Åpent sinn

[Gjest Child of nature]

Har fått høre en del ganger her inne at jeg burde bli litt mer åpen til sinns!

Hva mener dere er å være åpen?

Jeg anser meg selv som veldig åpen til sinns. Slik jeg oppfatter dette, så er det evnen til å kunne ta innover seg det meste av fakta, se andre muligheter, være åpen for andre forslag, andre synspunkter. Være kritisk og ikke minst høre på fakta, fornuft og finne logiske forklaringer på det meste. Her kommer da vitenskapelig metode inn.

Så litt om vitenskapelig metode:

Vi vet alle at ingenting kan egentlig sies å være "vitenskapelig bevist." Dette kommer av at det hittils ikke er funnet observasjoner som motbeviser teorien. Av den grunn påstår ikke vitenskapsfolk at de sitter på sannheten, å at disse observasjonene som har blitt gjort er evige å kan aldri forandres. Men, vitenskapen har til enhver tid de mest plausible og mest troverdige samt mest motsigelsesfrie kunnskapene innen sitt fagfelt.

Selv forskere hevder det eksisterer paranormale fenomener, men de kan ikke bevise det ennå. De har ikke kommet så langt i forskningen at de kan motbevise disse fenomenene. Det er et faktum, å selv forskere mener at det finnes ingen grunnlag til å benekte dette!

Tilbake til dette med åpent sinn.

Jeg er en kritisk person som aldri tar noe for gitt. Jeg var den som alltid rakk opp hånda og spurte om alt mulig rart. Å svarene jeg fikk førte til flere spørsmål. Tror ikke lærerne var så veldig glad i meg. Ikke nok med det, måtte jeg hjem eller på biblioteket å undersøke det dobbelt opp. Slik er jeg den dag i dag. Får jeg vite noe, må jeg undersøke fakta. Har dette en logisk forklaring? Hvem har kommet med teorien? Finnes det andre muligheter? Hvor mange andre har samme opplevelsen? Står det noe om dette på nettet, diskusjoner med andre, osv osv.

Derfor opplever jeg meg selv som åpen, fordi jeg alltid forsøker å finne ut logiske forklaringer. Setter opp opplevelser mot fakta. Men det er ikke alltid jeg klarer å finne tilfredstillende svar! Men det betyr ikke at jeg er i mot vitenskapen, i mot skeptikere, i mot andre teorier. Men jeg kan heller ikke fornekte sider i meg selv. Har prøvd det i mange år, men det går ikke.

Nå skal jeg be om hjelp fra dere skeptikere.

Jeg har opplevd mye, skal beskrive et par vesentlige ting.

Hvordan kan det bli isende kaldt i et varmt rom, å det regelrett blåser meg i nakken så hårene reiser seg? Selvsagt er det første jeg gjør å undersøke om noen dører eller vinduer er åpne. Om det trekker noen steder. Om jeg har glemt å slå av vifta, dersom den er oppe på sommeren. Kjenner på lister, i vinduskarmer osv. Men nei. Ingen trekk noen steder. Altså ingen reel grunn til at det skal blåse kaldt i nakken min.

En annen gang var jeg på full fart på jobb, gående. To par kommer ut av en sidegate med tre hunder. Jeg som elsker dyr og spesielt hunder, smiler til dem og ser to små hunder samt en stor flott golden retriver som går på venstre side av eieren sin. De nikker og hilser tilbake. Golden retriver er min favoritt, derfor måtte jeg snu meg tilbake og se på den en gang til. Fordi den var så flott i pelsen, skinnende gulhvit pels, å stor. Men den var ikke der. Jeg stoppet opp og så meg overalt. Foran dem, bak dem, ut til sidene, overalt. Ingen golden retriver var å se, bare de to små. Jeg vet jeg så den. Når jeg skal på jobb og er stresset, tenker ikke jeg på åndelige ting og gjenferd eller andre ting. Jeg tenker på alt jeg skal gjøre på jobben.

Mange slike opplevelser. Jeg har i mange år forsøkt å finne logiske forklaringer på slike fenomen. Men jeg har ikke klart det.

Så nå spør jeg dere skeptikere om dere kan hjelpe meg å forklare dette logisk? Å det er ment som en mulighet for meg å få andres synspunkt, spesielt fra skeptikere i håp om å få ny innsikt eller logiske forklaringer.

Child of nature

[Larsern]

Jeg vil si følgende: Å være åpen for nye impulser, ukonvensjonell, nysgjerrig, lærevillig og kunnskapssøkende.

