Lavt stoffskifte

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har nettopp fått vite at jeg har lavt stoffskifte. Har ikke snakket med legen ennå da det ble oppdaget ved en rutinesjekk. Jeg har vært nedstemt og lagt på meg en del det siste året og hatt endel andre plager som jeg tror skyldes dette. Regner med at jeg blir satt på tabletter. Er det noen her inne som har lavt stoffskifte og som kan fortelle meg litt om dette? Vil vekten stabilisere seg når jeg eventuelt begynner på tabletter? Jeg trener og spiser sundt men går bare opp i vekt.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke lavt stoffskifte, men har opplevd det samme som du beskriver (spise sunt, trene, gå opp i vekt, være nedstemt) det siste året. Skal nok ta en tur til legen når jeg kommer hjem i høst, for å få sjekket stoffskiftet.

Vil gjerne høre hvordan det går med deg videre

[HedvigR]

Jeg har lavt stoffskifte, og gått på medisiner i ca. 4 år nå. Jeg hadde ikke vektproblemer før jeg begynte på medisin, så jeg kan dessverre ikke si noe om det.

Men! GLED DEG til medisineringen starter å virke, det er nesten som å bli født på ny! Sånn var det ihvertfall for meg da Men det kan gjerne ta litt tid, da man alltid startet på veldig små doser, tar mange tester, og justerer dosen litt etter litt. Stoffskiftet mitt var ikke stabilisert før to år etterpå.. Men med mange tar det kortere tid

Når det først har stabilisert seg trenger man ikke ta så hyppige blodprøver heller, som man må i starten. Jeg er inne til kontroll hvert halvår nå, i motsetning til annenhver måned som jeg var i starten. Så selv om man må gå på medisin ut livet er det ikke den verste sykdommen å leve med med en gang man får skikk på den, heldigvis.

Bare spør ivei hvis du har noen spørsmål

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har lavt stoffskifte, og gått på medisiner i ca. 4 år nå. Jeg hadde ikke vektproblemer før jeg begynte på medisin, så jeg kan dessverre ikke si noe om det.

Men! GLED DEG til medisineringen starter å virke, det er nesten som å bli født på ny! Sånn var det ihvertfall for meg da Men det kan gjerne ta litt tid, da man alltid startet på veldig små doser, tar mange tester, og justerer dosen litt etter litt. Stoffskiftet mitt var ikke stabilisert før to år etterpå.. Men med mange tar det kortere tid

Når det først har stabilisert seg trenger man ikke ta så hyppige blodprøver heller, som man må i starten. Jeg er inne til kontroll hvert halvår nå, i motsetning til annenhver måned som jeg var i starten. Så selv om man må gå på medisin ut livet er det ikke den verste sykdommen å leve med med en gang man får skikk på den, heldigvis.

Bare spør ivei hvis du har noen spørsmål

Takk for svar! Jeg gleder meg til å begynne på medisiner for jeg har vært utrolig glemsk/ukonsentrert og irritabel en god stund og håper at det endrer seg. Har til tider følt at jeg lever i en boble og vil bare være i fred og sove. Er bekymret for vekten og føler at jeg ikke bør gå opp noe særlig mer, har nå en bmi på 26 og trenger å gå ned minst 5 kg. Håper jeg får noen gode råd hos legen.

[Gjest AnonymBruker]

*bump*

[store blå]

Har også lavt stoffskifte. Tar 100 mg levaxin hver dag. Hadde ikke problemer med vekt før jeg startet på medisineringen. Ble også oppdaget ved rutinesjekk. Tror jeg hadde hatt det ganske lenge, så når medisinene startet å virke (jeg begynte med 50mg), så var det en helt annen verden for meg. Mye mer energi, matlyst, bedre humør osv. Så GLED deg. Er vel individuelt med tanke på vekt tenker jeg, men det som er bra er at du vil få mye mer overskudd til å trene.

PS henger meg med på det "jenta 90" sa at dette ikke er den verste sykdommen man kan få.

God sommer og lykke til.

[Gjest nora]

Jeg har lavt stoffskifte, og gått på medisiner i ca. 4 år nå. Jeg hadde ikke vektproblemer før jeg begynte på medisin, så jeg kan dessverre ikke si noe om det.

