fionel Skrevet 10. juli 2010 #1 Skrevet 10. juli 2010 Nå kjenner jeg at jeg begynner å få nok! Alle rundt meg har begynt å mase om at jeg har blitt så fryktelig tynn i det siste ( jeg er ekstremt tynn av natur, alltid vært det) Dette er da mennesker som ser meg et par ganger i uken maks. Jeg føler jeg alltid må forsvare meg selv, for jeg VET godt at jeg spiser mer en nok! jeg bor ikke hjemme lenger, så får også høre dette av mamma hver gang jeg møter henne i det siste. jeg begynner å bli temmelig lei, riktignok sier de som ofte er rundt meg at jeg spiser jo faktisk omtrent hele tiden, jeg er ikke den som sier nei til godis eller mat! I starten bare lo jeg det vekk ( har alltid hørt jeg er ekstremt tynn) Men nå begynner det faktisk å bli riktig så slitsomt og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg kan si eller gjøre for å få ting til å bli bedre. Noen som har noen tips eller råd med hva jeg kan si til folk eller gjøre for å få en slutt på dette maset ?
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 10. juli 2010 #2 Skrevet 10. juli 2010 Hvorfor sier du ikke bare det du skreiv her da? "Jeg spiser faktisk, none of your buisness. Skal jeg bevise det for deg kanskje?"
Sweetpea25 Skrevet 10. juli 2010 #4 Skrevet 10. juli 2010 Er utrolig irriterende å få de samme spørsmålene gang på gang ja, selv om man faktisk spiser! Selv er jeg også ekstremt tynn, men jeg spiser masse, tenker aldri på hva jeg har i meg, så lenge jeg synes det er godt. Men å legge på meg, nei, det greier jeg ikke. Tidligere så orka jeg ikke å si noe til de som skulle påpeke hvor tynn jeg var. Nå svarer jeg tilbake, med samme mynt. Det får folk til å stoppe og spørre og grave. Sier man til en overvektig person at han er tykk, er det mobbing. Men hva pokker er forskjellen? Er ikke noe enklere å gå OPP i vekt heller, selv om jeg tror mange tror det!
fionel Skrevet 10. juli 2010 Forfatter #5 Skrevet 10. juli 2010 jeg har sagt dette, gang på gang på gang.. Men ingen ting går inn, de står fast på sitt uansett... Og nei ifølge vekten har jeg ikke gått ned et halvt gram engang
Gjest AnonymBruker Skrevet 10. juli 2010 #7 Skrevet 10. juli 2010 Føler med deg, det er forferdelig at andre skal blande seg inn i ting de ikke vet noe om, men som de tror de vet alt om bare fordi de har lagd seg en historie i hodet om sannheten og tror de vet best. Møter sånne stadig vekk. Mange er veldig sjalu på de som spiser hva de vil, men er like friske og slanke som før, uansett hva de stapper i seg så syns det ikke på kroppen. Så dette kan være en grunn. Så er det alltid noen som passer godt på hva andre driver med- de har vel for lite å gjøre på selv... Så er det bekymrerene - som alltid vil være medfølende og bekymrende for andre. De fostår ikke at du faktisk er voksen og kan ta vare på deg selv. Vet ikke annet en at du må si det akkuratt sånn som det er, og at du begynner å bli lei av at alle skal holde på sånn meg deg. Si at du blir sliten av det, eller noe ...
LetThemEatCake Skrevet 10. juli 2010 #8 Skrevet 10. juli 2010 Säg att du är vuxen och kan ta hand om dig själv! Du kan ju inte äta massor inför dem bara för att de ska se att du äter. Du äter när du är hungrig, punkt slut. Sedan ligger det ju i mammors (och andra släktingars) natur att vara lite på sin vakt när det gäller sådant.
Gjest scorpius Skrevet 10. juli 2010 #9 Skrevet 10. juli 2010 JEG VET AKKURAT HVORDAN DET FØLES. Jeg spiser og spiser og går aldri opp i vekt - slik har det vært hele livet (er 23 år nå). Fikk til og med et spørsmål en gang om jeg hadde bulimi fordi jeg spiste så mye, men aldri gikk opp i vekt. Det er utrolig irriterende med slike kommentarer spes. når man ikke har en spiseforsyrrelse. Men, men... Folk rundt meg stiller ikke slike spørsmål lenger, heldigvis Forresten, en periode torde jeg ikke å gå på do engang etter jeg hadde spist middag sammen med familien fordi jeg var redd for at de skulle tro jeg kastet opp maten. Haha, herregud. Vi har alle våre problemer og bekymringer...
S@lly Skrevet 11. juli 2010 #10 Skrevet 11. juli 2010 Du får si at du er født slik og får ikke gjort noe med det, og at du setter pris på omtanken, men at du virkelig ikke er syk, og at det er sårene med kommentarer som gjør at andre tydeligvis mener at du ikke ser frisk ut.