[Gjest VinglePetter]

Ikke glem å ta med at man heller aldri må stole 100% på sin egen opplevelse av hvordan ting ser ut eller oppfører seg. Menneskehjernen har det med å misstolke sanseinntrykk. Hvis man ukritisk tror på alt man ser og hører, eller _tror_ at man ser og hører, kan man veldig fort bli lurt. Man må altså være åpen for at det man opplever slett ikke er slik man tror.

[Gjest VinglePetter]

Det er f.eks ikke ett åpent sinn å si: "Jeg vet hva jeg så, og derfor trenger jeg ikke å bevise noe for dere"

Da er det bedre å si: "Jeg vet ærlig talt ikke nøyaktig hva jeg så, og jeg er åpen for at jeg kanskje tilogmed misstolket opplevelsen, som minnet om ett spøkelse".

[Gjest Child of nature]

Jeg vil si følgende: Å være åpen for nye impulser, ukonvensjonell, nysgjerrig, lærevillig og kunnskapssøkende.

Da er vi enige om hva et åpent sinn er!

[Gjest Child of nature]

Ikke glem å ta med at man heller aldri må stole 100% på sin egen opplevelse av hvordan ting ser ut eller oppfører seg. Menneskehjernen har det med å misstolke sanseinntrykk. Hvis man ukritisk tror på alt man ser og hører, eller _tror_ at man ser og hører, kan man veldig fort bli lurt. Man må altså være åpen for at det man opplever slett ikke er slik man tror.

Dette er det samme som å ha et åpent sinn. Stille seg kritisk til hva man har opplevd eller sett? Tenke etter om det var andre faktorer som spilte inn, som kan ha gitt dette synsbedraget f.eks.

Men hva når man opplever de samme tingene mange ganger? Tro meg, de første gangene jeg kjente dette med kulde i varme rom, etter å ha undersøkt alle mulige forklaringer på trekk, fått andre til å undersøke dette osv, så ristet jeg bare på hodet og tenkte innbillning. Men når det gjentar seg så mange ganger at det begynner å bli ubehagelig, da starter man å søke andre svar! Å hittils er det ingen andre forklaringer på disse kuldeopplevelsene som er mer tilfredsstillende enn akkurat dette med energier. Derfor spør jeg dere, i et håp om noen kan gjøre dette fenomenet logisk for meg!

Ikke er jeg syk når dette skjer. I de aller fleste tilfellene tenker jeg overhode ikke på noe som har med hverken spøkelser eller andre åndelige ting å gjøre. Det kommer ofte når jeg er helt konsentrert om hverdagslige ting, som når jeg sitter å jobber f.eks. Ikke trekker det noen steder, det er altså ikke logsik mulig at det skal blåse kaldt i nakken min, i et varmt rom.

Når jeg altså ikke klarer å finne logiske forklaringer på ting, etter mange forsøk, gjerne med hjelp fra andre, da må jeg ty til annet. Det er å lese andres erfaringer. Noen som har opplevd det samme? Noen som har funnet ut hva det er? Når man da leser andre som har opplevd akkurat det samme, som kan beskrive detaljert det du selv har opplevd, under forskjellige situasjoner selvsagt, uten å kjenne vedkommende, aldri snakket med dem før, møtt dem, sett dem osv. Da kan ikke jeg annet si enn at dette er den aller mest dekkende og mest tilfredstillende forklaringen jeg har fått på fenomenet hittils!

[Gjest Child of nature]

Det er f.eks ikke ett åpent sinn å si: "Jeg vet hva jeg så, og derfor trenger jeg ikke å bevise noe for dere"

Da er det bedre å si: "Jeg vet ærlig talt ikke nøyaktig hva jeg så, og jeg er åpen for at jeg kanskje tilogmed misstolket opplevelsen, som minnet om ett spøkelse".

Gjelder da dette siste avsnittet dere skeptikere også? Som benekter enhver form for åndelig eksistens? Dersom dere opplever noe merkverdig som ikke helt lar seg forklare naturlig, blir da dette forkastet som synsbedrag? Eller som innbildning? Osv. Eller er dere så åpne at dere undersøker andre muligheter?

Jeg syns ikke noen er berettiget til å fortelle andre om de har et åpent sinn eller ikke.

[Gjest VinglePetter]

Gjelder da dette siste avsnittet dere skeptikere også? Som benekter enhver form for åndelig eksistens? Dersom dere opplever noe merkverdig som ikke helt lar seg forklare naturlig, blir da dette forkastet som synsbedrag? Eller som innbildning? Osv. Eller er dere så åpne at dere undersøker andre muligheter?

