Tanker om dåp

[Gjest AnonymBruker]

Auraya: Hva slags konsekvenser fikk dåpen for deg, eller hva er du redd for at den kan få? Hvilken religion har du nå? Hvis du ikke tror på Gud, så spiller det vel ikke noe rolle? Da var du bare i et hus når du var baby, fikk noe vann på hodet mens en mann sa et-eller-annet. Hva er irreversibelt med det?

Du er tydeligvis for dåp. For oss som ikke vil bli døpt/ er i mot får så er det prinsipp sak å ikke være døpt i en tro man ikke tilhører. det er ikke en voksen sin privligeum å bestemme troen til en unge!

[LilleBille]

Jeg synes også tanken på at spedbarn skal renses for synd er ganske grotesk, og man finner heller ikke noe grunnlag for å døpe barn i bibelen. Jesus døpte bare voksne, og sa også at små barn hører guds rike til. Arvesynd ble først utarbeidet av Augustin, og protestantismen støtter seg til denne definisjonen, selv om DNK prøver å tone det litt ned for å bli mer spiselig ovenfor folk flest.

Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp. De er født med menneskeslektens synd og skyld, men i dåpen blir de Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd.

Helt enig.

Det at arvesynden er en del av dåpsritualet er det veldig få, av de som døper barna bare fordi det er tradisjon, som tenker over .

Det at de faktisk foretar et "rituelt drap" på barna sine for at de skal bli født på ny synes jeg er helt forferdelig.

Det er også grunnen til at jeg ikke går i barnedåp. Jeg har derimot ikke noe problem med å gå i dåp hvor den som skal døpes velger det selv (type før konfirmasjon fordi de ikke ble døpt som barn.

[Auraya]

Auraya: Hva slags konsekvenser fikk dåpen for deg, eller hva er du redd for at den kan få? Hvilken religion har du nå? Hvis du ikke tror på Gud, så spiller det vel ikke noe rolle? Da var du bare i et hus når du var baby, fikk noe vann på hodet mens en mann sa et-eller-annet. Hva er irreversibelt med det?

Jeg synes det er ekkelt og føler ubehag ved være døpt og ha deltatt i en så viktig religiøs sermoni, uten at jeg har bestemt det selv. Dåpen har ett religiøst innhold, som jeg ser betydningen av, selv om jeg ikke er kristen kan jeg ikke si at det ikke betyr noe, når det har så stor betydning for så mange andre.

Det kan på en måte sammenlignes med at en blotter hopper frem foran deg i parken, blottere er vanligvis uskyldige greier, og det har strengt tatt ingen fysiske konsekvenser for en, men det gir en sterk følelse av ubehag i bli utsatt for noe slikt, og man blir ikke helt kvitt bildene på netthinna.

Endret 11. juli 2010 av Auraya

[fink]

Dere som mener at babyer ikke skal døpes, fordi vi ikke skal ta valgene for dem. Dere mener selvsagt også at vi (som kristne foreldre) heller ikke skal oppdra dem i den kristne tro? For det er jo DER valget blir tatt for dem. Det er jo DET som vil forme barnas tro.

Vel, hadde det vært opp til meg er svaret ja. Man er i en maktposisjon som forelder, og jeg synes ikke man skal lære en tro til sine barn som om den er den eneste riktige. Jeg synes man kan lære bort om ulike trosretninger, og når barnet får overblikk kan det selv velge hvilken retning det er mest komfortabel med, om noen i det hele tatt.

Men jeg innser at virkeligheten er ganske annerledes.

[Gjest AnonymBruker]

Synes det tristeste her er dere som sier dere er kristne og likevel argumenterer med at "de kan jo bare melde seg ut". Betyr dåpen virkelig så lite for dere?

Det er jo en hellig handling, det handler på ingen måte om medlemsskap i noen kirke egentlig.

Er så enig med Auraya i denne debatten at jeg ikke får sagt det nok, du uttrykker nøyaktig det jeg tenker på en langt bedre måte enn jeg kunne klart selv.

Hilsen AnonymBruker som har innlegg nr 2 i denne debatten.

[Gjest imli]

Kilde?

Hva er varige men? Jeg er litt bitter på foreldrene mine for at de døpte meg, det er irreversibelt, og jeg kommer alltid til å være døpt, selv om jeg har meldt meg ut av statskirka og tilhører ett annet trossamfunn, og det har ført til en del vanskelige følelser hos meg i etterkant, selv om jeg godtar at de gjorde det fordi de trodde det var best sånn. På lik linje med jeg er litt bitter for at de presset meg til å velge en annen studieretning enn jeg ønsket på videregående, selv om jeg har fått penset meg inn på ett studiespor jeg ønsket i etterkant, så har det også ført til en del vanskelige følelser. Men det var jo også sånn de trodde det var best, og vi er ikke uvenner pga noe av dette, og de var stort sett supre foreldre, men det stikker litt inni meg hver gang jeg tenker på det, akkurat som med andre feil de gjorde. Kanskje ikke "varige men", men noe som har gitt meg negative følelser knyttet opp mot det, og nok kommer til å gjøre det, resten av livet.

