Du spiser ikke lenger du !

[bergans]

Nei jeg bryr meg ikke noe om det! Jeg lever fint som jeg er, men jeg sier jo at jeg hadde nok ikke hatt vondt av å legge på meg et par kilo. Men jeg lever nå livet mitt, og har det fint i hverdagen.

Sånn i all ærlighet så hadde du ikke laget denne tråden hvis alt var såre vel.....

Og jeg skal spise, eh, hårbøylen min (har ikke en hatt) hvis du ikke ligger/har ligget i et visst kaloriunderskudd per dag. Det som da skal til er energi inn tilsvarende en snickers, dvs noen få hundre kcal. Og det skal komme på toppen av alt annet du spiser, ingenting må kuttes ut, og aktiviteten skal ikke økes. Så enkelt er regnestykket. Om du velger å ta inn den ekstra energien i form av ekstra middag, mer mat til frokost og lunsj, eller om du tar den i iskrem skal ikke jeg legge meg borti. Du må uansett ha lyst på den ekstra maten, sunn eller ikke, for at du skal spise den.

Så det står egentlig bare på deg, og et par måneder fram i tid, minst. Siden du antageligvis har vært i underskudd over lengre tid, så må kroppen først innse at den er i balanse, og så kan et lite overskudd over tid føre til en sakte oppgang.

Men du må ville det, og innse at du ubevisst vil ptøve å spise litt mindre av annen mat, eller plutselig få panikk og tenke t ekstra kilo, uæh, det er skummelt. Lar du stå til, og viser samme fornuft i å skynde seg sakte med vektendring som en overvektig må gjennom, så vil du se at energien øker, hårkvalitet bedres, du vil sove bedre og du investerer i en bedre helse for framtida. Husk å ta ekstra tilskudd (jern, vit C, kalsium,, Vit D) siden du allerede har tært på kroppens ressurser over lang tid. Og spis det du makter av bær, frukt og grønt. Seriøst, maul innpå alt du orker av dette

Endret 11. juli 2010 av bergans

[Lillemeg25]

Det er noen der ute som ikke skjønner at folk har høy forbrenning og ikke legger på seg. Jeg har vært sånn tynn hele livet mitt. Både mamma og bestemora mi var like tynne som meg da de var på min alder. Så det ligger i familien.

Jeg fått høre mange kommentarer som: Du er så tynn. får du ikke mat hjemme eller? Spis mere osv. Sånna kommentarer irriterer meg! Ja jeg får nok av mat hjemme og jeg spiser mye. Uansett hva jeg gjør så går jeg ikke opp i vekt. Jeg spiser mye. Men ingen ting hjelper.

[Gjest Gjest]

Kjenner jeg blir provosert på dine vegne...vet hvordan det føles å få kommentert hvor tynn man er. Jeg er også liten og spinkel av natur. Er overhode ikke undervektig ift størrelse, men jeg er rett og slett spinkelt bygd. Ikke er det mulig å legge på seg heller (jeg kunne også hatt godt av et par kg til).

Jeg hverken tar av eller legger på meg, uansett hva jeg spiser eller om jeg trener.

Og jeg blir så lei av å få kommentert at jeg er tynn...det har rett og slett kommet til et stadie der jeg har problemer med å svare saklig..! Jeg har hørt det i alle år (nå er jeg 26 år), og siden jeg ikke ikke er kraftigere bygd av natur får jeg ikke gjort noe med det - og det er sårende å få slike kommentarer da..

Jeg er med på spinning en gang i blandt, for å holde meg i form. Der var det ei ugle av et kvinnfolk som klarte å spørre meg om HVORFOR jeg var med på spinning..?! For det mente hun at jeg ikke behøvde, for jeg var tynn nok fra før!! Jeg holdt på å miste munn og mele...men kjente det begynte å koke..og svartemed samme mynt og som sant var at man behøver ikke å være feit for å ønske å holde kondisen ved like!! deretter målte jeg henne opp og ned en gang, før jeg satte jeg meg på sykkelen og tråkka ut sinnet :gjeiper:

Jeg har også hatt en "utblåsning" på jobb. Jeg jobber et sted med bare kvinnfolk nesten, og det er ikke til å stikke under en stol at det blir endel snakk om kropp på slike plasser. Jeg blir i nesten alle situasjoner minnet på hvor slank jeg er. Ikke av type "du er FOR tynn", men bare det uendelige gnålet om at jeg er tynn..

Enkelte synes jo det er veldig komisk å se at jeg spiser så mye som jeg gjør da, når jeg er så lita og spinkel - og jeg har med 6 grove brødskiver på jobb, mens de fleste andre har et par knekkebrød og et eple/gulrot de gnager på. Men jeg sitter da virkelig ikke å sier til en annen kollega "jeg fatter ikke hvorfor du er så feit altså, når du spiser så lite?! Ut fra det lille du spiser skulle du jo vært tynn!"

Har ei på jobben som er det stikk motsatte av meg: ekstremt overvektig. Hun får aldri høre hvor tykk hun er selvfølgelig (skulle bare mangle!), det har de vett til. Og en dag sa jeg rett ut på personalrommet at nå var jeg LUT LEI av å høre snakk om hvor tynn og slank jeg er. Jeg sa det var like sårende for meg å høre "så tynn du er", som for en tykk en å høre "så tykk du er" - og ba de ta det til ettertanke og klappe igjen med dette tynn-snakket

Det har roet seg - jeg får ikke høre det i alle anledninger lengre.

Så rådet mitt er å fortelle dem i klartekst at de kan holde opp å såre deg.

[Diana Grace]

Altså nå vet jeg ikke om dette vil hjelpe, men de som vil ta av litt, får ofte beskjed om å spise mindre, men oftere for å holde forbrenningen ved like. Så, altså jeg vet ikke om dette er lurt, men jeg tenkte at det kanskje hadde gått an å spise mer, men sjeldnere slik at forbrenningen din blir litt dårligere og at du dermed legger på deg litt.

Noen som vet litt mer om dette, kan dette stemme?

[Gjest SmallTalk]

Har du noen gang sjekket stoffskiftet ditt?

[fionel]

Nei jeg har ikke sjekket stoffskifte, kanskje jeg skal se å få gjort det

[fionel]

Og jeg må få lov å si at jeg syns mange her glemmer hva jeg egentlig var ute etter her. Jeg skrev ikke noe om jeg sliter med dette selv eller ikke, det var ikke det som var prinsippet. jeg spurte heller ikke HVa jeg kunne gjøre for å gå opp i vekt, dette var en måt for meg å få ut frustrasjn rundt alle KOMMENTARENE, og å få litt råd rundt hvordan jeg skulle takle alle kommentarene.. så til dere som har gitt meg råd de, takk skal dere ha

[Avalon]

Kjenner meg litt igjen her.

Jeg gikk ned veldig mye over lang tid, og plutselig la folk merke til at jeg var blitt tynn.

"spiser du ikke"

"du må spise mer" osv osv, jeg ble skikkelig lei.

Nå hadde jeg vært gjennom en del heftige ting som gjorde at jeg mistet matlysten, og jeg spiste mindre porsjoner enn før.

Jeg bor heller ikke hjemme, og sa til min mor at det å mase på meg om å spise mer ikke hjalp, jeg kom ikke til å spise mer om gangen fordi de maser. Jeg spiser når jeg er sulten og spiser til jeg er mett, jeg har ikke behov for å spise så mye at jeg blir helt sprengt i magen.

Men, den som var verst var bestemoren min, hele tiden snakket hun om vekten min. Hun er den typen som ikkje skjønner at enkelte spørsmål er ufine, og at noen ting sier man bare ikke. Hun skjønner heller ikke at folk hører henne når dørene står på vidt gap.

Hun spurte min mor om hva jeg veide, hva jeg spiste, om jeg spiste osv.

Til slutt sa jeg til min mor at bestemor var nødt til å slutte, kommenterer hun vekten min en gang til kommer jeg til å flate ut permanenten hennes med et strykejern!

Andre i familien var også helt på tuppa, fikk spørsmål om jeg hadde anoreksi.

Jeg fikk så nok at jeg oppsøkte både fastlege og psykolog for å få bekrefte at jeg ikke hadde spiseforstyrrelse.... da dempet spørsmålene seg litt.

Noen er slanke hele livet, noen er slanke til de kommer i en viss alder og plutselig legger på seg osv, alle er forskjellige.

Jeg kjenner en mann som er fryktelig tynn, han er blitt testet for alt fra matallergier, stoffskifte til alvorlige sykdommer i mage og tarm.. de fant ingenting galt, allikevel går han ikke opp et gram...

[The Kitten]

Altså nå vet jeg ikke om dette vil hjelpe, men de som vil ta av litt, får ofte beskjed om å spise mindre, men oftere for å holde forbrenningen ved like. Så, altså jeg vet ikke om dette er lurt, men jeg tenkte at det kanskje hadde gått an å spise mer, men sjeldnere slik at forbrenningen din blir litt dårligere og at du dermed legger på deg litt.

Noen som vet litt mer om dette, kan dette stemme?

Det er bare en myte at man må spise lite og ofte for at forbrenningen skal være god.

[bergans]

Nei jeg har ikke sjekket stoffskifte, kanskje jeg skal se å få gjort det

Men du skrev jo i et tidligere svar at alle tester viste at du var frisk? Det blir selvsagt helt håpløst å gi kostholdsråd når du ikke har fått avkreftet eller bekreftet bakenforliggende sykdom.

Og du har heller ikke nevnt om du sliter med noe psykisk nå, er i en tung periode eller har slitt en stund (noe som ikke er uvanlig for unge jenter). De fleste av de som har delt erfaringer her skriver at de var slanke, opplevde så en tung psykisk periode (samlivsbrudd, flytting, jobbrelatert, oppgjør med fortid/foreldre/kjæreste), og i løpet av dette mistet mye vekt. Etter dette så har de problemer med å legge på seg. Det er da ganske tydelig at det ikke er noe fysisk sett som har endret seg, men at spisevanene henger sammen med hvor bra man har det. Da kan man ikke skylde på stoffskifte eller at kroppen ikke kan legge på seg, men det er i hodet og i livsstilen svarene ligger.

Igjen, det er flott at du tar en utblåsning, og jeg er enig i at det ikke bør reageres forskjellig undervekt kontra overvekt. Men du sier at det plager deg, og da bør du ta tak i det. Både for hodet og for helsa sin skyld. Sett deg ned og skriv ned ALT du spiser (inkludert de tre druene, den halve brødskiva og cappucinoen), og se hva du får inn. Men er du ikke ærlig med deg selv på dette stadiet, så vil du heller aldri finne løsningen på regnestykket.

[Diana Grace]

Det er bare en myte at man må spise lite og ofte for at forbrenningen skal være god.

En myte? Det funker for meg, så lenge det jeg spiser er sunt.

[FantasDick]

Jeg er også tynn/slank og har vært det hele livet. Har fått høre "du må da spise!" "anoreksia/bulimi?" o.l jevnt og trutt. Jeg har blitt vant til det, og gidder ikke bry meg lengre, men jeg er enig med de fleste her om at det ikke burde være "lov" å kommentere hvor tynne folk er - det er jo ikke "lov" å kommentere hvor feite folk er?

Jeg har alltid spist mye, men spiste noe usunt tidligere. Jeg bestemte meg for å ta tak i dette og begynte å føre inn (bruker Mylog) hver minste ting jeg spiste/drakk (har holdt på noen mnd nå, faktisk), og absolutt all aktivitet jeg foretok meg. Samtidig begynte jeg å spise sunnere, og jeg ser at jeg slettes ikke får i meg like mye kcal o.l som jeg trodde! Jeg synes rett og slett det er vanskelig å få i meg nok mat når jeg spiser sunt. Og jeg trodde selvsagt at jeg spiste mer enn nok..

Altså; man kan godt spise mye mat (jeg spiser omtrent like mye som samboeren min, men tar sunnere valg), men det er slettes ikke sikkert at man får i seg nok energi o.l likevel. Anbefaler de som synes de er litt for tynne å ta en "opprydding" i matinntaket sitt, og føre ned hver minste detalj en (lengre) periode, så får man deg nok en aha-opplevelse.

[LetThemEatCake]

En myte? Det funker for meg, så lenge det jeg spiser er sunt.

Det som gör att det fungerar är inte att förbränningen blir sämre, utan att du helt enkelt blir mer hungrig mellan målen och därför äter mer energi. Är du inte vrålhungrig (vilket du inte blir när du äter var 3 timme) så äter du lagom. Äter du var 7 timme skriker magen efter mat och man äter mycket fortare än man skulle ha gjort annars och hinner därför inte känna mättnadskänsla innan man ätit lite för mycket. Kroppen blir så svulten och hungrig på energi att den bara vill att man ska proppa i sig mat.

Att äta sällan är inte bra på något sätt egentligen. Du får svängigt blodsocker och därmed svängigt humör. Du får garanterat gaser i magen då matsmältningen inte är konstant. Du blir trött. Du känner dig uppsvälld. Visst går du upp i vikt, men det är svårt att må bra.

Dietister brukar rekomendera samma saker till någon som vill gå ner i vikt som till någon som vill gå upp i vikt - nämligen regelbundna måltiden och nyttig mat.

Nu betvivlar jag inte att det fungerar för dig, men jag skulle vara försiktig med att rekomendera det till någon annan.

[Djungelvrål]

Jeg er også tynn/slank og har vært det hele livet. Har fått høre "du må da spise!" "anoreksia/bulimi?" o.l jevnt og trutt. Jeg har blitt vant til det, og gidder ikke bry meg lengre, men jeg er enig med de fleste her om at det ikke burde være "lov" å kommentere hvor tynne folk er - det er jo ikke "lov" å kommentere hvor feite folk er?

Jeg har alltid spist mye, men spiste noe usunt tidligere. Jeg bestemte meg for å ta tak i dette og begynte å føre inn (bruker Mylog) hver minste ting jeg spiste/drakk (har holdt på noen mnd nå, faktisk), og absolutt all aktivitet jeg foretok meg. Samtidig begynte jeg å spise sunnere, og jeg ser at jeg slettes ikke får i meg like mye kcal o.l som jeg trodde! Jeg synes rett og slett det er vanskelig å få i meg nok mat når jeg spiser sunt. Og jeg trodde selvsagt at jeg spiste mer enn nok..

Altså; man kan godt spise mye mat (jeg spiser omtrent like mye som samboeren min, men tar sunnere valg), men det er slettes ikke sikkert at man får i seg nok energi o.l likevel. Anbefaler de som synes de er litt for tynne å ta en "opprydding" i matinntaket sitt, og føre ned hver minste detalj en (lengre) periode, så får man deg nok en aha-opplevelse.

Nettopp! Har aldri kjøpt den om at noen tynne sier de spiser mye og noen tjukke påstår de spiser lite. Man er hva man spiser og en ting er helt sikkert, er du mye i aktivitet kan man spise mer og motsatt. Sitter på på rævva å spiser junk blir du tjukk før eller senere.