Jeg syns ikke noen er berettiget til å fortelle andre om de har et åpent sinn eller ikke.

Jepps, du gikk rett i fella mi frøken.

Dette var hele poenget. Hvis du har en opplevelse som du selv har bestemt deg for å være ånder og spøkelser og ingen ting annet, har du ikke ett åpent sinn. Du tror kanskje selv at du dermed har det, men du tar feil. Å konkludere med noe overnaturlig, er det motsatte av å ha ett åpent sinn, fordi du forkaster andre mer plausible forklaringer.

[Gjest Anjelika]

Jeg har samme oppfatning som VinglePetter.

Mange "alternative" mener f eks at man må ha et åpent sinn for å se de døde og slikt. Det det egentlig betyr er at man må styre sinnet sitt inn på å tolke ting som noe overnaturlig. Noe som blir det motsatte av åpent.

Det er ganske fantastisk hva hjernen vår kan få til, om vi "vil". Og det er også ganske utrolig hvor lite pålitelig våre sanser er og hvor sterkt påvirket de er av våre tanker og vår underbevissthet. Det aller første du bør være åpen for er at alt du ser, tror, husker og vet slett ikke alltid er slik du ser, tror, husker og vet det. Vi har vel alle levende innbilt oss ting og funnet ut at vi tok feil.

Jeg ser ikke hva som er så åpent ved å anta at noe er et spøkelse i stedet for at hjernen spilte deg et puss f eks. Jeg lever nok mer etter prinsippet om Occams razor enn å ta et gigantisk hopp til den villeste slutningen.

[Gjest Child of nature]

Jepps, du gikk rett i fella mi frøken.

Dette var hele poenget. Hvis du har en opplevelse som du selv har bestemt deg for å være ånder og spøkelser og ingen ting annet, har du ikke ett åpent sinn. Du tror kanskje selv at du dermed har det, men du tar feil. Å konkludere med noe overnaturlig, er det motsatte av å ha ett åpent sinn, fordi du forkaster andre mer plausible forklaringer.

1: Jeg bestemte meg ikke for at det var spøkelser. Jeg tok det først som en innbilling.

2: Ettersom jeg søkte alle mulige andre naturlige forklaringer i håp om å finne svar, hvilket jeg ikke fant, så er jeg åpen til sinns.

3: Denne fella di er kun ut i fra dine egne oppfatninger og din egen tro, å dermed ikke holdbar!

4: Når jeg sier jeg ikke fant noen tilfredstillende svar i plausible forklaringer, å fant dermed svar i andres erfaringer, så er det nettopp å ha et åpent sinn, kontra deg som forkaster alt som ikke lar seg forklare naturlig.

Så jeg anser ikke deg som den rette til å fortelle meg hva et åpent sinn er.

Du har heller ikke forsøkt å gi meg en naturlig forklaring på mine opplevelser, ei heller når jeg forsøkte å si at disse opplevelsene har skjedd mange ganger!

Hva mener du om disse opplevelsene? Kan du gi meg en naturlig forklaring?

Endret 16. juli 2010 av Child of nature

[Gjest VinglePetter]

Du har heller ikke forsøkt å gi meg en naturlig forklaring på mine opplevelser, ei heller når jeg forsøkte å si at disse opplevelsene har skjedd mange ganger!

Hva mener du om disse opplevelsene? Kan du gi meg en naturlig forklaring?

Jeg har ikke opplevet dine opplevelser. Nettopp fordi det er DINE egne subjektive opplevelser, kan jeg ikke gi deg noen naturlige forklaringer. Jeg må isåfall forsøke å tolke din egen oppfatning av det du opplevde, og det er som å forsøke å lande ett fly i blinde.

Opplevelsene dine er ikke lagret i hjernen din som en film. De er lagret mer som en vandrehistorie, som endrer seg litt hver gang du henter den frem.

[Gjest Child of nature]

Jeg har samme oppfatning som VinglePetter.

Mange "alternative" mener f eks at man må ha et åpent sinn for å se de døde og slikt. Det det egentlig betyr er at man må styre sinnet sitt inn på å tolke ting som noe overnaturlig. Noe som blir det motsatte av åpent.

Det er ganske fantastisk hva hjernen vår kan få til, om vi "vil". Og det er også ganske utrolig hvor lite pålitelig våre sanser er og hvor sterkt påvirket de er av våre tanker og vår underbevissthet. Det aller første du bør være åpen for er at alt du ser, tror, husker og vet slett ikke alltid er slik du ser, tror, husker og vet det. Vi har vel alle levende innbilt oss ting og funnet ut at vi tok feil.