Men! GLED DEG til medisineringen starter å virke, det er nesten som å bli født på ny! Sånn var det ihvertfall for meg da Men det kan gjerne ta litt tid, da man alltid startet på veldig små doser, tar mange tester, og justerer dosen litt etter litt. Stoffskiftet mitt var ikke stabilisert før to år etterpå.. Men med mange tar det kortere tid

Når det først har stabilisert seg trenger man ikke ta så hyppige blodprøver heller, som man må i starten. Jeg er inne til kontroll hvert halvår nå, i motsetning til annenhver måned som jeg var i starten. Så selv om man må gå på medisin ut livet er det ikke den verste sykdommen å leve med med en gang man får skikk på den, heldigvis.

Bare spør ivei hvis du har noen spørsmål

jeg ville vært litt forsiktig med å si at ts kan glede seg til å bli helt frisk.

noen blir kanskje helt fine i formen med medisin, men ikke alle blir det.

jeg har hatt lavt stoffskifte i...tja, 12 år eller noe slikt, og livet mitt ble aldri det samme igjen.

jeg har et godt og fullverdig liv, men jeg har måttet legge om mange ting i hverdagen på grunn av sykdommen.

jeg har venner osm er sykemeldt og uføretrygdede pga stoffskiftet, og jeg har venner som er helt normalt arbeidsføre.

jeg har vært midt i mellom, både sykemeldt og arbeidsfør.

i endel år var jeg ganske deprimert på grunn av alle begrensningene sykdommen gav meg både sosialt og karrieremessig.

hadde jeg hatt den kunnskapen jeg har idag ville jeg nok hatt noe bedre helse, så mitt tips er å tilegne deg mest mulig kunnskap.

lær deg hva prøvesvarene betyr, og finn ut hva som er optimal dose for deg.

forbered deg på at det kan være små forandringer, og at det kan være store.

selv har jeg vært slik at jeg måtte ha hvile etter alle aktiviteter, og klarte ikke hverken trene eller gå lengre turer. selv en tur på butikken var ekstremt slitsomt, og jeg slet med mange ulike symptomer(svimmelhet, kvalme, brainfog etc).

men nå som jeg har en mer optimal dose(for nå iallefall), så kan jeg eksempelvis først gå på jobb, og så finne på noe etterpå. jeg trener også fire gange i uken, noe jeg ikke klarte i en annen periode.

jeg gikk opp 20 kg med stoffskiftet, og klarte ikke å ta de av selv med slanking og diett.

jeg vil anslå at ca ti av disse kiloene skyldtes stoffskifte direkte, og det resterende var nok pga inaktivitet/kjærestekilo/trøstespisingi ny og ne pga sykdommen osv.

for meg er livet helt forandret, og jeg skulle gitt mye for å slippe alle begrensningene det har ført til. samtidig gikk jeg udiagnostisert i flere år, og legen min var veldig dårlig på å følge meg godt opp.

andre igjen merker ikke mye, men jeg kjenner dessverre veldig få av dem.

husker godt ei venninne som fikk dette ifbm graviditet, og hun var da veldig optimistisk fordi legen forklarte at det kunne gå over.

jeg forsøkte på en veldig forsiktig måte å si at det kunne være lurt å forberede seg mentalt på en litt annerledes hverdag, og at det var lurt å sette seg inn i litt fakta osv.

hun avviste meg jo, for selvsagt skulle hun bli frisk, men hun ble jo ikke det. tror nok hun skjønte det når hun knapt klarte å skifte bleie på sitt eget barn på det verste.....

så mitt råd er: du kjenner kroppen din best, og stol på hva den forteller deg. ikke la en lege avvise deg med at "prøvene er normale" hvis du ikke føler deg normal. det kan koste deg dyrt.

sett deg inn i fakta, og vit at det også er mange som vil svartmale situasjonen veldig på diverse forum etc.

dersom du får en dårlig periode, vit at den går over. jeg har hatt skikkelige nedturer, og vært virkelig deprimert fordi jeg trodde at alle utdannelse og tenkt fremtidig liv ville gå i vasken.

slik er det ikke blitt, jeg har fått alle tingene jeg ønsker meg(høy utdannelse, veldig bra jobb) - men jeg måtte bare bruke litt mer tid, og takle at jeg stort sett gikk i en tåkeboble.

jeg håper du ikke blir bekymret og redd av at jeg ikke har hatt en positiv opplevelse med det, men jeg prøver bare å si at det kan være lurt å forberede seg på ulike utfall, og bare ta hverdagenslik den kommer på godt og vondt:)

lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Har også lavt stoffskifte. Tar 100 mg levaxin hver dag. Hadde ikke problemer med vekt før jeg startet på medisineringen. Ble også oppdaget ved rutinesjekk. Tror jeg hadde hatt det ganske lenge, så når medisinene startet å virke (jeg begynte med 50mg), så var det en helt annen verden for meg. Mye mer energi, matlyst, bedre humør osv. Så GLED deg. Er vel individuelt med tanke på vekt tenker jeg, men det som er bra er at du vil få mye mer overskudd til å trene.

