40]

Dette handler ikke om å være hårsår, men det faktum at de fleste mennesker ikke liker å bli generalisert. Men én ting er jo at du påberoper deg å vite hva kvinner tenker og føler, men en annen ting er jo at du påberoper deg å vite hva ditt eget kjønn, dvs menn, tenker/føler.

Du bør begynne å forstå at menn og kvinner er individer. Mennesker. Med ulike behov, lyster og motivasjonsfaktorer som driver dem videre, inn i parforhold, ut i jobb, ut i sosiale aktiviteter osv.

Det er umulig å ikke generalisere på et diskusjonsforum. Og jeg har ingen problemer med å forstå at folk er individer og ulike. Hvorfor tror du at jeg stiller spørsmålet om hva som motiverer ulike folk?

Det er du som ser på kjærlighet som en avhengighet og ikke et behov. Det handler ikke om å jatte med, det handler om å innse at vi er unike individer som faktisk tenker og føler forskjellig. Kjæresten min verdsetter kjærlighet meget høyt, og jeg tror faktisk han hadde blitt rimelig forbanna om jeg skulle beskyldt ham for det samme som du gjør her ift oss kvinner, for han tenker nemlig meget likt med meg på dette punktet.

Mvh Yvonne

Det jeg skrev, er at behovet for kjærlighet medfører at kjærligheten blir en avhengighet.

Hvis du tenker på det, så vil du se at jeg har rett

Jeg kan fortelle deg en ting: kjæresten min ville ledd høyt om han hadde lest dette, og jeg skal vise ham det etterpå også.

Bruker ikke mennesket ofte å latterliggjøre og le av det man selv ikke forstår?

Noe å tenke på.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg har ikke inntrykk av at det å få barn er hovedmotivasjonen for å ha en partner for de fleste. Spesielt ikke for menn. Jeg har aldri hørt om noen, hverken mann eller dame, som har fått seg kjæreste fordi de ville ha barn. Jeg antar det kan forekomme, i alle fall når folk begynner å bli voksne og får dårlig tid på seg. Men jeg tror ikke det er så vanlig.

Jeg og samboeren min ble sammen veldig unge. Vi ble sammen fordi vi var forelsket i hverandre. Så har forholdet fungert relativt godt. Vi er sammen fordi vi er glade i hverandre.

Jeg får vondt i magen av tanken på å ikke være sammen med ham.

Ellers synes jeg det er fint å ha en å dele livet med. En å fortelle ting til. - En som vet nesten alt om meg og kjenner meg. En å oppleve ting sammen med - reise på ferier, spise på restauranter, se filmer, jogge sammen med og ligge i armkroken til.

[Anglofil]

Det er umulig å ikke generalisere på et diskusjonsforum. Og jeg har ingen problemer med å forstå at folk er individer og ulike. Hvorfor tror du at jeg stiller spørsmålet om hva som motiverer ulike folk?

Merkelig, det er ganske mange som klarer det du tydeligvis ikke klarer. Hva med å snakke for deg selv og ikke alle andre?

Det jeg skrev, er at behovet for kjærlighet medfører at kjærligheten blir en avhengighet.

Hvis du tenker på det, så vil du se at jeg har rett

Så om vi tenker at du har rett, hva så? Hva så om det blir en avhengighet? Kjærligheten er jo noe av det flotteste som finnes! Så lenge kjærligheten er gjensidig trenger jo ikke det å være et problem.

Bruker ikke mennesket ofte å latterliggjøre og le av det man selv ikke forstår?

Noe å tenke på.

Kanskje noe å tenke på at det kanskjer er du som ikke forstår og at det er du som er helt bak mål.

Mvh Yvonne

Endret 17. juli 2010 av Yvonne

[Steinar40]

Merkelig, det er ganske mange som klarer det du tydeligvis ikke klarer. Hva med å snakke for deg selv og ikke alle andre?

For meg er det ofte mer interessant å diskutere på et overordnet nivå.

Så om vi tenker at du har rett, hva så? Hva så om det blir en avhengighet? Kjærligheten er jo noe av det flotteste som finnes! Så lenge kjærligheten er gjensidig trenger jo ikke det å være et problem.

Kjærligheten er noe av det flotteste som finnes når den er gjensidig og fungerer, ja.

Men når kjærligheten IKKE fungerer og er gjensidig, så er den ofte noe av det verre.

Og for meg er det interessant å forstå de psykologiske faktorene som styrer disse prosessene.

[Gjest Rosemor]

Forsåvidt ikke ment å være nedlatende, men etter mine erfaringer så tenker/føler kvinner ofte helt annerledes på dette området enn mange menn gjør. Selv om sikkert veldig få menn tenker som jeg også.

Derimot har mange menn forstått at det ofte lønner seg for dem selv å bare jatte med kvinner.

Dessuten har jeg observert at en del kvinner kan være litt hårsåre

Bare slapp av, jeg er ikke hårsår, og det er heller ikke nødvendig å jatte med meg.

Ja, mange kvinner tenker annerledes om kjærlighet enn mange menn gjør, men i motsetning til det du gjør i denne debatten, bestreber de fleste av oss på å forstå den andres synspunkt.

Ved å si at det er best å jatte med, det er umulig å forklare noe til (romantiske) kvinner, karakterisere dem som hårsåre osv. bruker du hersketeknikker, og jeg er gammel nok til å vite at bruk av hersketeknikker sjeldent gir en fruktbar diskusjon.