Jeg ser ikke hva som er så åpent ved å anta at noe er et spøkelse i stedet for at hjernen spilte deg et puss f eks. Jeg lever nok mer etter prinsippet om Occams razor enn å ta et gigantisk hopp til den villeste slutningen.

Jeg ser vi har forskjellige oppfatninger av hva et åpent sinn er.

[Gjest Anjelika]

Kan du gi meg en naturlig forklaring?

Her er 714 mulige forklaringer på plutselig kuldefølelse i varme rom

http://www.wrongdiagnosis.com/symptoms/chills/causes.htm

[Gjest VinglePetter]

Jeg ser vi har forskjellige oppfatninger av hva et åpent sinn er.

Hvorfor spør du, hvis du allerede har bestemt deg for en konkret tolkning av begrepet "åpent sinn" ?

[Gjest Child of nature]

Jeg har ikke opplevet dine opplevelser. Nettopp fordi det er DINE egne subjektive opplevelser, kan jeg ikke gi deg noen naturlige forklaringer. Jeg må isåfall forsøke å tolke din egen oppfatning av det du opplevde, og det er som å forsøke å lande ett fly i blinde.

Opplevelsene dine er ikke lagret i hjernen din som en film. De er lagret mer som en vandrehistorie, som endrer seg litt hver gang du henter den frem.

Nettopp. Du var ikke der, du har ikke opplevd det jeg har opplevd, å kan dermed ikke uttale deg om dette er feil eller ikke!

[Gjest Child of nature]

Hvorfor spør du, hvis du allerede har bestemt deg for en konkret tolkning av begrepet "åpent sinn" ?

Jeg har dannet meg en oppfatning av hva et åpent sinn er, etter mange års erfaringer. Grunnen til at jeg spør er for å se hvordan andre oppfatter et åpent sinn. Spørsmålet om hva et åpent sinn er, er individuelt og enhvers egen oppfatning av dette.

[Gjest Child of nature]

Her er 714 mulige forklaringer på plutselig kuldefølelse i varme rom

http://www.wrongdiagnosis.com/symptoms/chills/causes.htm

Jeg skrev i innlegget over at jeg ikke var syk når disse opplevelsene kom. Det er ikke snakk om indre kulde eller fordi det er kaldt i rommet. Det kjenns ut som når man står ute en varm sommerdag og det kommer en kjølig bris over deg.

[Gjest Anjelika]

Jeg skrev i innlegget over at jeg ikke var syk når disse opplevelsene kom. Det er ikke snakk om indre kulde eller fordi det er kaldt i rommet. Det kjenns ut som når man står ute en varm sommerdag og det kommer en kjølig bris over deg.

Ja, og akkurat det blir beskrevet som et symptom på en haug med ting fra stress til lavt stoffskifte og diverse sykdommer. Ha et litt åpent sinn og spør en lege

Du har klart å google deg frem til at mange andre har hatt samme opplevelse og ment det var spøkelser, men tydeligvis ikke alle som har hatt den opplevelsen og diskutert det på et helse/medisinsk forum. Ei heller homeopatene og akupunktørene som mener det er negative energier og diverse.

Å velge sin egen sannhet og virkelighet og forkaste alt annet er vel det motsatte av å ha et åpent sinn.

[Gjest Child of nature]

Ja, og akkurat det blir beskrevet som et symptom på en haug med ting fra stress til lavt stoffskifte og diverse sykdommer. Ha et litt åpent sinn og spør en lege

Du har klart å google deg frem til at mange andre har hatt samme opplevelse og ment det var spøkelser, men tydeligvis ikke alle som har hatt den opplevelsen og diskutert det på et helse/medisinsk forum. Ei heller homeopatene og akupunktørene som mener det er negative energier og diverse.

Å velge sin egen sannhet og virkelighet og forkaste alt annet er vel det motsatte av å ha et åpent sinn.

Når jeg skriver at jeg er frisk, så er det på grunnlag av at alle mulige undersøkelser er tatt. Jeg har vært hos lege, sjekket allmentilstand, helssjekk, prøver ditt og prøver datt, scanninger osv. Grunnen til alle disse testene og prøver er nettopp for å utelukke mulige sykdommer.

Så ja, jeg har et åpent sinn, vært hos leger og spesialister som har konstantert at jeg er frisk!

[Gjest VinglePetter]

Så ja, jeg har et åpent sinn, vært hos leger og spesialister som har konstantert at jeg er frisk!

Greit. Da vet vi det.

Du har ett åpent sinn, du er 100% frisk. Og du tror på ånder, spøkelser, energier og aura. Fint for deg.