PS henger meg med på det "jenta 90" sa at dette ikke er den verste sykdommen man kan få.

God sommer og lykke til.

Prøver å være optimistisk! Merker at jeg isolerer meg en del nå og vil bare være i fred i "boblen" min, selv om jeg vet at jeg egentlig er morsom og sosial. Har også et barn som får merke den kore lunta og irritasjonen min, men jeg har forklart henne hva det er (hun er 18). Vekta håper jeg at jeg at jeg får kontroll med etter hvert, nå er det egentlig psyken som plager meg mest, så jeg håper det letter når jeg får medisiner!

[Gjest AnonymBruker]

dersom du får en dårlig periode, vit at den går over. jeg har hatt skikkelige nedturer, og vært virkelig deprimert fordi jeg trodde at alle utdannelse og tenkt fremtidig liv ville gå i vasken.

slik er det ikke blitt, jeg har fått alle tingene jeg ønsker meg(høy utdannelse, veldig bra jobb) - men jeg måtte bare bruke litt mer tid, og takle at jeg stort sett gikk i en tåkeboble.

jeg håper du ikke blir bekymret og redd av at jeg ikke har hatt en positiv opplevelse med det, men jeg prøver bare å si at det kan være lurt å forberede seg på ulike utfall, og bare ta hverdagenslik den kommer på godt og vondt:)

lykke til!

Regner med at det kan komme nedturer, ja. Jeg er ferdig utdannet og har en mellomlederstilling. Et par av mine ansatte har sagt at jeg har virket uinspirert en stund og jeg har måttet lage meg lister over arbeidsoppgaver på jobben og har virkelig måttet tatt meg selv i nakken for å få gjennomført dem, selv om det er oppgaver som jeg egentlig liker. Har vært velidg glemsk, men har ikke fått noen klager på jobben. Det er vel mer på privaten at nedstemtheten og tiltaksløsheten har kommet til syne. Gleder meg til å begynne på medisiner!

[store blå]

Hei Gjest_nora*, flott å lese innlegget ditt, og bra du sier ifra. Visste ikke at det kunne bli så ille. Har selv blitt deprimert og hatt følelsen av og være i en "boble", har tenkt at dette var pga at jeg var sliten og overarbeidet, ikke koblet det så mye til stoffskifte. Men ukonsentrert og glemsk, ja den kan jeg definitivt kjenne meg lett igjen i.

Som Nora sier her så er det endel opp og ned perioder, men som sagt har jeg aldri koblet det til stoffskiftet før nå. Jeg har bare tenkt at jeg ikke har like mye overskudd som andre mennesker, og klandret meg selv for det.

Takk for innlegget, det ga meg en vekker.

Ts, håper du blir bedre

[Riskrem]

Hei!

Jeg har også lavt stoffskifte og har hatt det i rundt fem år.

De aller fleste blir bra med riktig behandling. Når man har riktig dosering skal jeg si deg at man føler seg som et nytt menneske!

Selv om de fleste blir bra er det dessverre ikke alle som opplever det samme. Noen sliter med symptomer i mange år selv om blodprøvene viser noe annet. Ikke gi deg hvis dette skjer.

Ellers vil jeg bare si at det er viktig å huske på kontrolltimene omtrent hvert halvår. Selv om du føler deg fin er det likevel nødvendig å sjekke at alt er i orden.

[Gjest norah]

Regner med at det kan komme nedturer, ja. Jeg er ferdig utdannet og har en mellomlederstilling. Et par av mine ansatte har sagt at jeg har virket uinspirert en stund og jeg har måttet lage meg lister over arbeidsoppgaver på jobben og har virkelig måttet tatt meg selv i nakken for å få gjennomført dem, selv om det er oppgaver som jeg egentlig liker. Har vært velidg glemsk, men har ikke fått noen klager på jobben. Det er vel mer på privaten at nedstemtheten og tiltaksløsheten har kommet til syne. Gleder meg til å begynne på medisiner!

tidligere gjest nora her.......gadd bare ikke logge meg inn første omgang:)

dette med å få tilbakemelding på at man virker uinspirert har jeg også vært borti, og jeg tok det ikke til meg fordi jeg selv følte jeg gav 1000% og enda mer av meg selv.

poenget med lavt stoffskifte er at alle prosesser i kroppen går saktere, derav tregere tale/glemskhet/sløvhet osv.