Jeg synes at å døpe barna er like håpløst som at jøder og muslimer omskjærer guttebarn. Man blir utsatt for en irreversibel religiøs handling på spedbarnsstadiet, om man bærer ett fysisk eller psykisk merke på det er ikke så stor forskjell. Det er ok å gjøre nødvendige valg på vegne av barna sine, i forhold til valg av barneskole eller medisinsk behandling ved sykdom, men hverken dåp eller omskjæring er nødvendig, og da bør man la det bero til barnet er stort nok til å mene noe selv om det.

Der trur eg at eg hoppar av debatten gitt...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg kan kalle meg personlig kristen eller ikke, men jeg kan jo si litt om mine tanker om dåp. Jeg er selv døpt.

Ikke leser jeg bibelen, ikke går jeg i vanlige gudstjenester, ikke omgås jeg aktive kristne. Men jeg slår ikke av radioen/tven om jeg tilfeldigvis hører noen snakke om Gud og Jesus. Jeg har hatt undervisning om kristendom på skolen, men kan ingen bibelsitat og henvisninger.

Kristiendom har aldri vært noe utbrodert tema hjemme, annet enn hvis feks vi barna spurte om hvorfor vi feirer jul. Da fikk vi både høre om at det er fordi kristendommen feirer at Jesus ble født og fordi det er vintersolverv. Altså, nøytrale svar. Likevel sang jeg "Kjære gud, jeg har det godt" sammen med mamma hver kveld.

Jeg tror det finnes åndelige krefter som vi mennesker ikke styrer over, og jeg føler at er "noe" mer. Om det er Gud, Jesus eller noe annet vet jeg ikke. Noen ganger føler jeg at jeg har noen rundt meg. Det har vært ganger jeg har vært nede, da har jeg kneppet hendene og bedt "Kjære gud, hjelp meg med å klare dette." Så har det vært andre ganger jeg har følt trang til å vise takknemmelighet "Kjære gud, takk for alt du har gitt meg i livet."

Jeg har døpt barna mine fordi jeg ønsker at de skal bli passet på av disse kreftene. Kanskje føler jeg at jeg som forelder får hjelp av disse kreftene. Det er ikke sikkert de kommer til å ville være medlem når de er større. Kanskje synes de er er helt meningsløst, jeg har full respekt for at de melder seg ut. Jeg tror likevel jeg vil bli litt trist, fordi jeg da vil føle at de lukker ute mulighetene. Kaskje det er dumt tenkt av meg, jeg kommer uansett aldri til å fortelle dem hva jeg tenker.

Jeg er i alle fall glad mine foreldre døpte meg. Hadde de ikke gjort det tror jeg ikke jeg hadde meldt meg selv inn, fordi jeg ville følt at det var et alt for stort skritt å ta. Tror jeg hadde følt at jeg ikke var nok religiøs.

[O'hara]

Jeg ble døpt som lita, men har i senere tid meldt meg ut av statskirken. For meg er det uaktuelt å stå oppført under en religion jeg ikke tror på.

Men bitter på mine foreldre som meldte meg inn er jeg ikke. For mange er barndåp like mye en tradisjonell hendelse som en religiøs en, tror jeg. Jeg ser egentlig ikke noe galt i at foreldre ønsker å døpe barna sine, selv om jeg skjønner argumentene for å ikke gjøre det.

Selv kommer vi nok ikke til å døpe vårt barn, da ingen av oss er kristne. Jeg tror ikke det er noe problem for en ungdom å døpe seg i etterkant, og velger vårt barn å gjøre det, så får det bli opp til henne

[Karmosin]

Hvis man synes det er flaut å døpes når man er 14-15åring, så bør man vurdere å ikke konfirmere seg heller - da troen kanskje ikke er helt til stede...

Signerer dette. Om tenåringen ønsker å konfirmere seg i statskirken må da dåpen være en helt kurant ting for ham eller henne, siden han eller hun tydeligvis er troende.

Jeg ble døpt for å unngå krangel og styr med besteforeldre uten særlig respekt for foreldres livssyn, men konfirmerte meg borgerlig og meldte meg etter hvert ut av statskirken. Jeg har egentlig aldri hatt noen tro, og fadderne mine gjorde ikke noen innsats for å bidra til å oppdra meg i kristendommen (ja, det er en fadderplikt. Hånda i været alle som er faddere og har gjort dette...). Det har vært en del styr med å kontrollere at jeg faktisk forblir utmeldt, siden statskirken har hatt mildt sagt dirty medlemslisterutiner, og jeg skulle ønske jeg ikke hadde blitt meldt inn i en religion som spebarn.

Det hadde også gjort det så mye enklere å få til livssynsundervisning i stedet for kristendom, som jeg måtte ha på skolen. I mine tid og på min skole var det faget absolutt forkynnende, og det plaget meg veldig.

Jeg mener bestemt at man bør oppdra barna sine i det livssynet man selv har, men også lære dem om andre, og la dem selv ta stilling til eventuell innmelding i et trossamfunn.

[¤Linda¤]

Jeg er kristen,valgte SELV å døpe meg da jeg var 15. Jeg tilhører en menighet der dette er vanlig.

Dåpen for meg er en avtale mellom Gud og meg om at jeg vil følge Han.

Derfor hadde vi barnevelsignelse for de to barna våre,så får de ta valget selv.JEG kan ikke ta det valget for barna mine,selv om jeg håper de vil velge å tro på Gud.

Svigers syntes det var litt dumt at det ikke ble dåp,selv om de ikke er kristne. Vi valgte å ikke fokusere på det,det er VÅRE barn....

Det jeg synes er innmari dumt,er de som ikke vet hva dåpen går ut på,som kun gjør det av tradisjon.Det synes jeg er mildt sagt kjempeteit.

Ha navnefest,dåp,velsignelse eller whatever,men vær bevisst på valgene du tar PÅ VEGNE av ungen din....

Endret 12. juli 2010 av ¤Linda¤

[Fluffe]

Jeg er kristen,valgte SELV å døpe meg da jeg var 15. Jeg tilhører en menighet der dette er vanlig.

Dåpen for meg er en avtale mellom Gud og meg om at jeg vil følge Han.

Derfor hadde vi barnevelsignelse for de to barna våre,så får de ta valget selv.JEG kan ikke ta det valget for barna mine,selv om jeg håper de vil velge å tro på Gud.

Svigers syntes det var litt dumt at det ikke ble dåp,selv om de ikke er kristne. Vi valgte å ikke fokusere på det,det er VÅRE barn....

Det jeg synes er innmari dumt,er de som ikke vet hva dåpen går ut på,som kun gjør det av tradisjon.Det synes jeg er mildt sagt kjempeteit.

Ha navnefest,dåp,velsignelse eller whatever,men vær bevisst på valgene du tar PÅ VEGNE av ungen din....

Ønsker flere var som deg jeg.

[¤Linda¤]

[Gjest Iril]

Jeg mener bestemt at man bør oppdra barna sine i det livssynet man selv har, men også lære dem om andre, og la dem selv ta stilling til eventuell innmelding i et trossamfunn.

Enig.

Som en "sidenote"; jeg fikk litt bakoversveis da jeg fant ut hvorfor jeg ble spurt om trossamfunn for både mannen og meg da jm fylte ut helsekort for gravide. Tenkte det var for å vite om man måtte ta spesielle hensyn, men nei; det sendes visst fødselsmelding til Den Norske Kirke fordi mannen min er innmeldt der.

Det sendes ingen fødselsmelding til mitt trossamfunn, og hvorfor skulle det det? Er det slik at barn fremdeles regnes som medlemmer av DNK dersom en av foreldrene er medlem der?

[O'hara]

Jeg vet ikke hvordan det var tidligere, men før ble hvertfall unger automatisk innmeldt i DNK. Man måtte egenhendig melde seg ut, ikke inn...

[Fluffe]

Sleipe DNK meldte meg inn de...uten at de hadde lov.

[Karmosin]

Jeg er kristen,valgte SELV å døpe meg da jeg var 15. Jeg tilhører en menighet der dette er vanlig.

Dåpen for meg er en avtale mellom Gud og meg om at jeg vil følge Han.

Derfor hadde vi barnevelsignelse for de to barna våre,så får de ta valget selv.JEG kan ikke ta det valget for barna mine,selv om jeg håper de vil velge å tro på Gud.

Svigers syntes det var litt dumt at det ikke ble dåp,selv om de ikke er kristne. Vi valgte å ikke fokusere på det,det er VÅRE barn....

Det jeg synes er innmari dumt,er de som ikke vet hva dåpen går ut på,som kun gjør det av tradisjon.Det synes jeg er mildt sagt kjempeteit.

Ha navnefest,dåp,velsignelse eller whatever,men vær bevisst på valgene du tar PÅ VEGNE av ungen din....

Masse, masse kudos til deg.

Endret 13. juli 2010 av Karmosin