The Kitten Skrevet 11. juli 2010 #11 Skrevet 11. juli 2010 (endret) Begynner å kommenter kroppene og kostholdet deres, Endret 11. juli 2010 av The Kitten
Kenneth199 Skrevet 11. juli 2010 #12 Skrevet 11. juli 2010 Er skeptisk til at en kan være tynn av natur. Med mindre det ligger en sykdom bak. Har et ønske om å gå opp i vekt selv. Jeg trodde jeg spiste mye, så jeg regnet ut hva jeg fikk i meg. Det viste seg da at jeg var en del under hva jeg burde få i meg. Jeg må spise en hel haug med mat hvis jeg spiser magre produkter. Har sett det gang på gang nå at de som er tynne er tynne pga måltidene de spiser. Kan nesten garantere deg at du spiser for lite!
bergans Skrevet 11. juli 2010 #13 Skrevet 11. juli 2010 Støtter Kenneth199 her. De aller, aller fleste av oss har et feil bilde av hvor aktive vi er og hvor mye/lite vi spiser. Høy aktivitet går ikke bare på trening, men hvor mye du står-går, hvor mye du fikler med ting og med hendene dine, om du er lett stressa og liker å være på beina, om du sover lite, om du klarer å sitte helt i ro på sofa/stol osv. Psykisk sykdom kan ogå påvirke vekt, men den kan gå i begge ekstremer. Det motsatte bildet gjelder for de som sliter med større grad av overvekt, for de slapper for godt av, og har for liten grad av egenaktivitet gjennom dagen, men de tror de beveger seg mer enn det de gjør. Maten likeså; overvektige får i seg større energimengder enn antatt, og undervektige spiser mye mindre enn det en faktisk oppsummering vil vise. Mye interessant forskning har blitt gjort på disse områdene, nettopp fordi forskerne ikke har fått regnestykkene til å gå opp, energi inn vs energi brukt. Såfremt sykdom, hormonforstyrrelser og genetikk utelukkes, så må svaret ligge i hva personen gjør med maten, både mengde inn og mengde brukt. Og tynn er ikke det samme som slank. Har du under 18 i BMI så er du protein- og energidefisient, der er det egentlig ingenting å diskutere. Det samme gjelder overvektige; tipper tallet godt over 30 så er man sykelig overvektig. Det siste har et pittelite unntaksvindu, hvis du er en 2m høy internasjonal rugbyspiller, men det finnes ikke særlig mange av dem i verden. Jeg skjønner at du blir lei av alle kommentarene, og jeg synes heller ikke det bør være forskjellsbehandling mellom sykelig undervekt kontra overvekt. Derfor diskuteres det nå om det skal være straffbart å overfore barn, på lik linje med det å sulte dem. Men folk bryr seg tydeligvis om deg og din helse, og det er ikke til å stikke under en sofagruppe at kroppen din mangler en god del, og at du senere i livet vil ha større risiko for en del sykdommer. Siden undervekt, som ikke er det samme som å være veldig slank, er usunt, så vil jeg råde deg til å ta tak i det, lik det en overvektig måtte ha gjort for å få sin helse og trivsel på rett kjøl. Skriv opp hver smule du spiser, og absolutt all aktvitet i løpet av en typisk dag (helst over en uke, men nesten ingen gidder å gjennomføre det). Ta dette med til profesjonelle f.eks ernæringsfysiolog, dietetiker, og gjennomgå resultatene. Noen tester for å bekrefte/avkrefte evt underliggende sykdom er også viktig. Først da kan du ærlig legge kortene på bordet og si at du spiser nok (noe som er merkelig hvis du er 100 % frisk). Ikke glem at jentepsyken er rar. En god del tynne vil klage på at de ikke legger på seg, men bak det hele ligger en tilfredshet i at de klarer det som "alle andre" ønsker; å beholde en lav vekt. Mange øsnker dermed ikke å bli slanke, men vil heller fortsette på tynn. For mange blir det d en positiv forsterkning å høre at de er så tynne, selv om de aldri vil innrømme dette overfor andre. Det er selvsagt opp til hver enkelt, men det er en hårfin strek mellom det bildet og forvrengte tanker om kroppsideal og kontroll. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men husk at du før 25 skal oppnå det som heter peak bone mass (PBM). Dette er tildels genetisk bestemt, dels influert av kosthold og livsstil. Graden av hvor tett knokkelmassen din er, og hvor stor konsentrasjon av mineraler hver vektbærende knokkel består av (hovedsaklig kalsium), vil ha en stor innvirkning på din framtidige helse. Jo høyere PBM du har før fylte 25, jo mindre sjanse for tidlig utvikling av osteoporose etter menopause. Høyere grad av PBM oppnås ved å spise nok kalsium, sink, magnesium, og nok vit D, samt å utføre vektbelastende arbeid. Vektbelastende arbeid er å bære tunge ryggsekker, trene, løpe, løfte vekter, gå i fjell, og generelt utsette ryggsøyle og underekstremiteter for belastning. Vit D produseres når hus blir utsatt for solstråler, som er hovedkilden, men riktig kosthold og tilskudd kan bedre på opptak og lagring. Undervektige, unge jenter er også i den primære faresonen for anemi, grunnet menstruasjon, dårlig kosthold og mangel på vit C. Jeg foreslår at du tar en seriøs runde med deg selv, og får ting undersøkt. Du taper ingenting på det, men kan få innsikt i om du faktisk har et medisinsk problem, om du kronisk underspiser, og ikke minst om hvordan du leve videre.