det at man føler seg som ny med riktig medisinering er jeg helt enig i, men jeg føler meg ikke helt frisk likevel.

jeg har skjønt at det kommer jeg aldri til å bli, men jeg ble jo utrolig sjeldeglad for å kunne ha en normal hverdag etter ganske mange år i den såkalte "boblen".

det var nok ekstra deprimerende for meg da siden jeg var i starten av 20årene og hadde så mange ambisjoner for livet mitt jeg ikke klarte gjennomføre der og da, jeg hadde(og har) en veldig engasjert og ekstrovert personlighet, elsket å ta alt på sparket og kjør i hundre med aktiviteter, og når man da må sove store deler av dagen/føler seg helt ekstremt utmattet, så datt jeg bare nedi et lite grått hull.

jeg ble faktisk endamer nedslått over at man hørte "de aller fleste blir helt fine med medisiner". jeg forstod ikke hvorfor dette ikke skjedde med meg, og brukte alt for mye konsentrasjon på å fortvile på det nye livet mitt(og mangelen derav) enn å konsentere meg om å finne nye måter å håndtere hverdagen på.

idag så har jeg jo oppdaget gang på gang at jeg har gjort det veldig bra, selv om jeg har følt meg som en bomullsdott inni hodet.

jeg aner ikke hvordan jeg klarte å fullføre studier, få gode karakterer og i tillegg få en bra jobb, jeg var jo tross alt ganske bortreist i kroppen og hodet i store deler av det, men det bare gikk bra.

det er dette du må tenke: det kan ta tid før du finner vei i en ny hverdag, men sjangsen er stor for at du kommer dit fortere om du står på krava hos legen og setter deg inn i mest mulig fakta selv. lær kroppen din å kjenne, og aksepter symptomene.

fordelen med dette for meg er nok at jeg idag setter veldig stor pris for å være i arbeidslivet, og for å kunne delta på sosiale arrangement/ reiser etc.

jeg har ikke alltid form god nok til det, og synes livet er topp når jeg får de gode opplevelsene jeg helt sikkert ville tatt mer for gitt ellers.

jeg ser jo at enkelte andre sier det ikke hadde noen særlig innvirkning på hverdagen, men jeg følte i flere år at jeg på sett og vis hadde mistet livet mitt slik jeg hadde håpt det skulle bli.

for meg er eksempelvis dette med mluighet for å bli infertil en bøyg jeg ikke tar så lett på dersom det skulle skje.

andre tenker kanksje at andre sykdommer er verre, og det er de jo, men for min del er det slik at jeg har hatt ønske om tre ting:

karriere, familie og et sosialt liv.

stoffskiftet kan ta knekken på alle tre delvis eller helvis, og da synes jeg det er forståelig at man ikke alltid synes det er så helt enkelt.

jeg tror idag ikke at jeg overdramatiserte de symptomene jeg hadde, for de dukker jo opp igjen dersom jeg glemmer medisiner i en periode, og hjelpes så helt på bærtur alt i kroppen blir. jeg er ikke arbeidsfør for fem øre, så jeg ser jo hvor mye medisinene faktisk kan virke når jeg kjenner på hvordan det er uten

lykke til for deg - tålmodighet er en nøkkel i dette her uansett form:)

[Gjest AnonymBruker]

Hva var TSH-verdien deres da det ble oppdaget?

[Gjest AnonymBruker]

... og FT4?

[Gjest norah]

er nok ikke mye hjelp i å sammenlikne verdier da alle har ulike "trivselsverdier".

jeg har det ikke særlig bra når TSH er "perfekt", dvs 1, jeg må ha den ganske mye lavere.

som sagt: venninna mi har det best med T4 på 22, jeg er sykemeldt med samme pga ganske kraftige hypersymptomer.

min forrige fastlege tok ikke kontakt med meg ang oppdosering før t4 var på 8, og da hadde jeg jo vært helt kake i lang tid.

jo lengre man venter, jo lengre tid bruker kroppen på å hente seg inn. man bruker jo opp alle lagre man har, så derfor er det viktig å følge nøye med selv.

skriv dagbok over hvilke symptomer(betydelige til moderate) som følge med hvilke verdier.

kanksje du kan se et mønster etterhvert.

litt lettere om du oppgir dine verdier så vi kan tolke utfra det:) tok meg forøvrig ganske mange år å finne frem til den rette verdien for meg, og har nok ikke helt funnet den enda 7 år etter medisinstart.

mange varierer også fra vinter til sommer, så du må nok dessverre bare prøve deg frem.

du merker når du tar for mye ved at du kjenner på indre uro, diarè/løs mage osv. rett og slett symptomer på for høyt stoffskifte.

jeg kan gi deg noen tips som er lurt å følge, dette er tips som er velkjent og begrunnet fra skolemedisin:

- ikke ta kalsium eller jern sammen med levaxin, hindrer opptak(det inkluderer også gjennom mat).

- må du ta en relativt høy dose, så er kalsiumtilskudd viktig fordi høyere doser tyroksin kan føre til osteoporose.

- ta tabletten 30-60 min før frokost, eller 2 timer etter. (jeg har merket nyanseforskjeller på dette kontra når jeg i mange år tok dem til frokost).

- dietten er viktig. peanøtter, soja, brokkoli og spinat er ikke bra for tyroksinproduksjon, og spis derfor begrenset av dette. Fisk kan du spise, men helst ikke mer enn 2 ganger i uken da dette også hindrer produksjon fra kjertelen.

for de med høyt stoffskifte gjelder selvsagt det omvendte.

- kutt ut mest mulig av koffeininntak da kroppen responderer dårlig på dette.

men, har flere venner med lavt stoffskifte som drikker mye kaffe uten å "merke noe". vet ikke hvor mye innvirkning dette egentlig har, men jeg blir iallefall mer ustabil av mer enn en kopp kaffe om dagen.

- trenig stimulerer produksjon av tyroksin, og jeg selv har merket betydelig forbedring av helsen over tid ved å trene jevnlig. klarte ikke det i starten, men brukte ett års tid på å tvinge kroppen min inn i aktiv modus. spinningsykkelen ble min beste venn, her kan man jo trene sittende, gjør ikke så mye om man holder på å sovne :gjeiper:

trening er også viktig for psykisk helse, noe som kan være litt av og på med stoffskiftet.

- ikke ta tablett samme morgen som du tar blodprøver. har ikke noen særlig innvirkning på tsh, men på t4.

- lytt til kroppen din og kjenn på hva du trenger. klarer du ikke en hel dag med aktivitet, så får du legge ny rutine. aksepter dette uten å bli irritert eller oppgitt.

eller har jeg lest masse andre råd som tilskudd av alt mulige greier, vitaminer etc fra diverse forum, og altialt så er det kun "skolerådene" som hjelper noe særlig for meg.

[Gjest AnonymBruker]

er nok ikke mye hjelp i å sammenlikne verdier da alle har ulike "trivselsverdier".

Det spiller jo ikke så stor rolle når legen også har sine egne "trivselsverdier". Mine verdier er langt unna det optimale, men legen mente at jeg bare var lat, ikke syk.

Mye flott informasjon du kommer med, norah!

[Gjest Gjest]

Har også lavt stoffskifte. Tar 100 mg levaxin hver dag. Hadde ikke problemer med vekt før jeg startet på medisineringen. Ble også oppdaget ved rutinesjekk. Tror jeg hadde hatt det ganske lenge, så når medisinene startet å virke (jeg begynte med 50mg), så var det en helt annen verden for meg. Mye mer energi, matlyst, bedre humør osv. Så GLED deg. Er vel individuelt med tanke på vekt tenker jeg, men det som er bra er at du vil få mye mer overskudd til å trene.

PS henger meg med på det "jenta 90" sa at dette ikke er den verste sykdommen man kan få.

God sommer og lykke til.

Jeg antar at du mente å si at du tar 100 µg Levaxin daglig (tilsvarende 0,1 mg), ellers ligger dosen 1000 ganger det som ellers er vanlig å bruke, og du måtte i så fall tatt 500 tabletter (à 200 µg) daglig.

[HedvigR]

Det spiller jo ikke så stor rolle når legen også har sine egne "trivselsverdier". Mine verdier er langt unna det optimale, men legen mente at jeg bare var lat, ikke syk.

Mye flott informasjon du kommer med, norah!

Legen min hadde oversett at jeg hadde lavt stoffskifte i fem år Og det hadde vistes KLART på prøvene mine, som jeg tok regelmessig siden vi ville finne ut hva som var galt med meg.

Fikk ikke vite det før jeg dro til spesialist, som bare tok en rask titt på arkene mine, og kunne konstanter at dette hadde jeg hatt siden jeg var elleve. Da var jeg nesten 16.

Store deler av ungdomstiden min ble rett og slett ødelagt fordi legen min ikke "ville tro" at jeg hadde lavt stoffskifte i en så ung alder

Jeg byttet selvfølgelig lege, og er idag kjempefornøyd :D