Derfor trekker jeg meg ut fra det som kunne blitt en interessant diskusjon.

[Steinar40]

Bare slapp av, jeg er ikke hårsår, og det er heller ikke nødvendig å jatte med meg.

Ja, mange kvinner tenker annerledes om kjærlighet enn mange menn gjør, men i motsetning til det du gjør i denne debatten, bestreber de fleste av oss på å forstå den andres synspunkt.

Ved å si at det er best å jatte med, det er umulig å forklare noe til (romantiske) kvinner, karakterisere dem som hårsåre osv. bruker du hersketeknikker, og jeg er gammel nok til å vite at bruk av hersketeknikker sjeldent gir en fruktbar diskusjon.

Derfor trekker jeg meg ut fra det som kunne blitt en interessant diskusjon.

Jaja, det er jo ditt valg selvfølgelig, men det du mener er hersketeknikk, tenker jeg på som "sannheter" fremstilt på en spøkefull måte.

Og at årsak er (ditt) behov for kjærlighet som igjen medfører at (min) virkning (resultat) blir avhengighet, er egentlig bare to sider av samme sak.

[Steinar40]

Jeg har ikke inntrykk av at det å få barn er hovedmotivasjonen for å ha en partner for de fleste. Spesielt ikke for menn. Jeg har aldri hørt om noen, hverken mann eller dame, som har fått seg kjæreste fordi de ville ha barn. Jeg antar det kan forekomme, i alle fall når folk begynner å bli voksne og får dårlig tid på seg. Men jeg tror ikke det er så vanlig.

Jeg og samboeren min ble sammen veldig unge. Vi ble sammen fordi vi var forelsket i hverandre. Så har forholdet fungert relativt godt. Vi er sammen fordi vi er glade i hverandre.

Jeg får vondt i magen av tanken på å ikke være sammen med ham.

Ellers synes jeg det er fint å ha en å dele livet med. En å fortelle ting til. - En som vet nesten alt om meg og kjenner meg. En å oppleve ting sammen med - reise på ferier, spise på restauranter, se filmer, jogge sammen med og ligge i armkroken til.

Med andre ord avhengighet (uthevet over).

[Gjest Ylva Virvla]

Med andre ord avhengighet (uthevet over).

Jeg tror jeg og deg tenker temmelig forskjellig. Og at du har et ganske praktisk syn på kjærlighetsliv. Og at du er negativ til det.

Jeg får vondt i magen av tanken på å ikke være sammen med ham fordi jeg er glad i ham. Med andre ord kjærlighet.

Han reiser noe i jobben. Vi har også bodd i ulike land i en kort periode. Jeg synes det er ok å være for meg selv i blant, og vi fungerer fint hver for oss. Jeg er ikke avhengig av ham på den måten. Jeg er glad i ham og ville ikke vært foruten ham som min samboer.

[Steinar40]

Jeg tror jeg og deg tenker temmelig forskjellig. Og at du har et ganske praktisk syn på kjærlighetsliv. Og at du er negativ til det.

Jeg får vondt i magen av tanken på å ikke være sammen med ham fordi jeg er glad i ham. Med andre ord kjærlighet.

Han reiser noe i jobben. Vi har også bodd i ulike land i en kort periode. Jeg synes det er ok å være for meg selv i blant, og vi fungerer fint hver for oss. Jeg er ikke avhengig av ham på den måten. Jeg er glad i ham og ville ikke vært foruten ham som min samboer.

Jeg tenker på en ikke-romantisk måte. Eller praktisk (logisk) som du skriver.

For å forklare fenomenet psykologisk og fysiologisk.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg tenker på en ikke-romantisk måte. Eller praktisk (logisk) som du skriver.

For å forklare fenomenet psykologisk og fysiologisk.

Ja, det er det du gjør.

Og evolusjonsmessig er jo målet med livet å overleve og formere seg.

Men et menneske er mer enn bare instinkter. Det er ikke alle som ønsker seg barn. Vi er dessuten formet av kultur.

Ellers tror jeg på kjærlighet. Jeg tror det går an å være glad i foreldre, besteforeldre, barn, venner - og partnere. Jeg tror ikke vi blir glad i andre fordi vi har et bevisst mål med det.

[Steinar40]

Ja, det er det du gjør.

Og evolusjonsmessig er jo målet med livet å overleve og formere seg.

Men et menneske er mer enn bare instinkter. Det er ikke alle som ønsker seg barn. Vi er dessuten formet av kultur.

Ellers tror jeg på kjærlighet. Jeg tror det går an å være glad i foreldre, besteforeldre, barn, venner - og partnere. Jeg tror ikke vi blir glad i andre fordi vi har et bevisst mål med det.

Ja, jeg er enig med deg i dette.

Jeg tror heller ikke at man blir glad i andre fordi man har et bevisst mål med det.

Det dreier seg nok om et underbevisst mål - dvs. behovet for å ha noen man kan være glad i som da kan være glad i en selv tilbake (gjensidig).

Og det at jeg klassifiserer kjærligheten som en avhengighet, betyr altså IKKE at jeg ikke kan tro på kjærlighet.

[Karry]

Det du påpeker er det bilogiske formålet.

For meg er poenget med et godt parforhold vel og merke gjensidig kjærlighet og sex. Men jeg har gjort unna barn.

[Ethereal]

Jeg kan fortelle at sex er ganske motiverende når man er 19 år gammel.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet

Bond, mod