Gjest scorpius Skrevet 11. juli 2010 #14 Skrevet 11. juli 2010 Er skeptisk til at en kan være tynn av natur. Med mindre det ligger en sykdom bak. Har et ønske om å gå opp i vekt selv. Jeg trodde jeg spiste mye, så jeg regnet ut hva jeg fikk i meg. Det viste seg da at jeg var en del under hva jeg burde få i meg. Jeg må spise en hel haug med mat hvis jeg spiser magre produkter. Har sett det gang på gang nå at de som er tynne er tynne pga måltidene de spiser. Kan nesten garantere deg at du spiser for lite! Jeg har iallfall ikke feil kroppsbilde nå. Spiser opptil 3000kcal. om dagen, og går ikke opp i vekt av det...
fionel Skrevet 11. juli 2010 Forfatter #15 Skrevet 11. juli 2010 jeg har vært hos div leger har tatt masse tester, gått på div dietter alt for å gå opp i vekt, men ingen ting hjelper. Jeg er også en sånn person som går ned i vekt av junk food mens jeg går opp av sunn, frisk mat. Dermed spiser jeg omtrent kun frisk mat ( fisk, kjøtt,poteter osv) Og jeg er aldeles ikke FOR tynn. Men kunne nok hatt godt av å legge på et par kilo, men dette går da altså ikke.
LetThemEatCake Skrevet 11. juli 2010 #16 Skrevet 11. juli 2010 jeg har vært hos div leger har tatt masse tester, gått på div dietter alt for å gå opp i vekt, men ingen ting hjelper. Jeg er også en sånn person som går ned i vekt av junk food mens jeg går opp av sunn, frisk mat. Dermed spiser jeg omtrent kun frisk mat ( fisk, kjøtt,poteter osv) Og jeg er aldeles ikke FOR tynn. Men kunne nok hatt godt av å legge på et par kilo, men dette går da altså ikke. Har du testat att föra matdagbok och räkna ut hur många kalorier du får i dig dagligen? Om du äter 3000 kalorier och ändå inte går upp i vikt är du antingen superaktiv eller har något problem med matsmältningen. Visst differerar förbränningen olika från person till person, men det är sällan eller aldrig som det handlar om 1000 kcal. Jag förstår inte riktigt problemet längre, tror jag.. Är det bara släktingarnas tjat som är jobbigt, eller tycker du själv att det är ett problem att du är tunn? För nu låter det faktiskt som att du lider av det själv, och då behöver du ju faktiskt göra något åt det.
fionel Skrevet 11. juli 2010 Forfatter #17 Skrevet 11. juli 2010 Nei jeg bryr meg ikke noe om det! Jeg lever fint som jeg er, men jeg sier jo at jeg hadde nok ikke hatt vondt av å legge på meg et par kilo. Men jeg lever nå livet mitt, og har det fint i hverdagen.
LetThemEatCake Skrevet 11. juli 2010 #18 Skrevet 11. juli 2010 Nei jeg bryr meg ikke noe om det! Jeg lever fint som jeg er, men jeg sier jo at jeg hadde nok ikke hatt vondt av å legge på meg et par kilo. Men jeg lever nå livet mitt, og har det fint i hverdagen. Jag tänkte bara på det du skrev om att du varit på en massa dieter för att gå upp i vikt, men ingenting hjälper, och att du varit hos läkaren och tagit en massa tester. Då låter det ju som att du aktivt försöker gå upp i vikt och inte är särskilt nöjd. Men är du nöjd är ju det jättebra! Men om du säger samma saker till dina släktingar som tjatar som du just skrev så förstår jag ju att de blir oroliga. Låt inte som att det är problem, utan gör klart för dem att du trivs som du är. Säger du till exempel att du inte kan gå upp i vikt så tar ju de det som ett tecken på att du vill gå upp i vikt, men att någonting hindrar dig. Och det verkar ju inte vara det du vill åstadkomma. :gjeiper:
Djungelvrål Skrevet 11. juli 2010 #19 Skrevet 11. juli 2010 Jeg tror ikke en person som spiser hele tiden kan være ekstremt tynn, det strider mot naturlovene.
Gjest bare meg Skrevet 11. juli 2010 #20 Skrevet 11. juli 2010 jeg skjønner ikke at mennesker sier sånnt til andre mennesker. det er jo sårende på lik linje som at noen skulle si til meg støtt og stadig (som veier 140 kg) at nå må du ned i vekt, hvor mye spiser du? liksom.. alltid skal folk legge seg oppi andres saker.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå